Eksempel på hjorteviltplan for elg (Kongsvinger ... - Naturdata AS

8år etter bestandsreduksjonen. Ambisjoner omå øke bestandskondisjonen vesentlig bør derforvære langsiktige, særlig i områder som har hatthøy elgtetthet over lengre perioder.4.1.3 Beiteforhold og skogskaderI økende grad gjennomføres det takseringer avbeitetilbudet og beitetrykket samt beiterelaterteskogskader i elgjaktkommuner. Så lenge dettesamles inn systematisk over representativeområder bidrar de med verdifull informasjonfor forvaltningen. Det er fortsatt uvanlig ågjennomføre slike takseringer på en årligbasis, men i den grad det gjennomføres engang i planperioden kan de benyttes sommålparametre å forvalte etter.4.2 Jakttekniske forholdI tillegg til biologiske forhold er det av interesseå overvåke utviklingen i jaktapparatet. Detteinkluderer antall vald, jaktlag, jegere ogjegerdagsverk. Det er også av interesse åvite noe om endringer i jaktpraksis (løshund,bandhund, drivjakt) da dette kan ha betydningfor tolkningen av sett elg-data. Det er påbudtå rapportere ettersøk etter påskutte dyr tilkommunen, dersom pliktig ettersøk første dager uten resultat. En årlig registrering av antalletettersøk i forhold til antallet dyr skutt vil gi enpekepinn på kvaliteten av jaktutøvelsen, og kanutgjøre en av flere målparametre å forvalte etter.4.2.1 Styringsverktøy for forvaltningenJakt er det viktigste og mest effektivestyringsverktøyet for forvaltningen.Ved å endre på kvoter (minsteareal) ogkvotesammensetning, kan forvaltningen øke ogsenke bestandstettheten, og endre kjønns- ogaldersstrukturen i bestanden. Dette vil i sin turpåvirke bestandskondisjonen og konsekvenserfor andre samfunnsinteresser.Foto: Inge B. SeigerudForvaltningen kan også igangsette andretiltak for å nå forvaltningsmål. Støtteforinggjennomføres i en viss grad for å reduserebeitetrykket på skogen eller for å holde elgenborte fra vei og jernbane. Tilsvarende kanantallet trafikkpåkjørsler reduseres ved bruk avandre ulykkesdempende tiltak.4.3 Forvaltningsmål4.3.1 Overordna målDe overordna målene bør være av generellart og reflektere hvilke hovedprioriteringersom ønskes av elgforvaltningen i kommunen.Disse bør ikke avvike mye fra de nasjonalemålsetningene for hjorteviltforvaltningen. Dettefor å vise at kommunen forvalter elgen innenforde forvaltningsrammene de er delegert ansvaretå forvalte innenfor.4.3.2 Langsiktige målMed langsiktige forvaltningsmål mener vihvordan vi ønsker at elgbestanden, elgjakta ogelgens påvirkning på omgivelsene skal værepå lengre sikt (10 – 20 år). Til forskjell fraoverordna mål er det her viktig å være konkretog presis (kvantitativ) slik at måloppnåelsenkan vurderes i etterkant. Bestandstetthetkan oppgis som et ønsket antall vinterelginnefor kommunen og/eller som en ønsketobservasjonsrate under jakta (sett elg pr.jegerdagsverk). Det samme gjelder ønsketkjønnssammensetning i bestanden. Tilsvarendekan det ønskede fremtidige jaktuttaketbeskrives i antall og sammensetning.Bestandskondisjonen er vanskeligere å styre,men ambisjonsnivået kan likevel utrykkes itall. Dette gjelder også elgens påvirkning påandre samfunnssektorer som skogbruk ogtrafikk.4.3.3 Kortsiktige målDe kortsiktige forvaltningsmålene gjelder forplanperioden og utgjør delmål på veien til delangsiktige målene. De kortsiktige målene børderfor styre i retning av de langsiktige målene.Det gjelder ikke for jaktuttaket, som bådeer et styringsverktøy og en målparameter. Ien overgangsperiode kan det derfor være etmål å øke jaktuttaket for på sikt å reduserebestanden til et nivå der jaktuttaket er lavere.I likhet med de langsiktige målene er detviktig å være så konkret og kvantitativ sommulig ved fastsetting av kortsiktige mål.Dette gjelder særlig for forhold som er