Subsea Lifting Operations Løfteoperasjoner under vann s. 6 ...

LederJeg ønsker allevåre medlemmeren riktigGod Jul!Året som nå er i ferd med å renne ut har værtet hektisk år med mye aktivitet, selv om de sistemnd har vært noe preget av usikkerhet for byggeoganleggsbransjen. KTF har nå denne høstengjennomført flere store seminarer med flere hundredeltakere innenfor områdene ankerhåndteringog løftoperasjoner under vann.Det er også gjennomført en rekke andre kompetansegivendekurs innenfor området kran ogløft. Vi vil i året som kommer rette større fokuspå kran/løfteoperasjoner for landbasert virksomhet.I uke 11-09 er det planlagt en konferanse forKran og løft for landbasert industri og et kurs forfaglige ledere i Sakkyndige virksomheter. Dissesamlingene vil foregå på Storefjell under ” Tekniskvinteruke”.KTF har igangsatt et prosjekt med ny lærebok formobilkraner, etter ønske fra våre medlemmer.Bakgrunnen er at det materiellet som nå benytteser gammelt og utdatert. For gjennomføring avdette prosjektet, er det nedsatt en redaksjonskomiteog en prosjektleder. Redaksjonskomiteen erbredt sammensatt med ressurspersoner fra bransjen.Det vil også være med en representant fraden svenske kranbransjen. Læreboken vil væremal for andre lærebøker som KTF vil utgi på sikt.Læreboken for mobilkraner vil være ferdig forutgivelse høsten 2009.KTF har utarbeidet og sendt et brev til Arbeidstilsynetvedr. problemstillingen ”personbefordring”.For øvrig mener KTF at dokumentetvedr personbefordring med kraner, som er utarbeidetav KOSAR, dekker denne problematikkenfullt ut.På medlemsmøtene som er gjennomført i Oslo,Bergen og Stavanger, ble det presentert et arbeidmed standarder som KTF har gjennomført dennehøsten. Det er utarbeidet en oversikt over destandarder som er relevant for de ulike kraner ogutstyr. Denne oversikten vil legges inn og væretilgjengelig for våre medlemmer på KTF hjemmeside.Vi arbeider også med at disse standardenekan kjøpes i pakker fra Standard Online (Pronorm)Kranteknisk Forening har gleden å invitere tilårsmøte den 22.-24. april 2008. KTF runder da30 år og vil arrangere dette jubilèet ombord påColorline- Fantasy. Det blir et variert programmed god deltakelse fra de ulike myndigheter. Såvær ute i god tid og sett av disse dagene. KTF vilsende ut påmelding i starten av januar.KTF har nå en kampanje for verving av nye medlemmer.Vi har sendt ut vervebrosjyrer til allevåre medlemmer og allerede nå er flere nye medlemmerregistrert.Jeg vil med dette ønske alle våre medlemmer enriktig God Jul !Hilsen Endre J. Fuglset4 KTF 03/04/08

MinneordMinneord om Einar BergEinar Berg har gått bort i en alder av80 år. Mange i kranbransjen har møttEinar Berg på sin vei og kjenner dennefargerike person meget godt.Einar tok utdannelse som elektroingeniørved Oslo Tekniske Skole og haddesin første jobb hos Siemens fra 1957 til1964. Einar gikk så over til kranbransjenog ble salgssjef og overingeniør iIndustrimateriell AS (senere omdøpt tilAS ISMA). Einar jobbet med kraner fra1964 til han gikk av med pensjon som70 åring i 1998. Einar opparbeidet enmeget høy status hos Demag i Tysklandhvor han var aktiv i ulike komiteerfor utvikling av fremtidig utstyr.I Norge ble Einar oppfattet som Mr.Demag i mange år.I kranmiljøet er Einar Berg mest kjentsom KTF’s første formann. Einar varmed på selve stiftelsen og tok lederansvareti begynnelsen. KTF ble stiftet 16.mars 1979. Det var mye dugnad sommedlemmene må legge ned, og energibuntenEinar var meget viktig personfor kranmiljøet på den tid. Det mestkjente dokumentet er for mange kjentsom ”Blåboka”Senere viet Einar mye tid på KTF, påå opprette mange fagutvalg med godtkvalifiserte folk. Disse utvalgene var deførste 10 årene selve motoren i foreningen.Einarble utnevnt til æresmedlem iKTF i 1994.Einar fikk Norges Vels medalje for30 års lojal og trofast tjeneste i en ogsamme bedrift. Riktignok har bedriftenendret navn 4 ganger mens Einarhar vært ansatt. Industrimateriell AS,AS ISMA, Mannesmann DemagMaterialhåndterting og i navnet i dager DEMAnor as.På den personlige siden var Einaren meget klar og tydelig informatør.Ingen var noen gang i tvil om hva Einarmente. I KTF kunne det være ulikemeninger og interesser, og her haddeEinar en meget god meglerfunksjon.Einar var også kjent som en mann somhørtes når vi hadde festlig lag. Han varmeget sosial og lot aldri en mulighet gåfra seg til å si noen velvalgte ord. Einarvar født i Finnmark, men levde hele sittyrkesaktive liv i Oslo. Som pensjonistflyttet han med sin kone Ruth ned tilFredrikstad.I kranmiljøet har Einar med sin oppofrendeværemåte gitt viktige og varigebidrag. Vi som kjenner Einar godt harmange fine minner.Jeg lyser fred over Einar Berg’s minne.Bård HopenKTF 03/04/08 5

SEMINARSubsea Lifting OperationsLøfteoperasjonerGjennom de siste 11 århar Kranteknisk Foreningarrangert dette seminaret,som etter hvert harblitt en årlig møteplassfor personer som er involverti løfteoperasjonerunder vann.I likhet med i fjor gikk konferansenpå engelsk og med rekordartede 300deltakere.BakgrunnKranteknisk Forening har ofte blittinformert om at løfteoperasjoner undervann, har sprengt kostnadsrammenemed flere millioner kroner, mest pågrunn av manglende kjennskap tilfasene og teknikken i en slik operasjon.Ofte er årsaken til kostnadssprekken,at varigheten av operasjonen blir myelenger enn planlagt.Derfor tok årets seminar for seg deenkelte faser i en undersjøisk installasjonsoperasjon.Fokus var å presentere og utvekslekunnskaper om de forskjellige utfordringerog problemer man har i de forskjelligetyper av maritime operasjonersom innbefatter undervannsløft.Man tok for seg både teoriene som liggerbak og ikke minst de praktiske løsningene.SeminarkomitèSeminarkomitèen besto av personermed lang erfaring og bakgrunn fraundervannsoperasjoner, fra sentralefirmaer/institusjoner innen undervannsteknologi/operasjoner,og flerehar vært med i flere år og nestor erPeter Chr. Sandvik fra MARINTEK AS,som har vært med fra starten for 11 årsiden.Vi får tak i en annen av komitèmedlemmene,Ole J. Nordahl, StatoilHydroKOMITEMEDLEM: Ole J. Nordahl, StatoilHydro ASAASA som har vært med i 6 år, og somi år også skal ha et innlegg på seminaret.Vi spør om det er vanskelig å fornyeseg, når man sitter i komitèen år etterår?- Ja kanskje, men rammen synes vimå ligge fast. Innholdet i form av deenkelte innlegg vil være gjenstand forfornyelse. Men vi får jo positive tilbakemeldinger,og da skal ikke forandringenevære store. I dag har vi 4 temaersom går igjen, og delvis med de sammeforedragsholderne. Men dette er grunnleggendestoff og må være med, eksempelvis:- Theory related to subsea lifting operations- DNV Marine Operations Rules forSubsea Lift Operations- How to estimate hydrodynamic coefficientsapplicable for lifting from thesea bed6 KTF 03/04/08

SEMINARDet er en utfordring for oss at slike seminarer ikkebare blir en møteplass, men også en plass for fagligopplæring ogetterutdannelse.under vannOle J. Nordahl,StatoilHydro ASAFOKUS: Deltakerene på seminaret var ivrige og kom med mange innspill..Men for øvrig skjer det jo en enormutvikling innen dette feltet, som det erviktig å følge med på, og innholdet iseminaret avspeiler dette.- Ellers så legger man merke til at deter mange unge og ukjente fjes her påseminaret, og det spriker voldsomt ikunnskap og erfaring blant deltakerne.Alt fra de som steller med numeriskeanalyser på land, til dem som i praksisplasserer ting på havbunnen.Dette må vel være en utfordring fordere som komponerer programmet?- Ja, med så mange unge, med begrenseterfaring innen dette feltet, er detviktig med faglig påfyll. Det er derforen utfordring for oss at slike seminarerikke bare blir en møteplass, men ogsåen plass for faglig opplæring/etterutdannelse.Og det tror jeg vi har greidd.- Utvikling skjer hele tiden og man stårstadig overfor nye utfordringer og problemstillingersom det er viktig kommerfrem, slik at man kan drøfte dem i størrefora, og kanskje i fellesskap finne godeløsninger. Det er også en av hovedhensiktenemed at man møtes i slike seminarer;at man ikke bare får ”servert”løsninger, men selv kan komme medinnspill, og ikke minst diskutere problemstillingermed kolleger.Kranteknikk overvar en del av fordragene,og ut fra spørsmålene som kom ietterkant av de enkelte innleggene, fikkman inntrykk av at dette var ting manvar opptatt av.Les mer på neste side…KOMITEMEDLEM:Peter Chr. Sandvik, MarintekKTF 03/04/08 7

SEMINARNoen av foredragsholdernePer Ø. AlværDNV Marine OperationsTor-Bjørn Idsøe-NæssAcergyHelge JohnsgardAker SolutionsAsbjørn WathneAcergyKjetil SolbakkenTechnip Norge ASEKSTRA INFORMASJON: Under alle pausene gikk passiaren og diskusjonene livlige, og det var mange av foredragsholderne som ble hukettak i, fordi man ville ha avklart eller utdypet noe i foredraget.Ole-Henrik Andreassen (bildet til venstre),Kranavdelingen, DNV- I motsetning til kranavdelingen i Bergen,jobber vi World-wide med verifikasjoner ogkontroller av skip og installasjoner. Papirarbeidetutføres på Høvik, men de fysiske kontrolleneutføres av utestasjonene. Kranavd.i Bergen jobber med nasjonale faste installasjonerog opp mot myndighetene.Hvorfor her?- Vi må følge med, og jeg er spesielt interesserti det som skjer på dypt vann, med størrekraner , mer wire osv.Hvordan treffer seminaret?- Bra. Dette har vært nyttig for meg, og deter første gang jeg er med. Det frister imidlertidtil gjentakelse, spesielt hvis det er noenytt på tapetet.8 KTF 03/04/08

SEMINARInternasjonalmøteplassKranteknikk fant flere eksempler påat dette er blitt en internasjonal møteplass,da man i en pause møtte flere deltakeresom til dels hadde kommet langveisfra:Syed Z Ali, FMC, USATil daglig leder han FMC`s USA-kontor,og det var FMC i Norge som haddeforeslått at han skulle komme over ådelta.På spørsmål om dette dette seminaretvar matnyttig for hans virke i USA,kunne han bekrefte at mye på seminaretvar nyttig for ham, og som han kunneha nytte av i sitt daglige virke, mens detpå den annen side var temaer som forham var for avanserte, til at han personligkunne ha direkte nytte av dem.Sandy Gowing, Cosalt, SkottlandHan er en trofast deltaker og et kjentfjes på den årlige konferansen NorthSea Crane and Liftig Conference.Han mener at denne konferansen ermed på å komplettere ”Nordsjø-konferansen”og at den innholdsmessigeFRA USA:Syed Z Ali, FMC.FRA SKOTTLAND:Sandy Gowing, Cosalt.bredden på seminaret er meget bra. Haninnrømmer imidlertid at ikke alt er likenyttig for ham i hans daglige virke.FRA SØR-AFRIKA:Billy Hughes, Marine &Mineral ProjectsBilly Hughes, Marine& Mineral Projects,Sør AfrikaHan kan fortelle at dette seminaret ermeget interessant for ham.Opprinnelig er hans firma et gruvedriftsfirma,med launching og recoveryav utstyr på land, ofte i dype gruver.Nå er de imidlertid i ferd med ”åflytte” mineralutvinningsvirksomhetenoffshore, med ”gruvedrift” på havbunnen.- Dette er så vidt jeg har registrert , deteneste internasjonale forum, som stellermed sub-sea operations på dennemåten. Derfor er jeg her! Dette er etunikt forum for meg, for å kunne diskuteremine spesielle utfordringer.Det var bare tilfeldig at jeg oppdagetdette på internett, og jeg skiftet fra enhydraulikk-messe i Tyskland til detteseminaret.Hvilket tidsperspektiv snakker vi om nårdet gjelder undersjøisk gruvedrift, og hvilkehavdyp?-Allerede om 3 år forventer vi å værei gang i Kanada, og noe senere i Sør-Afrika. Når det gjelde dybder snakkervi om fra 2500 m til 4000m.Og en oppfordring til konferanseledelsen:Hvorfor ikke utvide seminaret ogogså ta med temaer om gruvedrift påhavbunnen?KJENTE UTENLANDSKE DELTAGERERoland Verreet, Internasjonalekspert på wire.Vi er nysgjerrige på hva han gjørher, og han kan fortelle at han nåhar et oppdrag for Shell i forbindelsemed pipe-lines, og trengeroppdatering på Sub-sea Operations.Ellers så er han bedt om”Call for Papers i forbindelsemed North-Sea Conference iapril 2009Vi i Kranteknikk kjenner jo Verreetbest som foredragsholder pået av KTFs årsmøter om wire ogen artikkelserie i Kranteknikk omsamme tema.Walter Laenge, LiebherrHan kan fortelle at dette har værtet meget nyttig seminar for ham,og har gitt mye faglig påfyll.WIRE-EKSPERT:Roland VerreetFRA LIEBHERR:Walter LaengeMiniutstillingTor Fredrik Friis, ogÅge VindenesIvar BergeSoldalI år hadde det også blitt plass tilen miniutstilling: Sotra Anker &Kjetting. Her treffer vi Tor FredrikFriis, og Åge Vindenes.De kan fortelle at det har værten del interesserte, men størreinteresse på Ankerhåndteringsseminaret,som naturlig er EideMarine Tech AS, ved Ivar Berge-Soldal. De markedsfører livredningsutstyr,evakueringsbå-Stein Roger Eliassen ogAnne Eline Bratlandter m.m for offshore og skip.Har også utstyr for å produsereferskvann av saltvann. Det harvært en del interesse for standen,kan han fortelle.Imenco AS, v/ Stein Roger Eliassenog Anne Eline Bratland.Presenterer blokker, taljer, skiver,gripeklør og spesialsjakler.Fører også overvåkningskameraer.KTF 03/04/08 9

ADCO-MaskineksperterADCO-Maskineksperter fra20 europeiske land diskuterteEØS-regelverket i Trondheim15. og 16. oktober var ADCO-eksperter fra 20 europeiskeland gjester hos Arbeidstilsynet Midt-Norge. Felles tiltak for åsikre arbeidstakere mot ulykker og skader forårsaket av maskinerstod på programmet.BakgrunnSamarbeidsforumet ADCO (administrativecooperation) er opprettet for åfølge opp maskindirektiveti EØS-området. Måleter å få til best mulig markedsovervåkningslik atulykker og skader somskyldes farlige maskinerkan forebygges.Da direktivene ble laget,var det ikke etablert noenformell avtale om samarbeidmellom medlemslandene.På 1990-talletfant man ut at lovgivendemyndighet i de ulike landene haddebehov for å samarbeide med hverandre,ettersom produktene som ble kontrollertble distribuert i de fleste EØSlandene.Det startet med en undergruppe tilSenior Labour Inspectors committee(SLIC) ble initiert og startet opp avStorbritannia (the MACHEX -MachineryExchange). Denne undergruppenskulle bidra til samarbeid knyttet tilforsyning og bruk av arbeidsutstyr.På slutten av 1990-tallet ble det behovfor et mer formalisert samarbeid, noesom medførte at Samarbeid- og administrasjonsgruppenfor maskiner(ADCO) ble etablert i 2000.Siden da har gruppen møttes to gangeri året – en gang i Brussel og i ett av medlemslandene.I år var altså Trondheim vertskap formøtet.- Mange utfordringer på HMS områdetVERT: Ingrid FinboeSvendsen, direktør i Direktoratetfor Arbeidstilsyneter globale, og må løses på tvers av landegrensenesier direktøren i Direktoratetfor Arbeidstilsynet Ingrid FinboeSvendsen, og vi ønskerderfor å samarbeide internasjonalt.Særlig aktuelter dette når det gjeldermaskindirektivet og tekniskespørsmål.I Norge er ansvaret formarkedskontroll maskinertillagt ArbeidstilsynetMidt-Norge.Det vil si at de skal påseat maskiner som brukesi Norge er utstyrt og sikretslik som regelverket innenfor EØSområdetkrever.Deler erfaringerAv sakene som Arbeidstilsynet tokopp til diskusjon, var knyttet til en fallulykkepå en byggeplass for en tid tilbake.En mann kjørte medminilaster inn i heisen på byggeplassen,og tok heisen opptil fjerde etasje. For å kommeseg ut av heisen, måtte han utav minilasteren for å vippened en ”fergelem”. Arbeidstilsynetantar at personen vedet uhell tråkket på pedalen dahan skulle sette seg på minilasterenigjen, med det resultatat mann og maskin falt 4 etasjer ned.Minilasteren var ikke utstyrt med setebrytersom gjør at maskinen ikke vilstarte før man sitter i setet.- Arbeidstilsynet har tatt kontakt medleverandørenom atsetebryterikke finnes.Leverandørerav tilsvarende maskiner som selges iNorge er også kontaktet. Det har resulterti at slik setebryter nå er obligatoriskher til lands. Problemet er at leverandøreneikke har satt i verk det samme sikkerhetstiltaketnår de selger de sammemaskinene i andre EØS-land.ADCO et naturlig forum å bringe sakentil videre diskusjon og eventuell oppfølgingi andre land. Det kan bidra tilå hindre flere dødsulykker med tilsvarendemaskin. På denne måten bidrararbeidet i forumet også til å etablerelike konkurransevilkår for leverandørerav maskiner i det europeiske markedet,uttaler Ole Kristian Vik i ArbeidstilsynetMidt-Norge.Mangeutfordringerpå HMSområdeterglobale, og måløses på tvers avlandegrenseneIngrid Finboe SvendsenVERT: Ole Kristian Vik, ArbeidstilsynetMidt-NorgeUnder det nye lovgivenderammeverket (nyEU regulering), vil ADCOgruppenefå en mer fremtredenderolle i koordineringeni EU og i utviklingav erfaringer og ekspertise.Denne utvidede rollenble også diskutert påmøtet.Hva Kranteknikk erfarer var det ingensaker direkte relatert til kran og løft somvar tema på møtet, men ADCO vil utentvil også ha stor påvirkning innen detteområdet, ref saker om sikkerhetsutstyrpå lastebilkraner og tårnkraner.10 KTF 03/04/08

BedriftsbesøkKynningsrudgruppen – stor påkran – men noe merNY FILIAL: Kranfilialen på VinterbroStartet som et byggmester-/entreprenørfirma – i dag et konsern innen tre markedsområder– kran/spesialtransport, fundamentering og prefab.InnledningEn nitrist septemberdag, ankommerKranteknikk Vinterbro utenforOslo, der Kynningsrud Kransnyeste filial er etablert; i hovedsakfor å betjene Osloområdet.Vi blir mottatt av Eirik Kynningsrud,leder av Divisjon krani Kynningsrudgruppen.Han kan fortelle at dette er densiste tilveksten til krandivisjonen,som har vært i jevn vekstsiden den første spede begynnelsenmed mobilkraner i 1967.HistorikkFor det han kan fortelle er at firmaetsom ble startet av faren Bjarne Kynningsrudi Halden i 1946, opprinneligvar et byggmester-/entreprenørfirmamed markedsområde og hovedkontor iHalden frem til 1970. I1970 ble markedsområdetutvidet til heleØstfold.I 1970 overtok eldstesønn; Harald jr.som leder, og løste utde andre brødrene i1976.Frem til 1981, fortsattefirmaet med detsamme, men vokstejevnt og trutt både istørrelse og markedsområde.I 1981 skjedde det imidlertid en viktigutvikling, da man kjøpte opp ØstfoldKranservice AS, noe som var starten påLEDER DIVISJONKRAN: Eirik Kynningsruddet man ser i dag. Den utviklingen somda startet medførte bl.a. at brødrene bletatt inn i firmaet igjen, og Eirik leder idag kranvisjonen, mens Ivar lederDivisjon Fundamentering i Kynningsrudgruppen.Torkil er HMS- ansvarligi konsernet. Konsernsjef er fortsattHarald Kynningsrud.- Helt siden starten i 1946, har eier/lederhatt en klar målsetting om ikke å voksefor fort. Man har hele tiden pløyd verdiertilbake i selskapet, og har bygget”stein på stein”, kan Eirik Kynningsrudfortelle. Underveis har man imidlertidogså tatt en rekke strategiske valg; somi 2000, da man solgte ut 80% av Kynningsrudfundamentering til Veidekke,noe som ga økonomi til å utvide påandre områder, bl.a. innen kran.KTF 03/04/08 11

BedriftsbesøkFUSJON: 1. januar 2008 fusjonerte Kynningsrud Kran AS og Stangeland Kran AS. Nordic Crane Group var en realitet. Foto: Tore Vaage.MarkedKynningsrudgruppens markedsområdeer først og fremst Norge og Sverige.- Vi oppfatter grensen bare som en stipletlinje på kartet som gir oss mulighettil å tilby våre totale ressurser i en størresammenheng, uavhengig av geografiskeskillelinjer, sier de i en uttalelse.PrefabVed siden av fundamentering, er viogså ganske store på prefab. I -97 kjøptevi en fabrikk i Uddevalla i Sverige somvi utviklet, slik at vi nå er ganske storebåde på det norske og svenske markedet.dethar vi oppnådd ved at vi tilbyrtotalpakker i form av prosjektering,konstruksjon, transport og montering.Fredrikstad stadion og Rygge Flyplasser to av de siste prosjektene vi er stolteav å ha vært med på.KranMen det er Divisjon Kran som synesbest i markedet med grønne mobilkranerog lastebilkraner. Vi nærmer oss 150enheter.Omsetningen er doblet i løpet av de tresiste årene og den positive utviklingenforventes å fortsette i 2008, kan EirikKynningsrud fortelle.1. januar 2008 skjedde en viktig fusjonmellom KynningsrudKranAS og StangelandKran AS, og NordicCrane Groupvar en realitet.De to selskapeneer selvstendigeselskaper og eier50% hver.FusjonenmarkeresStangeland har sinkundeporteføljestort sett langskysten, hvor myeav kundegrunnlageter innen petroleums-og kjemiskindustri. All oljerelatert industri fraHammerfest til Gøteborg er innen detområdet vi opererer. Stangeland er ogsåen graveentreprenør, men fokus er somsagt den oljerelaterte industrien. Detkan nevnes at da Mongstad hadde enstørre revisjonsstans for en tid tilbake,hadde vi (Stangeland) godt over 50 kraneri arbeid på området.I Lysekil i fjor hadde vi (Kynningsrud)EFFEKTIVE: Bjørn Sperstad, Eirik Kynningsrud og Arvid Løken42 kraner i arbeid, avrunder Eirik Kynningsrud.Mange store prosjekter skal gjennomføresmed full prosjektorganisasjon påplass i 2008, men vi vil nok også etterhvert merke nedgang i virksomheten,pga. finanskrisen, men i det dagligepreges divisjon Kran mest av effektivformidling av løfte- og transportoppdragi nærmiljøet.12 KTF 03/04/08

BedriftsbesøkSTOR: 150 tonner på lekter på Fornebu (Foto: Kynningsrud)SERVICE: Terje Andersen utfører «brukers vedlikehold«.Avdeling VinterbroDenne avdelingen er i realiteten envidereføring og videreutvikling av SkiKranservice As som ble kjøpt opp i1997, og Bjørn Sperstad, den tidligereeier av Ski Kranservice, har bygd oppdenne avdelingen og er også avdelingsleder.Arvid Løken er kundekontaktmot markedet.Dette er det største maskindetasjementether i Oslo, ogmaskinmessig denstørste avdelingeni Kynningsrud,med hele 50 enheter,hvorav kran/transport utgjør20, kan Kynningsrudfortelle.Vi har også små”satelitter” påBryn og i Drammen,noe som gjøross mer fleksibleog ikke så følsomfor svingninger imarkedet.Hva med lifter?- Vi drev ogsåmed lifter tidligere,men det erute. Det er transport og løft som er vårgreie, sier Eirik Kynningsrud.I utviklingen fremover ser vi at mobilkranenetar mange av jobbene somtårnkranene hadde tidligere på byggeplassene,og vi ser en stadig utviklingav lastebilkranene som får størreog større kapasitet, og erstatter de småmobilkranene. Likeledes skjer det enstadig utvikling innen området spesialtransporter.Dette er en utvikling vi følger nøye medpå, og som vi vil være en del av, avslutterEirik Kynningsrud.På vår vandring på området treffer viogså på sjåfør Terje Andersen, med langfartstid i firmaet, i ferd med å utføre”brukers vedlikehold” på kranbilen.Han har nok å gjøre og trives i jobben.Sakkyndig kontrollArbeidstilsynet har nå hatt en gruppe fraFagforumet i arbeid for å komme frem tilkriteria for hvordan sakkyndig kontroll skalutøves, som har levert sin innstilling. Samtidigvet vi at dette med sakkyndig kontrollav mobilkraner er et ”ømt” punkt mht. kontrollav undervogna.Biltilsynet vil klassifisere mobilkraner somtung lastebil, men det mener ikke flertalleti kranbransjen, som mener at kontrollørersom har kontroll av krandelen også bør hakompetanse til å sjekke undervogna. Hvamener du om dette?- Jeg mener at det i forbindelse medsakkyndig kontroll av krandelen påmobilkraner også må skje en kontrollav undervogna, spesielt styring og ikkeminst bremsetesting. Her har vi å snakkeom en spesiell form for transport, derKTF 03/04/08 13

BedriftsbesøkMASSIV: Demag 2800 i arbeid på Ski storsenter ( Foto: Geir Jensen, Kynningrud kran)utviklingen går i retning avstadig høyeretotalvekt og høyere akseltrykk, sommedfører flere akslinger og ofte transportmed krana bakover. Dette blir noehelt annet enn en tung lastebil, og dermedbør også kontrollen utføres av ensakkyndig kontrollør, mener Eirik Kynningsrud.OpplæringHva med opplæring av mobilkranførerne?- Kranførerbevis skaffes ved eksternopplæring. Så gjennomfører vi dokumentertopplæring på hver enkelt kran,dvs. vi er en godkjent opplæringsbedrift,med egne instruktører. Etter endtopplæring, godkjennes føreren gjennomen egen 10-punkts sjekkliste.En opplæringsansvarlig vil også kontrollereførerere som har vært ute i lengretid, for å se at de oppfyller kravene.Forebygging av ulykkerDet er et faktum at det innen mobilkranerforekommer en del ulykker, utforkjøringer,velteulykker under løft osv. Jobber dereaktivt med for å forebygge ulykker?- Mht. utforkjøringer er dette ting somvi tar i forbindelse med kjøreopplæring,og problemene jeg har nevnt om spesielletransportstillinger av kran. Når detgjelder overløft, er dette ikke så alvorligsom før, og vi har stadig fokus på storenok plater under støttebeina , for ikkeå få velteulykker. Men det hender manblir lurt av dårlig underlag.14 KTF 03/04/08

BedriftsbesøkNedenstående viser en del av utviklingen innen Kynningsrudgruppen:Hovedkontor1946 - 1981 Hjemmekontor på Gimle ved Halden1981 - 1988 Sørlifeltet industriområde, Halden1988 - Hovedkontor Fredrikstad2006 - Konsernledelsen flyttet til HaldenOppkjøp19811984198519941996199720002000200120012002200520072008Østfold Kranservice ASBertil’s Lyft og Montageservice ABMoss Bilkraner ASNorfund ASBAS Spennarmering ASSki Kranservice ASKran-Elve ABSpecialtransporter ABKranexpressen ABTunga Lyft Skandinavien ABMaxlift ABFinn Eriksen Kran & Transport ASSlettevold Transport ASGMKFredrikstadSverigeMossTrondheimTrondheimSkiGöteborg, SverigeKarlstad, SverigeTrollhättan, SverigeMalmö, SverigeTrollhättan, SverigeDrøbakFredrikstadGöteborg, SverigeMarkedsområder1946 - 1970 Halden1970 - 1981 Østfold1981 - 1994 Norge/Sverige med35 mil radius fra Halden1994 - 2000 Norge og Sverige2000 -SkandinaviaFusjon2008Kynningsrud Kran AS fusjonerermed Stangeland Kran AS.Salg2000 Kynningsrud Fundamentering, 80%Når det er sagt er det 5-6årsiden vi hadde velteulykker,understreker EirikKynningsrud. Vi driver etaktivt HMS-arbeid, bl.a.gjennom egne seminarer.En rød tråd er at det skalvære gjensidige krav tilledelse og ansatte.Hva med erfaringsdatabaser,der man kan lære av ”andresfeil”?- Dette er noe vi har startetopp med en såkalt”HMS-suit” , der vi registrererulykker og hendelser.Ellers så gjennomførervi skadeforebyggendekurs av forskjellige slag engang i året.Likeledes er det et kravom at ikke bare hendelser,men også nesten-hendelserskal rapporteres.Disse tingene tas opp påkvartalsvise møter, slik atman kan ta lærdom av det.Dette har medført at allehar blitt flinkere; også til årapportere, påpeker EirikKynningsrud.ArbeidsmiljøHvordan er det med arbeidskrafti et overopphetet marked?- Vi har en meget stabilarbeidsstokk, og vi brukermye ressurser for atfolk skal trives hos oss,herunder sosiale arrangementer.Og vi har ikkemistet noen til konkurrerendebedrifter sier EirikKynningsrud stolt. Og detsosiale må gjerne knyttesopp mot det matnyttige.Som et eksempel kan jegvise til at vi har hatt kjøringpå Vålerbanen bådemed lastebiler og mobilkraner.AvslutningKranteknikk takker for segog ønsker lykke til fremoverfor Divisjon kran iKynningsrudkonsernet.Tross økonomiske krisetiderhar man der fortsatttro på fremtiden.Nordisk forbrødring: Mats Pernhage og EirikKynningsrud (Foto: Tom Helgesen, Totalmedia)KTF 03/04/08 15

Nytt fra Arbeidstilsynets FagforumNytt fra ArbeidstilsynetsFagforumFagforumet avholdt sittsiste møte den 11. november,hvor en rekkeprinsipielle saker blebehandletSamordningsrådets dokumenter, oghvilken juridisk status disse har.Grunnen til at denne saken har dukketopp, er to henvendelser til Arbeidstilsynetvedrørende sertifiseringsordningen:Den første henvendelsen er fra Industriog sikkerhetsskolen AS (ISAS) sometterspør det rettslige grunnlaget forkrav som stilles til virksomhet som driversertifisert sikkerhetsopplæring.Arbeidstilsynet har svartISAS med følgende konklusjoner:• Dokumenter utarbeidet avFagforums arbeidsgrupperog Samordningsrådet er normersom angir hva som erforsvarlig og tilstrekkelig forå oppfylle kravet ibruksforskriftens § 50.• Opplæringsplanene er åbetrakte som en norm somangir et omfang og innholdog som enhver opplæringsvirksomhetskal måles mot i sin utøvelse av opplæringensom gjøres.• Avvik fra opplæringsplanene må derforbegrunnes faglig. Sertifiseringsorganetmå foreta en vurdering av omavvikende opplæringsplaner likevel tilfredsstillerforskriftens krav.Den andre henvendelsen er fra Sertifiseringsorganetfor sakkyndig virksomhet(SSV).Arbeidstilsynet har tolket brevet slikat SSV mener at Samarbeidsgruppenfor sertifiseringsorganer (SGS) eier tilleggskriterieneog opplæringsplaneneutarbeidet av Samordningsrådet og atArbeidstilsynet må be SGS om tillatelsetil å endre tilleggskriteriene og opplæringsplanene.Arbeidstilsynet har i et brev til SSVsvart at de ikke har gitt fra seg noenmyndighet til å forvalte eget regelverk.Arbeidstilsynet kan til enhver tid vurdereom opplæringsplaner er i samsvarmed bruksforskriftens bestemmelser.Arbeidstilsynet understreker videre atopplæringsplanene utviklet av bransjenmå brukes selv om de ikke har Arbeidstilsynetslogo, og at dette er signaliserttil bransjen.Opplæringsplaner med forskriftskraft ?Arbeidstilsynet har siden juli 2007arbeidet med å få fastsatt den juridiskestatusen på dokumenter utarbeidet avsamordningsrådet ogarbeidsgrupper nedsattunder fagforum. DeArbeidsgiver er har arbeidet med å fåansvarlig for at Arbeidstilsynets logo pådokumentene, samt å fåarbeidsmiljølovensregler blirlagt ut nye arbeidsgrupperssluttprodukt ut påoverholdt.sine nettsider. Arbeidstilsynetfår pr i dag ikkeArbeidstilsynetlagt ut arbeidsgruppenessluttprodukt ut påArbeidstilsynets nettsidermed ATs logo.Et unntak er imidlertid Arbeidsgruppen”Teleskoptruck” som har fått sittsluttprodukt lagt ut på Arbeidstilsynetsnettsider, med ATs logo.Videre arbeider Arbeidstilsynet nå medet saksfremlegg til Arbeidstilsynetsledergruppe, der de vil foreslå at opplæringsplaneneskal ligge som et vedleggtil bruksforskriften. Hvis dette blirgjennomført vil opplæringsplanene fåforskrifts kraft, og alle aktører i bransjenblir da forpliktet til å følge disse.Hvis dette blir aktuelt, vil vedleggetlegges ut på offentlig høring.KonklusjonArbeidstilsynet fastslår at dokumenterutarbeidet av Samordningsrådet skalanses som en bransjenorm som angiret omfang og innhold og som enhveropplæringsvirksomhet skal måles moti sin utøvelse av opplæringen som gjøres.Arbeidstilsynet arbeider med etsaksfremlegg til Arbeidstilsynets ledergruppe,der det foreslås å ta opplæringsplaneneinn som vedlegg til forskriften,slik at de blir juridisk bindende for desom omfattes av disse planene. Etterinnspill fra representantene i fagforum,vil Arbeidstilsynet også vurdere alternativetom at Samarbeidsgruppen forsertifiseringsorganer skal ta mer ansvarfor dokumenter utarbeidet av Samordningsrådet.Opplæringsplaner teleskoptruck.Krav om sertifisert opplæringArbeidsgruppens sluttprodukt blelevert Arbeidstilsynet i juni 2007. Sluttprodukteter lagt ut på Arbeidstilsynetsnettsider, med Arbeidstilsynets logo.I forbindelse med dette arbeidet, harArbeidstilsynet nå foretatt en tolkningav bruksforskriften § 49, som innebærerat det kreves sertifisert opplæringfor bruk av teleskoptruck. Det er sendtbrev til SGS for videreformidling ogbrevet er også lagt ut på ATs nettsider.Innad i etaten er brevet sendt til regiondirektørene,tilsynslederne, nettverkskoordinatorog svartjenesten.Overgangsregler kan fastsettes i forbindelsemed ikrafttredelse av nye regler.Dette innebærer at det ikke foreliggernoen overgangsordning i forbindelsemed denne tolkningen.Arbeidstilsynet vil ikke anbefale økt tilsynsaktivitetpå grunn av denne tolkningen.Enkelte medlemmer av fagforum mentedet ville være meget uheldig hvis ingenav den tidligere gjennomførte dokumenterteopplæringen skal tilfredsstilledagens krav. Det ble påpekt at veldig16 KTF 03/04/08

Nytt fra Arbeidstilsynets Fagforummange kan vise til en omfattende oggod opplæring, som er mer enn tilstrekkelig,men som ikke er sertifisert opplæring.Her bør bransjen etablere en overgangsordning,slik at de som har tilstrekkeligopplæring i dag ikke nødvendigvistrenger å gjennomgå sertifisert opplæring.KonklusjonOpplæring på teleskoptruck krever sertifisertopplæring etter bruksforskriften§ 49. Bransjen må imidlertid kunne gikortere og mindre omfattende opplæringtil brukere som har god opplæringfra før av, for at bruker skal anses å hagjennomført sertifisert opplæring.Ny arbeidsgruppe –”Minikraner”Arbeidstilsynet ønsker å nedsette en nyarbeidsgruppe, og har vært i kontaktmed Nils Graskopf som representererLO i fagforum. Han har sagt ja til å ledearbeidsgruppen. Hans Chr. Elmholdtsom representerer Noorsi har sagt ja tilå være arbeidsgruppens sekretær.InvitasjonRepresentantene i fagforum inviteres tilå delta i arbeidsgruppen eller anbefalerepresentanter som bør delta i arbeidsgruppen.MandatLeder og sekretær i arbeidsgruppenhar utarbeidet forslag til mandat, somArbeidstilsynet har foretatt noen endringeri. De ønsker at arbeidsgruppendiskuterer mandatet på sitt første møte,deretter vil Arbeidstilsynet ta stillingtil endelig mandat.Siden både Graskopf og Elmholdt i dagsitter i arbeidsgruppen ”Kompetansekravtil instruktører” understrekerArbeidstilsynet at dette må hensyntasved oppstart av den nye arbeidsgruppen.Ansvarsforholdet mellomkranfører og anhuker i forbindelsemed løft av hivMarit Anne Stenberg, Arbeidstilsynethar utredet dette:Hovedregelen er at arbeidsgiver skalsørge for at bestemmelsene i lovenTELESKOPTRUCK: Eksempel på teleskoptruckblir overholdt, jf. arbeidsmiljøloven §2-1. Arbeidsmiljøloven § 3-2 (1) sier atfor å ivareta sikkerheten på arbeidsplassen,skal arbeidsgiver sørge for atarbeidstaker får den opplæring, øvelseog instruksjon som er nødvendig. Detvises også til arbeidsmiljøloven § 3-2 (3)som sier at hvis det skal utføres arbeidsom innebærer fare for liv eller helse,skal det utarbeides skriftlig instruks omhvordan arbeidet skal utføres, og hvilkesikkerhetstiltak som skal iverksettes.Forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivningpå arbeidsplassen har somformål å gjennomføre enhetlig regler pådette området.Det er derfor ikke mulig å si at entenkranfører eller anhuker har ansvaretved løft av hiv.Arbeidsmiljøloven, bruksforskriften ogforskrift om sikkerhetsskilting og signalgivningpå arbeidsplassen, gir retningslinjerfor hvordan arbeidet skalutføres. Arbeidsgiver skal til enhver tidsørge for at arbeidet kan utføres på entrygg måte og at arbeidstakerne har tilstrekkeligopplæring til å utføre arbeidetpå en trygg og sikker måte.Fagforumet anfører at det visstnok foreliggerrettspraksis på området, som siernoe om kranførerens ansvar.KonklusjonDagens regelverk gir ingen regler somgir kranfører eller anhuker ansvarfremfor den andre. Det vesentlige er atarbeidstakerne skal ha den opplæring,øvelse og instruksjon som er nødvendigfor å kunne utføre et godt og sikkertarbeid. I følge dagens regelverk erdet arbeidsgiver som er ansvarlig forat arbeidsmiljølovens regler blir overholdt.FRA ARBEIDSTILSYNET:Marit Anne StenbergKTF 03/04/08 17

Fagforums arbeidsgrupperArbeidsgruppene i Arbeidstilsynetsfagforum. StatusKranteknikk har tidligereomtalt de to arbeidsgruppenesom er nedsatt ;”Kontroll av Arbeidsutstyr”og ”Kompetansekravtil instruktør”På siste møtet i fagforumble status gjennomgåttArbeidsgruppe”Kontroll av arbeidsutstyr”Gruppens leder, Bo Kenneth Berg,overleverte arbeidsgruppens sluttprodukti møte med Arbeidstilsynet den12.09.2008.Arbeidstilsynet slår fast at det harvært en krevende arbeidsgruppe,og Arbeidstilsynet har tidligere gittuttrykk for at arbeidsgruppen kunnevære uenige når det gjaldt sluttproduktet.Arbeidstilsynet har i den forbindelsemottatt flere henvendelser fra medlemmeri gruppen, som er uenige i dendokumentasjon og sluttrapport som eroverlevert.På siste møtet i Fagforumet, fant ikkeArbeidstilsynet det hensiktsmessig ååpne for ytterligere diskusjon om sluttproduktet,men takket alle deltakerne igruppen for arbeidet som er gjort.Arbeidstilsynet vil nå bruke tid til å tastilling til den dokumentasjon og dehenvendelser som de har mottatt, ogta saken opp på neste møte i fagforum,som er fastlagt til 10.mars 2009.KURS: Sakkyndig kontrollArbeidsgruppe ”Kompetansekravtil instruktør”,Arbeidsgruppen har midlertidig lagtned sitt arbeid, inntil Arbeidstilsynetfår ferdigstilt sluttproduktene til alleredeferdige arbeidsgrupper.I et brev til Arbeidstilsynet, hevderleder i arbeidsgruppen at det ikke foreliggerjuridisk grunnlag for fadderopplæringi dagens bruksforskrift.Imidlertid anbefaler Arbeidsgruppenat ordningen videreføres, men påpekerat nødvendig juridisk hjemling må etableres.Regelforenklingsprosjektet har ikkemandat til å foreta materielle endringeri regelverket. På bakgrunn av dettehar Arbeidstilsynet ingen mulighet til åforeslå en slik endring i dette prosjektet.Forslag til endring må derfor fremmesved den planlagte revisjonen avbruksforskriften.Leder av gruppen, Hans Chr. Elmholdtsier at gruppen midlertidig har lagt nedsitt arbeid i bekymring for at gruppensforslag iht. fastsatte sluttprodukterikke vil få nødvendig rask og tilfredsstillendebehandling av Arbeidstilsynet.Bekymringen var spesielt knyttettil manglende respons på arbeidet somvar sluttført i arbeidsgruppen for teleskoptruck.Arbeidstilsynet har besvartto brev i denne forbindelse, og Elmholdtregner med at gruppen gjenopptarsitt arbeid.Det er utarbeidet forslag til revidertdokument med utdyping av bruksforskriften§ 50, og det er utarbeidet forslagtil retningslinjer for praksisinstruktør(fadder).Gruppens forslag til opplæringsplanerfor opplæring av instruktør innenforsertifisert opplæring baserer arbeidetpå tidligere foreslått modulstruktur:pedagogikk, generell del, fagdel ogøvelse i instruksjon.For fagspesifikt innhold i opplæringsplanenefor instruktør planlegges detetter neste møte å opprette mindrearbeidsgrupper for kran, truck og maskin.18 KTF 03/04/08

SeminarNytt vellykket seminari AnkerhåndteringI tiden 11.- 12. november arrangerte Kranteknisk foreningfor 7. gang sitt årlige seminar i ”Ankerhåndtering og forflytningav innretninger” i Stavanger. Denne gang slo seminaretalle tidligere rekorder med en oppslutning på hele 254 deltakere.Nytt av året var at det også var åpnet for utstillere.KTF 03/04/08 19

SeminarUtsnitt fra salenFormålFormålet med disse årlige seminareneer at Kranteknisk Forening, i samarbeidmed ressurspersoner i bransjenå sette fokus på hvordan sikkerhet ogeffektivitet ved ankerhåndtering ogforflytning av innretninger, samt kvalitetenpå forankringssystemene,kan bedres.Hensikten med årets seminar var åkunne presentere pågående arbeid ogfremtidstanker.Ved å samle bransjen og utveksle nyeideer, vil man bidra til og skape en sikrerearbeidsplass med nye og innovativeløsninger for dem som er involverti operasjonene.Målgruppen man søkte å nå var:• Operativt personell i rederi/riggselskap• Leverandører av utstyr• Teknisk personell i rederi/leverandørermm• Dekkspersonell fartøy/rigg• Kranoperatører• Representanter fra Oljeselskaper/myndigheter/klasseselskaper• Annet personell med tilknytning tilbransjenSeminaret var basert på forelesningerog plenumsdiskusjoner.Etter hvert foredrag var det er innlagttid til diskusjon.PAUSE: Fra mingleområdetForeleserne innehar en meget bred ogverdifull erfaring og arbeider dagligmed problemstillinger, utfordringer ogløsninger knyttet til ankerhåndteringog forflytting av innretninger.GjennomføringDet var samlet representanter både framyndigheter ved Sjøfartsdirektoratetog Petroleumstilsynet, og fra arbeidstagerorganisasjoner,rederi/riggselskapog oljeselskap, leverandører, operativtog teknisk personell om bord og i land ,klasseselskap, og andre med tilknyttingtil bransjen.Hovedtemaene for årets seminar varforuten gjennomgang av BourbonDolphin-ulykken og hvilke erfaringerman kan trekke av den, planlegging oggjennomføring av riggflytt og ankerhåndtering,sikkerhetsstyringssystem, ankringsanalyse og nytt fra myndighetene.UttalelserKranteknikk har vært i kontakt mednoen som deltok på seminaret, for å fåen uttalelse.Dag Andreassen, Exxon Mobile, mangeårigmedlem av seminarkomiteèn, ogfordragsholder på seminaret om BourbonDolphin-ulykken:- Foredraget om Bourbon Dolphin-20 KTF 03/04/08

Seminarulykken, ble en del følelsesladet, for detvar jo ikke bare en ulykke, men en tragedie,med alle omkomne og alle demsom for øvrig var og ble involvert påden ene eller andre måten. Da er detvanskelig å stenge ute følelsene og barevære kald og nøktern, men jeg tror budskapetnådde frem.Du har jo vært med i mange år. Hva synesdu om årets seminar?-Jeg synes vi gjennom årene har blittbare bedre og bedre; gode temaer ogprofesjonelle foredragsholdere, finspredning på emnene , men allikevel enfin sammenheng. Årets seminar vil jegkarakterisere som det beste hittil. Dettydet også de tilbakemeldingene jeghar fått fra enkelte deltakere på.Med årets suksess, regner jeg med at detteseminaret vil komme igjen til neste år Hvamed deg som fortsatt komitèmedlem?- Jeg vil stille meg til disposisjon ogsåfor neste seminar, og det går jeg ut fra atogså de fleste av de andre komitèmedlemmenevil. Når vi nå også får medoss et komitèmedlem fra riggene, vil videkke hele spekteret.Kim Henden, Farstad shipping, somsammen med Karl Kristian Hasseløholdt fordrag om ”Planlegging ogutføring av ankerhåndtering i Nordsjøenog Brasil”- Selv opererer jeg i Nordsjøen, mensKarl Kristian opererer i Brasil.Vi harvært sammen siden barndommen ogarbeider godt i lag. Tilbakemeldingenpå foredraget var også positiv, spesieltfra de som arbeider på land med kalkulasjonerog beregninger, som her fikkhøre hvordan ting skjer i praksis. Ellersvar vi litt spente på å møte ”den andresiden av bordet”.Hva synes du for øvrig om seminaret?-Kjekt med slike seminarer, der mantreffer andre mennesker fra bransjen,og snakke om- og diskutere forskjelligeproblemer og synspunkter. Det erogså viktig at man får vite hva som rørseg i bransjen, herunder nye regler ogbestemmelsesverk.Frister årets seminar til ny deltakelse?- Det synes jeg. Seminaret gir så mye, athvis jeg får tid og anledning, deltar jeggjerne til neste år.David Smith, IOS-offshore, utstiller.NORDSJØEN OG BRASIL: Kim Henden og Karl Kristian Hasselø, Farstad ShippingHva synes du om seminaret som sådan?- Vi har jo vært med på seminaret fraførste året, og jeg synes det har vokst,både i omfang og innhold. Konsepteter meget bra, likeledes innholdet. Dethar foregått en forbedring hvert år, ogjeg er godt fornøyd med årets seminar.I grunnen er det midt i blinken for oss,som bl.a. leier ut forankringsutstyr tiloljeselskapene.I år var første året hvor det var åpnet forutstillere, hva syns du om det?- Jeg synes det er bra at dette nå er formalisert.Tidligere var det en noen avdeltakerne som på egen hånd drevmarkedsføring og reklamerte for egnefirmaer og/eller produkter. Nå virkerdet bedre med en formell invitasjon tilpotensielle utstillere, hvor det avsettesplass, og hvor man betaler en vissavgift for å delta.Søren Einar Veierland, KongsbergMaritime, utstillerHvor mange ganger har du deltatt, og hvaer ditt inntrykk av seminaret?- Jeg startet i min nåværende jobb ijanuar i år, så dette var første gang formeg. Jeg har i min jobb absolutt fokuspå ankerhåndtering, hvor vi leverersimulatorer til trening både til bruk iplanleggingsfasen og gjennomføringsfasen.Derfor var det midt i blinkenfor meg å være med på dette seminaret,hvor fokuset utelukkende var rettetmot ankerhåndtering og forflytning avinnretninger. Andre oljerelaterte seminarerhar en tendens til å spre seg påfor mange temaer.Hva fikk du ut av seminaret?- Foruten forelesningene, hadde jeg finesamtaler og gode diskusjoner med båderepresentanter for myndighetene ogandre deltakere fra bransjen. Jeg følerogså at standen vår var interessant formange.Vi presenterte der vår 2. generasjonsankerhåndteringssimulator, som vinå installerer på Mærsk Treningssenter(MTC) i Svendborg i Danmark. Dehar inntil nå, i 8 år brukt vår 1. generasjonssimulator, som de har kjørt allesine mannskaper igjennom både i opplæringsøyemedog som repetisjon. 2.generasjons simulatoren er meget realistiskog kan brukes både i forbindelsemed planlegging av en operasjon , samttrening på selve operasjonen, og ikkeminst kan simulatoren benyttes derflere fartøyer er involvert i selve operasjonen,slik som ved Bourbon Dolphinulykken.Så summa summarum et godtseminar for oss.EvalueringSom normalt ved alle seminarer og kursarrangert av KTF, ble alle deltakerneanmodet om å evaluere seminaret, ogflesteparten av de som hadde svart saat seminaret var meget bra eller godt,og at de hadde hatt stort og bra utbytteav seminaret.Det ble spesielt fremhevet at det var enfin sammensetting av foredrag og atforedragsholderne var gode og haddestor kompetanse innen sine felt. Det bleogså satt pris på at det var avsatt tid tilspørsmål. Noen antydet at enkelte foredragkunne bli litt lange.Som normalt inneholdt evalueringenen del forslag til utdyping av forskjelligetema, og forslag om noen nye, mensumma summarum var tilbakemeldingenemeget bra, og mange fremhevetdette med varierte og gode foredrag,samt at seminaret har etablert seg somen møteplass for bransjen.KTF 03/04/08 21

Fra Arbeidstilsynets FagforumEvaluering av ArbeidstilsynetsfagforumPå det siste møtet i Arbeidstilsynets Fagforumfor arbeidsutstyr, ble det gjennomført enegenevaluering av virksomheten som har værti forumet siden etableringenBakgrunnI 2006 ble det gjennomført en evalueringav sertifiseringsorganene, somanbefalte opprettelsen av et bransjebasertforum. Forumet skulle gi råd tilArbeidstilsynet i arbeidet med å utøvemyndighet innenfor sertifiseringsordningen(sakkyndig kontroll og sertifisertopplæring).MandatDeltakerne i Fagforum for arbeidsutstyrhar som oppgave å gi faglige innspill,selv fremme saker, forsvare ogbegrunne synet til egen organisasjon,informere tilbake til egen organisasjonog bidra til forslag som det kan bli enighetom.VirksomhetMarit Anne Stenberg, Arbeidstilsynetgikk igjennom virksomheten:Med det møtet som ble gjennomført ioktober i år har det vært seks møter iforumet. Ett møte i 2006, tre i 2007 ogto i 2008.Det er nedsatt fire arbeidsgrupperunder Fagforum for arbeidsutstyr:- Opplæringsplaner for teleskoptruck- Kontroll av arbeidsutstyr- Kompetansekrav til instruktør- MinikranerProblemstillinger diskutert eller informertom i fagforum:- Bruk av standarder- Forholdet mellom sakkyndig kontrollog markedskontroll- Opplæring av EØS-borgere- Terminologi ”truck” ønske om endringi bruksforskriften- Krav til sertifiseringsorganenes avtalermed virksomhetene- Status om personløft med hjullasterog kran- Sakkyndig kontroll og elektroniskoppbevaring av dok- Forslag om utvidelse av sertifiseringsområdet- Status for Norsok-standard R005- Nytt maskindirektiv 2006/42/EF- TKO rolle og ansvar vedEF-typeprøving- Forslag om innføring av kjøre tillatelse- Bruk av personkorg i lastebilkran- Nytt fra sertifiseringsorganene- Personløft- Heis i kran over 25 meter- Samordningsrådets dokumenterHun understreket at Arbeidstilsynetmener dette er et veldig viktig forum,der de kan ha direkte kontakt medbransjen. På denne måten unngår manen rekke enkelthenvendelser.Innlegg fra forumetDet fremkom en del kommentarer ogforslag fra forumets medlemmer etterat Marit Anne Stenberg hadde gåttigjennom virksomheten:• Det fremsettes ønske om å utvidemandatet til fagforum, slik at detogså omfatter hele bruksforskriften.På denne måten vil Arbeidstilsynetfå partene i arbeidslivets råd nårdet gjelder tekniske forhold. Dettekan etableres på siden av Fagforumfor arbeidsutstyr eller som en egenkomité under fagforum.Marit Anne Stenberg• Det understrekes viktigheten av atalle regioner i Arbeidstilsynet tolkerregelverket på samme måte, slikat det oppnås likebehandling av likesaker. Slik er det ikke i dag. Arbeidstilsynetbør bruke bransjen og diskuteresaker med bransjen mer enn degjør i dag, for å få økt kompetansen.• Mandatet til fagforum er å gi rådtil Arbeidstilsynet i arbeidet med åutøve myndighet innenfor sertifiseringsordningen.Før mandatet eventueltblir utvidet, må Arbeidstilsynetsørge for at sertifiseringsordningenblir etterlevd slik hensikten var daden ble etablert. Her bør Arbeidstilsynetogså se på hvordan andre etaterhar etablert kontakt med bransjen oghvilke erfaringer som er gjort.• Utfallet av personløftsaken er en tragedie,men store økonomiske konsekvenserfor bransjen.• Etter etableringen av Fagforum forarbeidsutstyr har det blitt mer ro ibransjen. I stedet for at den enkeltevirksomhet henvender seg til Arbeidstilsynetgår henvendelsene nå igjennomorganisasjonen som kan ta problemstillingenemed i fagforum. Detteer veldig positivt. Dette må være enstor effektivitetsgevinst for Arbeidstilsynet.Det anføres også at bransjen nokhar hatt feil oppfatning til hva som kanoppnås i fagforum. Det er derfor hensiktsmessigat Arbeidstilsynet overlatermer ansvar til SGS.22 KTF 03/04/08

Fra Arbeidstilsynets Fagforum• Det reageres på at Ptil, som observatør,ikke stiller på møter i fagforum,og det anføres at Ptil burde delta imøtene.• Arbeidstilsynet bør ha en representantmed i arbeidsgruppene som nedsettesi fagforum.• Det tar for lang tid å få landet sakenesom behandles og diskuteres i fagforum.OppsummeringEtter meningsutvekslingen konkluderteMarit Anne Stenberg slik, på vegne avArbeidstilsynet:Arbeidstilsynet ser at det kan værebehov for et forum som har hele bruksforskriftensom mandat. Vi finnerlikevel ikke grunnlag for å utvidemandatet i dag.Arbeidstilsynet må få tid til å arbeideopp i mot sertifiseringsorganeneog arbeide for at sertifiseringsordningenblir etterlevd.Det muntre hjørneVi tåler vel en julebordsvits nå i disse tider?To unge par hadde kjøpt seg rekkehus isammen på Oppsal i Oslo for noen år siden,og var gode venner og gode naboer. Beggedamene var utearbeidende og ansatt i sammefirma.Så var det firmaets årlige julebord, med myegod mat og dertil hørende drikke, og litt ettermaten.Da det ble tid for å bryte opp, var det ikkedrosje å få tak i, og damene som nå følte segmodige bestemte seg for å gå hjem. Tross altvar det ikke mer enn 20 minutter å gå.Underveis ble de forferdelige tisstrengte, ogda de passerte en kirkegård, gikk de inn der imørket og satte seg ned bak noen busker.Da de hadde gjort sitt, tok den ene og tørketseg med trusa, som hun kastet fra seg. Denandre rev en flik av et kransebånd som hunfant, og tørket seg med det. Så ruslet de viderehjem.Dagen etter møttes de to ektemennene utenfor,og slår av en prat:Du, sier den ene; nå tror jeg det går litt for viltfor seg på disse julebordene. Kari kom hjem igår uten truser!Ja, sier den andre. Grete hadde nå truser påhun da, men da jeg gjorde et framstøt for at viskulle kose litt, og fikk av henne trusa, fant jeget bånd hvor det sto: Takk for alt- Hilsen guttapå jobben!KURSOVERSIKT - januar 2009Start Kursnavn Sted Påmeldingsfrist20.1.2009 Kontrollørkurs Tårnkran G 2, Opplæringsplan K-G02-1 Fornebuparken/Lysaker, Oslo 22.12.200826.1.2009 Kontrollørkurs Generell del Fagplan nr. F-2037 G00 Skjetten/Lillestrøm 05.1.2009KURSOVERSIKT - februar 2009Start Kursnavn Sted Påmeldingsfrist02.2.2009 Kontrollørkurs G11- Løfteredskap Opplæringgsplan K-G11 Gol 16.1.200903.2.2009 Kontraktsjus for ingeniører Oslo 12.1.200904.2.2009 G11 Repetisjon kontrollører Løfteredskaper Gol 16.1.2009Kurs som kommer...Kontrollørkurs G 8 Lastebilkran - G20 Hydraulisk kran - PraksisKTF 03/04/08 23

SikkerhetsutstyrKollisjonsvern ogsonebegrensningerfor kranerI Kranteknikk nr 2/2008 etterlyste vi bransjen med hensyn til å ta i bruk sikkerhetsutstyrsom gir sektorbegrensninger, og hindrer kollisjoner mellom kraner somjobber sammen på byggeplassen. Dette avstedkom en reaksjon fra Tor GunnarStabæk i Kranor, som inviterte oss på et besøkInnledningVi møttes først på Kranors hovedkontorpå Slemmestad, for å en orienteringom sikkerhetssystemet som sådan, ogom bruk av ovennevnte sikkerhetssystemerinnen Kranors virksomhet. Medseg hadde Tor Gunnar Stabæk tekniskansvarlig for systemene, Frank Kvam.Kranor as:Tor Gunnar Stabæk(tv) og Frank KvamHMS- Dette er klart systemer som går innunder begrepet HMS-tiltak, innlederStabæk. Vi som er et svensk-eid firma,registrerer at vi her i Norge ligger langtforan Sverige på HMS-området; mensdet for 15-20 år siden var det omvendt.Det kan vi takke offshore-virksomhetenvår for, som har hatt en ”smitteeffekt”over til landbasert industri. Når det ersagt, er det enkelte entreprenørfirmaersom er veldig flinke, mens andre hengernoe etter.- Selv har vi gjennom 1 ½ år hatt enHMS-prosess gående, noe som harresultert i et helt nytt HMS-planverk,og for at det ikke skal bare være etdokument som står i bokhylla, har vihatt en gjennomgang med hver enkeltansatt. En del av av HMS- dokumenteter også manualer for opplæring avden enkelte, med registreringer. Derdet ikke finnes godkjente fagplaner,må vi selv ta ansvaret for utdannelsen,avslutter Stabæk.Orientering om systemet- Det finnes flere systemer for anti-kollisjonog sonebegrensing på markedet,men det som Kranor forhandler/montererpå sine kraner er produsert av etfransk firma, SMIE. Det var også dettesystemet som var vist som et eksempeli den artikkelen som sto i Kranteknikk2/2008; sier teknisk ansvarlig FrankKvam.SMIE ble etablert i 1975, og i 1987 ble deti Frankrike lovbestemt at kraner somjobbet med overlappende sektorer og inærheten av områder der kranbommerog/eller last ikke kunne ”komme inn”,skulle utstyres med sonebegrensendesikkerhetsutstyr.- Vi skiller mellom antikollisjonssystemerog sonebegrensende utstyr, ogmens antikollisjonssystemer har værtlite utbredt, har sonebegrensende utstyrhatt en større utbredelse, sier Kvam.- Det første antikollisjonssystemet medsonebegrensning som ble installert iNorge, var for Selmer i 1994, det var 2.generasjon av sikkerhetssystemet CIG20. Samtidig fikk man en anbefalingom at kraner som skulle jobbe nærmerehøyspent enn 30 meter, skulle utstyresmed sonebegrensende sikkerhetsutstyr,forteller Kvam.I -95 kom 3. generasjon, AC-30, som blemarkedsført av Kranor, men etterspørselen”tok ikke av”.I -98 kom RAC2, som var en trådløsdatalink mellom kranene i et antikollisjonssystemsom gjorde bruk av signalkabelmellom kranene unødvendig.Prøveprosjekt og Kårstø- 2002 kjørte vi et prøveprosjekt påKolbotn, hvor det var krav om sonebegrensningerpga. jernbane samt etstort glassoverbygg på et kjøpesenter.Her ble det montert AC30 utstyr påkranen som ble brukt. Prøveprosjektetvar meget vellykket, 15 måneders driftgjennom vinter, vår, sommer og høstværuten et eneste feilslag på sonebegrensningsutstyret.Første antikollisjon og sonebegrensningsutstyrble montert for Veidekkepå kranene under KÅRSTØ-utbyggingeni 2005. Siemens GmbH og STA-TOIL som byggherre, og Veidekke somentreprenør hadde krav om både antikollisjonssystemog sonebegrensendeutstyr, forteller Kvam.Her ble det montert AC30 i kranene,og RAC 3 datalink mellom kranene.24 KTF 03/04/08

SikkerhetsutstyrSMIE sikkerhetsutstyr: Bildet viser kraner av forskjellige fabrikat med SMIE sikkerhetsutstyrPå den mest aktive perioden var i alt4 kraner samkjørte over det trådløsenettverket.Veien videreUtstyret er så vidt jeg har forstått universelt,dvs. det kan monteres på kraner avalle fabrikater, selv om det utstyret derehar er tilpasset for Potain- kraner. Hvorforer ikke utstyret tatt mer i bruk?- Utstyret er som du sier universelt, deter bare den delen som sitter på svingkransen,som må tilpasses, slik at tannkransenestemmer med hverandre.Utstyret kan brukes på tradisjonellebyggekraner, samt jibb kraner. Hvaangår utbredelse, må jeg innrømme atvi ikke har drevet den store markedsføringenav utstyret, innskyter Stabæk.Grunnen er at vi har hatt manglendekapasitet til montering; bemanning ogopplæring er stikkord her.Vi må montere mye av utstyret i etterkantav at krana er montert, og utstyretmå settes opp mot krana og programmeresmed hensyn til ønskede funksjonerog sikkerhetsavstander. Til dennejobben kan vi kun benytte teknikeresom er sertifisert av SMIE. Disse utstyresmed personlig aksesskode av leverandøren.I dag har vi kun to slike teknikerefor anti-kollisjon, men vi har tretil under opplæring, sier Stabæk.- I mellomtiden har det skjedd en videreutviklingav utstyret også, skyterKvam inn. I 2006 fikk vi 4. generasjonav utstyr AC 243, og i 2007 kom et heltnytt konsept DLZ med et ”Black Boxsystem”,som ikke bare styrer antikollisjons-og sonebegrensningssystemet,men som også registrerer timer på maskinen,løftdetaljer, overlast, momentlast,vind osv. Dette er ikke tatt i brukhos oss ennå, avslutter Kvam.Kan det sies noe mer om det utstyret sombenyttes i dag?- Systemene i dag styres av en sentralenheti hver kran, som kommunisererpå datalink som et trådløst nettverkmed de andre kranene i området somhar tilsvarende systemer. Denne sentralenhetengir varsel på et display inne iførerkabinen, med et blinkende lys nårman kommer inn i sonen til en annenkran, samtidig som farten på bevegelsenbremses ned i svingkransen avenheten som er montert der. Er det farefor kollisjon med en annen kran, lyserdisplayet rødt, og bevegelsen stanser.Det samme skjer hvis man kommerinn i soner som er ”out of bounds” forkran/og eller last. Denne sentralenhetener det som programmeres ut fra forholdenepå stedet.Det er også mulig med ”selvprogrammering”,teach-in, der man fysisk kjørertillatt bevegelsesmønster, og berenheten huske dette, forteller Kvam.Inntil 9 kraner kan vi koble inn i etttrådløst nettverk, og vi er ikke plagetav interferens med andre trådløse nettverki nærområdet.- I dag har vi 30 systemer i bruk, heravKTF 03/04/08 25

SikkerhetsutstyrAktivitet: Tre kraner i aktivitet på byggeplassen5 i Sverige. Noen har selv investerti utstyr, men de fleste er utleid. Her iNorge er AF-gruppen, som er gode påHMS, en trofast kunde hos oss.Vi merker også en økende interessei markedet der flere kraner arbeidersammen, og der man arbeider opp moteksempelvis sterkt trafikkerte veier ogjernbane.Kan det sies noe om pris, uten å røpe forretningshemmeligheter?- Montering av utstyret/med programmering,som er forholdsvis komplisert,vil utgjøre en kostnad på fra kr. 20-25000,- pr kran. Leiepris for utstyret vilutgjøre en ca kr.5-6000,- pr måned.Med det var den ”teoretiske gjennomgangen”slutt, og jeg blir invitert medtil en byggeplass i Oslo, der AF byggerleiligheter for OBOS, og der utstyret eri bruk på 3 kraner, hvorav 2 har samtidigsonebegrensning mot KL-anleggettil Oslo Sporveier.Oslo for å demonstrere systemet i praktiskbruk.Da vi ankommer byggeplassen kanman se 3 stk Potain kraner i arbeid,og etter å ha blitt utstyrt med hjelm oghansker, inviteres jeg opp i førerhyttatil den ene krana.Etter å ha fått igjen pusten, hilst påkranføreren, Jan Herum, og beundretutsikten, startet Bjerkely presentasjonen.Han overtok kranførerplassen, og vedhjelp av radiokommunikasjon med deto andre kranene, ble det både sving avkran og kjøring av løpekatt, både medegen kran og med de to andre kranene.For det er slik at sentralenheten på denenkelte kran styrer både sving og løpekatt,slik at verken utligger, motvektsutliggereller last skal kunne kommeinn i forbudte soner eller kollidere medhverandre.Kranteknikks utsendte fikk med egneøyne se at i det øyeblikk man bevegetDemonstrasjon av utstyreti praktisk brukDet er serviceansvarlig Leif Bjerkelysom tar meg med til byggeplassen iJan Herum (tv) og Leif Bjerkely26 KTF 03/04/08

Sikkerhetsutstyrseg inn i overlappende soner, begyntedisplayet å blinke og farten på svingenble lavere. Fortsatte bevegelsen fikkman til slutt fast rødt lys. Det sammeskjedde med løpekatten. Da en av deandre kranene beveget seg inn i sonender vår kran var, fikk man opp sammevarsel på displayet.IM46 (hvit boks) som bremser/stanserbevegelsen på svingen via tårnkransenDisplayet TB45 i førerhytta lyser rødtVi spurte kranfører Jan Herum om hansyntes det var nyttig å ha et slikt sikkerhetssystempå krana, noe han kunnebekrefte. Når det var hektisk, med trekraner i sving samtidig, og spesieltunder støping, var dette betryggendeå ha.Etter en overbevisende demonstrasjon,og trygt nede på bakken igjen, takket vipent for oss og satte kursen mot redaksjonslokalene.Kranfører Jan HerumTo kraner i overlappende sone.KTF 03/04/08 27

Finanskrisen og KranbransjenFinanskrisen og KranbransjenMD 485 B: Tor Gunnar Stabæk og Frank Kvam foran nederste del av tårnet til MD 485 BFinanskrisen har medført begrensninger og til dels stopp i byggebransjen.Hvordan virker dette inn på kranmarkedet. Kranteknikk har snakket med noen avde sentrale aktørene på kransiden om detteTor GunnarStabæk, Kranor:- Vi merket alleredefra nyttårat vi fikk endip i markedet,men så tok detseg opp igjenrundt påsketider,med en jevn etterspørselfrem mot sommeren. Men frasommeren av har det gått rettnedover.Et eksempel på dette erVeidekke, som er store på boligbyggingi Trondheimsområdet, hvor det nåer full stopp.- Det er forståelig at det nå blir nedgangstideri byggebransjen, når manikke vet hva renta blir, og ikke minstnår man ikke får lån- Kranor har jo hatt stort salg og utleiei 2-3 år nå, hvor det var opptil to årsventetid på nye mobilkraner. Nå må viiverksette ikke bare kostnadsreduserendetiltak, men også tiltak som kan giinntekter. Vi mangler offshore-segmentet,så dette vil vi merke sterkt. Heldigvishar vi Bjørvika-prosjektet som serut til å rulle og gå.Til dette prosjektet leverer vi to storekraner; Potain MD 485 B, med kranarmpå 80 m.Dette er en krantype som det bare erseks av i Skandinavia; fire i Sverige ogto her.- Ute på plassen her nå har vi liggendekraner for ca 30 mill. kroner, et eksempelpå dårligere tider. Men vi skal gjennominntektsbringende tiltak søke åunngå oppsigelser og permitteringer,for å beholde kompetansen i firmaet.Her vil ettermarkedet bli et ennå viktigereområde i tiden fremover. Men etterdårlige tider vil vi igjen få oppgangstider,og da er det viktig at har personaleog kompetanse til å møte den.Kjetil TettumE. D. KnutsenMaskin AS:- Det er klart atvi merker at byggebransjensliter,ved at vi har enlavere ordretilgang.Utleiesiden som er ”motoren” i virksomhetensliter mest.Når det gjelder salg av nye kraner, harvi ikke mottatt noen avbestillinger ennåpå bestilte kraner.- Slik som markedet har vært de sisteårene, var det kanskje sunt med en korreksjon,men ikke som det har blitt nå;full stopp enkelte steder. Foreløpig harikke nedgangen medført permitteringereller oppsigelser, men vi vurdererfortløpende virksomheten.- Vi venter spent på regjeringens neste28 KTF 03/04/08

Finanskrisen og Kranbransjentiltakspakke, om den vil inneholde noefor bygg- og anleggsindustrien.Tom Ola Bull,T.O.Bull, AS:- Ja, vi merkergodt nedgangen imarkedet. Genereltså kan du siat innen i byggoganleggsbransjenblir prosjekteneutsatt og utsatt, inntil noen heltblir lagt bort.Er det innen noe bestemt segment du merkerstørst nedgang, eks.vis på mobilkran?- Nei, det kan jeg ikke si. Det er meren distriktsvis nedgang, og da innenalle områder. For oss er det spesieltinnen Drammensområdet det er stornedgang, men i mindre grad innende andre distriktene. Men vi følgerutviklingen og markedet nøye, og deter iverksatt kostnadsreduserende tiltak,selv om vi forsøker å opprettholdevirksomheten.Har der iverksatt permitteringer eller oppsigelserennå?- Som sagt vi har gjennomført enkeltetiltak for å redusere driftskostnadene,og vi har ryddet litt i organisasjonen.Dette har medført noen oppsigelser, ogvi har sendt ut varsel om enkelte permitteringer.Regjeringen har varslet en ny tiltakspakkei februar. Tror du den vil inneholde merpenger til offentlig bygg- og anlegg?- Det er mulig, og det vil være gledelig.Det er imidlertid slik at med offentligutbygging, så tar alt så forferdelig langtid. Så egentlig burde denne tiltakspakkaallerede ha vært med i Statsbudsjettetsom nettopp er fremlagt.AvslutningDet er vanskelig å spå, særlig om fremtiden;som Kumbel sa. Men skal mantolke uttalelsene fra representantenefor de tre kranfirmaene, så ser de ikkealt for mørkt på situasjonen. Så får vi sehva Jens og Kristin har oppe i ermet ijanuar 2009.De ser ikke altfor mørkt påsituasjonenEN 280- HIAB leverer en MEWP somtilfredstiller kraveneFlere og flere land innen EØS-området følger nå EU standarden EN 280, somstiller helt nye sikkerhetskrav til maskiner og løfteutstyr for personell; de såkalteMEWP (Mobile Elevating Work Platforms)I Norge er det ikke lenger mulig å fågodkjent en standard lastebilkran forpersonløft. Det gjelder for øvrig også ien rekke andre land.For denne type bruk, må kranen tilfredsstillekravene i standarden EN280, som stiller strenge krav til bådelastebilkran og kurv/plattform.MEWP fra HIAB(Foto. HIAB)Kontroll av hastighet utenreduksjon av kapasitetMed en nøkkelbryter i manøversystemet,som settes i stilling MEWP, konverterelastebilkranen til en personlift.Det er ikke nødvendig å redusere kranenskapasitet , slik det tidligere regelverkethadde krav om. MEWP- funksjonengir også optimal hastighet forpersonløft.Andre krav i standard EN 280Standarden setter også en del andrekrav som skal være oppfylt:• Automatisk nivellering av kurven ihorisontalstilling• Et signal som tilkjennegir at støttebeinaer utkjørt og låst i arbeidsposisjon• Et manuelt nødsenkesystem i tilfellefeil i systemet, og• Spesielle koplinger på alle trykkrørfor hydraulikksylindre som er lastbærere.MEWP- godkjenningen omfatter allinstallasjon på lastebilen, der Det NorskeVeritas har gitt direktiver for monteringen.Tilgjengelige modellerFølgende modeller er tilgjengelige idag:• Hiab XS 122 og 144 og• 166 HiPro/MEWPnoe som betyr at kranene er godkjenteog klare til bruk så snart de er montertpå lastebil.Men HIAB sier at flere kranmodellerskal godkjennes etter den nye standardenEN 280, og disse vil komme påmarkedet etter hvert.KTF 03/04/08 29

Heis i kraner over 25 meterHeis i kraner over25 meterDette er en sak som harversert i flere år, menfortsatt virker det som deter et stykke frem til enavklaringI det siste møtet i Arbeidstilsynets fagforumog på KTFs medlemsmøte iOslo ble det orientert om hvor sakenstår i dag.Arbeidstilsynet har gjennomgått regelverketog undersøkt om det eksistererbestemmelser som kan brukes somhjemmel for å kreve heis i kran over 25meter.Dess større inngrep og krav som stillesoverfor produsent og arbeidsgiver,dess større krav stilles det til klar hjemmel.Krav om heis i kran anser AT for å væreet slikt stort inngrep både for arbeidsgiverog produsent, og både rent praktiskog økonomisk.I dagens regelverk foreligger det ikkenoe krav til produsent om heis i kranover 25 meter.På arbeidsgiversiden foreligger detgenerelle bestemmelser i arbeidsmiljøloven,som AT imidlertid vurderer til ikkeå være klare nok til at det kan oppstilleskrav om heis.AT har også sett på forskrift om arbeidsplasserog arbeidslokaler § 46 d, somstiller krav om at utendørs arbeidsplasserskal så langt det er mulig væreinnrettet slik at arbeidstakerne rasktkan forlate arbeidsplassen ved fareeller rakst kan reddes. Imidlertid er ATsvært usikre på om denne bestemmelsenkan brukes overfor arbeidsgiversom hjemmel for krav om heis.Hjemler ikke krav om heisPå denne bakgrunn har AT kommettil at dagens regelverk ikke hjemler åkreve heis i kran over 25 meter. Et sliktkrav vil kreve forskriftsendring, ogArbeidstilsynet vil fremme forslag omen slik forskriftsendring.Det understrekes at det som er viktigfor Arbeidstilsynet i denne sammenheng,er å få etablert klare regler påområdet både for arbeidsgiver og produsent.Ny maskinforskrift som trer i kraft29.12.2009 omhandler heis i kran, menArbeidstilsynet har ennå ikke tatt stillingtil hvilke konsekvenser dette vilinnebære for ønsket om å innføre kravom heis i kran over 25 meter.MerknadEtter møtet i Fagforumet, har det værtet møte i den internasjonale WorkingGroup i Bryssel. De har vært i kontaktmed kommisjonen, som mener dette eret produsentansvar. Frankrike arbeiderfor å få bestemmelser om heis inni en standard. Norge ønsker at det skalinn i forskriftene, og ikke da bare somet produsentansvar, men også i Bruksdirektivet.Spørsmålet om adkomsttil kraner skal altså behandles i gruppensom steller med Maskindirektivetinnen EØS-området.Så da får vi bare vente å se om det kommernoen avklaring derfra.Tårnkraner(Illustrasjonsbilde)KTF 03/04/08 31

Ny lærebok G-1 MobilkranførerNy lærebokG-1 MobilkranførerNødvendigheten av nytt og bedre opplæringsmateriellfor utdanning av mobilkranførere har lenge vært etbehov. Rogaland Kransskole og andre sentraleaktører i bransjen, har tatt et initiativ for å fåigangsatt et arbeid med utarbeide nyttundervisningsmateriell. KTF har blittforespurt om de kan ta på segprosjektstyringen og økonomienMobilkran(Illustrasjonsbilde)Styret i Kranteknisk ForeningpositiveStyret har behandlet forespørselen frainitiativtakerne, og har stilt seg positivetil forslaget.Gjennom å være et samlingspunkt forbransjen i Norge, har KTF en unik posisjontil å kunne gjennomføre et sliktprosjekt, og samle kreftene om et fellesprosjekt som vil sette spor i flere tiårfremover.Minst like viktig er gevinsten av dettesamarbeidet, all den tid det er deenkelte kraneierne som vil dra denøkonomiske gevinsten av mereffektive, bedre og sikrere maskinoperatører.StatusDet har blant initiativtakerne værtgjennomført en ”brain-storming” medhensyn til praktisk utforming, innholdi verket, samt arbeidsfordeling mellominvolverte parter.Hva angår materiellet som skal produseres,er dette ment å omfatte muligheterfor å kunne lage elektroniskeversjoner som kan produseres i begrensetantall og etter behov(printing ondemand). Dette vil gjøre det enklereog billigere å oppdatere og vedlikeholdelæreverket, slik at man unngår åfå bøker som oppleves som ikke ajourførte.Oppklarende møteDet første møte mellom KTF og initiativtakerneer avholdt, hvor det ble klarlagtat KTF er positive og med. Det bleogså påpekt at dette måtte bli en læreboksom også den enkelte kranfører”hadde med seg”.Økonomien i prosjektet ble ogsådrøftet, og initiativtakerne skal utarbeideog legge frem et forslag til avtale,som KTF kan ta standpunkt til.Et foreløpi estimat av kostnader kanligge et sted rundt ¾ millon kroner littavhengig av varianter av elektroniskform man vil lande på.Kranteknisk Forening viser nok engang at de er villige til å gå foran nårdet gjelder bygging av kompetanseog kvalitet på utdanningen. Og ikkeminst at man er villig til å yte økonomiskemidler for å få det til.Men foreningen er helt avhengig avpositive medlemmer som er villig tilå stille opp til frivillig arbeid, for segselv og for bransjen forøvrig32 KTF 03/04/08

PressemeldingKTF 03/04/08 33

Pressemelding34 KTF 03/04/08

14th north sea crane and lifting conferenceKTF 03/04/08 35

14th north sea crane and lifting conference36 KTF 03/04/08

14th north sea crane and lifting conferenceKTF 03/04/08 37

Personløft – en ”never ending Story”?Personløft – en ”never ending Story”?På det siste møte i Arbeidstilsynets fagforum, ble det orientert om statusArbeidstilsynet driver fortsatt med myeveiledning i forbindelse med søknader.De har frem til i dag mottatt rundt 120søknader om dispensasjon. Behandlingstidpå søknadene er på tre uker.Arbeidstilsynet Midt-Norge har oversendtfem klager, som har fått avslagpå søknad om dispensasjon til Direktoratetfor arbeidstilsynet som klageinstans.De har ikke mottatt noe resultatav klagebehandlingen.må imidlertid inn som en endring tilmaskinforskriften(og bruksforskriften).Det vil ta tid, da den nye maskinforskriftenligger i departementet forgodkjenning.Noe må skjeImens skjer det rundt 400 ”ulovlige”løft daglig, fordi det ikke eksisterergodkjent utstyr, eller at godkjent utstyrikke er hensiktsmessig i den situasjonman står overfor. Og frustrasjonen brerseg i bransjen, og flere i bransjen harhenvendt seg til Arbeidstilsynet medspørsmål vedrørende regeltolkning ogdispensasjon.En av dem er Hydro Aluminium,Sunndal, som mottok dette svaret:Arbeidstilsynet er kjentmed at det er utviklet hjullasterog kurv som er typeprøvdav teknisk kontrollorgan.De har også mottatt dokumentasjonpå at HIAB ogHMF har bygd lastebilkranog kurv etter standard. Detvil si at det pr i dag foreliggergodkjent lastebilkranog kurv på markedet. Ut fraopplysninger som Arbeidstilsynethar fått, arbeiderogså Palfinger med å fåutviklet slikt utstyr.Arbeidstilsynet er informertom at brukere av mobilkranog kurv er i kontakt medprodusent for å få utvikletgodkjent og lovlig utstyr. Vihar imidlertid ingen informasjonom dette lar seggjennomføre og eventuelthvor lang tid det vil ta førgodkjent utstyr er utvikletpå området.Ut i fra våre opplysningerer det i dag ikke igangsattarbeid for å få utviklet lovligog godkjent tårnkranog kurv. Det samme gjelderandre krantyper medkurv, som ikke er nevntover. Arbeidstilsynet vil påbakgrunn av utviklingeni saken vurdere om det ergrunnlag for å etablere unntaksregelpå området. Dette38 KTF 03/04/08

Personløft – en ”never ending Story”?Kranutleiernes Forening, som dagligføler problemene på kroppen mht.personløft med mobilkran, har gjort enhenvendelse til Kranteknisk forening,hvor de mener det er på tide med ensamlet aksjon fra bransjen til Arbeidstilsynet,for at noe skal skje i sakensanledning:Kranteknisk Forening tar sakenPå bakgrunn av alle de henvendelserforeningen har mottatt fra medlemmene, har KTF valgt å sende en skriftlighenvendelse til ArbeidstilsynetMidt Norge. Kranteknikk har valgt åKTF 03/04/08 39

Personløft – en ”never ending Story”?gjengi brevet i helhet, da det inneholderså mange detaljer og forslag til løsninger,at det vil være feil å ta utdragav brevet og risikere og miste sammenhengen.I og med at det gjengis i Kranteknikk,må det kunne betraktes som etåpent brev til Arbeidstilsynet: Kan vi håpe på enløsning i nær fremtid?Arbeidstilsynet Midt-NorgePostboks 4368 Hospitalløkkan,7417 Trondheim.Vedrørende: Løft av personer med KranerPå bakgrunn av utallige henvendelser og stor usikkerhet relatert regler og bestemmelser for løft av personer med kraner,finner Kranteknisk Forening det påkrevet med denne henvendelse til Arbeidstilsynet.Det har i den senere tid foregått en utstrakt brevveksling mellom brukere, arbeidsgivere og organisasjoner til og fraArbeidstilsynet relatert løft av personer. KTF er orientert om innholdet i en del av denne korrespondansen.Hovedårsaken til den problemstilling vi i dag sliter med har en lang forhistorie vi ikke kan gjennomgå i detalj, men det erlikevel viktig å presisere essensielle punkter;ILO Convention 152 og 167, som Norge har ratifisert, gir klare overordnedekrav til norske regler og bestemmelser.Maskindirektivet med norsk forskrift, Bestillings nr 522, gir også bestemmelser vi må forholde oss til. Vi sikter her tilAnneks IV punkt 16.Da Maskindirektivet ble skrevet skal en være klar over at forfatternes tanker var rettet mot ”Lifter” og i den sammenhengivaretakelse av franske forskrifter som omhandlet Inspektorat for kraner og løfteutstyr for løft av Personell. I ettertid erdet kommet fram at dette var hovedårsaken til at franske myndigheter så sterkt arbeidet for å ekskludere løft av personerfra Maskindirektivet med annet utstyr enn ”Lifter”. Dette gjenspeilet seg også i TC147 da en skulle avgjøre hvilke WGPèr(kranstandardiseringskomiteer) som skulle dekke de tekniske krav til løft av personer. Hadde samtlige WGPèr, somvar klar over at deres kraner ble benyttet til løfting av personer, blitt pålagt å inkludere tekniske krav for ivaretakelse avsikkerheten ved denne typen løft, ville vi i dag ikke slitt med de problemer vi nå er belemret med.Det er direkte feil at en nå innfører tekniske krav til løfteutstyr for personløfting med kran i Brukerforskriften. Resultateter i at vi får handelshindringer,( noe som heller ikke er tillatt). Forholdet for kranbransjen er spesielt plagsomt nårmobilkraner som opererer i de nordiske landene krysser grensene.Ved havnearbeid, verden over, benyttes også store kraner til løft av havnearbeidere til og fra skip i forbindelse med lastingog lossing.”Machinery Working Group” – (tidligere kalt ”Standing Committee”) er pt engasjert i å avklare tolkninger relatertpersonløfting med kraner. Her er det viktig at Arbeidstilsynet engasjerer seg og deltar aktivt på møtene, også i VG9(Horizontal Committee). Likeledes ser vi det som viktig at der fra norske myndigheter gjøres henvendelser til TC147hos BSA i London for å påvirke at det under revisjonene av C-standardene for kraner blir inkludert tekniske ogsikkerhetsmessige bestemmelser(som forutsatt i Maskindirektivet).Det ideelle her ville vært at ”Machinery Working Group” påla TC147 å sørge for at samtlige WGèr inkluderer krav til løft avpersoner ved revisjonen av standardene.I mellomtiden sliter norsk industri med bestemmelser som daglig gjør dem til lovbrytere når kraner som ikke er beregnetfor løft av personer blir benyttet. Bruk av, spesielt mobilkraner, er i mange tilfeller den løsningen som gir den størstesikkerheten av arbeidsoperasjoner, og i mange tilfeller eneste praktiske løsning innenfor akseptable økonomiske grenser. Viforutsetter her at vanlige” Lifter” ikke kan benyttes.Kravet til at en må igangsette prosess med Teknisk Kontrollorgan for EF-Typeprøving av gamle kraner er ikke praktiskgjennomførbart eller akseptabelt, og heller ikke overensstemmende med intensjonene i Maskindirektivets bestemmelser.KTF vil i stedet foreslå at dispensasjoner etter § 6 i 555 innvilges, forutsatt at arbeidsgiver har foretatt en utvidetrisikoanalyse (ref. Internforskriften § 5 punkt 6).Da det beklageligvis er en liten del av de sakkyndige som er familiære med utarbeidelse og evaluering av risikoanalyser, servi det som lite hensiktsmessig at disse får noen avgjørende rolle i vurderingen av sikkerheten ved personløfting. Det måttei så fall begrenses til sakkyndige type S-1. En tanke kan være å innføre en verifikasjon/godkjenning av risikoanalysen vedhjelp av Teknisk Kontrollorgan som Arbeidstilsynets forlengede arm.TK vil ha i oppgave å verifisere at den gjennomførte risikovurdering dekker de risikoaspekter som er involvert (tekniske,brukerrelaterte og administrative), og vil gi akseptabel sikkerhet for de aktuelle operasjoner. Dette vil sikre en profesjonellgjennomgang som samtidig i stor grad vil sikre en enhetlig behandling. Som måldokument kan en her ta utgangspunkt ide svenske eller danske kravene til løft av personer med kraner. Resultatet vil være at vi får en gjennomførbar prosedyre,samtidig som vi har innført krav av en karakter som er på linje med de andre nordiske land.Vi vedlegger også en veiledning som KTF utarbeidet i 2005, og som alternativt kan være et ”kravdokument” det kanhenvises til. Veiledningen er utarbeidet med basis i svenske og danske instrukser samt CEOC`s bestemmelser.Det er påkrevet at alle involverte parter bidrar til at produsentene av aktuelle løfteinnretninger ser industriens behov ogoppdager at der er et reelt marked for kraner konstruert og godkjent for løfting av personer og last.KTF står gjerne til disposisjon i forbindelse med de videre arbeidene for å komme fram til en sikkerhetsmessig løsning somvåre medlemmer og industrien kan leve med i en overgangstid.Med hilsen fra Kranteknisk ForeningV/StyretReferanser:Danmark: At - meddelelse nr. 2.02.2Sverige: AFS 2006:7, TS-INFO 02-02, AFS 2008:640 KTF 03/04/08

Bjørge selger unnaBjørge ASA har signert avtale om salg av sin kranvirksomhet til et britisk selskapBjørge selger unnaIllustrasjonsfotoBjørge ASA har signert avtale om salgav sin kranvirksomhet til det britiskeselskapet EnerMech Ltd. Offisiell overtakelsehar allerede skjeddKonsernsjef i Bjørge ASA, Stig Feyling,uttaler i forbindelse med overtakelsenat avtalen er et resultat av et langvarigarbeid for å finne en best mulig løsningfor Bjørges kran- og løfteteknikk`svidere vekst utvikling.I en melding som EnerMech Ltd harsendt ut i forbindelse med overtakelsenav Bjørges kranvirksomhet, heterdet at avtalen vil gi selskapet en finstart på sin virksomhet innen kran- ogløftsektoren i den norske del av Nordsjøen.Avtalen innebærer at EnerMechtar over alle kontrakter, utstyr og personelli Stavanger og Haugesund, menat all virksomhet fortsetter inntil viderepå begge lokasjonene.Bjørges nåværende leder for kranområdet,Trond Møller, har gått inn somdaglig leder av det nyetablerte selskapet,EnerMech A/S, og begge parterregner med at alle ansatte blir medover i det nye selskapet.Godt fornøyd- Det er siste rest av over 30 års historiesom nå er solgt unna, uttaler BjørgesjefStig Feyling, og må betraktes somen del av den omstruktureringen somhar foregått i Bjørge de siste årene.Det startet med salget av Bjørge Offshore,deretter salget av Bjørge Norcoatog nå til slutt salget av vår kran og løfteaktivitet.Bjørge vil nå fremstå i ny drakt som enleverandør av produkter- og service -der våre hovedsatningsområder vilvære pumpeløsninger, ventilløsninger,instrumenteringsløsninger og et komplettsafety-konsept, med hovedvektpå brann og gass, sier Stig Feyling- Det er ca 30 dyktige ansatte som nå fåren ny arbeidsgiver. I og med at kranogløfteaktiviteten ikke har vært et satsningsområdei Bjørge de siste årene, såvar det viktig for oss å finne en løsningsom var god for våre ansatte, våre kunder,samarbeidspartnere og for Bjørge.Vi anser salget til Enermech som en slikgod løsning.Våre ansatte er fornøyde med å få enny eier som satser på kran- og løfteteknikk.Vår største samarbeidspartnerer en del av denne løsningen og ermeget godt fornøyd, kundene har reagertpositivt og selv får Bjørge en pengevinst slik at også jeg er meget godtfornøyd, sier Feyling.KTF 03/04/08 41

KTF årsmøte42 KTF 03/04/08

Kranopplæring i KinaKina – Undervisningskompanietpå langturEn av medlemmene i Kranteknisk forening skal tilKina for å undervise i traverskranOppdraget er for det danske verdensomspennendeVestas, som bl. a haren produksjonsbedrift i Kristiansandog nå skal starte en fabrikk for produksjonav vindmølledeler i Kina. Dehar i forkant planlagt å bruke bedrifteni Kristiansand som opplæringsbedriftfor kinesiske kranførere. Deønsker i utgangspunktet samme kvalitetpå kranopplæringen som den somgjennomføres i Norge, og siden Opplæringskompanieter leverandør avkranopplæring til Vesta Castings i Kristiansand,var det vel naturlig for firmaetog henvende seg hit.Det er daglig leder for Opplæringskompaniet;Helge Wehus, som kan fortelle dette.- Planen er at jeg reiser til Kina, oggjennomfører teorien og den grunnleggendedelen, etter norske lover ogregler. Den praktiske delen vil bli gjennomførtved opplæringsbedriften her iKristiansand.Hva med språket. Du kan ikke kinesisk, ogdet er vel få av kineserne som kan norskeller engelsk.- Det er klart at det blir en utfordring,men vi kommer til å basere mye avundervisningen på bilder og bruke tolki utstrakt grad.Vi ønsker Undervisningskompanietog Helge Wehus lykke til med denneutfordringen (som det sikkert blir)Illustrasjons fotoKTF 03/04/08 43

Sertifisert opplæringKrav om sertifisertopplæring påteleskoptruckArbeidstilsynet har nå bestemt at forå kjøre teleskoptruck, skal føreren hagjennomført sertifisert opplæring.I denne forbindelse har de sendt etbrev til Samarbeidsgruppen for sertifiseringsorganer,SGS som presisererdette.Brevet presenteres her, for å gjøre dettekjent for lesere av Kranteknikk, og somblir berørt av dette.teleskoptruck: Eksempel på teleskoptruck44 KTF 03/04/08

KTF-Medlemsmøter 2009KTF-Medlemsmøter 2009KTF hadde i år lagt sine medlemsmøter til henholdsvisOslo, Bergen og Stavanger, og det er gledelig åse hvor bra oppslutning møtene har.Kranteknikk var til stede i Oslo, der det hadde møttfrem hele 48 deltakere.Marit Anne Stenberg, Arbeidstilsynettok for seg:• Regelforenklingsprosjektet ( Fra 47forskrifter til 6) Ingen forskriftsendringerkun rydding• Den nye Maskinforskriften som nå ersendt til departementet for godkjenning.”4 høringsuttalelser har medførtnoen endringer fra første utkastet.• Opplæringsplaner-juridisk status(Se egen sak annet sted i bladet) Herforeligger det også synspunkter på atSGS skal få et større ansvar for dokumentene.• Krav om sertifisert opplæring på teleskoptruck• Ny arbeidsgruppe i fagforum forminikraner og• PersonløftDet fremkom en del spørsmål og kommentarerpå hennes innlegg:Gunnar Guttulsrød, Norsk sertifiseringmente det ville være helt feil å la sertifiseringsorganenefå ansvaret for opplæringsplaner,direktiver mv.Som sertifiseringsorgan skal de gjennomføresitt arbeid ihht dokumentersom andre har utarbeidet og har ansvaretfor. Motsatt vil det være som om”bukken passer havresekken”.ProgramProgrammet var lagt opp tradisjonelt,med en orientering fra KTFs leder EndreFuglset om virksomheten som har værtgjennom året og hva som står foran oss.Deretter var det en orientering fraArbeidstilsynet Midt-Norge ved MaritAnne Stenberg, før Bo Kenneth Bergorienterte om innstillingen fra denarbeidsgruppa han har ledet vedr. normerfor kontroll. (Se artikkel annet stedi bladet)Endre FuglsetEndre Fuglset nevnte i sin orientering bl.a:• Standard-prosjektet som skal gi tilgangtil elektroniske standarder forKTFs medlemmer, og hvor det nå erutarbeidet en elektronisk oversikt• Teknisk vinteruke på Storefjell i uke11, m/bla. kurs for faglig ledere• Årsmøte 2009, 22-24. april på ColorFestivalDet fremkom også en del spørsmålrundt begrepet ”minikran” som mangemente var uklart.Mandatet til arbeidsgruppa vil ivaretadette spørsmålet.PersonløftI sin orientering fremholdt Stenberg at deter anslått at det skjer ca 400 ulovlige personløftpr dag, men at Arbeidstilsynet ikkehadde til hensikt å reversere på kraveneom at utstyret som skulle brukes måttevære godkjent. Hun henviste også til at detfor lastebilkran eksisterte utstyr og at detogså for hjullaster var utstyr på gang.For Mobilkraner skulle noe være pågang, men for tårnkran skjedde detikke mye.Innlegget avstedkom en rekke kommentarer,og Kranteknikks medarbeiderføler denne saken berører mangeKTF 03/04/08 45

KTF-Medlemsmøter 2009Marit Anne Stenbergog er blitt en betent sak. (Saken er fyldigomtalt annet sted i bladet).Kommentarer:• Hvorfor ikke benytte motvektstruckog kurv. Skrivebordbestemmelser erikke praktiske. Bruk rådgivere somhar vært ute i det praktiske liv• Mobilkran og kurv er det sikrestei dag. Kranførerne kan dette. Harholdt på med dette i 30 år, og har fåttTO feilmeldinger. Vi må IKKE sannereen god arbeidsmetode. Reviderforskriften, og glem at mobilkranleverandøreneskal modifisere kranene.• Unntaksreglen er håpløs. Godkjentutstyr er i enkelte situasjoner farligereenn unntaksvise løft.• Ved å søke dispensasjon, kan jeg dagå på kant med sikkerheten?• Det sies at vi skal legge press påleverandørene. Det brukes 5-8 millkr på samsvarserklæringer pr år.Av 2000 kraner går kanskje 25 tilNorge. Glem det!Mari Anne Stenberg repliserte at Norge isin tid valgte å ikke ta inn unntaksregelen,og at hvis denne skulle inn, så måttedette skje ved en forskriftsendring. Dettevil ta tid, da forskriften nå ligger i departementetfor godkjenning. Alle kan søkedispensasjon, men da skal det foreliggedokumentasjon på at godkjent utstyr ikkeeksisterer, og det skal foreligge en risikoanalyse.Saken er nok ikke slutt med dette.Noen av dem som hadde innlegg/kommentarerrundt personløft46 KTF 03/04/08

StipendEr du interessert i å søke støtte fraKTF’s opplæringsfondtil prosjekter for å bidra til øktsikkerhet for personell og materiell?1. KTF’s utdanningsfond ble opprettet på årsmøtet i 2004 i forbindelse med foreningens25- års jubileum.2. Fondets grunnkapital er NOK 500 000,- bevilget ved den i foranstående punkt 1. nevntebeslutning. Kapitaltilførsel kan skje ved vanlig avsetning på årets budsjett eller vedekstrabevilgning på årsmøtet. I prinsipp bør 20 % av overskudd fra TFS avsettes til fondet.Dets renteavkastning tillegges fondet.3. Fondets hensikt er å gi økonomisk støtte til personer som ønsker å spesialutdanne seg innenfordeler av KTF’s fagområder med tanke på å bidra til økt sikkerhet for personell og materiell.4. Fondet skal forvaltes av et styre bestående av minimum 3-og maksimum 5 personer somvelges på KTF’s årsmøte.5. I begynnelsen av hvert kalenderår, skal det kunngjøres frist for å søke tildeling fra fondet,i aktuelle tidsskrifter. Styret skal hvis ikke spesielle forhold tilsier noe annet, meddele årsmøtetnavn på kandidater som får tildelt midler og hva disse skal brukes til.6. Kandidater som har fått tildelt midler, og som har avsluttet sitt arbeid, skal lage en rapportsom stilles til medlemmenes disposisjon enten som en artikkel i bladet eller at den legges ut påforeningens hjemmesider.7. Fondet fører eget regnskap, revideres og fremlegges sammen med foreningens øvrigeregnskap.8. Ved eventuell oppløsning av KTF behandles utdanningsfondets midler etter foreningens § 15.Kandidater som ønsker å søke om økonomisk støtte til et eller flere prosjekter bes sende ensøknad til:KRANTEKNISK FORENINGPostboks 731325 LysakerSøknadfrist 1. februar 2009KTF 03/04/08 47

Returadresse:Tekniske Foreningers ServicekontorPostboks 73, No-1325 Lysaker