Reportasje - Moelven

ET REPORTASJEBLAD FRA MOELVENMoelven Industrier ASAInformasjonsavdelingenPostboks 134N-2391 MoelvTel. + 47 62 34 70 00Fax + 47 62 36 92 80Internett: www.moelven.comE-mail: post@moelven.comSmører skilandslaget til topps2/2004Magasinet- Mye av tida så langt har gått med til å kategorisere skiene. Vi bruker grønn, blå, gul og rød tape for å finne hvilke ski sompasser til hvilket føre, sier Grøndalen. Foto: Tommy Gullord.Avdelingsleder Roar Grøndalen ved MoelvenElektro AS er i full gang i Terje Langlis og detnorske skilandslagets eksklusive smører-team.Grøndalen rapporterer om raske beslutningerog puls i 180 når løperne står på startstreken.AV TOM ERIK HOLMLUND- Vi startet med WordCup-åpning i Düsseldorf 23.oktober med tre norske seire. På Beitosprintengikk det også bra med de norske løperne. Nå gårdet slag i slag med WordCup-renn fram mot sannhetensøyeblikk - VM i februar! Jeg føler vi har fåtten bra start og at vi er godt rustet til det knallhardekjøret som venter oss og løperne, sierGrøndalen.Grøndalen sier han ikke var i tvil når smører-tilbudetkom. - Dette er ingen ni til fire-jobb og vimå jobbe tett innpå konkurransene for å finne deriktige skiene. Teamet er avhengig av i mange situasjonerå ta raske beslutninger i forhold til vær,føre og andre ting. Selvsagt er det en tendens tilat vi blir syndebukk hvis det går dårlig med løperne.Slikt sett er det ingen dans på roser. Men dethar vært en guttedrøm å bli involvert i skiidrett påtoppnivå og jeg kunne ikke la denne sjansen gåfra meg, sier Grøndalen.- Jeg jobber i team sammen med åtte andresmørere med Terje Langli som smøresjef. Jeg,Terje og Håvard Moheim har ansvaret for treløpere samt et spesielt ansvar for festesmørningenpå samtlige ski. Det sier seg selv at det blirforholdsvis hektisk med tanke på at hver løperhar flere par ski og været kan endre seg raskt,sier Grøndalen.Det blir masse jobbing og forholdsvis lite fri.- Man kan si at vi jobber under ekstremt press ogdet er ikke uvanlig at smørerne har 180 puls førløperne setter i gang. Går det galt kan det tenkesat vi har gjort en feil. Da er det viktig å stå vedbeslutningene, vise samhold og unngå gnisningerinternt. Terje Langli har ekstremt fokus påteam, så jeg tror det vil gå fint denne sesongenogså, sier Grøndalen.Smøreren er selv en habil skiløper med flereNM- og internasjonale medaljer, blant annet etindividuelt gull NM junior, to sølv individueltjunior, gull stafett NM junior og gull stafett EMjunior. Han har også vært på det norske skilandslageti seks år. Grøndalen har permisjon fraMoelven og engasjementet vil vare i to skisesongerfram til etter OL i 2006.Moelven Industrier ASA er en avSkandinavias ledende leverandører av trebasertebyggvarer og tilhørende tjenester.Konsernet har om lag 3.200 ansatte og en årsomsetningpå om lag NOK 5,4 milliarder.Konsernet er eid av finske og norske skogeierorganisasjonerog er et selvstendig datterselskapi Finnforest Oyj.Kommentarer • Produktnyheter • Reportasjer • Forbrukertips • ProsjekterTrender • Moelven-bedriften • Portrettet • Gjesteskribenten • PersonaleMØT VINNEREN AV TREPRISEN 2004 SIDE 30

LederInnholdMorgendagenMoelvenMagasinet nr. 2/2004RedaksjonAnsvarlig redaktør:Rolv A. Amdal,Moelven Industrier ASATlf.: +47 62 34 71 04E-mail: rolv.amdal@moelven.comJournalist:Tom Erik Holmlund,Moelven Industrier ASATlf.: +47 62 34 71 05E-mail: tom-erik.holmlund@moelven.com50Som en lokal utgave av "Petter Smart" har mekanikerKalle Henriksson stadig klødd seg i hue oglurt på om det ikke finnes en bedre måte å gjøretingene på.Kalle (56) har jobbet på Moelven Ransbysågen iSysslebäck som ansatt og med eget firma sidenbedriften ble startet opp på begynnelsen av 70-tallet. I alle disse årene har han kommet medmange forslag til forbedringer av produksjonsutstyr.Kalle har spart bedriften sin for storepenger.Utgiver/MålgrupperUtgiver:Moelven Industrier ASAOpplag: 7000 norske og 4000 svenskeRedaksjonen avsluttet: 22.11.2004.Ien verden der pulsen slår stadig raskere,der omstillingene er mange ogder ting endres nærmest over natta, erdet viktig for en næring som vil ha framtidenforan seg og ikke bak seg, stadig åse etter nye muligheter. Det som var ensuksess i går kan være en fiasko i morgen.Å forsøke å være i forkant og sehva som byr seg av nye muligheter er enkrevende øvelse – også fordi den kanbety at en må kaste vrak på noe ensynes har vært bra.Moter og trender svinger. Det vi syntesvar pent for noen år siden er settmed akkurat de samme øyne, stygt i dag.Hvorfor det er slik kan en jo undresover og kanskje også forsøke å påvirke.Men oftest er holdningsendringene sådype at enslige aktører eller bransjerkan gjøre lite for å endre dem.Derfor er det viktig å bruke antennene,være i forkant og være forutseendenok til å kunne ha produkter som matchermorgendagens trender og behov.En forutsetning for å lykkes er at det ersatset tilstrekkelig på kreativitet ogutvikling. Det kan like gjerne gjelde påråvaresiden som i forhold til de ferdigeproduktene.Menneskers opplevelse av produkterog deres opplevelse gjennom produkterer viktig. I dag handler det ikke bare omproduktenes fysiske kvaliteter og funksjonalitet,men kanskje vel så mye omde opplevelsesmessige kvaliteter et produktkan ha. Det er ingen tvil om atgode produkter kan gi menneskene godefølelser. Dette er en dimensjon som blirviktigere og viktigere og som alle bør tainn over seg.Nå er ikke trenæringen kjent for åvære av de mest forutseende.Tradisjonelt har det handlet for mye omå se seg i speilet og ikke gjennom frontruta.Men det er klare endringer pågang. Stadig flere innen bransjen er opptattav framtiden og av å kunne ha dekvaliteter som gjør at en klarer seg i denframtidige konkurransen. Følgelig snakkerstadig flere, også i trenæringen, omutvikling, innovasjon og kreativitet.Dette er honnørord de fleste fort blirenige om viktigheten av. Det er vanskeligereå konkretisere og få i gang prosessersom fremmer utvikling, innovasjonog kreativitet – og som ikke minst; girkonkrete resultat. Først og fremst handlerdet om å skape rammer for at kreativitetenhar vekstvilkår og at det erakseptabelt ikke bare å være ”A 4”. Detkrever en bedriftskultur som kan gi sinemedarbeidere slike rammer. Men dethandler også mye om å ha forståelse forog stimulere til nytenkning. Dessutenhandler det selvfølgelig også om penger– om å ha vilje til å satse.Vi ser klare tegn til alt dette i trenæringenogså. Det er en helt annenvilje og evne til å satse på det nye enndet en opplevde for noen år tilbake. Derforer vi optimister på næringens vegne.Rolv A. Amdal, info. dir.Målgrupper:Kunder, forbrukere, leverandører, fagmiljøer,eiere og ansatte.Grafisk produksjonLayout:Torgeir Berg, Moelven Industrier ASAE-mail: torgeir.berg@moelven.comOversetting:Lillehammer Oversetting ASTrykk:Haugesund Bok & Offset ASForside: Stua i den prisbelønte eneboligenDysthe/Lyngstad tegnet av sivilarkitektKnut Hjeltnes MNAL som vantTrePrisen 2004.Foto: Knut Hjeltnes.Moelven Magasinet er trykket på MultiArt Gloss som er et helt klorfritt papir.Multi Art Gloss er også et aldringsbestandigpapir i henhold til ISO 9706.Kommentarer2 Leder4 KonsernsjefenProduktnyheter5 MassivBjelke, Panelveggenog ThermowoodForbrukertips7 Slik legger du furugulvTrender12 Økt trebrukTre er i ferd med å få enrenessanse som materialeUtvikling14 En vinn-vinn situasjonStudentene får eksamenog bedriftene kunnskap16 Industridesign i praksisDesignstudenter utvikler nyekontorløsninger18 Snarveier er penger spartViktig pilotprosjekt14 30 46Reportasjer22 ProsjektlederenProsjektlederne har en nøkkelrollei flere av Moelvens bedrifter24 En ny bydel reiser seg i TønsbergDet gjelder å ha orden på kablenenår en ny bydel bygges opp28 MassivtreGir arkitektene nye muligheter37 Moelven Numedal AS 30 årSagbruk med stor lokal betydning38 Pedagogisk salgBruken av materialer i praksisviktig i salget43 Blir eksperter på treMoelven Wood med opplæringsprogram for forhandlereIntervjuet30 Prisvinner med sans for treKnut Hjeltnes vant TrePrisen 2004Moelven-bedriften34 Løten spesialPortrettet40 Underveis med AxelssonLederen av Wood i SverigeProsjekter44 En fulltreffer i boligmarkedetPopulære BoKlok-leiligheter46 Utradisjonell arkitekturJødisk Museum i København medbrannimpregnert panelFinnforest49 Blir Europas høyeste kontorbyggi treFinnforest bygger nytt hovedkontorutenfor HelsingforsKreativitet50 Kreativitet på arbeidsplassenKreative medarbeidere sparerbedriften for pengerGjesteskribenten56 Verden går jo framover?Professor Jan Vincent Thue omframskritt2 Moelven Magasinet 2/2004 Moelven Magasinet 2/2004 3

ProduktnyheterThermoWood - et nytt, spennende alternativThermoWood eren ny generasjonvarmebehandlettre. VarmebehandlingengirThermoWood envakker brunligfarge og øktmotstand mottrenedbrytendesopp. Det gjørproduktet til etgodt miljøvennligalternativ tilimpregnert tre,lerk eller eksotisketresorter.Behandlingen avThermoWood er basert påen metode som blant annetvikingene og andrefolkeslag brukte for over1000 år siden. Når de skullesette trepåler i vann ellerjord, brente de yttersideneav pålene. Denne prosessengav treet lengre holdbarhet.ThermoWood benyttet som utvendig kledning. Den utgjør fasaden ved Fjordparken i Danmark.Foto: FinnforestThermoWood blir somoftest benyttet til utvendigkledning. Det vil si fasaderder man ønsker vedlikeholdsfrikledning. Produktetfinnes i en del standarddimensjonerog profiler, menkan tilpasses etter kundensulike behov. - I tillegg egnermaterialet seg godt sommiljøvennlige terrassebord og innvendig i foreksempel badstuer fordi det tåler mye varmeog fuktighet, sier produktsjef Tom Eidsether iMoelven Wood Norge AS.Til utvendig bruk blir furu ThermoWoodKlasse T2 brukt. På denne måten oppnår treeten høy naturlig holdbarhet og blir motstandsdyktigmot trenedbrytende sopper og insekter.Varmebehandlingen til T2 foregår ved temperaturerpå min. 215 ºC. Dette gir ThermoWooden vakker brunlig farge som minner om sederogteaktre.Til innvendig bruk blir furu, bjørk eller askThermoWood Klasse T1 brukt. På den måtenoppnår treet en mindre naturlig holdbarhet,men til gjengjeld får treet større hardhet ioverflaten. Formstabiliteten bevares, mens denbrunlige fargen varierer avhengig av tresort.Varmebehandlingen til T1 foregår ved temperaturerpå min. 180 ºC. Denne temperaturengir en vakker, brunlig farge som minner myeom kirsebærtre og lyst teaktre.- Det finnes flere argumenter for å velgeThermoWood. Visuelt utseende, unik formstabilitet,uten spenninger, økt holdbarhet ernoen av dem. Selve behandlingsmetoden erbåde miljøvennlig og blir foretatt med et lavtenergiforbruk. Moelvens ThermoWood er produsertav Finnforest, sier Eidsether.BRUK TRE INNELegging av furugulvLegging på gulv med gulvvarmeSkruing/Spikring•maks. overflatetemperatur på gulvbordene= + 27 0 C•legg først gulvbordene løst. (Kan klemmessammen ).•sett på varmen suksessivt opp til ovennevntemaks. temp. Bruk minimum 1 -helst 2 uker på prosessen.•skru varmen helt av og la gulvbordene blihelt kalde.•nå kan man feste gulvbordene til underlaget.Før leggingUllpapp eller nålfiltBjelkelagPå bjelkelag må man ha tilstrekkelig tykkelsepå gulvbordene. Minimum tykkelse20 mm ved normal bjelkeavstand 600 mm.Ved større bjelkeavstand må tykkelsen pågulvbordene økes. Tykkeste gulvbord fraMoelven er 30 mm. Dette muliggjør enbjelkeavstand på opptil 1000 mm.Her kan man benytte spiker eller spesialskruersom settes skrått inn på fjærsiden(se ill.) av bordlengden. Husk fuktsperre.Eksisterende gulvPå eksisterende gulv av tre og sponplatekan man legge fra 14 mm tykkelse ogoppover.Her anbefales å bruke gulvskruer for festeav gulvbord til underlag.•slå aldri gulvvarmen helt av- heller ikke om sommeren.Flytende (liming)•maks. overflatetemperatur på gulvbordene= + 27 0 C, strøm 40 w per kvm.•legg gulvet ferdig. Ikke lim fast første ogsiste gulvbordet.•sett på varmen litt etter litt opp til maks.temp som nevnt ovenfor.•etter ca. 4 uker med varmen på vil gulvetha «tilpasset» seg. Nå kan man tilpasseFuktsperre for betonggulvForbrukertipsPå betonggulvHusk fuktsperre og mulighet for utlufting ialle kanter før listing. Moelven har i sittlistverkprogram spesiallister til dette formålet.På betonggulv kan gulvet monteres flyteneeller skrues på underlag av lekter med spesialskruer.og feste første og siste bord.•pga. den ekstreme nedtørkingen kan gulvetbli litt ujevnt. Derfor kan det bli nødvendigå avslutte med en lett overslipingfor å få gulvet helt plant.- slå aldri gulvvarmen helt av – heller ikkeom sommeren.AkklimatiseringLa gulvbordbuntene ligge uåpnet i detrommet det skal legges. Romtempraturenbør være minimum 20 0 i normalt inneklimaminst 24 timer før buntene åpnes.UnderlagPVC, nålefilt og linoleum kan bli liggendehvis man ønsker det. Heldekkingsteppermed «lang lugg» skal fjernes. Vanligvisbenyttes ullpapp eller en skumplastfoliesom er egnet underlag til formålet.FuktsperreBenytt aldersbestandig plast 0,20 mm motvarm side. Dersom varmt rom under behøvesingen fukt-sperre. Legg ullpapp ellerlignende direkte under gulvbordene.6 Moelven Magasinet 2/2004 Moelven Magasinet 2/2004 7

ForbrukertipsLEGGING AV FURUGULVLEGGING AV FURUGULVForbrukertipsVerktøyetDet er ikke mye verktøy du må ha for ålegge gulv. Du kommer langt med sag,hammer, tommestokk, stemjern og blyant.Vi anbefaler å skru gulvbordene medspesialskruer der dette er hensiktsmessig,her kan du benytte en drill. Ved monteringfestes skruen i 45 0 vinkel.MonteringEt annet alternativ er liming av gulvbordene(såkalt flytene gulv). Forbruket av limvarierer etter bredden på gulvbordene. Isnitt går det med en halv liter lim til ca. 10m 2 gulv (husk å stryke ut limet med pensel).Ved liming(flytende) gulv er maksanbefalt bredde 4 meter.DrillBits og skruerStart leggingVed legging på gamle tregulv, legges detnye gulvet på tvers av dette.Underlagspapp eller folie legges kant ikant.Første gulvbordet legges med endenot ogsidenot mot vegg.FjærSkruingVi anbefaler at gulvet skrues med spesialskruerfor gulv. På tykkelse 20 mm gulvbenyttes skruer 3,9 x 42 mm, på tykkelse25 og 30 mm gulv benyttes skruer på 3,9x 57 mm. 1 skrue per 60 cm. Skruen settesi 45 graders vinkel ned i hjørnet på fjæren.LimSkru i 45 gradersvinkelNotSlagklossVidere bør du lage deg slagklossav avkapp av gulvbordet, ca. 100 cm lang,fordi her passer not og fjær nøyaktig sammen.Husk avstandsklosser mot alle vegger.Spesielt viktig i rom som ikke er rektangulære.VinkeljernI byggevarehandelen fåes kjøpt etvinkeljern som er hensiktsmessig å benyttetil å presse bordene sammen på langs ogtvers.Bruk av vinkeljernSlagklossAvstandsklosserVeggens profil overførestil det første gulvbordetUjevn veggDersom veggen har store ujevnheter børveggprofilen overføres til første bordlengden.Dvs. at man legger ut første bordlengdenmot veggen og benytter en litenav-standskloss som man fører langs veggenmed en blyant på enden, slik at veggprofilenavsettes på bordlengden (meddra).Husk – det er viktig med «rett førsterad»av gulvbordene, da endefresingen skalpasse sammen.AvstandsklosserLag ferdig avstandsklosser førlegging begynner, disse legges mellomvegg og gulvbord etter hvert som gulvetlegges. De bør være minimum 10 mmtykke.UjevnheterUjevnheter i eksisterende gulv utjevnes(sparkles) eller fjernes (slipes) før leggingbegynner.Husk at sparkelen skal være tørr før dulegger gulvet.Siste bordet på lengden måles ved å snubordet fjær mot fjær, merke av og benytteavkappet bordbit som den første på nestebordlengde. Ved sammenføyning benytteslang slagkloss og vinkeljern.Tilpassing av siste bordet på lengdenBruk lang slagkloss og vinkeljern8 Moelven Magasinet 2/2004 Moelven Magasinet 2/2004 9

ForbrukertipsLEGGING AV FURUGULVMoelven-nyheterDøråpninger/eksisterende gulvSkal du legge nytt gulv på etgammelt gulv må du kappe av karmlistennederst på alle dørene i rommet tilsvarendetykkelsen på det nye gulvet+underlag.DørerFør legging – sjekk at det nyegulvet inkludert underlag går fritt underdørbladet som slår inn i rommet. Dersomdørbladet tar ned i gulvet – ta det av ogbenytt en høvel for å tilpasse. Fotlistene irommet fjernes før legging.Tilpassing av dørbladKapping av gammelkarmlist ved dørerStor festivitas da ny saglinje til 44 mill. ble åpnetFra ventre: Viseadm.dir. Moelven Timberog styreformann i MoelvenTelemarksbruket AS Morten Kristiansen,styreformann i AT-Skog og styremedlem iMoelven Telemarksbruket AS ChristianRamberg, Statssekretær iLandbruksdepartementet Leif HelgeKongshaug, Styreformann i MoelvenIndustrier ASA Runar Lillandt, direktørved Moelven Telemarksbruket AS SveinOlav Munthe.Foto: Henning GuldbrandsenSiste bordet på lengden måles ved å snubordet fjær mot fjær, merke av og benytteavkappet bordbit som den første på nestebordlengde.Ved sammenføyning benyttes slagkloss, ca.100 cm, og vinkeljern.Gjennomføringeri gulv for rørIllustrasjonene viser fremgangsmåteved en og to rørgjennomføringer.Her er det meget viktigå huske at utsparing for rørskal være «romslige» slik at deter ekspansjonsrom rundtrørene. Det finnes «kapper» ihandelen som dekker ekspansjonsrommet.Større arealer – rom til romVed legging av større arealer er det viktigå legge inn ekspansjonsmuligheter.Dersom det er mulig å løsne dørstokken idøråpningen kan man plassere ekspansjonsfugeunder dørstokken. I døråpningeruten dørstokk fåes det i handelen lister imetall til dette formålet.ListerListene festes til veggen medspiker, skruer eller lim (følg produsentensanvisning). Lister av eik og lignende skalforborres ved bruk av spiker eller skruer.MetallistHull borres utmed godt målSkjær ut stykketSkrueBruk lang slagklossog vinkeljernUtskjært stykke kanlimes på plassKilde: Moelven Wood ASEn ny saglinje til 44 mill. kroner ble åpnetved Moelven Telemarksbruket AS i Bø i høst.Sagbruket er det siste gjenværende sagbruketi Telemark som er landets 4. største skogfylke.Moelven Telemarksbruket eies i fellesskapav Moelven-konsernet og AT-Skog (Agder-Telemark Skogeierforening) der Moelven har51 % og AT-Skog 49 % av aksjene.Det var stor festivitas med smekkfullt hus,musikk og mange taler under åpningen. Detvar statssekretær Leif Helge Kongshaug iLeverer moduler for 125 mill. til Ormen LangeModulene til anleggsforlegningen til Ormen Lange på Aukra blirav samme type som de som ble levert på Melkøya i forbindelse medSnøhvitutbyggingen (bildet).Landbruksdepartementet som sto for selveåpningen og han understreket viktigheten avå øke verdiskapningen i skogbruket.Kongshaug sa den nye saglinjen er et viktigbidrag i så måte og at den dessuten vil bidratil å styrke kompetansen og produktiviteten iregionen. Det var forøvrig taler av bl.a.styreleder Runar Lillandt i Moelven IndustrierASA, viseadm. dir. Morten Kristiansen iMoelven Timber og en representant for dekommunale myndighetene.I tillegg til ny saglinje med nytt bygg ogMoelven ByggModul AS iMoelv har inngått en ny storavtale om produksjon og leveranserav moduler til oljevirksomheten.Denne gangen dreier det segom en kontrakt på om lag 75mill. kroner til en større anleggsforlegningpå Aukra utenforMolde i forbindelse med byggingenav ilandføringsanleggetfra Ormen Lange. Denne kontraktenkommer i tillegg tilpågående leveranser for 50 mill.til det samme anlegget.Kontrakten innebærer atMoelven ByggModul AS de sistefire-fem årene til sammen harfått leveranser til oljerelatertvirksomhet på om lag 600 mill.kroner!tømmerinntak er det også gjort investeringeri tømmertomt, målestasjon og tømmersortering.Det er dessuten bygd nytt kontor medspisesal og garderobe til de ansatte.Med investeringen i den nye saglinja vilproduksjonskapasiteten ved MoelvenTelemarksbruket AS økes fra dagens 45.000m 3 til 85.000 m 3 tømmer hvorav den enehalvparten er gran og den andre er furu.Selskapet har 24 ansatte.Direktør Hans Erik Stadshaug i MoelvenByggModul AS sier at de oljerelaterte kontraktenesikrer produksjonen ved bedriften ilang tid framover. De siste leveransene skalskje i mars 2006. Kontraktene til OrmenLange omfatter produksjon og leveranse avtil sammen 1128 moduler.Det er entreprenørselskapet Skanska NorgeAS som bygger ut den store anleggsleiren påvegne av Norsk Hydro. Skanska på sin sidehar inngått kontrakt med utleiefirmaeneMalthus og Bautas for levering av allebygninger til den midlertidige anleggsleiren.Og det er utleiefirmaene som er MoelvenByggModuls kunde.Anleggsforlegningen på Aukra blir Norgeshittil største anleggsleir og skal totalt kunnehuse 2.500 personer. I tillegg til de nye modulenefra Moelven vil anleggsforlegningenbestå av brukte moduler fra utleiefirmaene.Ekspansjonsfuge10 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200411

Nye trenderNy megatrend: Økt trebrukenergi og gir meget begrensede forurensingsutslipp.Skogens og treproduktenesevne til å ta opp og lagre CO2 er noe somstadig får økt oppmerksomhet. Økt bruk avtreprodukter vil kunne gi positive bidrag itilknytning til utslipp av klimagasser. Dettediskuteres nå aktivt blant annet i forhold tilEU's miljøpolitikk og i det videre arbeidmed Kyoto-protokollen.I tillegg til dette er tre et rent naturmaterialebasert på et fornybart råstoff som ide fleste tilfeller lett kan gjenbrukes, resirkulereseller gå tilbake til naturens egetkretsløp.Tre er i ferd med å få enrenessanse som materiale. Desenere års utvikling har vist atet tradisjonelt og velkjentmateriale har egenskapersom er attraktive i dagensmarked. Generelt sett er deten trend som viser økt trebruk,og dette gjelder innenformange bruksområder ogover store deler av Europa.Dette skyldes ikke minst enstor felles innsats fra bedrifterog bransje i utvikling avmarkeder og nye produkter.AV AASMUND BUNKHOLT,TREFOKUSDen økte bruken av tre er ikke noe sombare kommer av seg selv, men somogså skyldes bransjens egen innsats, ikkeminst på teknologiutvikling og markedsføring.Økt trebruk kan imidlertid også forklaresut fra noen tyngre og mer "globaletrender" som er i utvikling, nemlig fokuspå miljø og det menneskelige aspekt ihverdagen.Fokus på miljøDet er et generelt økende fokus på miljø.Dette omfatter alt fra mikro-miljø som foreksempel inneklima og våre nærmesteomgivelser til makro-miljø som forurensingog menneskeskapte klimaendringer. Ibegge disse sammenhengene kan tre ogskog spille en viktig rolle.Når det gjelder innemiljø så vet man aten stadig større andel av befolkningen erplaget av ulike typer allergier og overfølsomhet.Tre som et naturmateriale har kunpositiv påvirkning på folks helse. Samtidigbidrar bruk av tre innendørs til at fukt ogtemperaturbevegelser utjevnes. Også luktproblemerblir minimalisert ved bruk avtre, og lukten av tre i seg selv oppleves forde fleste som positiv.I forhold til ytre miljø har også tre ogskog positive egenskaper. Produksjon ogfremstilling av treprodukter krever liteDet menneskelige aspekti hverdagenTre er et naturprodukt og fremstår som etmenneskelig materiale. I en tid hvorendringene er raske, kravene øker og viomgis av teknologi fremstår tre som noestabilt, trygt og velkjent. Et solid spisebord,en værslitt ytterkledning eller etgammelt tregulv bidrar til å gi enkeltmennesketpositive assosiasjoner og "ro i sjelen".Treet og treproduktene "kommuniserer"med folk på en egen måte og bidrar til åskape harmoni. Dette gjelder ikke minstnår tre brukes i interiører og eksteriørersammen med andre materialer. Derforappellerer også moderne trebruk og brukav tre innenfor nye områder til de fleste.Gjennom nyskapende design og arkitekturblir treets egenskaper fremhevet og forsterketog treet fremstår som trendy ogmoderne. Kombinasjonen med andre materialerblir i denne sammenheng en styrkeog dermed noe man bør oppmuntre til.Teknologisk utviklingDet har de siste 10-15 årene skjedd enomfattende teknologisk utvikling innenfortreindustrien, tre som materiale og tre ibyggeri. Fra å være et rent bulk-produktfinner vi nå trebaserte systemløsninger itilknytning til både broer og fleretasjesbyggeri. Bruken av tre i disse sammenhengeneskyldes delvis et endret regelverk,men ikke minst at man har utviklet nyeteknologiske løsninger.Knutepunktsteknologi, nye konstruksjonsmaterialer,modifisering av egenskaper ogmassivtre kan være eksempler på områderhvor det har skjedd en omfattende utviklingde senere årene.Foto: Egil Bjerke.Også i forhold til bruken av treslag ermye endret. Fra å være et "ugress" i skogenhar løvtre blitt et høy-kvalitets råstoffsom grunnlag for ulike typer produkter.Paneler, gulv og ytterkledning er blant devanligste, men nå kan man også få limtre ifor eksempel bjørk.Markedsføring og profileringTre har i mange år vært et produkt som"har solgt seg selv". Dette har tidligerevært en rådende oppfatning i bransjen oglite har vært gjort for å markedsføre produktene.Andre materialer og produkterhar dermed tatt betydelig markedsandeler.I løpet av de siste årene har treindustrienog skogbruket i fellesskap gjort noe meddette, både nasjonalt, nordisk og europeisk.I løpet av de siste årene har detvært brukt store ressurser fra den nordisketre- og skognæringen gjennom NordicTimber Council på å promotere tre og trebrukpå internasjonale markeder. Dettegir utvilsomt resultater. Nå er man i ferdmed å etablere et felles europeisk samarbeidsom også skal bidra til fokusert ogmålrettet markedsføring av tre.I Norge har treindustriens bedrifter desenere årene styrket innsatsen på markedsføringbetydelig. Utvikling av informasjonsmateriellog nye arbeidsrutinerhar gitt økt fokus på markedsarbeidetgenerelt.I nasjonal sammenheng har treindustrienog skogbruket gått sammen om åetablere TreFokus. Selskapets hovedmåler å bidra til å øke trebruken fra dagensnivå på 0,60 kbm/innb/år til 0,75kbm/innb/år innen år 2010. TreFokus skalbidra til felles profilering og påvirke sentralebeslutningstagere til å velge trefremfor andre materialer. Oppmerksomhetenrundt tre har utvilsomt økt desenere årene og tre har blitt et mer naturligvalg i en rekke utbygginger, blantannet i byer, hvor det tidligere ikke vartilstede.OppsummeringTre og treprodukter vil kunne spille ensentral plass i utviklingen fremover. Dettegjelder selvsagt innenfor byggeri hvorfokus på effektive, attraktive og miljøvennligeløsninger vil øke. Økt bruk avtre og treprodukter vil også kunne bidratil en positiv utvikling av både mikro- ogmakromiljø. Treindustrien og skogbruketrepresenterer samtidig en viktig næring idistrikts-Norge og vil kunne gi positivebidrag til nasjonal verdiskaping totalt sett.aasmund.bunkholt@trefokus.no12 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200413

UtviklingEn vinn-vinn situasjonStudentene får eksamenog bedriftene får kunnskapDet er en typisk vinn-vinn-situasjon: Studentene får sineksamen - og bedriftene får ny relevant kunnskap avbetydning for deres strategi.Helena Tokola (t.v.) og Mirela Memic som utdanner segtil siviløkonomer ved universitetet i Karlstad, skriverhovedoppgave om den skandinaviske vindusindustrien påoppdrag av flere av Moelvens bedrifter.- Godeerfaringer- Vi har gode erfaringermed å samarbeide medstudenter som skriver sinhovedoppgave med basisi problemstillinger knyttettil industrien, sier direktørMats Sigvant ved MoelvenNorsälven AB.AV ROLV A. AMDALIKarlstad har universitetet og det regionalenæringslivet sett potensialet isamarbeid. Nå jobber de to økonomistudenteneHelena Tokola og Mirela Memicmed en hovedfagsoppgave for flereMoelven-bedrifter.- For oss er det morsomt å gjøre noesom brukes i det virkelige livet i stedet forå ta for seg et prosjekt av mer teoretiskbetydning som kanskje ikke får noenanvendelse i virkeligheten, sier Helena ogMirela.- Vi er spente på hvilke resultat vi kommerfram til og hvilken betydning de får forstrategien for Moelvens bedrifter, sier Helenaog Mirela.De to studerer til siviløkonomermed markedsføring som spesialområde. Deer spesielt interessert i industriell markedsføring.Studiet er fire-årig og avsluttesmed en hovedoppgave som skal tilfredsstillevitenskapelige kriterier og der de skalbruke den teoretiske lærdommen de hartilegnet seg gjennom studiet.Hvert år møtes studenter og representanterfor det regionale næringslivet på detsåkalte markedstorget på Universitetet iKarlstad. Her presenterer bedriftene aktuelleproblemstillinger de ønsker å få belystnærmere og som kan være aktuelle somtema for studentenes hovedfagsoppgaver. Ihøst var direktør Mats Sigvant ved sagbruketMoelven Norsälven utenfor Karlstadpå markedstorget og presenterteMoelvens behov for en undersøkelse avden skandinaviske vindusindustrien. Dener et viktig markedssegment for flere avMoelvens bedrifter. Bedriftene selger furutrelastsom vindusindustrien bruker iframstillingen av vinduer. Ett av de spørsmåleneen vil ha svar på er hvilken holdningvindusprodusentene har til en nytrend der innkjøpene går fra trelast til ferdigkappede emner og komponenter.- Vi ble interessert i dette prosjektetda vi hørte på Sigvants presentasjon. Dentremekaniske industrien er en stor industrisom er helt ny for oss. Nettopp dette atdenne bransjen representerer noe helt nyttog annerledes i forhold til bransjer vi kjennerfra før, var noe av det som appellerte tiloss. Derfor kontaktet vi ham etter presentasjonen- og nå er vi altså i gang, sier deto studentene.Arbeidet vil bli lagt opp som en dyptgåendekundeundersøkelse i forhold til noenutvalgte vindusprodusenter i de tre skandinaviskelandene. Det innebærer blantannet besøk hos noen av dem.Undersøkelsen skal settes inn i en teoretisksammenheng og Helena og Mirela harførst tatt for seg teori om industriell markedsføringog sett på relevante trender.Deretter følger en periode med innsamlingav materiale som så skal bearbeides ogkonkluderes. De har til sammen 10 uker påseg til å fullføre hovedoppgaven.Selv om bransjen er ny for de to studentenehar de et forhold til tre sommateriale. - Tre er et fint materiale. Deter levende og naturlig, sier de to. Selvom de altså skal konsentrere seg omtrender når det gjelder bruk av i deskandinaviske vindusproduksjonen skalde også undersøke produsentenes forholdtil bruk av substitutter som foreksempel aluminium og plast.Helena begynte på universitetet for åstudere til kulturviter, mens Mirela konsentrerteseg om matteøkonomi.Underveis i studielivet er det altsåskjedd noe som gjorde at de endret retningog satset på en utdanning som siviløkonomer.Forklaringen er ganske enkel.- Jeg så fort at det å være kulturvitersikkert vil være interessant og spennende,men problemet ville vært å få enjobb som er bra betalt, sier Helena.- Jeg har også forandret mening iløpet av studiet. Jeg ville sikkert fått engodt betalt jobb som siviløkonom medmatematikk som spesialitet, men da villejeg blitt revisor eller jobbet med finansielleprosjekt. Jeg har skiftet mine interesserog bestemt meg for at jeg vil jobbemed markedsføring, sier Mirela. Når denå satser på siviløkonomi og industriellmarkedsføring er det et altså bevisstvalg: - Vi vil ikke ha de tradisjonellekvinnejobbene. Vi vil ha jobber der vibruke vår utdanning og utvikle oss bådefaglig og personlig på et område vi syneser interessant, sier de to.Helena er egentlig fast ansatt iICA Maxi i Karlstad der hun har jobbetmed ferskvare i flere år. Nå har hunpermisjon for å studere samtidig somhun jobber i helger og på kveldene.Mirela har også vært i arbeidslivet førhun begynte å studere. Mirela har blantannet jobbet i butikk, på restaurant og ieldreomsorgen - og som spansk lærer.Nå har de full av energi og nysgjerrighettatt fatt på oppgaven om å analysereden skandinaviske vindusindustrien.- Vi er spente på hvilke resultat vikommer fram til og hvilken betydningde får strategien for Moelvens bedrifter,sier Helena Tokola og MirelaMemic.rolv.amdal@moelven.com- Vi har gode erfaringer med og godnytte av studentenes hovedfagsoppgaver,sier direktør Mats Sigvant ved MoelvenNorsälven AB.I fjor laget fire studenter ved universiteteti Karlstad en større kundeundersøkelsefor bedriften somhovedoppgave i forbindelse medavslutningen av sine studier. Ogsåden gang skjedde det slik at Sigvantmøtte opp på det årlige arkedstorgetpå universitetet og presenterte problemstillingen.- I fjor var det faktisktre grupper av studenter som varinteresserte og vi måtte velge en avdem, forteller Mats.Resultatet ble en stor og omfattendekundeundersøkelse bedriftenhar fått direkte nytte av i sitt kunderelatertearbeid. - Undersøkelsenviste hva de ulike kundene og kundegruppenemente om oss og konklusjonenevar såpass klare at vi kunneanvende dem direkte i vårt arbeide,sier Sigvant. Undersøkelsen var såinteressant at den også ble presentertpå en ledersamling i Moelven Timber.14 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200415

UtviklingIndustridesign i praksis30 produktdesignstudenterved Høgskolen i Akershuser nå i gang med å utviklefleksible og funksjonellemoduler for åpne kontorløsninger.Arbeidet skjer isamarbeid med MoelveneideNordia som er Norgesledende bedrift på fleksiblebygginnredninger til kontorbygg.AV TOM ERIK HOLMLUNDStudentene har fått i oppgave å utviklefleksible byggesystemer. - Det var detvi fikk vite i utgangspunktet. Prosjektet eroppdelt i tre faser kan man si. Første fasegikk ut på å utvikle moduler uten å tenkepå funksjon - men med forhåndsdefinertemål på modellene. Andre fase består i åbesøke Nordia-fabrikken, se på produksjonenog utvikle moduler med utgangspunkti åpne kontorløsninger. Tredje fase er ågjøre byggemodulene så funksjonalistiskesom mulig. Det blir eksamen, sier studenteneMarte Nyhus og Kristian Wenstopved industridesignstudiet.Studentene har laget mange interessante forslag til fleksible byggsystemer. I bakgrunnen sesnoen av forslagene.Høgskolelektor Arne Eide tror studenteneer i ferd med å gjøre noe medindustribransjens mest misbrukte ord- design. - Jeg tror vi kan bli framtidasvåpen for industrien med tanke på å kommersialiserenye, spennende produkter. Vii Norge har mye å lære når det gjelder detsammenliknet med andre land. Men vi harogså mye å tilføre tror jeg. Og hvem kanvære bedre å sette på saken enn ungdomsom tenker framover, er opptatt av trenderog som ikke har så tung ryggsekk, sierEide.- Vi er mest interessert i ting som kanbrukes, sier Kristian Wenstop. - I framtidaskal kanskje vi jobbe som prosjektledere iutviklingsprosjekter i industrien eller forden saks skyld i en byggeprosess. Vi skalkommunisere med mange mennesker medulik funksjon og mange meninger. Vi skalsy sammen prosjektene og fungere somidé-filtre. Derfor er det viktig å være fleksible,opptatt av funksjon og ikke minstvære opptatt av materialene som finnes ogfinne mulighetene som for eksempel materialettre har.- Derfor er dette prosjektet veldig bra.Vi fikk begynne vidt med fleksible løsninger.Deretter skal vi bli mer konkrete ogetter hvert operasjonalisere våre ideer tilnoe som kan brukes til noe innen industriellproduksjon. Samtidig får vi benyttetvåre kreative egenskaper til å skape noenytt, spennende med et moderne preg.Først og fremst er vi, i motsetning til detmange tror opptatt av ting som kan produseresi praksis - ikke bare disse høyverdigekunst-greiene som mange forbinder meddesign, sier Marte Nyhus.Markedssjef Kåre Brydøy i Nordia sierat Nordia har hatt kontakt med høgskolemiljøerbåde i forhold til innovasjon, nyeideer, framtidige kunder og ikke minstpotensielle samarbeidspartnere og medarbeidere.Derfor ønsket vi dette initiativetfra Høgskolen i Akershus velkommen, sierBrydøy.Brydøy er imponert over hva studentenehar fått til så langt. - Vi har settmange morsomme og bra eksempler påfleksible byggesystemer basert påmoduler som studentene har lagd. Nåskal det bli spennende å se hva de fårtil når de nå skal begynne på fase to.Dette er noe vi i Nordia er veldig opptattav, fordi vi i dag ser et mer dynamiskarbeidsliv med nye måter å samarbeidepå og økte krav til å kunne endrekontorlayout raskt og effektivt. Blantannet derfor er det viktig å kunne tilbymarkedet fleksible løsninger. Vi har håpom at vi skal få noe matnyttig ut avdette, sier Brydøy.Designlærer Eide sier at hovedintensjonenmed høgskolens initiativ motindustrien og Nordia AS i denneomgang er at de ønsker å profilere sittstudium som et litt annet en de andreetablerte designstudiene. - Vi ønsker åsette funksjonalisme og kommersialiseringi første rekke. Vi vil at våre studenterskal bli de som bidrar til verdiskapningi norsk industri. Derfor varMoelven og Nordia konkrete nok foross, samtidig som at det er en spennendebedrift for våre studenter å jobbemot, sier Eide.tom-erik.holmlund@moelven.com16 Moelven Magasinet 2/2004

UtviklingSnarveier er penger er spartViktig pilotprosjekt ved Moelven ØsterdalsbruketMed avansert datateknologi er det nå mulig å kjøre saga med en mann.På bildet Per Arne Myrbakken. Foto: Egil BjerkeDet er lang avstand fratreet i skogen til det ferdigeproduktet på markedet.Derfor er det pengerspart om en kan ta noensnarveier og få en størreintegrasjon i verdikjeden.AV ROLV A. AMDALDette er noe av ideen bak et størreomorganiseringsarbeid som nåskjer i Moelven Timber der enheteneer definert etter hvilke markedssegmentde jobber mot. "Bygge med tre" og"Leve med tre" er de nye stikkordene.Ved klarere enn før å definere bestemtemarkedssegment en jobber mot er helepoenget å få maksimal markedstenkninginn i alle ledd i verdikjeden. Hvis en alleredei skogen ser hvilken kvalitet et tre har iforhold til hva slags ferdig produkt det kananvendes til, kan en også få en større verdiut av råstoffet. På samme måte legger enden samme markedstenkningen til grunn ihele verdikjeden samtidig som en i størstmulig grad effektiviserer produksjonsprosessen.I forbindelse med investeringene er det ogsåbygd ny styrepult for pakkemaskinene.Foto: Egil BjerkeDet er noe av denne tenkningensom ligger til grunn for et nylig gjennomførtpilotprosjekt ved "Bygge med tre"-bedriften Moelven Østerdalsbruket påKoppang i Stor-Elvdal. Pilotprosjektet kanfå stor betydning også for flere andreMoelven-bruk som tidligere ble kalt kombibrukfordi de har både sagbruk og høvleri.Ved saga produseres det trelast sombrukes som råvare til byggtre. Byggtre erkonstruksjonsvirke, utvendig kledning,rekker-lekter, rupanel og forskaling, samtimpregnerte materialer. Dette selges derettertil byggherrene gjennom byggvarehandelen.Materialene brukes altså til åbygge med - og er stort sett usynlige nårbygget er ferdig."Leve med tre"-bedriftene i MoelvenTimber er de rene sagbrukene. Trelastenherfra går som råvarer til andre treindustribedrifterder de bearbeides til interiørproduktersom gulv, lister, paneler etc -eller til møbler, trapper, vinduer, dører etc.Altså produkter som kan sees og opplevesi det ferdige bygget.– Med en bedrift av vår størrelse er de løsningersom er valgt optimale, sier direktørIngmar Karlsen ved MoelvenØsterdalsbruket. Foto: Egil BjerkeSnarveien en tar på MoelvenØstedalsbruket er at en i prinsippet hopperover den tidligere tørrsorteringen dertrelasten ble sortert i forhold til hvilkedimensjoner den hadde. Nå går det mesteav den ferdige sagede trelasten direkte frasaga og tørkene til høvleriet som liggerlike ved. Det er altså ingen stopp på tørrsorteringen.Snarveien er penger spart.Dette er muliggjort gjennom investeringeri anlegg de siste to årene på til sammen17 mill. kroner. Det er penger ensparer inn relativt fort ved mindre produksjonsomkostninger.Kapasiteten harøkt med ca 10 %, mens de årlige kostnadsbesparelseneligger på ca 2,5 mill.kroner. Besparelsene skyldes i hovedsakbehov for mindre folk.Bemanningsreduksjonene har en i følgeKarlsen fått til uten oppsigelser av fasteansatte. - To går av med pensjon, mens tomidlertidige ansatte ikke har fått fornyetsine kontrakter, sier han.- Vi har bygd om inntaket av trelastinn til høvleriet slik at det nærmest er etmini-tørrsorteringsanlegg. Vi sorterer bådeetter kvalitet og styrke før trelasten gårFakta/Moelven ØsterdalsbruketMoelven Østerdalsbruket, som liggeri Stor-Elvdal i Østerdalen, harbåde sag og høvleri. Produksjonen erbasert på lokalt råstoff. Markedet eri hovedsak Norge. Årlig produksjoner 110.000 m 3 tømmer, mens produksjonenav høvlet last ligger på43.000 m 3 . Bedriften har 53 ansatteog en årlig omsetning på om lagNOK 135 mill.18 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200419

UtviklingMoelven-nyheterFra det nye inntaket til høvleriet der OlaRuud er i ferd med å sortere ut ulike kvaliteterfør høvling.Foto: Egil BjerkeMest moderne i SkandinaviaMoelven Töreboda bygger bruer som aldri førkommer i hovedsak fra lokale skoger i regionen.Det har gode styrkeegenskaper, mener mindre godt egnet til interiørprodukter.Derimot er det perfekt til byggtre ellerkonstruksjonsvirke. Derfor passer detsvært godt til bedriftens satsning på markedssegmentet"Bygge med tre".- Med dette opplegget slipper vitransportkostnader og vi slipper myekostnader knyttet til tørrsorteringen.Dessuten kan vi i større grad spesialisereproduksjonen og få et bedre skurutbytte,sier han.Moelven Timber har til sammen firebedrifter innen "Bygge med tre"-segmentet.Bedriftene produserer i hovedsakbyggtre mot det norske markedet.Nå vil erfaringene fra Østerdalsbruketvidere til bearbeiding i høvleriet. Dessutener det såkalte avstrøingsanlegget overførttil høvleriet. Styrkesorteringsanlegget erogså lagt inn i høvleriet, forteller Karlsen.I tillegg er det investert i ny kantverkslinjepå saga noe som er svært viktig for åfå en så rasjonell produksjon som velmulig. Det såkalte skurutbyttet er også øktog netto skurutbytte nå er 53,5 % noe sombetegnes som høyt i bransjen. Og økt skurutbyttebetyr bedre lønnsomhet. - Med enbedrift av vår størrelse er de løsningersom er valgt optimale, sier han.Tørrsorteringsanlegget er ikke nedlagt.Om trent en fjerdedel av trelasten må fortsattinnom dette anlegget for å sorteres.Dette gjelder blant annet sidebord somikke skal innom høvleriet og som selgesdirekte til kundene.Råstoffet til Moelven ØsterdalsbruketBilligere produksjon- Pilotprosjektet ved Moelven Østerdalsbruket erviktig fordi det gjør oss i stand til å produsere medlavere foredlingskostnader samtidig som vi fårsynergieffekter i verdikjeden, sier direktør Tor Backei Moelven Timber som er leder for forretningsområdet"Bygge med tre" i Moelven Timber.bli brukt ved noen av de andre brukene.- Vi kan ikke bygge om alle på denmåten som er gjort på Koppang, mendet er ingen tvil om at det som skjerved Østerdalsbruket er framtidensmodell for produksjonen av byggtre dervi satser på store volum og ensartedeprodukter. I denne bransjen er det knappemarginer og for oss gjelder det å produsereså billig som overhode mulig,sier Backe.Et sagbruk og et høvleri er ikkelenger hva det var. Råstoffet er selvfølgeligdet samme, men produksjonen er basert påavansert høyteknologi. Tidligere måtte enha fem mann for å kjøre saga, en jobb somen mann kan gjøre alene i dag. På detmeste har det vært 120 ansatte i bedriften,mens det i dag er 53 som produserervesentlig mer enn det en gjorde før. Rundt1980 var produksjonen på saga 70.000 m 3tømmer og i høvleriet 15.000 m 3 . I dagsages det 110.000 m 3 , mens produksjonenav høvlet last ligger på 43.000 m 3 hvorav19.000 m 3 impregnert virke. - Den teknologiskeutviklingen har vært enorm, sierdirektør Ingmar Karlsen.rolv.amdal@moelven.comI denne bransjen er det knappe marginerog for oss gjelder det å produsere så billigsom overhode mulig, sier direktør TorBacke som er ansvarlig for "Bygge medtre"-enhetene i Moelven Timber.Moelven Eidsvold produserer opp mot 700 produktvarianterav listverk i løpet av ett år. Et nyttoverflatebehandlingsanlegg betyr mye for en mereffektiv produksjon.Norges største listverksprodusent, MoelvenEidsvold AS har installert et nytt helautomatiskoverflatebehandlingsanlegg for maling oglakkering av lister. - Anlegget er ganske uniktog kanskje det mest moderne av sitt slag iSkandinavia, sier direktør Arnfinn Melfald.- Dette betyr at vi får en mye mer effektivhåndtering av malte og lakkerte produkternoe som på sin side er svært viktig for åkunne tilfredsstille kundenes behov. Dessutenbetyr det at vi frigjør 1300 m 3 som gjøres omtil ferdigvarelager og ekspedisjon. Dette vil gien langt mer rasjonell plukking av varer ogekspedering av varer etter kundens ordre, sierMelfald.Han opplyser at det nye anlegget inklusivnytt lager og ekspedisjon, har en kostnad påNOK 14,1 mill. Hittil har Moelven Eidsvollmalt og lakkert listene på tre gamle og til delsutslitte anlegg. For å dekke behovet har detvært nødvendig å kjøre de gamle anleggenepå skift. Det nye helautomatiske anlegget hartilsvarende kapasitet på dagtid. - Derforinnebærer dette også en kraftig kostnadsbesparelsefor oss. Vi regner med en årlig kostnadsbesparelsepå flere millioner kroner blantannet fordi bemanningsbehovet reduseres ogved at vi får mindre feil på produktene, sierMelfald.I tillegg til mer effektiv produksjon og kostnadsbesparelserbetyr det nye anlegget ogsåmye når det gjelder kvaliteten på de lakkerteog malte produktene. Anlegget har innebygdny teknologi, blant annet med kameraovervåkning,for å avdekke feil på produktene,foreta lengdemåling og strekkodemerking.Melfald sier at anlegget trolig vil bli det mestmoderne og komplette overflatebehandlingsanleggetfor listverk i Skandinavia.Monteringsarbeidet av gang- og sykkebrua i Gamlarp måtte skje midt på natta. Her fra heisingen av bruelementene.Foto: Lennart Axelsson.Limtreprodusenten Moelven Töreboda ABsatser for fullt på å bygge bruer i tre. I løpetav den siste tiden har bedriften allerede levertfem av dem.Moelven Töreboda er ikke nybegynnere idenne bransjen, men har bestemt seg for åintensivere satsningen fordi interessen for trebruerer økende i Sverige. I satsningen kanbedriften støtte seg på sin norskesøsterbedrift, Moelven Limtre, som etter hverthar fått stor erfaring når det gjelder trebruer.Satsningen har allerede gitt bra resultat ogproduksjonen skjer for fullt i bedriftenslokaler i Töreboda. - Vi er godt fornøyd ogjeg kan vel si at resultatet så langt er over allforventning, sier Lennart Axelsson som erkonstruksjonsansvarlig ved MoelvenTöreboda.Han forteller at de har fått hjelp av konsulentenErik Berglund som er et velkjentnavn i trebrukretser, for å komme inn påmarkedet.Axelsson sier at hjelpen de får fra MoelvenMoelven Kværnum er solgtBåde produksjonsutstyr, bygninger og tomtpå det nedlagte sagbruket Moelven Kværnumpå Skreia er nå solgt. Utstyret er solgt tilMoelven-selskapet UJ-Trading, mens tomt ogbygninger er solgt til Takstolfabrikken AS påKapp på Toten.Takstolfabrikken skal flytte produksjonenfra Kapp til Kværnum-lokalene på Skreia.Limtre er viktig, men understreker at en brukeren helt annen teknikk i Norge enn iSverige. Den store forskjellen er kreosot somer tillatt i Norge, men ikke i Sverige. Detinnebærer en stor forskjell ettersom desvenske bruene må ha en helt annen beskyttelsemot vær og vind enn det en kan bruke iNorge.Kundene er stort sett kommuner ogVägverket, mens salget skjer direkte tilbyggentreprenørene. Bruproduksjonen iMoelven Töreboda er lagt til egne lokaler etstykke fra limtrefabrikken for å få tilstrekkeligplass og slik at en ikke forstyrrer den øvrigeproduksjonen.Skepsisen mot å bygge bruer i tre i Sverigeer i ferd med å bli brutt med noe som harført til økt interesse. De skyldes dels at bransjenkan vise til at ei trebru uten videre kanbli 75 år og at den tåler salt. Dersom det ernødvendig med utbedringer er detteforholdsvis rimelig. Dessuten er trebruenekonkurransedyktige når det gjelder pris.I dag skjer produksjonen i leide lokaler påKapp der produksjonen ble startet opp i1992. Bedriften har 10 ansatte og det betyrat det igjen blir liv og aktivitet i produksjonslokalenepå Skreia. På en måte blir ringensluttet fordi det også for svært mange årsiden var produksjon av takstoler påKværnum.20 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200421

ReportasjeProsjektlederenJon Harald Sveum (41) har jobbet i Nordia i 20 år, værtmontør og vet hva som trengs for at et team skal fungerepå byggeplass. Han har en av de mest arbeidskrevende ogviktigste jobbene i Nordia. Han er prosjektleder.Montør Bjørn Andresen (t.v.) og prosjektleder Jon Harald Sveum i samtale. - Oppfølging avmontørene er den viktigste delen av jobben, sier Jon Harald.AV TOM ERIK HOLMLUNDHverdagen er travel og hektisk. Deter ingen åtte-til-fire-jobb. - Noehelgejobbing blir det også. Men deter viktig ikke å ta med seg jobben hjem. Dagår det fort skeis, sier Jon Harald.- Hvordan vil du beskrive hverdagen din?- En prosjektleders oppgave er ikke åhente skruer, men å sørge for planlegging,overordnet tilrettlegging og oppfølging.Jobbe tett på gutta ute. Derfor er PC'n mittviktigste verktøy. I tillegg til tannbørstener den det eneste jeg har med meg rundt.Jeg sørger for at jeg kan logge meg påF.v.: Ann Charlott Ejander og Jon HaraldSveum. Ann Charlott er ny som prosjektlederog er på opplæring.Nordias nettverk der jeg har tilgang til eitelefonlinje og slippe vesker eller tungedokumenter som gjør reising til et slit. Jegjobber rett og slett papirløst med unntak avnødvendige tegninger, forteller Sveum.Prosjektlederne får prosjektet overførtfra selgerne i Nordia. - Etter at informasjonom prosjektet er gitt til oss, er det vårtansvar fullt og helt. Kontraktsskriving,oppstarts- og framdriftsplaner, skaffe montørerog følge opp disse, kontroller, være tilstede på byggeplass, logistikk, framdriftsmøter,kvalitetssikring, avlønning av montører,avdragfakturering, avviksmeldingerog ikke minst den fysiske overleveringenav prosjektet. Vil du vite mer? spør JonHarald.- Hvordan klarer du å prioritere nårdet står på som verst?- En prosjektsleders jobb dreier segmye om å sortere og prioritere. Avdelingenskal fungere og prosjektets framdrift ogstatus skal kontrolleres og ikke minst følgesopp. Resultatet er avgjørende. Nårstresset melder seg som verst og milepæleri prosjektene nærmer seg, er det selvsagtlett å nedprioritere det vi tilsynelatendeikke tjener raske penger på. Jeg prøverlikevel å fokusere på det langsiktigearbeidet med å få avdelingen til å fungeresom et team og ikke minst egenplanlegging,sier Jon Harald.Jon Harald forteller at det interne arbeideti avdelingen er minst like viktig somprosjektdelen av jobben. - Det er viktig åha fokus på at Nordia sliter med høyt sykefraværog det er en viktig del av min jobb åfå sykefraværet ned. Vi jobber mye medHMS og holdninger blant gutta. Ikke minstdet siste er viktig. Dårlige holdninger ogmoral gir dårlige resultater i alle ledd. Detgir også personskader som sørger for sykefravær.- Hva er en prosjektleders viktigste egenskaper?- Først og frem å være systematisk, ryddigi hodet og ha stor arbeidskapasitet.En del av teamet i Sparebanken Hedmarks nye lokaler. F.v.: Prosjektleder Ann Charlott Ejander, montør Jan Ødegård,montør Roger Tangen, prosjektleder Jon Harald Sveum og montør Bjørn Andresen.Uten disse egenskapene tror jeg du ikkeegner deg i denne jobben. Man må like ålede og være flink til å takle konflikter. Itillegg er det veldig viktig å være fleksibelog ha fokus på hele prosessen. Man måkunne heve blikket, sier Jon Harald.- Hva føler du du kunne ha værtannerledes med jobben?- Nordia sliter med å beholde prosjektledernei lengre tid. Det er synd, for kontinuiteter viktig. Det er en tøff jobb, kanskjevel tøff for mange. Særlig trykket motprosjektlederen med stadige avlønningsogakkordforhandlinger med montørenekan være tøft. Jeg tror veien å gå er å finneet annet lønnssystem og ikke minst utvikleflere gode montasjeledere. Dersom mangir montasjelederen mer ansvar og spillermer på hans kunnskaper, tror jeg Nordiabeholdt prosjektlederne lengre.- Det virker i alle fall som om Jon Haraldtrives i jobben sin der vi vandrer rundt idet som skal bli Sparebanken Hedmarksnye lokaler i Hamar. Der leverer Nordiasysteminnredninger og montørene hilserblidt på oss. - Selv om jeg kanskje er ensmule innadvendt gjør jeg mitt beste forå ha fokus på folk. Det er viktig å kunnelede. Jeg er en rolig person og lar megsjelden stresse opp. Det er helt nødvendignår man er omreisende i prosjektledelsemed så mange oppgaver og så stortansvar, mener Jon Harald Sveum.tom-erik.holmlund@moelven.comDette er NordiaNordia arbeider innen nybygg, rehabilitering-og vedlikeholdsektoren derde planlegger, produserer oginstallerer komplette systeminnredningsløsningerbasert på kundensbehov. Fysiske produkter er industrialisertesysteminnredninger fornæringsbygg, dvs. romskillevegger,glassvegger, veggmøbler, himlingerog systemgulv.Nordia AS er et Moelven-eid selskapog har ca. 380 ansatte hvorav rundt250 er montører. Virksomheten erdesentralisert med 12 lokalavdelingeri Norge. Hovedkontoret er lokalisertpå Jessheim.22 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200423

ReportasjeHar orden på kableneEn helt ny bydel reiser seg i TønsbergFra venstre: Christen Sohlberg, Geir Bjørkeog Morten Sørlie. - Samarbeid fra planstadieter en forutsetning for suksess, menergutta.takt med Moelven og Bjørke siden 1998.- Det er viktig med tillit i denne bransjen.Formaliteter løser seg raskere da.Nøkkelen er samarbeid tidlig i planleggingsfasenfor å finne de rette løsningene.Når vi jobber med Moelven får vi det vispør om til riktig tid, sier Sørlie.Og samarbeidet ser ut til å ha fungertslik det skal. - Jeg tør påstå at vi nærmesthar satt norgesrekord i oppføring avbygg av dette kaliberet. Det har tatt oss10 måneder å sette opp DSB-bygget nårvi tar i betraktning at det skal være ferdigog innflytningsklart 1. desember, sierSørlie.Byggherrens representantChristen Sohlberg i Sohlberg & ToftenesAS understreker at dette ikke bareMoelven Elektro AS sin skyld. - Mangeandre har vært involvert. Poenget er at vier nøye på hvem vi samarbeider med. Ogdet handler gjerne om relasjoner og godereferanser. Når man kjenner hverandresåpass godt som i dette tilfelle, så kjennerman også hverandres styrker. Vi vethvor effektive de enkelte partene kanvære. Det handler om kommunikasjon itidlige faser samt å jobbe knallhard motet mål, forklarer SohlbergGeir Bjørke mener at forutsetningenfor et vellykket prosjekt ligger vel så myepå prosjektlederen hos hovedentreprenøren.- Når det er sagt finner man ikkesærlig dyktigere leder av et byggeprosjektenn OKK og Morten Sørlie. Vi iMoelven har jobbet med mange og vethva det betyr hvis prosjektlederen ikkekan jobben sin. Det kan virkelig forsinkeprosjektet, sier Bjørke.Det planlegges å bygge ut Kaldnesbrygge for nærmere fire milliarder kronerde nærmeste 10 årene.tom-erik.holmlund@moelven.comInstallasjoner i "Løvens hule"Direktoratets egenmann, Rune Thomassen(t.v), er nøye på el-sikkerheteni eget bygg. Hersammen med GeirBjørke.Montør Stig Levi Kristiansen må være fullt konsentrert for å få orden i kablene i det nye bygget til DSB.For montør Stig Levi Kristiansen og resten av gjengenfra Moelven Elektro AS gjelder det å ha orden og oversiktpå de elektriske kablene. De er med og bygger enhelt ny bydel på Kaldnes brygge i Tønsberg. Der skaldet bli luksusleiligheter og kontor. Om ti år vil det væreinvestert fire milliarder og bydelen kommer trolig til ådekke 140.000 kvadratmeter!AV TOM ERIK HOLMLUNDOg Moelven Elektro AS holder styr påkablene. I tillegg til gode relasjoner ergode referanser stikkordene for at de harfått den svære jobben med el-installasjonene.- Det som gjør prosjektet spennende erstørrelsen. Det er ikke hvert år vi fåranledning til å bli med på å utvikle en heltny bydel på 140.000 m 2 , sier direktør GeirBjørke i Moelven Elektro AS.Første fase i byggetrinnet som MoelvenElektro AS nå er involvert i består av ioverkant 16.000 kvadratmeter bygningsmasse.Et kompleks med luksusleiligheterog forretningsareal samt et kontorkompleksfor det nye Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap (DSB).Jobben har stor verdi for Moelven-bedriftenog består blant annet av alarmanleggfor tyveri og brann, tradisjonelle elektroinstallasjonerog gradert datanettverk.Moelven har vært involvert i prosjektethelt fra planleggingsstadiet. - Det er slik vijobber. I dette tilfellet har det selvsagtvært lettere enn vanlig fordi vi i flere århar hatt et tett og godt samarbeid medhovedentreprenør Ole K. KarlsenEntreprenør AS (OKK). I hovedsak forsøkervi å komme inn tidlig for å skape etbest mulig resultat sammen med kunden,sier Bjørke.Avdelingsleder ved OKKsDrammensavdeling, Morten Sørlie, kanfortelle at entreprenørfirmaet har hatt kon-Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap (DSB) er øverste tilsynsmyndighetfor el-sikkerhet i Norge.Derfor følger direktoratets egne folk ekstragodt med når Moelven Elektro ASinstallerer el-sikkerhet i deres bygg.- For Moelven Elektro AS føles detnok som om de gjør jobben i selvesteløvens hule. For vi følger godt med påhva som skjer og gjør kontroller av arbeidetofte. Det er viktig for oss at det harforegått riktig i vårt eget bygg som skalkontrollere at andre gjør det etter forskriftene.Det skulle ha tatt seg ut omdet ikke hadde vært helt patent her, sierRune Thomassen i DSB.- Men vi er strålende fornøyd medMoelvens innsats her hos oss. Alt gåretter planen og gutta gjør en kjempejobbrett og slett. Vi har i tillegg til opprinneligkontrakt bestilt ytterligere adgangskontrollog sikkerhetsløsninger for nærmerefire millioner kroner av MoelvenElektro AS, sier Thomassen.24 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200425

ReportasjeMoelven-nyheterGode prosjektteam er viktigÅ ha tette relasjoner medbyggherrer og hovedentreprenørerer en ting.Men uten et godt fungerendeprosjektteam tilpassethver enkelt jobbblir det ikke suksess forMoelven Elektro AS.- Gode prosjektteam er viktigsier (f.v.) Thomas Bjørke,Kjell Rosenberg og AlexanderLøvig.- Det første vi gjør er å bygge opp etgodt prosjektteam - gutta som skal utførejobben. Vi starter med å analysere jobben ilag. Deretter forankrer vi prosjektet i enrett "bas" og et riktig team tilpasset oppgavenesom skal utføres. Gjør vi ikke denøvelsen blir det lett fiasko. Og vi har gjorttabber vi også og har lært av det, sier prosjektlederog ansvarlig for installasjoneneved DSB-anlegget Torleif Haug i MoelvenElektro AS.Dagfinn Ragnarsen i MoelvenElektro AS er en slik nøkkelperson. Haner "bas" for teamet som arbeider med detnye hovedkvarteret for det Direktoratet forsamfunnssikkerhet og beredskap (DSB).- Vi starter med et oppstartsmøte. Der blirvi enige om hva vi skal gjøre for å nåmålet. Jeg har ansvaret for dette teamet oger det veldig bevisst, sier Ragnarsen.- Jeg vet at jeg har de rette folka til jobben.Og det er forskjell på jobbene og forskjellpå gutta i form av interesser. Noenliker det teknisk utfordrende, andre likermer tradisjonell installasjon. Det er detviktig å ta hensyn til det hele tida, sierRagnarsen.- Det mest utfordrende i et slikt prosjekter å holde tida. Å gjøre ting til retttid. Men vi har med oss folk med riktigkompetanse som forstår det jeg forstår fordide er involvert på et tidlig tidspunkt og harden rette interessen, sier Ragnarsen.Elektromontør Stig Levi Kristiansen erenig i det. - Det er viktig å ha den retteinteressen. Her må man ha tunga rett imunnen. Det er et svært bygg og det erviktig å ha orden i kablene. Jobben er littmer avansert her enn i leilighetene. Altskal merkes slik at det blir lett å finnefrem. Dersom man kikker seg rundt herskjønner man at orden på arbeidsplassener viktig for oss, sier Kristiansen.Over på leilighetsprosjektet møtervi en annen gjeng Moelven-gutter. - Vihar valgt å være her og er nok et littannet team enn gutta over hos DSB.Dette dreier seg om en litt annerledesjobb, kanskje mer pirk, men mer tradisjonellinstallasjon med kabling og slikt. Detpasser oss bedre og slik må det være, sierprosjektleder for leilighetsprosjektet vedKaldnes Brygge Alexander Løvig og"basene" Thomas Bjørke og KjellRosenberg. Det er mellom 15 og 20 mannfra Moelven Elektro AS involvert iKaldnes-prosjektet.tom-erik.holmlund@moelven.comLandshøvdingen innviet nyttsorteringsanleggLandshøvding Eva Eriksson i Värmland sagerover planken med direktør Mats Sigvant somentusiastisk tilskuer og markerer åpningen avdet nye sorteringsanlegget ved MoelvenNorsälven.Landshøvding Eva Eriksson åpnet i høst etnytt sorteringsanlegg til 20 mill. kroner vedMoelven Norsälven utenfor Karlstad i nærværav ansatte og inviterte gjester. Det nyeanlegget er helt avgjørende for bedriftensframtid.Både adm. dir. Anders Fossum i MoelvenTimber og adm. dir. Mats Sigvant i MoelvenNorsälven understreket under innvielsen atbeslutningen om å investere i sorteringsanleggetvar et "ödesbeslut". - Uten nytt sorteringsanleggville vi ikke hatt noen framtid. Jeger veldig glad for at Moelven tror påNorsälven og har vært villig til denneinvesteringen, sa Sigvant.Adm. dir. Anders Fossum understreket atkonkurransen i bransjen er knivskarp og atdet nye sorteringsanlegget er helt avgjørendefor bedriftens framtid. Fossum sa at Moelvener blitt godt mottatt og har funnet seg godttil rette i Värmland. Han viste til at Moelvens18 bedrifter i fylket til sammen har 900ansatte og en samlet omsetning på 2,7 mrdSEK.Landshøvding Eva Eriksson sa det var enstor glede å innvie anlegget. Hun sa at detSortererne er en av de allerviktigste arbeidsgruppenepå et sagbruk. Her er femav dem som nå gleder segtil å jobbe på det nye anleggeti Moelven Norsälven.Øverst f.v.: Jörgen Larssonog Rune Eriksson. I midtenMaria Södersten ogforan f.v. Johan Dahlèn ogKai Axelsson.innebærer økt konkurransekraft og gir godeforutsetninger for en utvikling av selskapet.Hun understreket også at Värmland trengernye investeringer og at det gir tro på framtiden.Landshøvdingen roste MoelvenNorsälven og sa hun hadde fått inntrykk av atdet er en bedrift der det er et godt samarbeidog en god teamfølelse.Sorteringsanlegget er opprinnelig et anleggsom sto på Moelven Knappåssågen som blenedlagt i 2001. Nå er det ombygd og modernisertog framstår som et helt nytt anlegg.432 leiligheter på10 måneder!Hva skal Moelven leve av om 10 år?Hva skal Moelven leve av om 10 år? Dettevar hovedtema for årets lederkonferanse iMoelven i Sunne i høst. Til sammen 80deltakere fikk høre en rekke foredrag aveksterne og interne foredragsholdere som medulike utgangspunkt berørte hovedtemaet.En av de inviterte var tidligere konsernsjef iOrkla, Jens P. Heyerdahl jr. som i et engasjerendeforedrag belyste hvordan Orkla kunnevokse fra en omsetning på 100 mill. til 40 milliarderpå 20 år. Han var særlig opptatt avbetydningen av en sterk og sunn bedriftskultursom forutsetning for å skape konkurransekraft.Han la også sterk vekt på verdibasert ledelsemed langsiktighet, utholdenhet, modighet,optimisme, hardt arbeid og kameratskap.432 nye studentleiligheter er bygd på 10 måneder i et nytt studentområdei Umeå. Foto: Jan LindmarkProsjekttiden har vært rekordrask.Fra Moelven ByggModul AB i Säffleinngikk kontrakten til samtlige 432leiligheter i en ny studentby i Umeåer ferdigmontert har det gått mindreenn 10 måneder!Peter Persson i MoelvenByggModul Säffle AB som har værtansvarlig for salget av leilighetsmodulene,sier at leilighetene egentligskulle være ferdige 1. mai 2005.- Med den produksjonskapasiteten vihar i Moelven ByggModul så vi detsom en mulighet å klare prosjektet påto i stedet for tre etapper og væreferdige til 23. desesember, sier han.Den raske byggetiden har vakt storoppmerksomhet, spesielt fordi detmange steder er knapphet på studentleiligheter.I tillegg til de 432 leilighetsmodulenebestår prosjektet avfrittstående vaskestuer. Det nye studentområdetmed moduler fra Moelven består av tilsammen 16 treetasjes-hus. Moelven har levertferdige moduler med installasjoner.Byggherren har hatt ansvaret for mark- oggrunnarbeider.- Denne kontrakten forsterker vår posisjonsom en ledende modulprodusent på leilighetersom bygges i høyden. Det som ekstragledelig er at denne typen produksjon passerveldig bra for oss ettersom det er snakk omstandardleiligheter der vi får en rasjonell produksjonog leveranse, sier Peter Persson.Kontrakten om studentleilighetene i Umeå eren av de største i bedriftens historie.Leilighetene er produsert ved MoelvenByggModuls anlegg i Säffle, Sandsjöfors ogTorsby.Tidligere konsernsjef Jens P.Heyerdahl holdt et engasjerendeforedrag for Moelvens ledere ombetydningen av en sterk og sunnbedriftskultur som forutsetningfor å skape konkurransekraft.For å forstå kundeadferden i et framtidigmarked er det viktig å se trender og utvikling.Derfor var det lagt vekt på foredragsholderesom kunne belyse ulike sider i forhold til demarkedskrav Moelven vil møte.Det var også stor interesse for presentasjonenav en bedriftsundersøkelse som er gjennomførti Moelven av fire deltakere på et kullfra Mjøskompetanse. De fire; Anna-KaisaMaunu, Moelven MassivTre, Björn Janard,Moelven Dalaträ, John Magnar Skjeltorp,Moelven Treinteriør og Bjarne Hamar, MoelvenLimtre, har sett på de menneskeligeressursenes betydning for verdiskapningen iMoelven og hvordan disse kan utnyttes på enbest mulig måte.26 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200427

Reportasje- Det nye Viken senter i Bardu er basert påmye massivtre.Illustrasjon: Stein Halvorsen ASStor interesse blantarkitektene for massivtre:"Massivtre skaper rom for følelser"Det er stor interesse blant arkitektenefor massivtre. - Massivtre giross nye muligheter, sier arkitektHarald Brekke i arkitektfirmaetStein Halvorsen AS sivilarkitekterMNAL.AV TOM ERIK HOLMLUND- Arkitektur handler om hva bygg skalbrukes til, hvem det skal være for og i hvilkeomgivelser det skal høre hjemme.Brukerne skal føle at det er et godt sted åvære og et godt svar på funksjonen detskal ha. Massivtre er i så måte et godtmateriale. Massivtre gir mange muligheterfor oss dersom en ser det i det perspektivet,sier Brekke.- Slik er det med Viken senter for psykiatriog sjelesorg i Bardu som vi har designetog som nå skal bygges med utstraktbruk av massivtre fra Moelven MassivTreAS. Senteret vil ha brukere og beboeresom gjerne kommer fra et kaos i verdenutenfor og som kanskje har behov for grensesetting.Målsettingen med utformingen avVikenprosjektet er at bygningene og arkitekturenaktivt skal kunne brukes i terapeutiskbehandling, nettopp i forhold knyttettil grenser og overskridelse av disse.- For en langtidspsykiatrisk pasient er klarhetog gode rammer viktig, samtidig somrammene ikke knebler friheten og kontaktenmed det åpne rom. Det skal ikke opplevessom et fengsel, sier Brekke.- Hvorfor passer massivtre godt inn nettoppher?- Senteret består av et langstrakt hageromsom strekker seg fra toppen av kollentil elveterskelen nedenfor. Til hagerommetknytter det seg tre tun som innholder enklinikk, boliger, administrasjonsbygg, samtet frittliggende kapell og badstuanlegg.Bygningene består av en bærekonstruksjoni limtre. Hvert pasientrom er utformetsom moduler av massivtre med utgangspunkti tanken om den tydelige, grensesettendeeffekten. Massivtre er et levendemateriale som gir ro og trygghet. Stål ogbetong hadde neppe hatt samme effekt idenne sammenhengen og med dette klimaettatt i betraktning, sier Brekke.Men Brekke ser også på bruk av massivtrei et annet og større perspektiv. - INorge er det mye skog. Vi må i større gradenn før ta i bruk de ressursene som er inærheten. Massivtre kan bidra til å økeforbruket av tre som er et særlig miljøvennligog sunt alternativ til andre materialer.Imidlertid har produksjonsmetodenemye å si for oppnå de riktige økologiskeforutsetningene. Jeg håper at MoelvenMassivTre AS tar dette på alvor i sin produksjon,sier Brekke.Arkitekt Brekke mener at massivtre haren rekke konstruktive muligheter.- MassivTre gir anledning til ferdige storeflater med høy materialkvalitet. Som arkitekterkan vi jobbe med skiver av tre, ogikke bare søyler og dragere. Det gir i høyestegrad helt nye muligheter for romfølelse,lyd og lys.- Vi arkitekterjobbermyemed ikkemålbareverdier,blantannet dette åtrives somjeg har værtinne på.Opplevelsenav å være etmenneske iet rom er en- Et rom skal være et godtsted å oppholde seg i og etgodt svar på funksjonen detskal ha. Massivtre er i såmåte et godt materiale åbenytte seg av, sier Brekke.ikke-målbar verdi, samtidig som alle oppleverforskjellen på gode og dårlige rom.Brukt på riktig måte har massivtre etstort potensiale her, sier Brekke.- Hvilke begrensninger har massivtre?- I de siste 80 årene har byggebransjenvært veldig opptatt av det rasjonelleog har derfor i stor grad valgt ensidigmaskinelle byggematerialer. Massivtrerepresenterer flere deler - en kombinasjonav maskinell produksjon og etlevende materiale. Utfordringen blir å tilfredsstillebyggetekniske- og transporttekniskekrav. For å jobbe med massivtremå man foreløpig akseptere at materialethar begrensninger i forhold til spenneller lengder. Man må innse at et samspillmed andre materialer er en forutsetningfor å få til de rommene man vil, sierBrekke.Men Brekke mener massivtre isolertsett har minst like gode egenskaper somandre materialer. - Det puster, det er varmeisolerende(hult massivtre), det ersterkt, det står godt i mot brann og deter fleksibelt. Hvis Moelven er villig nokhar de som en av de viktigste aktørene iSkandinavia alle muligheter for å lykkes.Selvsagt blir produksjonen av massivtretil universelt bruk i tak, golv og veggersikkert viktig rent kommersielt.Samtidig trenger Moelven spesielle referanseprosjekterfor å få fart på massivtreproduksjonen,sier Brekke.- Et samarbeid med arkitekten, somjobber følelsesorientert, og ikke minst atdet finnes ildsjeler som er villig til å tarisikoen med å utvikle nye spennendebygg vil være nøkkelen til suksess forMoelven MassivTre AS. Vi arkitekterdrømmer ofte om det renskårede uttrykket- det rene snittet. Jeg tror massivtrepå sikt kan skape det, sier Brekke.tom-erik.holmlund@moelven.comPionéerbygg i massivtreLandet første høyhus i treI bydelen Svartlamoen iTrondheim bygges landets førstehøyhus i massivtre.Resultatet er en boligblokk påhele fem etasjer og som rager17 meter i været opp til mønet!AV TOM ERIK HOLMLUND- Huset skal romme fire bokollektiver for tilsammen 22 beboere. Bygget er også så fleksibeltat de fire bokollektivene enkelt skalkunne omgjøres til åtte mindre leiligheterved behov. Men det spesielle ved bygget erat det er satt sammen av prefabrikkerte massivtreelementer,sier leder av Tresenteret iTrondheim, Harald Landrø.Landrø var tidlig involvert i prosjektet.- I tremiljøet både ved NTNU og for øvrig harvi lenge ivret etter å finne nye utfordrendepioneerprosjekter som kan vise innovativemåter å bruke tre på. Massivtre gir størremuligheter for rom enn andre trekonstruksjonerog derfor har prosjektet på Svartlamoenvært særdeles sprekt for oss - særlig medtanke på størrelsen på bygget. Tre har desiste 50 åra vært nedprioritert i Norge når viFull produksjon av massivtre ved årsskiftetEtter en lengre periode i høst med montering av produksjonslinjer og prøveproduksjon vil MoelvenMassivTre AS på Krødern ved årsskifte være i gang med full produksjon.Haumann Sund er styreformann vedMoelven MassivTre AS.snakker om bygg av dennestørrelsen, sier Landrø.At massivtre girmuligheter for rasktbyggetid er det ingen tvilom. Montasjetid for de tonye byggene av prefabrikkertebyggeklosser i massivtrepå til sammen 1000 m 2var bare 10 dager. Byggetble reist av trønderske håndverkereog entreprenører fraÅfjord, Verdal og Røros.- Det nærmer seg oppstart nå etter enspennende periode med tilpasning av dengamle limtrefabrikken på Krødern til detsom nå skal bli Moelven Massivtre AS. Deansatte ved fabrikken har gjort en flottinnsats for å få dette til. Fra nyttår vil vivære klare med produksjon av egne massivtreelementer,sier styreformannHaumann Sund ved Moelven MassivTre AS.Parallelt med byggingen av nye produksjonslinjerog oppbygging av teamet somskal stå for produksjon og utvikling av denye produktene ved fabrikken, har detpågått et omfattende markedsarbeid medInteriør fra høyhuset på Svartlamoen som er et pilotprosjektog som beviser at høyhus i massivtre er mulig.Foto: Brendeland og Kristoffersen arkitekter AS.Bygget ble reist på entid da norske aktører ennåikke hadde kommet i gangmed egenproduksjon avmassivtre, men MoelvenMassivTre AS er nå i gangmed prøveproduksjonen ogvil sette i gang full produksjonetter nyttår. - Vi harlevert produkter til prosjektertidligere, men ikke fraegen produksjon. Vi har importert og tilpassetproduktene her i Norge. Men fra nyttårvil Moelven MassivTre bli en betydelig aktøri Skandinavia, sier styreformann i MoelvenMassivTre AS og tidligere styreleder ved tresentereti Trondheim, Haumann Sund.Byggherre er Svartlamoen boligstiftelseog totalentreprenør for prosjektet er StjernAS.tom-erik.holmlund@moelven.comkontakt mot arkitekter, ingeniører ogandre sentrale aktører inne bransjen.- Interessen for massivtre er stor i Norgeog Sverige. Vi har allerede betydelige ordrerfor de første månedene neste år.Leveransene er teknisk krevende ogmarkedet forutsetter at Moelven MassivTreAS kan alt om bruken av materialet i alletyper bygg. For å betjene markedet tilfredsstillendehar vi ansatte en nyutdannetsivilingeniør og har i tillegg lyst ut en stillingfor en erfaren sivilingeniør ellerarkitekt, sier Sund. Moelven MassivTre hartotalt 16 ansatte.28 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200429

IntervjuetPrisvinnerI eneboligen Faugli/Meyer har Knut Hjeltnes kledd vegger, gulv og himling i kjøkkenet medosp. Hyllene som er murt direkte inn i teglskivene, er 66 mm gran limtre. Innredningen erbjerk kryssfiner. Bildet er hentet fra tidsskriftet Byggekunst. Foto: Knut Hjeltnesmed sansenfor tre- Overfor mine kunder snakker jeg heller om husets karakter enn om estetikk, sier sivilarkitektog professor Knut Hjeltnes.Knut Hjeltnes (43) fremtrer med personlig beskjedenhet,men som arkitekt er det ikke mye beskjedent ihans virke.AV ROLV A. AMDALHan har "utforsket nytt faglig territoriumog gradvis etablert etpersonlig arkitektonisk vokabular".Det uttrykte juryen da hanfikk den prestisjetunge norske TrePrisenfor 2004.Hjeltnes er opptatt av bruken av tresom materiale i husene. Men han er slettingen trefantast. Han har i det hele tattingen spesielle preferanser i valget avmaterialer. Hans poeng er å bruke materialersom kan gi et hus en karakter - eller et"vesen" som han sier. Drømmen er å tegnehus med så sterk karakter eller vesen athusene kan aksepteres slik de er - i segselv.30 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200431

IntervjuetI enebolig Dysthe/Lyngstad tillater massivtrekonstruksjonen en heltåpen fasade ut mot dalen. Foto: Knut HjeltnesDet han har sterke meninger omnår det gjelder tre som materiale er at vi iNorge må utnytte de ressursene vi har.Det er greit med gran og furu, men vi harså mye mer; eik, ask, osp og ikke minstmalmfuru og einer. Det dreier seg om åfinne de spesielle kvalitetene som er knyttettil de ulike treslagene og utnytte dem iforhold til deres egenskaper. Han var gladda Materialbanken på Røros gjorde tilgangenpå malmfuru lettere. Malmfuru er etypperlig produkt brukt i vinduer. Men hansdrøm er om noen kan kommersialisere produksjonenav einer. Einer er seigt, det erekstremt varig og ville passe ypperlig somfor eksempel glasslister.“Som arkitektselger jeg tillit”Hjeltnes er altså en arkitekt som bådeer opptatt av de store linjer, men også avsmå detaljer som for eksempel glasslister.Han har tegnet mange boliger og det harhan gjort på en måte som har vakt oppsikt iarkitektkretser. Juryen for TrePrisen 2004viser til at når en tegner boliger vil detvære spesielt forpliktende å eksperimenterefordi de ulike arkitektoniske valg harumiddelbare og varige konsekvenser."Prisvinnerens meget oppfinnsomme brukav forskjellige treslag, med en rekke ulikekonstruktive metoder, bærer preg av densamme arkitektoniske søken fra detaljer tilet overordnet nivå. Dette er oppnådd mednøkterne budsjetter, noe som utvilsomt måkunne sies å være et adelsmerke for enarkitekt", heter det i juryuttalelsen.Interessen for skog og tre må hanha fått inn med morsmelka. Hjeltnes ervokst opp i de næreomgivelser av NorgesLandbrukshøgskolepå Ås med en vennekretshvis fedrehadde professoratereller doktorgrader ide særeste ting. - Dedrev med de mestunderlige ting knyttettil skogen. Det somvar viktig for minegen utvikling var atjeg fikk med meg atnorsk skogbruk varensidig på den måtenat en ikke utnyttet deressursene vi har.Det ble som en referansei mitt egethode. Jeg fikk interessefor de ulike materialenes egenskaperog formet noen tanker i hodet mitt ombruk av tre - ikke bare ut fra estetiske hensyn,men vel så mye ut fra hvordan deulike treslagenes egenskaper best kunnekomme til nytte, sier han.- Men hvorfor ble du arkitekt?- Det var ikke noe bevisst valg. Det varbare slik at jeg fra 10-12 års-alderen tenkteat det var arkitekt jeg skulle bli. Det varmer som en drift i meg.Og allerede som 19-åring var hanpå plass ved arkitektlinjen på daværendeNTH i Trondheim. I løpet av studietidenstoppet han litt opp - og jobbet delvis på etarkitektkontor i Oslo. Overgangen til åbegynne å jobbe med egne prosjekterbeskriver han som glidende. Han fikk ogsåengasjement som timelærer påArkitekthøgskolen i Oslo og fikk, som hansier, til sin store overraskelse fast stillingsom lærer der som 27-åring. Omtrent påsamme tid etablerte han eget arkitektkontor.Men det å kombinere undervisning ogå få en skikkelig arkitektpraksis var ikkebare lett. - Det tok lang tid for meg åkomme skikkelig i gang med mitt eget kontor.Jeg deltok i konkurranser og fikk noenpremier, men jeg vant aldri noe. For å konsentreremeg om min egen praksis sluttetjeg som fast lærer i 1994. Det ble smalhans,men det gikk, sier han. Etter hvertble det mer fart på tingene. Han søkte pågammeljobben på Arkitekthøgskolen i 1997og fikk den. Og i 2003 ble han professorsamme sted ved Institutt for arkitektur -der han underviser i prosjektering.Han setter pris på å kunne kombinereundervisning med egen praksis. - Det ergivende både for studentene og meg selv.I skolen lever vi i en idéverden og formulerervåre egne tanker. Som arkitekt må duføre ideene ut i praksis. Dette vekselspilleter interessant, sier han.Men å ha to jobber har sin pris. - Jeg hartatt et visst valg i den forstand at jeg erforsiktig med å ta på meg større prosjekt.Dessuten er jeg helt passiv i forhold til åskaffe meg prosjekt. Jeg selger meg ikke.Kanskje er det dumt fordi det kunne værtinteressant å jobbe med større prosjekter.Vi spør han om hva som er kjernen ihans tankegang som arkitekt. Det er ikkeså lett å formulere på en kortfattet måte,men han har fire sentrale tema og fenomenhan er spesielt opptatt av når det gjelderboliger. Det ene går på å utnytte stedet derhuset skal bygges; lys, utsikt både inne ogute - og bruke huset som et forsterkende"omverdensfilter" som han uttrykker det.Det andre fenomenet er å tilstrebe at husethar en form for frihet. Allmennrommenesom har en flerbruksfunksjon, må ha generøsiteti seg. Andre rom derimot kan værepresise i forhold til hva de skal brukes til.- Jeg er opptatt av kontrasten mellom de totingene og bruker det ene for å gi frihet tildet andre, sier han. Det tredje han er opptattav er at huset får karakter. - Jeg leteropp kvalitetene i de materialene vi skalbruke enten det er tre, teglstein, betongeller maling og ser gjerne på kombinasjonsmuligheternår det gjelder materialvalg.Huset skal leve lenge og det er viktigat det ikke er finest den første dagen. Detskal ha en karakter som varer. Hans sistetema eller fenomen er at huset har en såsterk karakter at det blir som et landskap,om det kan sies på den måten. - Det hand-I anneks Dobloug/Roede har Hjeltnes benyttetulike treslag utfra deres ulike egenskaper(ask, gran, bjerk, furu).Foto: Knut HjeltnesKnut Hjeltnes er sivilarkitekt med eget arkitektkontori Oslo og professor vedArkitekthøgskolen i Oslo.ler om at huset blir akseptert slik det er iseg selv. Altså at huset er som et vesen.Derfor leter jeg ikke etter det perfekte,men etter de kvaliteter som kan bidra til athuset aksepteres slik det er, sier Hjeltnes.- Som arkitekt selger jeg tillit. De somkommer til meg for å få tegnet et hus vetjo ikke hva de får til slutt. Overfor minekunder snakker jeg heller om husetskarakter enn om estetikk. Faktisk oppleverjeg det som litt farlig å være for opptatt avdet estetiske, hvordan tingene ser ut. Jegforsøker heller å lete fram kvaliteten i tingsom kan gi huset en overlevelseskraft overtid - uavhengig av de ulike moteretningenesom måtte eksistere.Knut Hjeltnes har god erfaringmed bruk av massivtre. Massivtre er etviktig materiale i ett av hans prisbeløntehus. For tiden har han et hus under byggingi Rogaland som er basert på massivtre.- Massivtre åpner for konstruktive nyemuligheter for oss arkitekter, sier han.Massivtre gir store treflater med litenbevegelse og åpner opp for andre typerkonstruksjoner enn de vi har i dag. Bådemed hensyn til det arkitektoniske, konstruksjonog økonomisk er det store mulighetermed massivtre. I ett av husene der vibenyttet massivtre var råbygget oppe på todager.Han kunne ønske seg at produsenteneav massivtre gir muligheter for å øke prefabrikasjonsgraden- og for eksempel lagervegger i massivtre ferdig med vinduer ogkledning. - Tenk om Moelven kunne ta denutfordringen (!), sier han. Hjeltnes har etgodt forhold til limtre også. - Det ene erbrannegenskapene, men ikke minst er limtrespennende fordi det gir muligheter til åoverskride treets naturlige størrelse.Dessuten er det stabilt. Det jeg venterspent på er om noen begynner å produserefasademateriale i krysslagte plater. Det viI enebolig Dysthe/Lyngstad tillater massivtrekonstruksjonen en helt åpen fasade ut mot dalen.Foto: Knut Hjeltneskaller krysstre er kjempeinteressant foross arkitekter. Det ville gi et vell av muligheternår det gjelder produktutvikling.Som arkitekt er det få ting Hjeltnesdirekte misliker. Men han sier at mye avdet som er skjedd innen norsk husbyggingde siste årene er trist. - Det er trist fordihus er blitt en salgsvare der profitten erviktigst. Selv om det gjelder visse kvalitetskraver etterspørselen etter hus ipressområdene så stor at en ikke lengerselger på kvalitet. Markedsmekanismen erfor mye i ubalanse til at det framelsker kvalitet.Denne ubalansen setter grenser forhva markedet tillater av ting som er annerledes.Arkitektenes spillerom er blitt mindre,sier han.Ubalansen i markedet har imidlertid ikkesatt noen stopper for utviklingen av hansegen faglige kreativitet og bruken av den.Han fikk prisen for tre av sine hus og juryensbegrunnelse er overstrømmende. Denskriver at husene er preget av høy arkitektoniskkvalitet der tre i de fleste tilfelle harvært et hovedmateriale. "Byggene er pregetav en nøkternhet som nesten kan kallesHaugiansk, men representerer samtidig etoppkomme av faglig oppfinnsomhet".Juryen skriver at "vår profesjon (arkitekt)har alltid vært preget av spenningsforholdetmellom det ideelle og det mulige".Mon tro ikke Hjeltnes har vært med på ågjøre ganske mye av det ideelle mulig?rolv.amdal@moelven.comFakta/Knut HjeltnesFødt: Ås 1961Sivilstatus: Skilt, to barnUtdanning: Sivilarkitekt MNAL fraarkitektlinjen NTH (NTNU),Trondheim. Diplomoppgave 1986Karriere: Eget arkitektkontor i Oslo,professor på Institutt for arkitektur,Arkitekthøgskolen i OsloMeritter: Vinner av TrePrisen 2004og Murprisen 2004Fakta/TrePrisenTrePrisen er en av Norges mestprestisjetunge arkitekturpriser oghar vært delt ut i over 40 år. Prisendeles ut i et samarbeid mellomtrenæringen i Norge og NorskeArkitekters Landsforbund. Mangeav landets mest kjente arkitekterhar opp gjennom årene fått dennehøythengende utmerkelsen. Blantdem er Lund & Slaatto, Sverre Fehnog Arne Henriksen. Knut Hjeltnesfikk TrePrisen 2004 for bl.a. sinstore oppfinnsomhet og nyskapningknyttet til trebruk og arkitektur.32 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200433

Moelven-bedriftenLøten spesialMoelven Løten er ett av de mestlønnsomme sagbrukene i NorgeDen svære furustokkendetter ned på saglinja medet brak og skjelver liksomlitt før det bærer rett inn isagbladene. Ut kommerfine furubord nesten fri forkvist. ØkonomisjefRisbakken gnir seg i hendene:- Topp kvalitet! Dettegir penger i kassa!AV ROLV A. AMDALFor en økonomisjef må Moelven Løtennesten være som en drøm. Bedriftener ett av de aller mest lønnsomme sagbrukenei Norge. Driftsmarginen har de sisteårene ligget på 10-11 %. I denne bransjener det høyt.De gode resultatene er kommet etteret langsiktig målrettet arbeid, sier OleHelge Aalstad som har vært direktør desiste tre årene og som gikk av som direktøri bedriften 1. desember for å overtasom direktør i Moelven Eidsvold Værk.- Kompetente medarbeidere og en godbedriftskultur, sier hovedtillitsvalgt TerjeOlsrud. Og økonomisjef Risbakken, hvasier han: - Fleksibilitet blant de ansatte,vilje til å ta et ekstra tak, kundeorientering,god oversikt over fordringsmassen ogen utnyttelse av furu som råstoff fra A tilÅ.Forklaringene er nesten samstemmigenesten uansett hvem du spør. Og nettoppdet er vel noe av forklaringen på suksessen:En sammensveiset gjeng som drarlasset sammen mot et felles mål. - Nei, herer det ikke noe "de" og "vi" mellom ledelseog ansatte. Vi sitter i den samme båten oghar de samme målene, sier tillitsvalgtOlsrud.Men litt flaks hører også med i en suksesshistorie.Det var selvfølgelig ei dramatiskog trist historie da sagbruket brant i1995. Men på ruinene av den gamle branntomtable det bygd ei splitter ny saglinjespesialisert for furuproduksjon. - Det erikke tvil om at vi nå høster fordelene avden nye saglinja. Viktig har det også værtat vi i 2002 investerte i nye tørker som giross stor fleksibilitet til å tilpasse produktenetil akkurat det kunden vil ha, sier økonomisjefen.Ole Helge Aalstad sier at det har værten tradisjonelt god drift i bedriften i mangeår og at en har fått bygd opp en godbedriftskultur. - En har dratt i samme retningmed en sterk lokal forankring.Lojaliteten til bedriften er sjeldent sterkblant de ansatte, sier han. Aalstad sier detogså har vært viktig at en har spesialisertseg på ett treslag, furu, og at staben etterDe ansatte ved Moelven Løten har all grunn til å være stolte over innsats og resultat de siste årene.hvert er blitt svært flinke til å utnytte demulighetene råstoffet gir. Stikkordet ersortering.Ofte starter sorteringsprosessen iskogen. Deretter sorterer vi i tømmersorteringen,på saga, på råsorteringa og påtørrsorteringa. Den sorteringsmiksen viHovedtillitsvalgt Terje Olsrud sier ledelse ogansatte sitter i samme båt og styrer mot desamme målene.får ut er helt unik. Når vi lykkes så bramed dette skyldes det ene og alene kompetentemedarbeidere, sier han. MenAalstad er samtidig rask med å understrekebetydningen av kundeorientering. - Degode resultatene også er resultatet av etbevisst markedsarbeid gjennom mange år.Moelven Løten har mange kunder - ogmange av dem er små. Dessuten snakkervi om et mangeårig samarbeid med kundene.Bedriften kjenner de forskjelligekundenes behov og kan som regel tilfredsstilledem. At en så å si utelukkende operererpå det norske markedet er også en fordel.- Vi får tette og nære kunderelasjonersom går over mange år, sier Aalstad.Foruten leveranser internt i Moelven erkundene en rekke større og mindremøbel/trevare - og emballasjebedrifter iSør-Norge.Gjensidig tillit er ord som kan brukesom bedriftskulturen. For eksempel er detinnført en timekontoordning som administreresav formennene uten at noen iledelsen er involvert. Det gir de ansattefleksibilitet når de må være borte fra jobben.- Men da er vi også villig til å ta etekstra tak for eksempel på kveldene omdet er nødvendig, sier hovedtillitsvalgtOlsrud. En annen ordning er at de ansattefår en bonus om driftsmarginen går over7%. - Det er en fin gulrot for oss ansatte,sier han.Fakta/Moelven LøtenMoelven Løten er et rent furusagbrukog ligger ved Rokosjøen i Løten,Hedmark. Driften baserer seg pålokalt råstoff og 90 prosent av kundeneer i Norge. Bedriften har en årligproduksjon på om lag 40.000 m 3 ogen omsetning på om lag NOK 70 mill.Antall ansatte er 35.34 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200435

Moelven-bedriftenMoelven Numedal AS 30 år:ReportasjeSagbruk med stor lokal betydningKai Hoel har god oversikt der han sitter og styrer saga.Fra venstre: Direktør Tom Solheim og ordføreri Flesberg kommune, Egil Langgård.De ruver ikke i nasjonal sammenheng.Men lokalt har bedriftene stor betydning.Det er situasjonen for mangeMoelven-bedrifter i Norge og Sverige.Slik er det også med MoelvenNumedal AS i Flesberg i Numedal.AV TOM ERIK HOLMLUNDBedriften betyr mye for kommunen ogNumedals-distriktet. Direktør TorSolheim (59) ved Moelven Numedal menerogså at det er en bedrift som vil ha storbetydning i framtida.Moelven Numedal har rundt 40 årsverk,omsetter for omtrent NOK 85 millionerog produserer rundt 55.000 kubikktrelast i året. - Det er klart at vi er viktigei en kommune med 2000 innbyggere.En ting er den verdien arbeidsplassene iselve bedriften representerer, men kanskjelike viktig for lokalsamfunnet erringvirkningene, sier direktør Solheim.Ordfører Egil Langgård i Flesbergkommune er storfornøyd over atMoelven Numedal finnes. - Bedriftenrepresenter mange arbeidsplasser i kommunen.Jeg kjenner bedriften som solidog trygg. Det varmer et ordførerhjerte.Samtidig innrømmer jeg at vi kunnevært enda flinkere til å legge til rette forindustrien her oppe, sier Langgård.Hva gjør kommunen i dag?- Vi legger til rette for nye områderfor industrien. Dessuten er det en rekkerammevilkår vi rår over som for eksempelelektrisk kraft. Vi prøver også ågjøre kommunen til et attraktivt sted åvære slik at folk fortsatt vil bo iFlesberg. Selv om pengene er knappe,lover vi å prioritere riktig slik at vi fortsatthar en bærekraftig industri i lang tidframover i kommunen, sier Langgårdsom selv hadde sommerjobb på sagbruketpå 70-tallet.Moelven Numedal AS produserer istørst grad vanlig skurlast samt noenvidereforedlingsprodukter som styrkesortertetaklekter til Danmark og sløyfer oglekter til Moelven Wood. Bedriften er etreint gran-bruk. Bedriften selger 80 prosentav sine produkter til markeder iSkandinavia mens resten er eksport tilTyskland, Holland, Belgia og Japan.I årene som kommer blir kundetilpasningog fleksibilitet enda viktigere. - Tiltross for at vi har et anlegg som fungererveldig godt alderen tatt i betraktning, erdet behov for investeringer for å oppgradereanlegget, sier direktør Tor Solheim.tom-erik.holmlund@moelven.comFakta/Moelven Numedal ASDriften av saga Numedal Brug A/L ble igangsatt i 1974. Senere ble bedriftenovertatt av Norske Skog og videreført iForestiasystemet. Deretter ble den medinn i Moelven da Moelven med virkningfra 1. januar 2000 overtok alle sag- oghøvlerier som var eid av Forestia AS. Iløpet av høsten 2000 ble alle ervervedeForestia-enheter etablert som egneaksjeselskaper og Moelven Numedal ASble stiftet.Sykefraværet er lavt. Dessuten er detlite gjennomtrekk i arbeidsstokken. Folkblir fordi de trives.- Men Olsrud, heller ikke på MoelvenLøten er vel alt bare rosenrødt?- Nei, det er det selvfølgelig ikke. Vi harvåre ting vi også. Poenget er at de grunnleggendeforutsetningene for et godtarbeidsmiljø preget av samarbeid er tilstede. Vi slåss selvfølgelig så busta fykernår vi har lønnsforhandlinger, men når vi erferdig med forhandlingene er vi ferdig meddem.I mens transporteres furubordenegjennom råsorteringen før de havner istore svære sorteringslommer og rullersakte ut til pakking. Ute på gården ventertrailerne. Økonomisjef Risbakken kan vandretilbake til kontoret og vente på pengene.rolv.amdal@moelven.comØkonomisjef Sigmund Risbakken har enhyggelig jobb på Moelven Løten.Harde tak i tøff omstillingsperiodeSelv om det i dag går godt på Moelven Numedal AS med bedreresultat enn før og en godt motivert gjeng medarbeidere, hardet ikke alltid vært en dans på roser. Bedriften har vært igjennomen tøff omstilling.- Vi har kommet på rett kjøl nå. Menjeg skal love deg at det ikke alltid harvært en dans på roser. Da jeg overtoksom fabrikksjef her i 1996 måtte jeg for atbedriften skulle overleve, gjøre noen grepsom ble oppfattet som upopulære blant deansatte. Det var ingen spesielt demokratiskprosess, men den var nødvendig,Blant annet måtte vi redusere kraftig påantall årsverk, sier Tor Solheim.At det var harde tak på MoelvenNumedal AS bekrefter klubbformann OddKåre Dalen. - Det var en tøff periode ogavgjørelsene som ble tatt var ikke likepopulære blant alle. Vi var 90 mann i1990. Nå er vi 40. Men etter hvert innsåKlubbformann Odd Kåre Dalen bekrefterat det var harde tak på Moelven NumedalAS under omstillingsperioden.vi at beslutningene om nedskjæringer varnødvendig. I dag er vi en kjempegjeng ogsamarbeidet med Tor og de andre i administrasjonenfungerer utmerket. Er detnoe, tar vi det med en gang. Den stilenhar vi alle nå, sier Dalen som har jobbetved bedriften i 29 år.Moelven Numedal var i 2003 en avMoelven-verstingene når det gjelderHMS og sykefravær. - Vi var på toppen iMoelven når det gjaldt sykefraværet. Vihar gjort noen grep og tatt oss selv hardti nakken. Blant annet har det vist seg atinvesteringer i ny berøringsfri kappinghar vært effektiv. Sykefraværet har sunketfra rundt 11 prosent til 5 i løpet avrimelig kort tid. Reduksjonen i sykefraværetskyldes ikke alene investeringer,men det er ingen tvil om at slike miljøinvesteringerer et godt eksempel påriktige tiltak. Belastningsskader syntesgodt på statistikken for en bedrift med 40ansatte, forklarer Dalen.36 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200437

ReportasjePedagogisk salg nærmere forbrukerenForbrukeren er ikke like"handy" og kunnskapsrik nårdet gjelder bygging nå somfor noen år tilbake. Någjelder det for forhandlerneå presentere varene på enpedagogisk og tilgjengeligmåte - helst innei butikken.Roger Dahl (t.v) og Jan-Ola Fagerstrøm er fornøydmed hus-modellensom er plassert hosMontér i Drammen. -Den gir ideer til byggeløsninger,sier Fagerstrøm.KvinnenebestemmerDet er kvinnene sombestemmer når paneler,lister og gulv kjøpes innnår det pusses opp! Allerhelst bør produktene ståinne der det er varmt ogbehagelig å handle.AV TOM ERIK HOLMLUND- Det handler altså ikke bare om riktig plasseringav varene hos byggevarehandleren.Det handler like mye om pedagogikk oginformasjonsvirksomhet. Folk er ikke somfør da det å pusse opp eller bygge et husnærmest var allmennkunnskap. Nå vil folkse produktene og gjerne se eksempler påhvordan ting kan løses praktisk, sier produktsjeffor interiør Roger Dahl i MoelvenWood Norge AS.Hos Montér i Drammen har MoelvenWood Norge samarbeidet med flere andreleverandører innen tradisjonelle byggevarerom å bygge en mini-modell av et hus derforbrukeren kan se materialenes muligheteri praksis. - Ideen er å presentere materialenefor forbrukeren nettopp fordi kunnskapom materialbruk skaper konkreteideer. Kundene får hjelp til å plukke ut deriktige materialene mye raskere enn deellers ville ha fått, sier Dahl.Og daglig leder Jan-Ola Fagerstrøm vedMontér i Drammen syntes modellen virkerslik den skal. - Kundene er veldig fornøydmed modellen og vi har til og med opplevdat enkelte proffer i byggebransjen har kikketpå modellen for å få ideer til løsninger.Her ser man jo alt i et bygg og hvordanman kan benytte seg av materialene, sierFagerstrøm.Hos Montér er det slutt på begrepetkaldt-lager. Nå heter det inne- og utebutikken.- Poenget er at materialene skalgjøres mer tilgjengelig for forbrukeren. Altsom det er mulig å ta inn plasserer vi iinnebutikken der kundene liker å gå.Øvrige varer plasseres i utebutikken - menaltså tilgjengelig og ryddig for kundene, sierFagerstrøm.- Vi skal gjøre det så enkelt som muligfor kundene. Trenden går mot mer og mer"gjør det selv"-produkter. Det betyr pakkeløsningerstilt ut i butikken med råd og tipsom både montering og vedlikehold. Ettermin oppfatning bør butikkene bli formetenda mer etter "IKEA-prinsippet" der kundeneenkelt kan plukke selv og betale i kassen.Vi er på vei dit. Derfor er vår strategisluttkundetilpasning. Det betyr høyereforedlingsgrad, ferdig til montéring, montéringshevisningerog selvsagt riktig ogsmakfull plassering i butikken, sierFagerstrøm.Roger Dahl er overbevist om atnøkkelen til suksess ligger i at Moelvensvarer er synlige i butikken og at leverandørerinnen byggesegmentet samarbeiderom å få forbrukerens fokus over påhus og hjem. - Moelvens hardeste konkurrenterer ikke andre byggevareleverandører,men andre bransjer som bil,reiseliv, hvitevarer, bank og forsikring.Det er klart at dersom en familie prioritererå kjøpe seg en dyr reise eller bil såblir det lite penger igjen på budsjettet tilhus og hjem, sier Roger Dahl.tom-erik.holmlund@moelven.comEkspeditør Bjørn Steinar Løkken (t.v)hos Montér i Brumunddal viser gjernefram produktene og gir kunde UnniBergaust Løvås ideer til oppussing avboligen.Unni Bergaust Løvås (34) som erkunde hos Montér i Brumunddal likerå få produktene presentert inne ibutikken og helst slik at det somhører sammen plasseres på sammested. - Vi liker ikke å lete lenge ogvarene i butikken må plasseres logiski nærheten av hverandre slik at vifinner det vi skal ha. Dessuten er detgreit med utstillinger slik at vi fårideer. Det er nok damene sombestemmer i stor grad hvordan detskal se ut i huset, sier Bergaust.Bergaust og ektemannen har pussetopp i det siste og har kikket mye ibutikken. - Jeg liker å se og ta på produktene.Dessuten liker jeg best å gåinne i butikken der det er trivelig åhandle. Ikke alltid like behagelig å gå iutebutikken når det er kaldt ute, sierBergaust.38 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200439

PortrettetUnderveis medMikael Axelsson har ambisjoner om atMoelven Wood skal bli markedslederinnen sine markedssegment på detsvenske byggvaremarkedet.Foto: Rolv A. AmdalAxelssonHan ble født i "sponhaugen". Men det siste han skullegjøre da han ble voksen var å jobbe i trebransjen! I dagleder han Moelven Wood AB som omsetter treprodukterfor 700 mill. på det svenske markedet. Sånn kan detaltså gå. Det var sjømann han ville bli…AV ROLV A. AMDALHan er en rastløs sjel MikaelAxelsson. Stundom utålmodig inntildet plagsomme, men samtidig målbevisstog sta når det gjelder. Et evig jagetter forandringer og tilpasninger. Så harhan da også rukket mer i løpet av sine 42år enn de fleste gjør gjennom et helt liv.Han er på en måte hele tiden underveis.Livet står stille om det ikke skjernoe. Sånn sett er det kanskje bra han ikkeble en sjømann som gjør de samme tingenedag ut og dag inn. Når utålmodigheten tidviser paret med en dyptgående interessefor de små detaljer kan det bli arbeidsomtfor hans medarbeidere. Det innrømmer handa også selv. -Jeg vet at jeg kan bli så engasjerti detaljer at det blir trøblete for minemedarbeidere. Samtidig har jeg såpassselvinnsikt at jeg kan korrigere når jeg serdet er nødvendig. Jeg mener om meg selvat jeg ikke er kontrollerende og at jeg kandelegere og gi mine medarbeidere ansvar.“Jeg elsker forandringer”I dag er han administrerende direktør iMoelven Wood AB som markedsfører, selgerog distribuerer byggtre og interiørprodukterfra Moelven samt plateprodukter fraFinnforest på det svenske markedet. Årsomsetningenhar vært i sterk vekst og liggernå på omtrent 700 mill. kroner.Offensive Axelsson står fremst i kampenfor å erobre nye markedsandeler. Det skjergjennom satsning på kundesentre, produktutvikling,logistikk og distribusjon i forholdtil de svenske byggvarekjedene. Alt på engang. Derfor er det heller ikke så lett å fåmannen til å trekke pusten. Som styrelederi selskapene som produserer for det svenskebygghandelsmarkedet har han også etoverordnet ansvar for produksjon. Vi snakkeraltså om en mann som har hånd i hanskemed det meste av Moelvens aktiviteterpå det svenske bygghandelsmarkedet.Det var slett ikke gitt at det skulle blislik, selv om det nesten er sant at han bokstaveligtalt ble født i "sponhaugen". Detble såpass mye sagflis tidlig i livet at hannesten ble vaksinert mot å skulle jobbenettopp denne bransjen. Så endte han derlikevel. La oss se litt på hvordan det gikktil.Mikael Axelssons far og farfar drev GEAxelssons Industriaktiebolag. Navnet henspeilerpå svære saker og må vel tas mersom en ambisjon enn som en realitet. Fordette industriaktiebolaget var opprinneliget ambulerende sagbruk som farfarenfartet rundt med hos bøndene i Värmland. I1938 stanset ferden i Skåre utenforKarlstad. 30 år senere overtok faren. Likeetterpå slo lynet ned og bruket gikk opp iflammer. Skulle det bygges opp igjen? Tja,det var ikke åpenbart, men resultatet ble etnytt sagbruk der en satset på såkalt "klentimmer"- eller småtømmer som det heterpå norsk. Det var kontroversielt fordi småtømmeretblebetraktet sområstoff til celluloseindustrien.- Farvar mer interesserti menneskeneenn bunnlinjen.Men sammenlignetmed bransjenfor øvrig gikk detbra.Men bruketholdt seg i live- og gikk etterhvert også inn påforedling, blantannet med komponentertil kjøkkenproduksjon.Noenstor virksomhetble det aldri. På70-tallet var det 6-7 ansatte. Men forMikael ble det viktig.Han var dermye som liten.Sponhaugene bleen del av hanshverdag - og dannetet viktigutgangspunkt forhans liv. Også påden måten at hanbestemte seg forat han aldri skullejobbe i trebransjensom voksen!Det var altså sjømann han skulle bli.Den første testen på sjømannskapet tildenne unge karen fra de flate innlandsbygdeneutenfor Karlstad var det svenske sjøforsvaret.Rekrutten Mikael Axelsson såfor seg et spennende liv på böljan den blå.Det endte opp med ni måneders tjenestesom gruppebefal inne i en stor kanon plassertpå land i Kristinehamn!. - Jeg varuhyre motivert for å jobbe i Forsvaret, menopplevde et stivbeint system uten vilje til åta vare på motiverte rekrutter. Jeg bleskuffet og jeg ble sint. Ikke f… om jeg villesatse på noen karriere i Forsvaret.Når behovet for spenning og fartikke kunne imøtekommes i Sjøforsvaret såunge Axelsson hen mot andre elementer.Fra sjø til luft er veien kort. Flyger måttevære noe. Men herr Axelsson var for lang!Dermed resignerte han i forhold til en militærkarriere og tok seg jobb på familiebedriftenutenfor Karlstad for å tjene pengermens han funderte på hva han egentligskulle bli.- Jeg var bare 20 år, men så fort at ett avproblemene var dårlig effektivitet. Jeg gikktil far og sa at vi må gjøre noe. Ja, sa far,kanskje vi skulle bygge opp et verksted?Det syntes jeg var en god ide. Jeg var tekniskinteressert og satte i gang. Samtidigtok en jeg tre-årig utdanning som reparatør,sier Mikael. Men for Mikael skal tinggå fort. Så de tre årene ble unnagjort på to.- Jeg ble mer og mer interessert og lurtepå hva som lå bak at vi hadde så dårliglønnsomhet. Til slutt havnet jeg på kontoretfor å jobbe med planlegging og salg. Jeggled suksessivt inn og overtok etter hvertfars jobb.. Han bygde opp sin egen kompetansegjennom kurs og seminarer samtidig somhan jobba. Og bedriften så under ungeAxelssons ledelse snart ut i den store verden.Det ble leveranser av komponenter tilinnredningsbedrifter i Frankrike og dørprodusenteri England.Siden den gang har han vært sjef.Først i familiebedriften, senere forWestwood Component i Westwood-konsernetda Axelsson-selskapet ble kjøpt opp i1989 og senere i Moelven da det norskekonsernet overtok Westwood i 1998.Mellom det første året som sjef og dagensadministrerende direktørrolle i MoelvenWood AB er det skjedd mye som har herdetmannen på godt og vondt. Han har lærtlederskap den harde veien blant annetgjennom flere prosesser med oppsigelser.Men selvfølgelig også perioder med vekstog muligheter som har gitt utløp for utålmodigenergi gjennom kreativt handelsskap.Fakta: Mikael AxelssonAlder: 42Bosatt: KarlstadSivilstatus: Gift, en sønn (11 år) ogen datter (20 år)Utdannelse: Utdannet reperatør,økonomi - og markedsutdannelse.Stillinger: Adm. direktør (VD) iMoelven Wood AB som omsetter for700 mill. kroner på det svenske bygghandelsmarkedet.Styreleder iMoelven Component AB, Moelven ListAB, Moelven Notnäs Wood AB,Moelven Valåsen Wood AB ogMoelven Värmlands Trä AB.40 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200441

PortrettetReportasjeBlir eksperter på treKurser i trekunnskapfor byggevarehandlerenKurset gir en vitamininnsprøytning for de ansatte hos byggevarehandleren. Her fra en avkursene.Han sier selv at han elsker utfordringerog forandringer. Trolig må det være noe idet. Hans yrkeskarriere er slik at intet århar vært det annet lik. Det har skjedd noehele tiden. Andre ville trolig mistet pusteni de mange svingene i karriereløpet. MenMikael har hengt med. Ikke bare det. Hanhar selv tatt initiativet til mye av det hele.Av og til har han mistet tålmodigheten.Han husker han en gang gikk til sin sjef iMoelven Wood, Dag Sand, og ga klartuttrykk for at dette gadd han ikke lengervære med på. Sand omorganiserte og gaden utålmodige svenske nye utfordringer.Han ble i Moelven.- Vi er hele tiden midt inne i en utvikling.Alltid er det et mål som vinker i detfjerne. Jeg trives med det fordi jeg er etforandringsmenneske. Jeg ser på forandringsom et mål i seg selv. Når en er i bevegelseer det lett å ta nye skritt. Vi må aldri blistatiske. Derfor må vi også skape en organisasjonsom er vant til forandringsprosesser.- Du må være en krevende kar å ha somsjef?- Ja, det er jeg helt sikkert. Jeg har sagttil de som ikke liker forandringer at de ikkeskal jobbe hos oss. Jeg vet at jeg kan opplevessom hardhendt og utrivelig. Jeg blirbare så utrolig opptatt av det som engasjerermeg. Men jeg vet at jeg er avhengig avå ha dyktige medarbeidere med meg og jeger, selv om det noen ganger kanskje ikkealltid oppleves slik, veldig opptatt av personenerundt meg trives.Han er ikke direkte beskjeden heller: -Min styrke er at jeg er analytisk. Dersomjeg får satt meg grundig inn i en sak ogkjenner alle fakta har jeg lett for å tabeslutninger.Mikael sier med krav på å bli trodd athan stortrives i Moelven-systemet. - Jegtrenger albuerom, mye albuerom rundtmeg og det har jeg fått. Det er ingen sompirker i mine detaljer. Jeg har fått tillit ogjeg har også fått ressurser til å videreutvikleselskapet. Jeg føler jeg jobber i et prioritertområde for konsernet og det er utroligspennende, selv om det tidvis er mye åfundere på. Det er tider da en kan lure påom vi gjør de rette tingene. Og så må vi iadministrasjonen aldri glemme at vi erkostnadsdrivende. Vi må heller aldri glemmeat det vi skal gjøre er å skape verdier– Vi er hele tiden midt inne i enutvikling, sier Mikael Axelsson.for kunden. Det bør vi minne hverandre påhver eneste morgen når vi kommer påjobb.Det er hjemme han tar seg inn oglader batteriene. Familien bor i eget husmellom Skåre og Karlstad. Det huset harMikael bygd selv - i en alder av 21 år!Hjemmet er hans pustehull. Helgene erhellige og tilbringes sammen med familien.- Vi tilbringer så mye av fritiden sammensom mulig. Familien betyr alt for meg - ogdet er derfor jeg orker kjøret i hverdagene.- Men klarer du virkelig å skru av jobbknappen?- Ja, stort sett klarer jeg det. Jeg harsåpass mye erfaring nå at jeg vet hva detbetyr å kunne ta det fullstendig med ro nårdu har fri. Når det blir såpass liten tid medfamilien i hverdagene er det utrolig viktig åha kvalitet på den tiden vi har sammen ihelger og ferier.Mikael har sittet rolig i to timer. Menvi ser det på ham at oppdemmet energisnart må få utløp. Nye utfordringer vinkerbak døra. Snart er Axelsson underveis for åmøte dem…rolv.amdal@moelven.comMoelven Wood AB er igang med en ny pioneerutdanningrettet motbyggevarehandelen. Førstut er byggevarekjedenByggtrygg ABs ansattesom gjennom kurset fårøkt kunnskap om heleverdikjeden fra skogen tilsalg av tre til forbrukereni butikken.AV TOM ERIK HOLMLUND- Tiltaket fører til at den tradisjonellebyggevarehandleren forsterker sin tre-profilog står bedre rustet for å møte konkurransenmed lavpriskjedene og "gjør-det-selv"-varehus. Dette gjelder i høyeste grad nåByggtrygg AB som vil få sine butikker "sertifiserte"med sitt nye konsept"Treeksperter". Begrepet kommer til å blibenyttet i framtidig markedsføring, sieradministrerende direktør i Moelven WoodAB, Mikael Axelsson.- Vi må i større grad som leverandører avtrevarer ta ansvar og betrakte byggevarehandlerensom en partner, ikke bare som enkunde. Vi skal aktivt bidra til å øke salget avtre ut fra butikken. Vår utdanning av byggevarehandelensegne selgere er definitivt enviktig del av dette, sier Axelsson.Kurset kjøres i to faser. - Fase én handlerom skogen, sagbrukene og foredlede produktersom kommer fra høvelen. I fase to,som kommer i januar, fokuserer vi på trevareri butikken og hvordan butikkselgerenskal oppnå mer-salg av våre treprodukter,sier ansvarlig for utdanningsprogrammet ogmarkedssjef i Moelven Wood AB, YngveGustafsson.Gustafsson sier at utdanningen er etpilotprosjekt og dersom kurset blir vellykket,ser han ikke bort fra at det kan bli aktueltå videreføre programmet også mot andrekjedekonstellasjoner. - Vi har sett at trevarehandlerenhadde en større kunnskapsbaseomkring tre tidligere da de var annerledesorganisert og kanskje også hadde egnevidereforedlingsanlegg på stedet. Det harkommet en ny type selgere til og produktporteføljener vesentlig større og mye merenn tre. Derfor trengs det mer kunnskap,sier Gustafsson.Det er første gang det settes i gang etslikt prosjekt i Sverige initiert av industrien.- Men kurskompendiet er blitt benyttet iundervisning på forskjellige udanningsinstitusjonertidligere og er forfattet av ToreHansson som også bidrar på vårt kurs. I tillegghar vi hentet inn diverse Moelvenekspertersom lærerkrefter på forskjelligetype produkter og salg. Vi har også hentetinn den norske Nordpolfareren og eventyrerenOlav Skinnarmo som inspirasjonskildeog foredragsholder innen målstyring ogmotivasjon, sier Gustafsson.- Dette er en bra profileringsmulighet forMoelven og samtidig en vitamininnsprøytningfor de ansatte hos byggevarehandleren.Vi har avholdt første del av kurset i Örebro,Stockholm, Göteborg og Helsingborg.Kurset blir etter del to avsluttet med champagne,sertifisering og en egen diplom i trekunnskaputarbeidet av bransjeforeningene iSverige, forteller Gustafsson.tom-erik.holmlund@moelven.com42 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200443

ProsjektTegning av den norske varianten av BoKlok.Snart klare for innflyttingEn fulltreffer i boligmarkedetSnekkerslagene stilner. Langsomtbegynner transportbåndet åbevege seg. De store, gulmaltemodulene flyttes sakte utover ifabrikken mot bearbeidingsavdelingen.Der står nye fagfolkklare: elektrikere, rørleggere ogmontører sørger for at alt kommerpå plass før modulen pakkesinn i plast som en julegaveav det grøvere slaget.AV ROLV A. AMDALDen ferdigproduserte modulen somnår den monteres sammen med tilsvarendemoduler, vil være en innflyttingsklarleilighet er kjernen i det nyeBoKlok-prosjektet som IKEA og entreprenørselskapetSkanska står bak. Skanskahar på sin side inngått en samarbeidsavtalemed Moelven ByggModul AS om leveranserav moduler til BoKlok-prosjekter iNorge. Foreløpig har det for Moelvens delresultatert i produksjon og leveranser til tobyggeprosjekt; ett i Sarpsborg og ett påNesodden.Tre av snekkerne som jobber med BoKlok. F.v. Jan ArildJohansen, Frode Sjørengen og Vidar Olsen.- Ideen bak BoKlok er å skaffe vanligefolk en god bolig til en rimelig pris. ISverige der det hittil er bygd 1700 slikeleiligheter, har dette vært en stor suksessog så langt har det slått godt an også iNorge, sier Odd Bergli i Skanska Bolig AS.IKEA og Skanska har gått utradisjonelttil verks. Først konstaterte de at antallhusholdninger med en til tre personer erden gruppen som vokser mest og somutgjør om lag 70 prosent av husholdningene.Deretter fikk de en familieøkonom tilå finne ut hva en enslig sykepleier medbarn hadde råd til å betale for en leilighetuten at det gikk på bekostning av andrelivsnødvendigheter. Og til slutt spurte manfolk om hva de ønsket i sin nye bolig.Resultatet ble BoKlok som består av 2-, 3-eller 4-roms standard leiligheter.Standardiseringen gjør det mulig meden industriell produksjon av leilighetene ogdet er her modulene kommer inn. Enmodulprodusent som Moelven kan når detligger til rette for industriell produksjon avstandardleiligheter, altså at en får en gjentagelseseffekt,produsere rimelig og raskt.- Vi på vår side har værtpå jakt etter en samarbeidspartnerfor å komme inn iboligmarkedet for å være skikkeligetablert der når nedgangeni leveranser til olje- oggassektoren kommer. Det harvi funnet i Skanska. De erstore og tar ansvar for tomtekjøp,infrastruktur, fundamentog grunnmur. Da kan vi konsentrereoss på det vi er godepå, nemlig å bygge rimeligestandard leiligheter med godkvalitet. Vi tar ansvaret for altfra grunnmuren og oppover,sier direktør Hans ErikModuler til BoKlok-leiligheter iSarpsborg på rekke og rad i bearbeidsingshalleni MoelvenByggModul AS i Moelv.Stadshaug i Moelven ByggModul AS.Han er glad for at man har en langsiktigsamarbeidsavtale med Skanska. - Skanskatenker industrielt i sin småhusvirksomhetog kjøper akkurat det produktet vi selger.Derfor utfyller vi hverandre på en utmerketmåte, sier Stadshaug. Han understrekerat samarbeidsavtalen ikke betyr atMoelven automatisk får alle BoKlok-prosjektenei Norge. - Vi må vise at vi er konkurransedyktigei hvert enkelt tilfelle, sierhan.De første 30 BoKlok-leilighetene iNorge ble solgt på en auksjon på IKEA iOslo i vår. Det kom over 250 på auksjonenog leilighetene var solgt på 45 minutter.- Det tyder på at man har truffet markedetsvært godt, sier Hans Erik Stadshaug.Prisene på BoKlok-leilighetene er rimeligesammenlignet med hva en ellers måbetale i et presset boligmarkedet.Innskuddet for en 2-roms leilighet på 50 m 2er 97.500 kroner og de månedlige bokostnadeneligger på 3.122 kroner. Tilsvarendepriser for en 3-roms leilighet på 65 m 2 er etinnskudd på 126.500 kroner og en månedligbokostnad på 4.055 kroner.For å tilpasse produksjonen tildette boligmarkedet er den ene av produksjonslinjenei Moelv ombygd for 8,5 mill.kroner i sommer. Det måtte til for å kunneprodusere moduler med en bredde på opptil4,2 meter. Dessuten har investeringenmedført at en får en mer rasjonell produksjonsamtidig som en har redusert andelenmed tunge løft for de ansatte.Utenfor produksjonslokalene i Moelvstår de plastinnpakkede modulene på rekkeog rad. Trailerne laster opp og setter kursenfor Sarpsborg der spente boligkjøpereventer. Om kort tid vil det være fullt liv ileilighetene.rolv.amdal@moelven.comI Hillerød utenfor København erde første BoKlok-leilighetenebasert på moduler fra MolevenByggModul AB i Sverige snartklare for innflytting. Det dreierseg om 84 lyse og moderneandelsleiligheter i grønne oglandlige omgivelser.AV ROLV A. AMDALDe 84 leilighetene er fordelt på 14vinkelhus i to etasjer med trekledtefasader og omgitt av fellesarealmed plener, frukttrær og busker. Mellombygningene blir det små gårdshager oghver leilighet har egen altan eller terrasse.- Skanska og IKEA som står bakBoKlok, vet nøyaktig hvilke produkt de vilha. Som kundegruppe er de optimale i forholdtil vår produksjon. Det dreier seg omå produsere industrielt og det dreier segom standardiserte moduler i større serier.Da får vi en gjentagelseseffekt som er heltperfekt for oss. Når vi i tillegg ser et stortpotensiale i BoKlok i Danmark sier det segselv at Skanska er en høyt prioritert kundefor oss, sier adm. direktør Lars Atterfors iMoelven ByggModul AB.Modulene som brukes i Hillerød erutviklet og produsert ved MoelvenDatategning av leilighetene som bygges i Hillerød.ByggModuls anlegg i Sandsjöfors iSmåland. - Det er imidlertid meningen atnye prosjekt til Danmark skal produseresved vårt anlegg i Säffle fordi dette er bedretilpasset denne typen produksjon, sierAtterfors.Ideen med BoKlok i Danmark er akkuratden samme som i Sverige og Norge;leiligheter med god kvalitet til lav pris.Leilighetene har en takhøyde på 2,6 meternoe som gjør det mulig med store vinduerog god høyde under taket. Det gir en godfornemmelse av lys, luft og plass til å utfoldeseg. Boligene er koblet til fjernvarmeog varmes opp med et tradisjonelt radiatorsystem.Boligene er oppført i tre. Badenehar flisgulv.Lars Atterfors sier at de danskeBoKlok-leilighetene har en noe annerledesutførelse enn tilsvarende leiligheter iNorge og Sverige. - De er tilpasset detdanske markedet og de danske byggebestemmelsenesom er annerledes på områdersom lyd og brann, sier han.Det er salgssjef Erling Lind som haransvaret for Moelvens engasjement i detdanske BoKlok-prosjektet.rolv.amdal@moelven.comPlanløsning over leilighetene sombygges i Hillerød44 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200445

ProsjektUtradisjonell arkitektur medbranntrygg impregneringDen dansk jødiske menigheten i København har fått etnytt og spennende museum i hjertet av Københavndesignet av Daniel Liebeskind - med bjørkepanel fraFinnforest som er brannimpregnert fra MoelvenLangmoen AS.Daniel Liebeskind designAV TOM ERIK HOLMLUND/NIELS NEYEIkjelleretasjen under det kongelige bibliotekhar den verdensberømte amerikanskearkitekten Daniel Liebeskind designeten ny og spennende løsning som kombinererbjørkepanel fra Finnforest og brannimpregneringfra Moelven Langmoen AS.Daniel Liebeskind som blant annet erkjent for å ha vunnet arkitektkonkurransenom oppførelsen av det nye World TradeCenter i New York, har i sitt prosjekt iPanelet som er benyttet i museet er produsert av Finnforest og brannimpregnert hos Moelven Langmoen AS i Moelv. Tester har vist at branntrygttre har svært vanskelig for å antennes, og at det slukker av seg selv når en ekstern varmekilde fjernes.København valgt å bygge en labyrint ibibliotekskjellerens indre. I sin søken ettermateriale som kan skape et lyst og innbydendemiljø falt han for Finnforests bjørkepaneli kryssfinér.Byggherren bestemte seg for av brannsikkerhetsmessigehensyn å brannimpregnerepanelet ved Moelven Langmoen AS'impregneringsanlegg i Moelv. - Vi er sværtstolte over å ha vært delaktige i dette prosjektet.Vi er fornøyd med at Niels Neye iMoelven Danmark AS, som står bak detteprosjektet, klarer å tenke helhetlige løsninger.Det er nettopp å kombinere produkterfra Moelvens og Finnforests porteføljesom gir muligheter, sier avdelingssjeffor distribusjon og prosjekt ved MoelvenLangmoen AS, Torodd Rande.tom-erik.holmlund@moelven.com46 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200447

Moelven-nyheterFinnforestLanserer inkubatorfabrikk for øktverdiskapningKonsernsjef Bo B. Borgströmlanserer ideen om en "inkubatorfabrikk"for økt verdiskapningi Innlandet i Norge.Konsernsjef Bo Borgströmhar lansert ideen om at detskal opprettes en såkalt "inkubatorfabrikk"lokalisert til ledige lokaler iMoelvens administrasjonskontor i Moelv.Fylkesmannen i Hedmark arbeider nå med enforstudie av en slik "inkubatorfabrikk".- Det er viktig at vi kan legge grunnlaget forøkt verdiskapning, vekst og utvikling iInnlandet. Jeg vet at det finnes mange godeideer og tanker rundt om i regionen. Mittpoeng er at vi må ha et sted der kreativemennesker med gode ideer kan møtes,diskutere og stimulere hverandre. Med en"inkubatorfabrikk" kan en få filtrert ut hvilkeideer som kan ende opp i kommersielle, levedyktigeprodukter eller tjenester, sierBorgström.Han ser for seg at Moelven-konsernet er enaktiv partner i en slik "fabrikk" sammen medandre næringslivsaktører og det offentlige.Prosjektet er tenkt som en del av regjeringensprogram Innovasjon Norge.- Hvis dette blir vellykket tror jeg det kanbety mye i forhold til å skape økt verdiskapning,vekst og utvikling i regionen, sierBorgström og viser til det som er skjeddinnen næringsparken på Raufoss der nettoppinkubatorvirksomhet har vært en viktigutløsende faktor for ideer som i dag er kommersialiserte.Billigst med trebruMoelven Limtre i Moelv skal igjen levere eistor trebru til det norske veinettet. Dennegang gjelder det Nybergsund bru overTrysilselva i Trysil på riksvei 25. - Vi vantanbudskonkurransen blant annet fordi ei trebruble omtrent 15 % billigere enn ei stålbru,sier adm. direktør Åge Holmestad i MoelvenLimtre.Den nye brua blir 117 meter lang med tokjørefelt med enbredde på tilsammen nesten10 meter.Konstruksjoneneskal produseres ilimtrefabrikken i Moelv og leveransen starter7. februar neste år. Byggherre er StatensVegvesen, mens Moelven Limtre på sin sidehar inngått kontrakt med BetonmastEntreprenør AS som har hovedentreprisen påbyggingen av brua. Kontraktsummen er på7,5 mill. kroner. Eventuell montasje kommer itillegg.- Denne gang var det en direkte priskonkurransemellom ei bru bygd med bærekonstruksjoneri limtre eller stål. For oss er det sværtgledelig at forskjellen i pris ble så stor somom lag 15 %. Dette viser at limtre i høyestegrad kan være konkurransedyktig når detgjelder veibruer, sier Holmestad. Han sierogså at denne leveransen er med på å sikresysselsettingen i bedriften i en periode av åretsom ellers er forholdsvis rolig.Tegning av det nye hovedkontoret til Finnforest sett fra sør-øst.Blir Europas høyestekontorbygg i treProfilering av tre i bygningskonstruksjoner og spesielt å demonstrerekonkurransedyktigheten i trestrukturer og materialer imoderne kontorbygg er ett av de viktigste målene med det nyehovedkontoret til Finnforest som nå bygges i Espoo utenforHelsingfors.Hovedkontoret sett nordfra.Når kontorbyggetstår ferdig sommeren2005, vil det være dethøyeste kontorbyggetbygget med trekonstruksjoneri Europa.Bygget er tegnet avHelin & Co Architects,som med sitt"Heartwood"-forslagvant arkitektkonkurransenom bygget i september2003. Finnforesthar inngått en avtaleom at forsikringsselskapetTapiola Group skaleie bygget når det står ferdig, mensFinnforest på sin side skal bli en av leietakerne.Ordføreren i Espoo Marketta Kokkonenla ned grunnsteinen til bygget i septemberi høst. Byggingen går som planlagt.Finnforest er ansvarlig for prosjektet og forleveranser og installering av trestrukturene,komponentene og fasadene samt denoverordnede funksjonaliteten til bygget.- Tre er godt etablert som konstruksjonsmaterialei bolighus, mens andre konkurrerendematerialer har dominert markedetnår det gjelder kontorbygg. Derfortrenger vi en overbevisende demonstrasjonav mulighetene som tre kan tilby, spesieltsom materiale for strukturelle konstruksjonerog fasader, sier Lauri Palojärvi,som er direktør i Finnforest med ansvar forbygg og konstruksjon.Finnforest er med sine 51 prosent avaksjene den største eieren i MoelvenIndustrier ASA.48 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200449

KreativitetPÅ ARBEIDSPLASSENKreative Kalleprosesser er en direkte konkurransefordelog et viktig bidrag til økt lønnsomhet.Kalle vet selv ikke hvor mange pengerhan har spart bedriften sin for gjennom deover 30 årene han har "mekket" påRansbysågen. I verkstedet sitt reparererhan produksjonsutstyr som ryker og byggernytt der det er behov for det. Han errask med å understreke at det ikke er noe"onemanshow". - Ofte kommer andreansatte til meg med forslag til forbedringerav produksjonsutstyr og ofte får jeg ideerselv når jeg går rundt i bedriften, fortellerhan.Da kan han gå og fundere på hvordanproblemet kan løses. Kanskje bygger hanen prototype i verkstedet for å se hvordanden fungerer - om noe må justeres og gjøreslitt annerledes før det er bra nok.Mekaniker Kalle Henriksson har gjennom sin oppfinnsomhet spart bedriften sin for mangepenger opp gjennom årene.Som en lokal utgave av "Petter Smart" har mekanikerKalle Henriksson stadig klødd seg i hue og lurt på omdet ikke finnes en bedre måte å gjøre tingene på.AV ROLV A. AMDALKalle (56) har jobbet på MoelvenRansbysågen i Sysslebäck somansatt og med eget firma sidenbedriften ble startet opp påbegynnelsen av 70-tallet. I alle disse årenehar han kommet med mange forslag til forbedringerav produksjonsutstyr. Kalle harspart bedriften sin for store penger.Den enkelte ansattes kreativitetog forslag til forbedringer i daglige rutinereller produksjonsutstyr har stor effekttotalt sett i et konsern med 3 200 ansatte.Forutsetningen er at de ansattes kreativitethar skikkelige vekstforhold og at ener motivert for og ser nytten av forbedringer.Disse forutsetningene er i høygrad til stede på Moelven Ransbysågen.Det eksisterer bedrifter der forslag omforbedringer fra de ansattes side tas somen direkte fornærmelse av ledelsen.Moderne bedriftsledelse har et annetutgangspunkt. Motiverte medarbeideresom engasjerer seg direkte i forbedrings-Kalle har bokstavelig talt vært bortei det meste på Ransbysågen. Saglinjen blekjøpt brukt i Tyskland der den hadde ståttuten å ha vært i drift i fem år. Den bletransportert til Sysslebäck og bygd om avKalle og flere. Det samme gjelder råsorteringsanlegget.Det ble også kjøpt brukt ogtilpasset behovet på Ransby. Kalle og deandre to gutta på verkstedet har også bygdbarkemaskin og kloer til traktorene for ånevne noe. Det aller siste er byggingen aven såkalt bolstermaskin. Det er en maskinsom legger bolster eller firkantede bordmellom pakkene med ferdig trelast.Tidligere ble det gjort manuelt av truckførerne.Den nye maskinen har effektivisertBolstermaskinen som legger firkantede bordmellom pakkene med trelast og som sees ibakkant av bildet, er utviklet og bygd avgutta på Ransbysågen.– Jeg fant mye i skrothaugen som kunne brukes på nytt, sier Kalle.denne arbeidsprosessen vesentlig fordi dener automatisert og databasert og fjernstyresfra trucken. Maskinen er ganske unik.Den ble billig i forhold til å kjøpe nytt ogfungerer akkurat som forutsatt. Nå erandre bedrifter interessert….Kalle er beskjeden av natur og vilnødig få for sterkt fokus på seg selv. Hanunderstreker at det ofte er snakk om etteamwork der ikke minst bedriftens elektriker,Göte Matsson spiller en viktigrolle. Prosjektsjef Jan Arne Holter iMoelven Timber er også en viktig sparringpartnernår ideer brytes.I tillegg til at han sparer bedriften formye penger ved å bygge om eller reparereproduksjonsutstyr i stedet for å kjøpenytt, synes Kalle han har en trivelig ogmorsom jobb. - Det er artig og interessantat jeg kan jobbe på denne måten. Jeg trorogså det viktig for arbeidsmiljøet i bedriftenat det er klima for de ansatte åkomme med forslag om forbedringer og atde på denne måten får brukt sin egen kreativitet,sier han.I mange år kunne han bruke bedriftensskrothaug som reservedelslager. Vardet noe som manglet gikk Kalle bort iskorthaugen og så om det var noe somkunne brukes. - Jeg fant mye der vi kunnebygge om og bruke på nytt. Med nymaling, var det ingen som så at det vargammelt "skrot", sier Kalle.Nå er skrothaugen borte, og bra er detfor det var også mye der som ikke burdeligge på tomta. Men den lønnsommeideen om at ting kan bygges om og brukespå nytt, den lever fortsatt påRansbysågen.rolv.amdal@moelven.com50 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200451

KreativitetPÅ ARBEIDSPLASSENPÅ ARBEIDSPLASSENKreativitetViktig at ledelsen er åpen- Det er svært viktig atledelsen er åpen for forslagom forbedringer og at viansatte kan være med påavgjørelsene, sier tørkeoperatørJan Erik Andersson.Han sitter i nybygde lokaler og kjører tørkerog fyringsanlegg på MoelvenRansbysågen via dataskjermer. Her har hanfull oversikt og kan med enkle tastetrykkkontrollere og styre fyren og tørkene.- Jeg jobbet hardt for å få forbedringerog kom med forslag til hvordan det kunnegjøres. Blant annet ordnet jeg på egenhånd med tilbud om nye styringssystemerfra leverandører og viste dem for vårdirektør som på den tiden var PeterBroberg. Saken ble også diskutert medprosjektleder Jan Arne Holter i MoelvenTimber. Peter sa at vi bare kunne sette igang. Vi dannet en prosjektgruppe der jegogså fikk være med. Resultatet er blitt etanlegg som fungerer mye bedre enn jeg- De ansatte har mye kunnskap og erfaring som er viktige bidrag for å få et best muligresultat, sier tørkeoperatør Jan Erik Andersson som styrer tørker og fyr via enkle tastetrykk.kunne ha tenkt meg, sier Jan Erik.Han er glad for at det er et arbeidsklimaved bedriften som gir rom for innspill tilproduksjonsforbedringer fra de ansattesside. - Det er svært viktig at ledelsen eråpen for forslag om forbedringer og at viansatte kan være med på avgjørelsene. Forå få skape engasjement og god motivasjonmå de ansatte være med. De sittermed mye kunnskap og erfaring om hvadet dreier seg om og kan komme med viktigebidrag for å få et best mulig resultat.Dessuten er det med på å gjøre jobbenlangt mer interessant, sier tørkeoperatørJan Erik Andersson som har vært fastansatt i bedriften siden 1985.DetlønnersegSvein Harby hadde montertbaderomsplater i moduler tilnye anleggsforlegninger ganskelenge og syntes det var myeskjæring og avkapp. Måtte detvirkelig være slik? Nei, detmåtte det virkelig ikke. Harbykom med forslag til noen småendringer og i dag sparerMoelven ByggModul AS i Moelvet sekssifret beløp i året!Ansattes kreativitet viktig- Å gi rom for de ansatteskreativitet er svært viktig. Detskaper et engasjement og enmotivasjon som har en direktebetydning for bedriftenslønnsomhet.Det sier Pär Jacobsson som er produksjonssjefpå Moelven Ransbysågen. Han understrekerat forutsetningen for å få til dette erat man har et trygt arbeidsmiljø med åpenog god kommunikasjon.- Noe av det viktigste som er blitt gjortvar at tidligere direktør Peter Broberg drosamtlige ansatte med på kurs om internkommunikasjon. Det førte til at vi kunnesnakke med hverandre på en åpen og ærligmåte og bygge opp tillit og felles lagånd, sierPär Jacobsson.Det er også lagt opp til interne utdanningsdager.Det er allerede avholdt et tredagers kurs for alle sortererne, som ernøkkelpersonell på et sagbruk. Senere blirdet et tilsvarende opplegg for de som jobberpå saglinjen.Ofte dannes det prosjektgrupper der deansatte er med når en skal løse et problem.- Jeg tror det er helt avgjørende at de ansatteer med og får bestemme. Det skaper etengasjement som gjør at vi på en bedremåte kan utnytte produksjonskapasiteten ogbedre lønnsomheten. Fleksibiliteten er ogsåblitt mye større, sier produksjonssjefen.Resultatet av forbedringsarbeidet kanavleses direkte i produksjonstallene. I 1998ble det produsert 45.000 m 3 trelast vedbruket. I år vil produksjonen komme opp i ca60.000 m 3 med noen færre ansatte.Sykefraværet er også redusert.En ser hele tiden etter forbedringsmuligheter.Pär sier at det er krevende, menmorsomme prosesser. - Det er med på å- Det er helt avgjørende at de ansatte fårvære med på å bestemme, sier produksjonssjefPär Jacobsson.skape en mer interessant hverdag for ossalle, sier han.AV ROLV A. AMDALHarby er et eksempel på en av mangeproduksjonsarbeidere i Moelven-systemetsom er kommet med forslag til produksjonsforbedringersom både effektivisererselve arbeidet og som sparer bedrifterfor penger.Det var mens en drev og produsertestandardmoduler til den store anleggsforlegningentil Snøhvit utenfor Hammerfestfor et par år siden Harby begynte å gruble.Det gikk med mange baderomsplater tilbadet fordi de skulle flukte med takplatene.Men at baderomsplatene skulle flukte medtakplatene var jo strengt tatt ikke nødvendig.- Jeg tenkte litt mer på dette og så påmulighetene for å gjøre en liten vri. Jeg tokulike mål og satte meg til hjemme medtegninger og de viktigste målene. Da så jegganske snart at dersom vi plasserte platenenoe annerledes ville det gå med færreplater samt at skjæringen av platene kunneSvein Harby på Moelven ByggModul fikk en ide og sparte bedriften for store beløp.skje på ett sted - i forkant av selve monteringen,forteller Harby.Bedriften har en egen forslagskasseog Harby sendte inn sine forslag tilhvordan det kunne gjøres med tegningerog det hele. Det førte til at bedriftenrevurderte måten det ble gjort på oggjennomførte de forslagene Harby kommed.Faktisk er det slik at med den nyemåten å montere platene på går det medfire færre baderomsplater per modul iforhold til tidligere. Dessuten kan en nåskjære til platene på forhånd på ett stedetter faste mål, mens det var montøreneselv som tidligere måtte skjære til plateneunder selve monteringen. Det i segselv innebar en forenkling av arbeidsprosessenog effektivisering av arbeidet.Bedriften sparer penger på fleremåter. For det første går det med vesentligfærre plater til badene. For det andreer omkostningene med å bli kvitt avkappetetter platene blitt mindre fordi det ermindre kapp. Og for det tredje er arbeideteffektivisert. Kreativitet på arbeidsplassenlønner seg!rolv.amdal@moelven.com52 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200453

KreativitetPÅ ARBEIDSPLASSENNytt om navnLønnsom grublingHan har alltid vært en grublendetype og lurt på hvorfortingene må være slik ogikke slik. Nå kommer grublingenog kreativiteten hansbedriften til gode. ThomasMichaelson har foreslåttmange små forbedringer iproduksjonen på MoelvenNorsälven.AV ROLV A. AMDAL- Det er aldri snakk om noen store saker.For det meste handler det om å flytte enfotocelle eller endre hastigheten på ettransportbånd og andre greier som kan hindresmåstopp i produksjonen, sier Thomas.Thomas jobber på saglinja påNorsälven. Der inngår han i en gjeng somroterer på de ulike jobbene. Det gjør athan også er mye rundt om i lokalet - ogofte ser små ting i produksjonen somenten kan bidra til besparinger eller til atarbeidet kan gjøres lettere - eller kanskjebegge deler. - Vi som jobber på gulvet erkanskje de som best ser behovet for forbedringer.Det er ikke sikkert at alle erenige om at ting kan gjøres på en annenmåte. Men jeg spør meg om ting behøverå være slik de er - selv om de alltid harvært slik. Det er ikke sikkert at de gamlerutinene alltid er de beste, sier Thomas.Han legger ikke skjul på at han alltidhar vært en grublertype og en kar som- Vi som jobber på gulvet er kanskjede som best ser behovet for forbedringer,sier Thomas Michaelson påMoelven Norsälven.liker å løse problemer. Han er også opptattav at sagbrukene i Moelven kan læreav hverandre og mener mye kan oppnåsmed erfaringsutveksling mellom deansatte.På Moelven Norsälven er det bådeakseptert og stimulert til at de ansattekan komme med forslag om små og storeforbedringer. Det er Thomas glad for. Hanbenytter seg ofte av muligheten til å foreslåting og legge det i en forslagskassesom er opprettet.Thomas begynte å jobbe på sagbruket i1991 og synes han har en bra jobb. Haner spesielt glad for at en kan veksle påarbeidsoppgavene. - Jeg tror rotasjonener viktig også for å kunne se muligheterfor å gjøre tingene på en annen og bedremåte. Hvis en sitter og jobber på sammested år etter år blir en ofte blind formulighetene til forbedringer, sier han.rolv.amdal@moelven.comSturla Westrum ny direktør iMoelven Løten ASSturla Westrum (45) somhar vært driftssjef i Ring AlmTre på Næroset i Ringsaker, eransatt som ny direktør iMoelven Løten AS. Han overtarstillingen etter Ole HelgeAalstad som har begynt somdirektør i Moelven Eidsvoll Værk AS. Westrumbegynner i sin nye stilling senest vedårsskiftet.Westrum som er bosatt i Moelv, er utdannettrelasttekninker og driftsøkonom. Hanhar også tidligere arbeidet i Moelven-konsernetsom produksjonssjef i MoelvenMjøsbruket på Biri og som fabrikksjef itidligere Moelven Trekomponenter i Moelv.Han har også vært ansatt som produksjonssjefi Trones Bruk i Verdal og som daglig lederi Ringebu Sag og Høvleri. Westrum har værtansatt i Ring Alm Tre siden 2000.Peter Broberg ny VD ved MoelvenValåsen ABPeter Broberg som tidligerehar vært VD ved MoelvenNotäs AB i Torsby og MoelvenRansbysågen AB har overtattsom ny VD ved Moelvenstørste sagbruk; MoelvenValåsen AB i Karlskoga. Hanetterfølgtes Karl-Arne Iderot som gikk av medpensjon i sommer.- Med Valåsens tyngde i Moelven-systemet erdette en stor, interessant og utfordrendejobb. Jeg gleder meg og det skal bli spennendeå ta fatt, sier Peter Broberg selv.Broberg er 43 år og fra Karlstad. Han erutdannet sågverkstekniker fra Högskolen iKarlstad og har blant annet vært VD forOrrefors Skogar AB i AssiDomän, VD förWedde & Co AB, VD på Siljans Sågverks AB iMora, produksjonssjef i Moelven Dalaträ ABog siden 2001 VD ved Moelven Notnäs AB.Han har den siste tiden også fungert som VDved Moelven Ransbysågen i Sysslebäck.Moelven Valåsen AB har 160 ansatte og enårlig produksjon på ca. 310.000 m 3 . Årsomsetningener ca SEK 500 mill.Thomas Persson ny direktør iMoelven Notnäs og MoelvenRansbysågenMarkedssjef ThomasPersson i Moelven Valåsen ABer ansatt som ny direktør isagbrukene Moelven NotnäsAB i Torsby og MoelvenRansbysågen AB i Sysslebäck.Han overtar stillingene etterPeter Broberg som har begynt som direktør iMoelven Valåsen AB. Persson er 41 år og harvært markedssjef i Moelven Valåsen siden1999.- Jeg gleder meg. Dette blir en spennendeutfordring. Jeg får ansvaret for to framtidsrettedeog veldrevne sagbruk, sier ThomasPersson.Persson har fartstid i Moelven-konsernetbåde fra Moelven Valåsen og MoelvenDalaträ der han i sin tid jobbet som produksjonsplanlegger,selger og markedssjef. Hanhar også erfaring fra arbeid i produksjonenfordi han etter endt militærtjeneste jobbet påsagbruk og sorteringsanlegg. Persson erutdannet markedsøkonom.Direktør Johan Padel i Moelven Timber somer styreleder i Moelven Valåsen, sier atPersson har en bred erfaring fra bransjen ogat han er opptatt av flyten gjennom verdikjeden.- Thomas er dessuten en god teamleder,sier Padel. Han peker på viktigheten av atPersson rekrutteres internt. - Det er et viktigsignal om at det finnes karrieremuligheterinnad i Moelven-konsernet, sier Padel.Thomas Persson vil overta lederansvaret iMoelven Notnäs ved årsskiftet, mens det vildrøye litt før han også overtar ansvaret iMoelven Ransbysågen der Bjørn Kristiansener midlertidig leder. - Det gjør vi for atThomas skal en mulighet til først å sette seginn i forholdene i Moelven Notnäs, sier JohanPadel.Moelven Notnäs har om lag 90 ansatte ogen årsomsetning på om lag SEK 300 mill.Moelven Ransbysågen har om lag 30 ansatteog en årlig omsetning på om lag SEK 100mill.Berit Rødseth prosjektdirektør iMoelven TimberBerit Rødseth (53) har begyntsom prosjektdirektør iMoelven Timber AS. Hun hartidligere arbeidet med prosjekt-og utviklingsoppgaver iAre-gruppen og som direktørved sagbruket Nössemark TräAB som ble eid av Are.Stillingen som prosjektdirektør innebærerarbeidsoppgaver knyttet til styrearbeid,miljøspørsmål i forhold til det ytre miljøet forTimbers enheter i Norge og Sverige, engasjementstillingeri enkeltselskapene, prosjektoppgaverknyttet til enkeltselskapenes behovfor bistand og prosjektoppgaver i forbindelsemed råvarer og bioprodukter. Som prosjektdirektørrapporterer Berit Rødseth til viseadm.dir. Morten Kristiansen i Moelven Timber.Berit Rødseth er agronomutdannet og tokover hjemgården i en alder av 20 år (!).Senere tok hun økonomiutdanning før hun i1987 begynte i Nössemark Trä der hun overtoksom direktør i 1993, en stilling hunhadde fram til 2003 da hun begynte å jobbemed prosjekt- og utviklingsoppgaver i Aregruppen.Berit Rødseth er bosatt i Aremarkog skal i utgangspunktet ha kontor i Moelvog i Årjäng. Gården hjemme i Aremark erovertatt av eldste sønnen.Ny direktør ved Moelven EidsvoldVærk ASOle Helge Aalstad (34) har overtatt som nydirektør ved Moelven Eidsvold Værk AS etterMorten Tømte. Aalstad var tidligere direktørved Moelven Løten AS.Aalstad har tidligere arbeidet ved MoelvenEidsvold Værk AS som avdelingssjef forvidereforedling og ved Norsk TretekniskInstitutt som prosjektingeniør og er utdannetmaskiningeniør med treteknikk fra GjøvikIngeniørhøgskole.- Det er en kjempeutfordring å ta overdenne virksomheten som er en av satsingsbedriftenei Moelven innen byggtreproduksjon.Det første vi skal ta tak i er de operativeoppgavene samt å få organisasjonen påplass.Espen Magnussen ny markedssjefved Moelven Valåsen ABEspen Magnussen (41) somhar vært selger ved MoelvenValåsen AB, tiltrer som nymarkedssjef i samme bedriftfra nyttår. Han overtar etterThomas Persson som er tilsattsom ny direktør i MoelvenNotnäs AB og Moelven Ransbysågen AB.Espen Magnussen har vært ansatt påMoelven Valåsen siden 1990 med ansvar forsalg av både høvlede og sagede varer. Desiste sju årene har han hatt et spesielt ansvarfor markeder som Sverige, Norge og Asia.- Jag er overbevist om at Espen er rett personfor å overta ansvaret for markedsorganisasjonenved Moelven Valåsen. Han er enmålbevisst person og har lang erfaring framarkedsarbeid og har arbeidet i organisasjoneni lang tid, sier direktør Peter Broberg vedMoelven Valåsen AB.54 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200455

GjesteskribentenVerden går jo framover – ?Av professorJan Vincent ThueInstitutt for bygg, anlegg og transport.Norges Teknisk NaturvitenskapeligeUniversitet (NTNU)"Verden går jo fremover - den har ikke noeannet sted å gå". Det var sosietetsfigurenFlettfrid Andresen fra Øvre Singsaker,Trondhjem som ytret denne bevingedepåstanden. I utsagnet ligger det åpenbarten forventning om at vekst og framgang ernoe som kommer av seg selv - rekende påei fjøl? Slik er det vel, ærlig talt, ikke ivirkeligheten? Framskritt er som regel enfølge av hardt arbeid - og oftest samarbeidmellom flere forskjellige mennesker.- Terminalbygget på Gardermoen er et godt eksempel på at forskjellige materialer spiller vakkertog funksjonelt sammen, skriver artikkelforfatteren.Krevende kunderDa jeg, som relativt fersk bygningsingeniør,i midten av 1970-årene beveget meg frateknologiens høyborg NTH i Trondheim ogut i næringslivet, ville skjebnen det slik atjeg havnet i Norske Skogindustriers sponplatedivisjonfor å jobbe med produktutvikling.Her fikk jeg noen lærerike år medmange nye utfordringer å gå løs på.Moelven var en av de store kundene.Med stor og avansert bygningsproduksjonsatt de også med teknisk kompetanse somgjorde at de var bevisste på hva de ville ha."Krevende kunder" brukes som begrep idag - Moelven var eksempel på en slik. Vimåtte gå i dialog med Moelvens eksperterog prøve å finne løsninger som dugde forMoelven, og som vi kunne levere på enfornuftig måte. Sammen fant vi som regelfram til løsninger som var gunstige forbåde kunde og leverandør! Gjennom samarbeidetfikk vi nyttige impulser til vår produktutvikling- og jeg tror også folkene påMoelven så på samarbeidet vårt som nyttig.Ikke alle kunder var av den sorten. Vi sånok av eksempler hvor prisen var deteneste som telte - og hvor bevissthetenom forbedringspotensiale for øvrig var tilnærmetfraværende. Disse var det ikke såmye lærdom å hente fra!Jeg registrerte at det var en kulturforskjelli holdningen til produktutviklingmellom oss på sponplatesiden og våre kollegersom jobbet med avispapirproduksjon.Avispapirfolkene var i mye større gradutviklingsorientert og var stadig "på hugget"for å forbedre sine ytelser. Vurdert nå iettertid tror jeg mye av årsaken til dennekulturforskjellen bunnet i at avispapirkundenesom regel var krevende, store bedriftermed høy kompetanse, og samarbeidsrelasjonenelangs etter verdikjeden var godtutviklet. Dette kunde/leverandør samarbeidetvar en viktig forutsetning for forbedringav produktene.Strukturen i vårt sponplatemarked- bygg, byggevarer og møbel - var heltannerledes, med mange små og mellomstorebedrifter. Her var det i mye mindre gradetablert slike samarbeidsrelasjoner langsverdikjedene, og utviklingstrykket varmindre. Det var rett og slett en "tregere"bransje.Tre kom i bakgrunnenEtter noen år i industrien kom jeg tilbaketil NTH, som senere ble en del av NTNU- Norges teknisk-naturvitenskapelige uni-versitet. Gjennom -80 og -90 årene opplevdevi her en utviklinghvor tre sombyggemateriale kommer og mer i bakgrunneni forhold tilde andre store byggematerialene.Stål ogbetong var i fokussom en følge av oljeutbyggingenpå sokkelen.Og aluminiumsindustrienogmurbransjen jobbetaktivt opp mot åskape interesse ogaktvitet blant lærere,forskere og studenterved universitetet.Store næringslivsaktørergikk sammenom å satse inn motuniversitetsmiljøetfor å fange fokus forforskere, studenterog lærere. Slik vardet ikke med trebransjen!Det gikk så langtat da trekonstruksjonsprofessorPetterAune gikk av medpensjon, så ble detvedtatt å omdisponereprofessoratet tilet annet fagområde.Vi hadde ikke lengeren professor vedNTH med ansvar fortrekonstruksjoner!Noen av oss syntesetter hvert at dette gikk for langt. Vikunne ikke rolig se på at treområdetlangsomt døde ut som tema for undervisningog forskning hos oss. Vi begyntesammen, på tvers av avdelings- og instituttgrenser- å jobbe for å få treet fram ilyset igjen. Etter hvert kom både skogeiere,treindustri, kommuner og flerepå banen, og grunnlaget for opprettelsenav Tresenteret i Trondheim ble lagt.Hensikten med dette var å få et tydeligbindeledd mellom næringsaktørene oguniversitet.TreprogrammetOmtrent samtidig ble Verdiskapingsprogrammetfor skog og tre- Treprogrammet - lansert. Penger ble satsetfra det offentlige for å bidra til å økeden skogbaserte verdiskapingen. Vårt program-TREUND - for styrking av treundervisningenved NTNU, hvor flere tre-engasjertefagmiljø gikk sammen, vant gehørhos Treprogrammet. Vi fikk økonomiskstøtte til å gjennomføre en rekke tiltak forå styrke og koordinere undervisningsinnsatsenrettet mot trebruk og treindustri.Og penger virker som olje også i vårt maskineri!I løpet av de siste årene har vi sammenfått gjennomført en hel del.Professoratet i trekonstruksjoner er reetablert.Professor Kjell Arne Malo har gittundervisningen på dette fagområdet envitamininnsprøyting. Vi har etablert mangenye aktiviteter og fagtilbud. Studenteneregistrerer at det er aktivitet og blest omtre-området og begynner å komme tilbake.I løpet av de årene TREUND-prosjektethar eksistert har det vært en betydeligøkning i antallet studenter som har fåttbåde grunnleggende og videregåendekunnskaper om tre og trebruk. I særliggrad gjelder dette studentene ved arkitektur-og bygningsingeniørstudiene.Med støtte fra Norges forskningsråd erdet i tillegg etablert en rekke doktorgradsarbeiderpå treområdet. Dette bidrar til atfagmiljøene er blitt betydelig styrket.Interessen for tre er økende!Materialer i samspillAktivitetene og resultatene fra satsingengjennom Treprogrammet har blitt omtalt imange sammenhenger. Fra andre deler avbygningsmaterialindustrien har det værtreist kritikk mot støtten som her har værtgitt. Man har brukt uttrykk som "forfordeling"og "skjult subsidiering" til trebransjen.Da har man gjerne glemt støtten de andremottok tidligere - blant annet gjennombetydelige forsknings- og utviklingsprosjekter.Jeg tror vi må satse på "Materialer isamspill" heller enn å sitte på hver vårhaug å skyte på hverandre. Konkurranse ersunt, men man kommer ofte lenger medsamarbeid enn med konflikt. Vi trengeropplagt alle bygningsmaterialene i framtidaogså - poenget må være at vi bruker dematerialene som finnes på best muligmåte. Hvert enkelt materiale har sinekarakteristiske egenskaper. Det gjelder åutnytte de foreliggende muligheter på bestmulig måte! "Riktig materiale brukt på riktigplass" er en god leveregel. Mange av defineste byggverkene våre preges av at arkitekterog ingeniører har funnet fram til løsningerhvor de forskjellige materialenespiller vakkert og funksjonelt sammen.Terminalbygget på Gardermoen - hvor forøvrig Moelven gjorde en kjempeinnsats fortreets sak - er, etter min mening, et godteksempel i så måte. Her finner vi bådebetong, stein, stål, aluminium, glass og trei et flott samspill.En spennende nyskapningFor noen år siden ble det gjennomført engjennomgripende analyse av innhold ogopplegg for sivilingeniørutdanningen vår.Her deltok selvsagt også næringsliv og forvaltning,som jo er "kundene" som etterspørde nyutdannede sivilingeniørene. Enav konklusjonene som kom på bordet veddenne analysen, var at man savnet at deframtidige ingeniørene fikk tilstrekkeligopplæring og øvelse i tverrfaglig prosjektsamarbeid.For å følge opp dette ble fagkonseptet"Eksperter i Team" utviklet vedNTNU.Tre er med på programmet.I neste års program for "Eksperter i Team"har vi - for fjerde år på rad - en "landsby"(med ca 30 studenter) hvor verdiskapingmed tre som utgangspunkt er problemstillingen.Overskriften her er "Utvid tregrensen!- tid for tre". Det blir spennende å sehva studentene finner på i denne "landsbyen"til våren - kanskje kommer de opp meden eller flere gode ideer som kan videreutvikles?Og om de ikke gjør det, så får de ihvert fall anledning til å jobbe med problemstillingen,til å fokusere og tenke etterpå utfordringen som ligger i det å benytteråstoffet fra skogene våre som utgangspunktfor verdiskaping. I tillegg får debrynt seg på tverrfaglig gruppesamarbeid.Framgang kommer ikke av seg selv- den krever en bevissthet om i hvilkenretning vi vil bevege oss, og den kreverhardt og målbevisst lagarbeid av alle deltakernei prosessen!jan.thue@ntnu.no56 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200457

AdresserNorgeMoelven Industrier ASABox 134, NO-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 36 92 80post@moelven.comwww.moelven.comMoelven Are ASNO-1820 SpydebergTel. +47 69 83 67 10Fax. +47 69 83 67 05post.are@moelven.comMoelven Byggfinansiering ASBox 134, NO-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 36 93 22Moelven Byggindustri ASBox 63, NO-2051 JessheimTel. +47 63 99 65 50Fax. +47 63 97 04 86post.byggindustri@moelven.comMoelven ByggModul ASBox 163, NO-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 36 95 78post.byggmodul@moelven.comwww.byggmodul.moelven.comMoelven Eidsvoll ASNO-2080 EidsvollTel. +47 63 92 48 80Fax. +47 63 92 49 00post.eidsvoll@moelven.comMoelven Eidsvold Værk ASNO-2074 Eidsvoll VerkTel. +47 63 95 92 00Fax. +47 63 95 92 01post.eidsvark@moelven.comMoelven Elektro ASBox 54, NO-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 34 72 71post.elektro@moelven.comMoelven Langmoen ASStrandsagvn. 4NO-2380 BrumunddalTel. +47 62 33 27 00Fax. +47 62 33 27 19post.langmoen@moelven.comMoelven Limtre ASBox 143, NO-2391 MoelvTel. +47 06 123Fax. +47 62 33 40 01post.limtre@moelven.comwww.moelvenlimtre.noAvdeling AgderNO-4730 VatnestrømTel. +47 06 123Fax. +47 37 96 11 80post.limtre@moelven.comMoelven Løten ASRokosjøen, NO-2340 LøtenTel. +47 62 54 75 00Fax. +47 62 54 75 01post.loten@moelven.comMoelven MassivTre ASNO-3535 KrøderenTel. +47 32 15 08 50Fax. +47 32 15 08 51post.massivtre@moelven.comMoelven Mjøsbruket ASNO-2836 BiriTel. +47 61 14 52 00Fax. +47 61 14 52 10post.mjosbruket@moelven.comMoelven Numedal ASNO-3620 FlesbergTel. +47 32 29 50 00Fax. +47 32 29 50 01post.numedal@moelven.comMoelven Soknabruket ASNO-3534 SoknaTel. +47 32 14 45 00Fax. +47 32 14 45 01post.soknabruket@moelven.comMoelven Telemarksbruket ASRotebergvegen 21, NO-3800 BøTel. +47 35 95 44 00Fax. +47 35 95 44 01post.telemarksbruket@moelven.comMoelven Timber ASBox 164, NO-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 36 90 88post.timber@moelven.comwww.moelven.comMoelven Treinteriør ASNO-2372 BrøttumTel. +47 62 35 97 77Fax. +47 62 35 97 70post.treinterior@moelven.comMoelven Van Severen ASServicebox 1015, NO-7809 NamsosTel. +47 74 21 33 00Fax. +47 74 21 33 91post.vanseveren@moelven.comMoelven Våler ASNO-2435 BraskereidfossTel. +47 62 42 80 00Fax. +47 62 42 39 31post.valer@moelven.comAvdeling ElverumVestsiveien 269, NO-2411 ElverumTel. +47 62 42 59 80Fax. +47 62 42 59 81post.elverum@moelven.comMoelven Wood ASNO-2074 Eidsvoll VerkTel. +47 63 95 97 50Fax. +47 63 95 97 80post.wood@moelven.comMoelven Østerdalsbruket ASNO-2480 KoppangTel. +47 62 46 29 00Fax. +47 62 46 29 01post.osterdalsbruket@moelven.comNordia ASBox 63, NO-2051 JessheimTel. +47 63 99 65 50Fax. +47 63 97 04 86post@nordia.moelven.comwww.nordia.noNordia Entreprise ASBox 2904 Tøyen, NO-0608 OsloTel. +47 63 99 65 50Fax. +47 22 68 79 65post@nordia.moelven.comwww.nordia.noSverigeMoelven Industrier ABBox 8006, SE-650 08 KarlstadTel. +46 54 53 62 50Fax. +46 54 53 46 57post.industrierab@moelven.comEurowand ABAspholmsvägen 12ABox 1322, SE-701 13 ÖrebroTel. +46 19 21 86 00Fax. +46 19 27 22 75post@eurowand.sewww.eurowand.seMoelven ByggModul Kil ABSnickerigatan 1, SE-665 33 KilTel. +46 554 68 80 00Fax. +46 554 68 80 29post.kil@moelven.comMoelven ByggModul Säffle ABBrovägen 27, SE-661 93 SäffleTel. +46 533 461 30Fax. +46 533 461 66post.saffle@moelven.comwww.byggsystab.moelven.comMoelven ByggModul Sandsjöfors ABSE-571 64 SandsjöforsTel. +46 380 37 57 50Fax. +46 380 37 52 12post.sandsjofors@moelven.comMoelven ByggModul Torsby ABOleby. SE-685 92 TorsbyTel. +46 560 68 98 80Fax. +46 560 68 98 89post.torsby@moelven.comMoelven Component ABBox 8060, SE-650 08 KarlstadTel. +46 54 55 55 30Fax. +46 54 55 55 40post.component@moelven.comMoelven Dalaträ ABSE-780 40 MockfjärdTel. +46 24 12 18 00Fax. +46 24 12 11 59post.dalatra@moelven.comwww.moelvendalatra.seMoelven Edanesågen ABArvid Olofssons Väg, SE-671 70 EdaneTel. +46 570 275 000Fax. +46 570 275 001post.edanesagen@moelven.comMoelven List ABLovene, SE-531 96 LidköpingTel. +46 510 54 59 90Fax. +46 510 54 59 99post.list@moelven.comMoelven Norsälven ABNorsälvsvägen 11, SE-660 50 VålbergTel. +46 54 54 50 25Fax. +46 54 54 52 44post.norsalven@moelven.comMoelven Notnäs ABBox 223, SE-685 25 TorsbyTel. +46 560 168 00Fax. +46 560 717 90post.notnas@moelven.comMoelven Notnäs Wood ABBox 223, SE-685 25 TorsbyTel. +46 56 01 68 00Fax. +46 56 01 09 85post.notnas@moelven.comMoelven Nössemark Trä ABRörviken 170, SE-66891 EdTel. +46 534 66440Fax. +46 534 30104post.nossemark@moelven.comMoelven Ransbysågen ABBranäsvägen 35, SE-680 60 SysslebäckTel. +46 564 431 20Fax. +46 564 431 45post.ransby@moelven.comMoelven Skog ABBox 18, SE-668 21 EdTel. +46 534 62250Fax. +46 534 62259post.moelvenskog@moelven.comMoelven Tom Heurlin ABSE-662 97 ÅnimskogTel. +46 532 60 7600Fax. +46 532 60 7621post.tomheurlin@moelven.comMoelven Töreboda ABBox 49, SE-545 21 TörebodaTel. +46 50 64 81 00Fax. +46 50 61 62 63post.toreboda@moelven.comwww.torebodalimtra.seMoelven Valåsen ABBox 404, SE-691 27 KarlskogaTel. +46 58 66 55 00Fax. +46 58 67 28 014post.valasen@moelven.comwww.valasen.moelven.comMoelven Valåsen Wood ABBox 405, SE-691 27 KarlskogaTel. +46 586 655 00Fax. +46 586 72 81 95post.woodab@moelven.comAvdeling KarlstadKulinggatan2, SE-652 21 KarlstadTel. +46 541 877 98Fax. +46 541 502 27post.woodab@moelven.comMoelven Värmlands Trä ABBox 136, SE-661 23 SäffleTel. +46 533 69 10 60Fax. +46 533 69 10 88post.varmlandstra@moelven.comMoelven Wood ABBox 8006, SE-650 08 KarlstadTel. +46 54 53 64 00Fax. +46 54 53 64 10post.woodab@moelven.comwww.moelvenwood.comAvdeling MalmöDerbyvägen 24, SE-212 35 MalmöTel. +46 40 28 77 40Fax. +46 40 28 77 44post.woodab@moelven.comMoelven Årjäng Såg ABBox 103, SE-672 23 ÅrjängTel. +46 573 711 055Fax. +46 573 711 789post.arjang@moelven.comUJ-Trading ABGransnåret 17, SE-711 95 GusselbyTel. +46 581 502 00Fax. +46 581 503 81post.uj-trading@moelven.comWEDA Skog ABSkårevägen 60,Box 8006, SE-650 08 KarlstadTel. +46 54 57 91 50Fax. +46 54 56 93 20info@wedaskog.seDanmarkMoelven Danmark A/SSmedeland 3, DK-2600 GlostrupTel. +45 43 43 48 00Fax. +45 43 43 63 43moelvendanmark@moelven.comwww.moelven.dkEnglandMoelven Laminated TimberStructures Ltd. Unit 10 Vicarage FarmWinch R. Fair OAK Estleigh Hampshire5O57 HDTel. +44 238 06 95 566Fax. +44 238 06 95 577moelvenlts@aol.comFinlandFinnforest CorporationRevontulentie 8 C, FIN-02100 EspooTel.: +358 (0)1046 05Fax: +358 (0)1046 94863info@finnforest.comwww.finnforest.com58 Moelven Magasinet 2/2004Moelven Magasinet 2/200459