Last ned PDF - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

143 Intervju med et heltids- og et deltidsbrannvesen3.1 Bakgrunn for intervjueneNBL gjennomførte i uke 43 2002 intervju med et heltids- og et deltids-brannvesen.Brannmester/brigademester Arve Flatås i Trondheim brann- og redningstjeneste og varabrannsjefLeif-Harald Bremnes i Orkdal brann- og redningsvesen ble intervjuet. NBL fikk i tillegg se hvilketyper utstyr de to brannvesenene er i besittelse av.Mens Trondheim har et typisk heltidsbrannvesen, er nok ikke Orkdal brann- og redningsvesen pånoen måte et typisk deltidsbrannvesen, men mer en mellomting mellom et heltids- og et deltidsbrannvesen.Dette gjelder spesielt med hensyn til det utstyret som Orkdal brann- og redningsvesenrår over, og hvor godt oppdatert de er med hensyn til nytt utstyr og nye slokketeknikker ogslokkestrategier.3.2 Trondheim brann- og redningstjenesteTrondheim brann- og redningstjeneste er et heltidsbrannvesen med fire brannstasjoner, hvorav ener bemannet med innkallingsmannskaper. Det er totalt 146 personer ansatt i Trondheim brann- ogredningstjeneste. Beredskapsdivisjonen består av 97 personer.Fremkommeligheten i Trondheim oppleves til tider som et stort problem. I tillegg er det etproblem at det ikke er noen standard på kumlokkene, noe som har medført at det er behov fortilgang til fire forskjellige verktøy for å åpne lokkene. Det hadde vært ønskelig omTrondheim brann- og redningstjeneste ble rådspurt når det gjaldt byplanlegging som har direkteinnvirkning på brannvesenets muligheter for å gjøre jobben sin. Den pressede økonomien ibrannvesenet fører til redusert bemanning og til at det er vanskelig å få aksept for anskaffelse avnytt utstyr.På det rent slokketekniske ligger de største utfordringene i slokking av brann i såkalte ”1890-gårder” med tre i trappehus og etasjeskiller. En annen stor utfordring er slokking på tak og loft,hvor slokkeinnsatsen ofte må skje via taket. Dette medfører stor risiko for brannmannskapene. Itillegg er slokking av brann i skip og båter med stålskrog en spesiell utfordring.All innsats har de senere årene blitt sikrere ved at røykdykkermeldingen fra DSB har blitt innført ide interne rutinene som handlingsplaner. Det har også blitt fokusert på bruk av vanntåke ved hjelpav strålerør eller slokkespyd (les mer om disse typene slokkeutstyr i kapittel 4.2).De senere årene har Trondheim brann- og redningstjeneste anskaffet og tatt i bruk nye strålerørmed variasjonsdyse, fått bedre slanger og verneutstyr, samt gått over til lettere komposittflasker.De har også to slokkespyd på prøve.Trondheim brann- og redningstjeneste synes generelt at de er godt utstyrt, spesielt på personligverneutstyr, bekledning, hjelmer og masker. De ser også positivt på å være med på utvikling avnytt utstyr som sjaktslokkeren mot pipebranner (se kapittel 4.2.4).