11.07.2015 Views

Vern av edellauvskog i Rogaland - Museum Stavanger

Vern av edellauvskog i Rogaland - Museum Stavanger

Vern av edellauvskog i Rogaland - Museum Stavanger

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

fulle moser. Bøk og eik kan imidlertidklare seg med mindre næringsrikt jordsmonn.I landsplanen for edcllauvskogreservaterhar en utvidet <strong>edellauvskog</strong>begrepettil også å omfatte stabile vegetasjonstypermed mandelpil (Salix triatidra), svrirtor(A1ttli.s glurinosa), gråor (Altt~tsincana) og hegg (Pritnlcs pudrts) pånæringsrik mark.Edellauvskogtyper i RogulutidFolgende <strong>edellauvskog</strong>er er registrert i<strong>Rogaland</strong> og de fleste omfattes <strong>av</strong> vernevedtaket(Etter Korsmo).Svarror-.rrruttdskog (Lysinachio-Alrteritm(glitlittosue))Svartor-strandskogen finnes på mineraljordmed høy og skiftende vannstand dernæringsrikt grunnvann presses opp vedstrandkanter og i bekkedaler. Ut pA sommerenkan imidlertid marka være gansketørr. I denne skogtypen som ernæringskrevende finner en ofte en frodigbunnvegetasjon. Omsetningen <strong>av</strong> strøetskjer raskt, og det dannes ikke torv. Forutensvartor er klourt, mjølkerot ogslyngsøtvier karakteristiske plantearter isvartorstrandskogen. Skogtypen finnesved ferskvann og saltvann og er vanliglangs kysten vest til Farsund. Lenger vester den sjelden og forekommer bare fragmentariski <strong>Rogaland</strong>. Svartor-strandskogener <strong>av</strong> hoy bonitet og vegetasjonener lite slitesterk.Svarror-suntpskog (Carici (elotigutae)-Alttetitnt (glitritzosae))Svartora går inn i varmekrevende sam-funn på våte og nacringsrike sumpmarker.Typisk for svartor-sumpskogene er at deperiodevis oversvommes eller er megetvåte. Svartor-sumpskognc utvikles bestpå næringsrik dyaktig torv på steder medhøy grunnvannstand. Karakteristiskeplantearter i svartor-sumpskogen er langstarr,myrkongle, gulldusk samt enkelteandre gras- og starrarter. Skogtypen ermest vanlig på Østlandet nord til Rendalenog langs kysten vest til Kristiansand. I<strong>Rogaland</strong> forekommer den bare fragmentarisk.Svartor-sumpskogen er <strong>av</strong>middels bonitet og vegetasjonen er liteslitesterk.Blåber-eikeskog (Po~~itlo-Qttercentm)Blåbacr-eikeskogen er en relativt fattigskogtype. Den er rik på moser og plantersom einstape og engmarimjelle. Blåbzreikeskogenfinnes i de kystnrere strøkenei Sør-Norge. Skogtypen er <strong>av</strong> middelsbonitet, og vegetasjonen er relativt slitesterk.Blåbær-eikeskog er den vanligsteskogtypen når det gjelder <strong>edellauvskog</strong> i<strong>Rogaland</strong>.Ldg~irt-eikeskog (Melico-Quercetunt)Skogtypen er forholdsvis rikt utformet,og vokser på nrpringsrik grunn. Lågurteikeskogensvarer til lågurt-granskogenog kjennetegnes ved b1.a. forekomster <strong>av</strong>en rekke gras og urter. Den kan skillesfra blåbær-eikeskogen ved forekomst <strong>av</strong>b1.a. vanlig hengeaks, fingerstarr, skogfiolog knolleneknapp. Lågurt-eikeskogenfinnes i de kystnære distriktene i Sør-Norge, og er som bllibzr-eikeskogenrelativt vanlig. Skogtypen har høy bonitet,med en relativt slitesterk vegetasjon.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!