Last ned PDF - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

SINTEF RAPPORTTITTELNorges branntekniskelaboratorium asPostadresse: 7465 TrondheimBesøksadresse: Tiller Bru, TillerTelefon: 73 59 10 78Telefaks: 73 59 10 44E-post: nbl@nbl.sintef.noInternet: nbl.sintef.noForetaksregisteret: NO 982 930 057 MVANytt slokkeutstyr og nye slokketeknikker - økt sikkerhet forbrannmannskapene?FORFATTER(E)Are W. Brandt, Anne Steen-Hansen, Jan P. StensaasOPPDRAGSGIVER(E)RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF.NBL A04137 Åpen Hans Kristian MadsenArbeids- og administrasjonsdepartementet, Justisdepartementet ogDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskapGRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAGÅpen 82-14-02445-5 107179 53ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.)Are W. BrandtARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.)SAMMENDRAG2004-06-20 Kjell Schmidt Pedersen, Adm.dir.Kjell Schmidt PedersenDenne rapporten vurderer et utvalg nytt slokkeutstyr, nye slokkemetoder og nye strategier ved slokking for åfinne frem til egnet utstyr som kan forenkle og effektivisere innsatsen, og øke sikkerheten forbrannmannskapene. I prosjektet er også læreplanene ved Norges brannskole vurdert i forhold til omutdanningen gir brannmannskapene kompetanse til å vurdere og bruke nytt slokkeutstyr og nyeslokketeknikker.Hovedkonklusjonene kan oppsummeres slik:‣ Det finnes mye utstyr på markedet som kan være med på å øke brannmannskapenes sikkerhet, forutsattat utstyret blir brukt på riktig måte og i brannsituasjoner der det er egnet. Det kan være en godinvestering for mange brannvesen å anskaffe nye typer utstyr som er tilpasset innsats i utvalgte objektereller områder, noe som vil kunne øke brannvesenets effektivitet.‣ Opplæring i henhold til læreplanene ved Norges brannskole vil kunne gi brannmannskapene denkompetansen som er nødvendig for å ta nytt slokkeutstyr og nye slokketeknikker i bruk. NBL har idenne rapporten gitt enkelte anbefalinger om endringer i læreplanene.‣ Forebyggende brannvern, objektsyn og planlegging av slokkeinnsats er viktige tiltak for å økebrannmannskapenes sikkerhet. Informasjonsutvekslingen mellom brannmannskaper i detbrannforebyggende arbeidet og beredskapsstyrken må bidra til at innsatsplanene blir best mulig.STIKKORD NORSK ENGELSKGRUPPE 1 Brann FireGRUPPE 2 Sikkerhet SafetyEGENVALGTE Slokking Extinguishment

2InnholdsfortegnelseSammendrag og konklusjoner......................................................................................................41 Innledning ...........................................................................................................................62 Brannmannskapenes sikkerhet ved brannslokking............................................................82.1 Faktorer som kan true sikkerheten til brannmannskapene ...............................................82.2 Faktorer som kan øke brannmannskapenes sikkerhet ....................................................103 Intervju med et heltids- og et deltidsbrannvesen..............................................................143.1 Bakgrunn for intervjuene................................................................................................143.2 Trondheim brann- og redningstjeneste...........................................................................143.3 Orkdal brann- og redningsvesen ....................................................................................154 Utstyr til bruk ved brannslokking......................................................................................164.1 Litt om utstyret som blir presentert i rapporten..............................................................164.2 Slokkeutstyr....................................................................................................................174.2.1 Nye strålerør....................................................................................................174.2.2 Høytrykksstrålerør...........................................................................................194.2.3 Slokkespyd ......................................................................................................204.2.4 Sjaktslokkeren .................................................................................................214.2.5 Høyimpuls slokkekanon..................................................................................224.2.6 Skjærslokkeren................................................................................................244.2.7 Tørrørs fastmontert slokkesystem ...................................................................254.2.8 Ubemannet høydeutstyr med slokkedyse........................................................264.2.9 Ubemannet slokkerobot ..................................................................................274.2.10 Overtrykksvifter ..............................................................................................284.2.11 Alternative slokkemedier ................................................................................294.2.12 Selvlysende vannslanger .................................................................................294.2.13 Bærbart slokkeutstyr: "Portable Bush Pump" .................................................304.2.14 Brannslokkeren ”Fire Extinguisher Ball” .......................................................314.2.15 Slokkeutstyr for brann i frityrgryte: ”Safe Ball”.............................................324.3 Systemer for informasjonsinnhenting og kommunikasjon.............................................334.3.1 Digitale kart, GPS ...........................................................................................334.3.2 Infrarødt kamera..............................................................................................344.3.3 Infrarød temperaturmåler. ...............................................................................354.3.4 Sensor som registrerer bevegelser hos slokkemannskapet..............................364.3.5 Informasjonssystem til montering i hjelm.......................................................375 Erfaringer fra to ulike storbranner....................................................................................385.1 Innsatsen ved storbrannen i Trondheim, 7. desember 2002...........................................385.2 Innsatsen ved storbrannen i Jönköping 11. februar 2001...............................................406 Innsatspersonellets kompetanse..........................................................................................416.1 Hva slags kompetanse bør brannmannskapene ha? .......................................................416.2 Utdanningstilbudet ved Norges brannskole ...................................................................416.3 Læreplan for grunnkurs for brannkonstabler .................................................................426.3.1 Oppbygging av læreplanen .............................................................................426.3.2 Gjennomgang av mål og hovedmomenter ......................................................43

36.3.3 Vurdering av læreplan for grunnkurs for brannkonstabler ved Norgesbrannskole ......................................................................................................................466.4 Læreplan for internopplæring for brannkonstabel .........................................................466.5 Læreplan for yrkesutdanning i forebyggende brannvern ...............................................477 Hvilke tiltak øker sikkerheten for brannmannskapene? .................................................49Referanser .........................................................................................................................50

4Sammendrag og konklusjonerDenne rapporten er skrevet på oppdrag fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap pågrunnlag av Stortingsmelding nr 41 2000-2001, der det heter:”Brannvesenenes mannskaper skal kunne gjennomføre sine oppgaver effektivt og på enslik måte at deres egen sikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt.Det skal gjennomføres forsknings- og utredningsprosjekter knyttet til nytt utstyr og nyeslokkemetoder i brannvesenenes innsats. …”Rapporten vurderer et utvalg nytt slokkeutstyr, nye slokkemetoder og nye strategier ved slokkingfor å finne frem til egnet utstyr som kan forenkle og effektivisere førsteinnsatsen, og økesikkerheten for brannmannskapene. Arbeidet er i stor grad basert på Norges branntekniskelaboratoriums kunnskaper om branner og brannutvikling, og tidligere erfaringer fra prosjekter somvedrører slokkeinnsats, slokkeutstyr og brannberedskap. Innledningsvis blir ulike forhold medbetydning for brannmannskapenes sikkerhet under innsats presentert og vurdert.Det er innhentet opplysninger om ulike typer utstyr som kan anvendes ved brannslokking. Detteomfatter utstyr som direkte brukes i slokkingen, slik som strålerør og slanger, men også utstyrsom kan brukes til å innhente og formidle viktig informasjon i forbindelse med slokking. Vi harvalgt å fokusere på slokkeutstyr som er praktisk anvendbart for norske brannvesen i dag, og somer mest mulig kostnadseffektivt. Det er også tatt med litt informasjon om mer spesieltslokkeutstyr, der noe virker lovende, men ikke er ferdig utviklet ennå, og annet utstyr som er merkreative løsninger med begrenset nytteverdi. Det er ikke gjennomført tester ved Norgesbranntekniske laboratorium as (NBL) for å verifisere oppgitt informasjon på noe av det utstyretsom er beskrevet i denne rapporten. Opplysningene som er gitt her er vurdert, men ikkekvalitetssikret av NBL, og kan brukes som et utgangspunkt for innhenting av mer informasjon omde ulike typer av slokkeutstyr.Trondheim brann- og redningstjeneste og Orkdal brann- og redningsvesen er intervjuet for å fåinformasjon fra brukerne om hva slags utstyr og hvilke metoder som benyttes i dagensbrannvesen.Det er mye av det presenterte utstyret som kan være med på å øke brannmannskapenes sikkerhet,forutsatt at det brukes riktig. Ved Norges brannskole får brannmannskapene en utdanning somgjør dem skikket til å anvende slokkeutstyr av nyere type, samtidig som den teoretiskeopplæringen gir innsikt i mange ulike sider ved brann, slokking og menneskelig atferd. Objektsyn,forebyggende arbeid og planlegging av innsats er også emner i undervisningstilbudet. NBLkonkluderer med at dersom læreplanene blir fulgt i opplæringen, vil dette gi brannmannskapene etbredt teoretisk og praktisk grunnlag for å utøve yrket på en sikker måte, og for å kunne vurdere ogbruke nye typer slokkeutstyr på riktig måte og i de rette situasjonene.Ved valg av slokkeutstyr er det viktig å vurdere utstyret i sammenheng med de brannscenarienesom kan forventes å inntreffe. Dette vil variere fra brannvesen til brannvesen, alt etter hva slagsbebyggelse og brannobjekter de har ansvaret for å beskytte. Risikoanalyse av brannobjektene vilvære en viktig forutsetning for å lage en god plan for slokkeinnsatsen, og en god innsatsplanforutsetter samarbeid og informasjonsoverføring mellom brannmannskaper som driver

5forebyggende arbeid og beredskapsstyrkene. Yrkesutdanningen i forebyggende brannvern vedNorges brannskole skal føre til at det interne samarbeidet i brannvesenet blir best mulig.Hovedkonklusjonene i rapporten kan oppsummeres slik:‣ Det finnes mye utstyr på markedet som kan være med på å øke brannmannskapenessikkerhet, forutsatt at utstyret blir brukt på riktig måte og i brannsituasjoner der det eregnet. For noen brannvesen vil det være en god investering å anskaffe nye typer utstyr somer tilpasset innsats i utvalgte objekter eller områder. Valg av nytt utstyr bør baseres påobjektsyn og risikoanalyser.‣ Utstyr som NBL spesielt vil anbefale, er strålerør med variasjonsdyser, slokkespyd ogtørrørs fastmonterte slokkesystemer. Dette er utstyr som i dag er tatt i bruk av flerebrannvesen, og som man dermed har opparbeidet erfaringer med.‣ Opplæring i henhold til læreplanene ved Norges brannskole vil kunne gibrannmannskapene den kompetansen som er nødvendig for å ta nytt slokkeutstyr og nyeslokketeknikker i bruk. NBL mener at læreplanene er gode og dekkende, men enkeltepunkter i læreplanene kan utfylles noe. Dette er beskrevet i Kapittel 6.‣ Forebyggende brannvern, objektsyn og planlegging av slokkeinnsats er viktige tiltak for åøke brannmannskapenes sikkerhet. Informasjonsutvekslingen mellom brannmannskaper idet brannforebyggende arbeidet og beredskapsstyrken må bidra til at innsatsplanene blirbest mulig. Dette er viktigere enn å ta i bruk nytt utstyr.

61 Innledning1.1 Bakgrunn og målsettingUnder kapittel 5.14, Kompetanse og opplæring, i Stortingsmelding nr 41 2000-2001 /1/ heter det:”Brannvesenenes mannskaper skal kunne gjennomføre sine oppgaver effektivt og på enslik måte at deres egen sikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt.Det skal gjennomføres forsknings- og utredningsprosjekter knyttet til nytt utstyr og nyeslokkemetoder i brannvesenenes innsats. …”På grunnlag av denne stortingsmeldingen henvendte Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap (DSB) ved sjefsingeniør Hans Kristian Madsen seg til Norges branntekniskelaboratorium as (NBL). DSB hadde et ønske om å få utført et prosjekt som omfatterproblemstillinger i forbindelse med slokkeutstyr og slokketeknikker. Arbeidet ble startet i 2002,prosjektet inngår i samarbeidsavtalen mellom DSB og NBL (tidligere mellom Arbeids- ogadministrasjonsdepartementet (AAD) og NBL).Målsettingen for prosjektet har vært å finne frem til egnet utstyr som kan forenkle og effektivisereinnsatsen i visse type branner, og samtidig gi en større grad av sikkerhet for mannskapene.1.2 ArbeidsbeskrivelseGjennom å vurdere nytt slokkeutstyr, nye slokkemetoder og nye strategier ved slokking, har visøkt å finne frem til egnet utstyr som kan forenkle og effektivisere førsteinnsatsen og økesikkerheten for brannmannskapene.Arbeidet er i stor grad basert på NBLs kunnskaper om branner og brannutvikling, og tidligereerfaringer fra prosjekter som vedrører slokkeinnsats, slokkeutstyr og brannberedskap.Innledningsvis i rapporten er forhold som utgjør en trussel for brannmannskapenes sikkerhetbeskrevet. Dette er for en stor del hentet fra en tidligere NBL-rapport som omhandletrøykdykkernes sikkerhet under slokkeinnsats /2/.Innhenting av informasjon om nytt slokkeutstyr og nye slokkemetoder er hovedsakelig utførtgjennom en prosjektoppgave ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) iTrondheim /3/.Gjennom intervjuer med Trondheim brann- og redningstjeneste og Orkdal brann- ogredningsvesen har vi samlet informasjon om hva slags utstyr og hvilke metoder som benyttes idagens brannvesen. Trondheim brann- og redningstjeneste er valgt som representant for etheltidsbrannvesen i en større by, mens Orkdal brann- og redningsvesen er en mellomting mellomet heltids- og et deltidsbrannvesen.Ut fra vurderingene vedrørende slokkeutstyr og teknikker, ble det underveis i prosjektarbeidetkonkludert med at det kunne være hensiktsmessig å se nærmere på kompetansenivået hosbrannvesenet. En av arbeidsoppgavene var å vurdere utdanningen og opplæringen av

annmannskaper hos Norges brannskole i Tjeldsund. Dette ble gjort gjennom besøk på Norgesbrannskole i november 2003, gjennom samtaler med undervisningspersonell og kursdeltakere der,og ved gjennomgang av skolens læreplan for grunnkurs for brannkonstabler. I tilknytning tilprosjektet ble det gjennomført et kurs i brannfysikk og slokketeori for brannvesenene i Sør-Trøndelag i mars 2003.7

82 Brannmannskapenes sikkerhet ved brannslokking2.1 Faktorer som kan true sikkerheten til brannmannskapeneI internasjonal sammenheng er røykdykkeryrket et av de mest risikofylte yrkene, om ikke det mestrisikofylte yrket av alle yrker. Det prosentvise antallet skadde og omkomne personer iinternasjonal sammenheng overgår alle andre yrker /4/. Hvert år omkommer og skades det flerepersoner verden over i dette yrket enn i noe annet yrke.Røykdykkerne utsettes for fare på grunn av følgende risikofaktorer:• Redusert sikt• Varmepåkjenning, utmatting, overoppheting• Giftige gasser• Eksplosjon• Sammenbrudd av bygning• Manglende skikkethet, manglende trening og opplæring‣ Redusert siktRedusert sikt utgjør i seg selv ingen fare, men en indirekte fare, ved at redusert sikt hindrerrøykdykkerne fra å navigere inne i bygningen. Av de tre risikofaktorene redusert sikt,varmepåkjenning og giftige gasser vil redusert sikt være den faktor som vanligvis blir først kritiskved branner i bygninger. Mens varmepåkjenning og giftighet som regel bare blir kritisk i selvebrannrommet, og i noen tilfeller i de tilstøtende rom, kan redusert sikt utgjøre en betydelighindring for røykdykkerne, selv i deler av bygget som ligger fjernt fra selve brannrommet. Dettegjelder spesielt i høye bygninger med brann i en av de laveste etasjene, hvor det er trappesjaktersom ikke er seksjonert i fra resten av bygningen (jf brannen på hotell Caledonien i Kristiansand i1986). I slike tilfeller kan skorsteinseffekten være en betydelig drivkraft, som kan medføre enmeget rask røykspredning til de øverste etasjene.‣ VarmepåkjenningenKritiske faktorer, som påvirker røykdykkerne og deres utstyr med hensyn til varmepåkjenningen,vil være følgende:• temperaturen i brannatmosfæren• branngassenes vanninnhold/fuktighet• varmestrålingen i brannatmosfæren• luft-/røykgasstrømningen forbi røykdykkeren• eksponeringstiden i brannatmosfærenI tillegg kan vi også nevne stikkflammer, eller såkalt "backdraft", som kan oppstå når en åpnerdøren til et rom der det er en sterkt underventilert brann med tilstrekkelig høy temperatur. Enkraftig stikkflamme vil kunne stå ut gjennom døren. Disse stikkflammene kan mer eller mindreomhylle brannmannskapene hvis de befinner seg foran døra som åpnes til brannrommet. Dette kan

9medføre dødelige forbrenningsskader på brannmennene hvis de ikke er forberedt på dette, foreksempel ved å bøye seg godt ned.Varmefølelsen som røykdykkerne erfarer, innenfor sine mange lag av beskyttelse, er sterktavhengig av røykdykkernes bekledning. Den er imidlertid også sterkt avhengig av fuktigheteneller vanninnholdet i røykgassene. Det kan føles atskillig varmere i et brannrom straks etter en harslokket med vann enn før slokkingen startet, selv om slokkingen har medført at temperaturen irommet er blitt lavere.Ved slokking av branner i rom kan varme røykgasser, som inneholder mye vanndamp, strømmemot røykdykkere. Slike strømmer kan forårsake meget betydelige varmebelastninger, og dermedføre til alvorlig forbrenning av bar hud. Røykdykkere bør derfor ha brannvernbekledning somdekker kroppen fullstendig. Kritiske tilstander for brannmenn (utstyrt med vanligbrannvernbekledning) med hensyn til temperatur og varmestråling i brannatmosfæren er gitt iTabell 2-1 nedenfor. Disse verdiene vil også selvsagt være sterkt avhengig av typenbrannvernbekledning.Tabell 2-1:Kritiske tilstander for brannmenn (utstyrt med vanlig brannvernbekledning) medhensyn til temperatur og varmestråling i brannatmosfæren /5/.Risiko/risikofaktor Temperatur VarmestrålingFarlig/risikabel tilstand: 100-160 °C 1-4 kW/m 2Ekstrem tilstand: 160-235 °C 4-10 kW/m 2Kritisk tilstand: >235 °C >10 kW/m 2‣ Røykens giftighetNår det gjelder røykgassenes giftighet, er det i første rekke utvikling av karbonmonoksid (CO),eller “kullos”, som vanligvis vil utgjøre den største trusselen med hensyn til giftighet. Dette fordiCO vil være den giftige gassen som vil være i størst konsentrasjon, selv om denne gassen på langtnær er den giftigste branngassen.I spesielle situasjoner kan imidlertid andre gasser, slik som blåsyre (HCN) og saltsyre (HCl),utgjøre en større trussel. Dette fordi disse gassene er 20-30 ganger giftigere enn CO. Ved foreksempel brann i stoppede møbler med mye polyuretanskum kan giftvirkningen av HCN overgågiftvirkningen av CO. Likeledes kan giftvirkningen fra HCl være den viktigste faktor ved brann ifor eksempel kabler laget av PVC.‣ EksplosjonEn røykeksplosjon kan oppstå når en brennbar blanding av gass og luft antennes. Dette er enhendelse som skiller seg fra ordinære branner ved at energien frigis vesentlig raskere.Røykeksplosjoner skjer generelt som et resultat av ufullstendig forbrenning. En høy konsentrasjonav oksygen og pyrolysegasser i røykgassene, sammen med en antennelseskilde, er forhold somkan generere røykeksplosjoner.

10Vanligvis skjer dette ved frigjøring av en betydelig trykkbølge med kort varighet. Dennetrykkbølgen kan forårsake store skader på både mennesker og bygninger, avhengig av typeneksplosjon. Under en eksplosjon frigjøres det også betydelige mengder varme, som gjør at slikeeksplosjoner som regel etterfølges av en rask brannutvikling.‣ Sammenbrudd av bygningEn annen meget alvorlig fare for brannmenn er sammenbrudd av bygningen eller avkonstruksjonsdeler under slokkearbeidet. Dette kan skje etter lengre tids branneksponering avviktige bærende konstruksjoner, slik at de har mistet mesteparten av sin bæreevne, eller som følgeav en røykeksplosjon. Slike situasjoner kan få katastrofale følger for røykdykkere i bygningen. Dekan i verste fall bli begravd i brannruinene, eller de kan bli innesperret i bygningen.Det er viktig at opplysninger om bygningens brannmotstand og andre branntekniske forhold erregistrert, og at denne informasjonen på forhånd er lett tilgjengelig for brannvesenet vedutrykning.2.2 Faktorer som kan øke brannmannskapenes sikkerhetFølgende faktorer vil kunne påvirke brannmannskapenes sikkerhet:• Slokketeknikk, slokkestrategi, slokkeutstyr og slokkemiddel• Brannvesenets innsatstid• Fysisk skikkethet• Opplæring/trening- Praktisk opplæring- Teoretisk opplæring• Bekledning• Åndedrettsvern• Annet beskyttelsesutstyr• Kunnskap om brannobjektetDet er altså mange flere faktorer som påvirker sikkerheten til brannmannskapene ennslokketeknikker og slokkeutstyr.‣ Slokketeknikk og slokkestrategiHovedhensikten med brannvesenets innsats er følgende prioriterte rekkefølge:1. Redde mennesker, inklusive å ta vare på sin egen sikkerhet2. Hindre brannspredning3. Minimalisere det økonomiske tapet på grunn av brannenNår brannvesenet ankommer brannstedet har de forskjellige valgmuligheter med hensyn til:

111. Slokkestrategi, det vil si overordnet ledelse av rednings- og slokkeinnsatsen, hvordan oghvor fra skal brannen angripes (defensiv/utvendig slokking eller offensiv/innvendigslokking)2. Slokkeutstyr og slokkemiddel (vann, type strålerør, vannslange, vanntrykk, vanntilførsel,konsentrert stråle, spray eller vanntåke, skum, inert gass, pulver etc.)3. Slokketeknikker (konsentrert stråle, spray eller vanntåke, skum, inert gass, pulver)4. Ventilasjon av brannrom og bygning (åpning av luker i taket eller vinduer dører, eventueltlage hull i taket, bruk av vifter og overtrykksventilasjon)Det finnes et utall av kombinasjoner av de ovennevnte valgene som brannvesenet har når deankommer en branntomt. Hvilken kombinasjon som er den mest optimale på grunnlag avbrannvesenets primære mål, vil være avhengig av følgende forhold:1. Mannskapenes sikkerhet2. Hvorvidt det er mistanke om at det er personer i bygningen eller ikke3. Brannens tilstand ved brannvesenets ankomst til brannstedet (røykutvikling, brann i del avobjekt, overtent brann i rom, overtent bygning etc.)4. Brannvesenets ressurser med hensyn til slokkeutstyr og annet utstyr, mannskap,vanntilførsel etc.5. Objektets beskaffenhetDet er opplagt at de valg som gjøres med hensyn til de ovennevnte faktorer, påvirker bådemulighetene for å redde mennesker effektivt, slokkeeffektiviteten, risikoen for mannskapene ogmaterielle tap i forbindelse med brannen. Dette er ofte konkurrerende hensyn som brannvesenetmå vurdere i hver enkelt situasjon. Redning av mennesker medfører nesten alltid en risiko forbrannmannskapene. Det samme gjelder effektiv slokking og å minimalisere tapene i forbindelsemed brannen ved at brannen angripes offensivt, det vil si at et røykdykkerlag tar seg inn ibrannbygningen.Defensive angrepsteknikker eller defensiv slokking, det vil si slokking av brannen fra utsiden avbygningen vil alltid være den tryggeste metoden for brannmannskapene, men denne metodenmedfører lav slokkeeffektivitet og uforholdsmessige store vannskader i bygningen.Offensiv slokking vil derimot medføre effektiv slokking av brannen ved at et røykdykkerlag tarseg inn i bygningen, slik at brannen angripes og slokkes ved dens kjerne, med betydelig mindrevannforbruk sammenlignet med defensiv slokking. Den store ulempen ved denne slokkestrategiener at den medfører økt risiko for brannmannskapene i kritiske situasjoner, som for eksempelovertenning av rom eller "backdraft"-situasjoner. I situasjoner hvor det er mistanke om at detbefinner seg mennesker i en bygning som er i brann, må brannvesenet uansett alltid velge enoffensiv angrepsmåte, ved at et røykdykkerlag går inn i bygningen for å søke etter mennesker somkan være sperret inne.Svenske undersøkelser har vist at valg av slokkestrategi synes å ha større betydning for resultatetav slokkeinnsatsen enn valg av slokketeknikk /6/. Dette vil trolig i enda større grad gjelde forbrannmannskapenes sikkerhet. Derfor må man ikke bare fokusere på slokketeknikken iforbindelse med brannmannskapene sikkerhet, men også den overordnete slokkestrategien sombrannvesenet velger når de ankommer brannstedet.Brannvesenets angrepsstrategi vil avhenge av mange faktorer. Det finnes ikke en slokkestrategi,slokketeknikk eller et slokkeutstyr som er anvendelig i alle situasjoner. I situasjoner hvor enmetode, strategi eller teknikk er anvendelig, kan denne metoden vare anvendelig kun i en del av

12brannutviklingen eller slokkearbeidet. Slokkestrategi, slokketeknikk og slokkeutstyr må som regelendres etter hvert som slokkearbeidet skrider frem.‣ Brannvesenets innsatstidJo lengre innsatstiden 1 er for brannvesenet ved branner i bygninger, jo lengre kanbrannutviklingen i bygget ha kommet. En langt fremskredet brann kan medføre økt risiko forrøykdykkere å ta seg inn i bygningen, for å redde mennesker eller gjennomføre offensive angrepfor å slokke brannen mer effektivt. I SINTEF-rapporten En analyse av det norske brannvesenetfra 1989 /7/ ble det påvist at innsatstiden hadde mindre betydning for skadeomfanget enn hva mantidligere hadde antatt, men at det var en viss tendens til økning i skadeomfang når innsatstiden blemer enn fem minutter. Det er ingen grunn til å anta at forholdet mellom innsatstid ogskadeomfang er vesentlig annerledes i dag. Hva brannvesenet vet på forhånd, og hvabrannmannskapene gjør når de kommer frem, er viktigere enn at innsatstiden reduseres fra foreksempel 15 til 10 minutter.‣ Fysisk skikkethetBrannmannskapenes skikkethet med hensyn til fysikk, trening, opplæring og kunnskapervedrørende brannutvikling, er et viktig punkt for røykdykkernes sikkerhet. En høy grad avskikkethet vil redusere farene som en røykdykker utsettes for. Det er derfor viktig atrøykdykkerne er godt skikket vedrørende alle sider som berører røykdykkerinnsatsen. Dette betyrat røykdykkerne må være i god fysisk form og være godt forberedt, blant annet ved hjelp avgrundig trening og opplæring, på flest mulig situasjoner i forbindelse med røykdykkerinnsatsen.‣ Opplæring/treningAlt nytt slokkeutstyr og nye slokketeknikker krever nøye vedlikehold og generell opplæring i brukav utstyret i realistiske brannøvelser. Videre er det viktig å trene inn taktikk og teknikk iforbindelse med slokking og røykdykking, slik det er beskrevet i Veiledning om røyk- ogkjemikaliedykking 2003 fra DSB /8/. I § 4-13 i Forskrift om organisering og dimensjonering avbrannvesen stilles det krav om at øvelser skal gjennomføres med alt personell som inngår iberedskapen /9/. Veiledningen til forskriften utdyper dette /10/. DSB har også utarbeidet enhåndbok i øvelser for brannvesenet /11/.At røykdykkere er godt forberedt og trenet, samt har gode teoretiske kunnskaper og forståelsemed hensyn til alle faser av brannutviklingen, er kanskje et av de viktigste punktene når detgjelder sikkerheten for disse mannskapene. Det hjelper lite å ta i bruk avansert slokkeutstyr ogslokketeknikker, samt andre hjelpemidler, hvis ikke mannskapet har tilstrekkelig kunnskap og ertrent i bruken av dette utstyret. Grundig opplæring og realistisk trening vil være en forutsetningfor anskaffelse og benyttelse av nytt utstyr og nye teknikker.Praktisk opplæringRealistiske fullskala brannøvelser er selvsagt den beste form for trening for både røykdykkere ogslokkemannskaper. Det viktigste med slike øvelser er at en venner seg til den brutale virkelighetensom brannmennene vil møte i virkelige branner, og at de trener inn riktige reaksjonsmønstre ogfremgangsmåter.1Innsatstiden er tiden fra brannen blir meldt til brannvesenet, og til brannvesenet er klar til å starte slokkeinnsatsen.

13Teoretisk opplæringDet er meget viktig at både slokkemannskaper og røykdykkere har gode kunnskaper vedrørendebrannutvikling, røykspredning, slokketeknikk, redning av mennesker og bygningsmessig respons ialle faser av en brann. Spesielt er det viktig å gjenkjenne signaler eller kriterier på når brannennærmer seg overtenning, eller situasjoner hvor en kan oppnå "backdraft" når en åpner døra tilbrannrommet. Videre er det viktig å ha en god forståelse for branngassenes bevegelse, både iselve brannrommet og hele bygningen. Det er også viktig å kjenne til bygningskonstruksjonersbrannmotstand, slik at en unngår sammenbrudd av bygningen under røykdykker- ogslokkeinnsatsen. Brannmotstanden kan variere sterkt med materialbruk og konstruksjonstype.‣ BekledningBekledningen kan være avgjørende for den innsatsen som røykdykkerne og slokkemannskapetskal gjøre. Utilstrekkelig bekledning kan føre til både mindre effektiv slokking av brannen ogsøk/redning av mennesker. Det er derfor viktig at røykdykkerne benytter bekledning som ertilpasset forholdene de utsettes for.‣ ÅndedrettsvernÅndedrettsvernet utgjør, av alt det utstyret en røykdykker må iføre seg, kanskje den størstehindringen ved røykdykkeroperasjoner. Bruk av åndedrettsvern er imidlertid absolutt nødvendigunder alle faser av røykdykkerinnsatsen, selv ved de ”uskyldigste” branntilløp i en bygning. Dettegjelder også ved etterslokking og brannvakt, samt under verdisikrings- og oppryddingsperiodenetter en brann. Dette fordi blant annet eksponering for CO og andre giftige gasser kan blifaretruende høy også i slike situasjoner.Effektiv beskyttelse mot giftige gasser er svært avhengig av gassmaskens tetting. CO-forgiftningkan være en alvorlig fare for røykdykkere som mislykkes i å oppnå skikkelig tetting for masken.Det har også vært en rask utvikling og forbedring av røykdykkernes åndedrettsvern de senereårene. Denne utviklingen har blitt fremskyndet av de stadig forverrede og komplekse forhold sombrannvesenet daglig står ovenfor. Dette skyldes blant annet innføring av ny materialteknologi ogproduksjonsprosesser, hvor man benytter stoffer som utvikler giftige gasser når de blir eksponertfor en brann. Den stadig økende bruk av nye plastmaterialer og andre nye kjemiske produkter er etgodt eksempel på dette.Det er gjort forbedringer i kontinuiteten med hensyn til trykket i masken, forbedret lufttilførsel ogforbedret konstruksjon av utløpsventilen til åndedrettsvernet. Videre er det gjort forbedringer iforbindelse med kombinasjonen av hjelm og maske. Hjelmen og visiret dekker hele ansiktet, ogbruken av nye materialer har medført at håndteringen, levetiden og maskekomforten er blittbetydelig forbedret. Maskene har nå en mye større bredde på utsynsvinduet og forbedredekommunikasjonsmuligheter, samtidig som maskelekkasjen er betydelig redusert på grunn avforbedrede tetningsprofiler. Anvendelsen av nye materialer har sikret større motstand mottermiske, kjemiske og mekaniske påkjenninger og forbedrede lesemuligheter, samt at en unngårdogg på visiret /12/.

143 Intervju med et heltids- og et deltidsbrannvesen3.1 Bakgrunn for intervjueneNBL gjennomførte i uke 43 2002 intervju med et heltids- og et deltids-brannvesen.Brannmester/brigademester Arve Flatås i Trondheim brann- og redningstjeneste og varabrannsjefLeif-Harald Bremnes i Orkdal brann- og redningsvesen ble intervjuet. NBL fikk i tillegg se hvilketyper utstyr de to brannvesenene er i besittelse av.Mens Trondheim har et typisk heltidsbrannvesen, er nok ikke Orkdal brann- og redningsvesen pånoen måte et typisk deltidsbrannvesen, men mer en mellomting mellom et heltids- og et deltidsbrannvesen.Dette gjelder spesielt med hensyn til det utstyret som Orkdal brann- og redningsvesenrår over, og hvor godt oppdatert de er med hensyn til nytt utstyr og nye slokketeknikker ogslokkestrategier.3.2 Trondheim brann- og redningstjenesteTrondheim brann- og redningstjeneste er et heltidsbrannvesen med fire brannstasjoner, hvorav ener bemannet med innkallingsmannskaper. Det er totalt 146 personer ansatt i Trondheim brann- ogredningstjeneste. Beredskapsdivisjonen består av 97 personer.Fremkommeligheten i Trondheim oppleves til tider som et stort problem. I tillegg er det etproblem at det ikke er noen standard på kumlokkene, noe som har medført at det er behov fortilgang til fire forskjellige verktøy for å åpne lokkene. Det hadde vært ønskelig omTrondheim brann- og redningstjeneste ble rådspurt når det gjaldt byplanlegging som har direkteinnvirkning på brannvesenets muligheter for å gjøre jobben sin. Den pressede økonomien ibrannvesenet fører til redusert bemanning og til at det er vanskelig å få aksept for anskaffelse avnytt utstyr.På det rent slokketekniske ligger de største utfordringene i slokking av brann i såkalte ”1890-gårder” med tre i trappehus og etasjeskiller. En annen stor utfordring er slokking på tak og loft,hvor slokkeinnsatsen ofte må skje via taket. Dette medfører stor risiko for brannmannskapene. Itillegg er slokking av brann i skip og båter med stålskrog en spesiell utfordring.All innsats har de senere årene blitt sikrere ved at røykdykkermeldingen fra DSB har blitt innført ide interne rutinene som handlingsplaner. Det har også blitt fokusert på bruk av vanntåke ved hjelpav strålerør eller slokkespyd (les mer om disse typene slokkeutstyr i kapittel 4.2).De senere årene har Trondheim brann- og redningstjeneste anskaffet og tatt i bruk nye strålerørmed variasjonsdyse, fått bedre slanger og verneutstyr, samt gått over til lettere komposittflasker.De har også to slokkespyd på prøve.Trondheim brann- og redningstjeneste synes generelt at de er godt utstyrt, spesielt på personligverneutstyr, bekledning, hjelmer og masker. De ser også positivt på å være med på utvikling avnytt utstyr som sjaktslokkeren mot pipebranner (se kapittel 4.2.4).

15For å øke effektiviteten og sikkerheten for mannskapene ønsker Trondheim brann- ogredningstjeneste å utføre mer realistiske øvelser på alle nivåer, og hyppigere praktiske øvelserinnen alle ledd av slokkeinnsatsen. Bruk av såkalte ”table top”-øvelser (blanding av øving påpapiret, diskusjon og undervisning) er et annet alternativ.3.3 Orkdal brann- og redningsvesenOrkdal brann- og redningsvesen er et deltidsbrannvesen med tre fast ansatte. De representerer enkommune med relativt god økonomi, og med et veldig engasjert mannskap. Dette gjør at Orkdalbrann- og redningsvesen antakeligvis ikke er typisk for de fleste deltidsbrannvesen i Norge. De ervelutstyrt med hensyn til både slokkeutstyr og verneutstyr.Orkdal brann- og redningsvesen mener at de ikke har spesielt store problemer verken med utstyreller mannskaper i den daglige innsatsen.På det rent slokketekniske området ligger de største utfordringene i slokkeinnsats ved brann iblokker og høyhus, på grunn av manglende høyderedskap. Orkdal brann- og redningsvesenkompenserer dette med hyppig kontroll av disse bygningene. De er også i ferd med å se påmuligheten for å samarbeide med det lokale el-tilsynet om innkjøp av høyderedskap som beggekan benytte. Et annet problemområde er slokking på tak og loft hvor slokkeinnsatsen ofte må skjevia taket, noe som medfører stor risiko for brannmannskapene. Industribranner med høyspentstrøm er også en spesiell utfordring ved slokkeinnsats.Røykdykkermeldingen fra DBE har blitt implementert i de interne rutinene som handlingsplaner.Videre er det blitt trent på offensiv slokking, med spesiell fokus på å slokke ”tørt” og med riktigbruk av vann. Det har også blitt fokusert på bruk av vanntåke ved hjelp av strålerør ogslokkespyd.Orkdal brann- og redningsvesen er ett velutstyrt deltidsbrannvesen, de senere årene har deanskaffet og tatt i bruk nye strålerør med variasjons dyse, fått bedre slanger og verneutstyr samtgått over til lettere kompositt flasker, de har også flere slokkespyd. I tillegg har de anskaffetinfrarødt termometer.Selv om Orkdal brann- og redningsvesen generelt er godt utstyrt med hensyn til utstyr ogbemanning så er det et sterkt ønske om mer tid til teoretisk og praktisk opplæring av mannskapetkombinert med mer realistiske øvelser. De ønsker seg også opplæring i bruk og innkjøp avovertrykksventilasjon (”Positive Pressure Ventilation” PPV).Ellers så utrykker Leif-Harald Bremnes at han har store forhåpninger til den nye deltidsreformenmed grunnkurs for deltidsbrannvesen og håper dette vil gi et betraktelig løft i det generellekunnskapsnivået ved alle deltidsbrannvesen i Norge.

164 Utstyr til bruk ved brannslokking4.1 Litt om utstyret som blir presentert i rapportenI dette kapittelet er det presentert et utvalg av slokkeutstyr som finnes på markedet. Slokkeutstyreter beskrevet og vurdert hver for seg, og uten noen prioritert rekkefølge. Mye av informasjonen omslokkeutstyret er funnet via internett, eller hentet fra brosjyrer fra produsenter eller leverandører.Omtalen av utstyret er derfor basert på forhandlernes egne beskrivelser. NBL har ikke selvkontrollert tekniske opplysninger eller effektiviteten av de ulike produktene, og våre vurderingerer derfor basert på NBLs erfaring og kunnskaper om brannutvikling og slokking. Det er ikkegjennomført tester ved Norges branntekniske laboratorium for å verifisere oppgitt informasjon pånoe av det utstyret som er beskrevet i denne rapporten. Opplysningene som er gitt her er derforikke kvalitetssikret av NBL, men kan brukes som et utgangspunkt for innhenting av merinformasjon om de ulike typer av slokkeutstyr.Vi har valgt å fokusere mest på slokkeutstyr som er praktisk anvendbare for norske brannvesen idag, og som er mest mulig kostnadseffektive. Det er også tatt med litt informasjon om merspesielt slokkeutstyr, der noe virker lovende men ikke er ferdig utviklet ennå, og annet utstyr ermer kreative løsninger med begrenset nytteverdi.Det er innhentet opplysninger om ulike typer utstyr som kan anvendes ved brannslokking. Detteomfatter utstyr som direkte brukes i slokkingen, slik som strålerør og slanger, men også utstyrsom kan brukes til å innhente og formidle viktig informasjon i forbindelse med slokking. Det erogså tatt med beskrivelser av utstyr av mer ”eksperimentell” karakter, for å vise spennet iprodukter beregnet på brannslokking. Noe av dette utstyret kan kanskje ha en fremtid, men krevernok mer dokumentasjon og utprøving før det tas i bruk av norske brannvesen. Utstyret er gruppertunder to overskrifter: Slokkeutstyr og Systemer for informasjonsinnhenting og kommunikasjon.Det kan være en god investering for mange brannvesen å anskaffe nye typer utstyr som er tilpassetinnsats i utvalgte objekter eller områder. Type utstyr som kan være aktuelt kan vurderes pågrunnlag av objektsyn og risikoanalyser. Hvis man vurderer å anskaffe noe av utstyret som erpresentert her, bør det innhentes mer dokumentasjon om slokkeegenskaper, slokkeeffekt,påvirkning på miljø og sikkerhet for slokkemannskaper. Dokumentasjonen bør vurderes av kyndigpersonell, og gjerne suppleres med relevante tester og øvelser, slik at man vår undersøkt omutstyret virker etter hensikten.

174.2 Slokkeutstyr4.2.1 Nye strålerørPå internettsiden firetactics.com er det presentert et prosjekt kalt 3D Water-Fog Attack. Hensiktenmed prosjektet er å undersøke om det er viktige forskjeller mellom ulike spraydyser i forhold til åkjøle varme røykgasser i bygningsbranner /13/. To ulike uavhengige studier har konkludert med atdysen Task Force Tips Ultimatic (også kalt TFT Ultimatic) er den som har vist de besteresultatene med hensyn til brannslokking og avkjøling av branngasser i storskalaforsøk:• Anders Handell, Universitetet i Lund, utførte i år 2000 en undersøkelse på oppdrag avStockholm brannvesen som gikk ut på hvilken type strålerør/dyse som var best egnet vedavkjøling av branngasser /14/. Til dette arbeidet benyttet han seg av avansertdatateknologi, samt ”live” brannsituasjoner for å kunne evaluere effektiviteten til mangeforskjellige typer dyser.• Maarit Tuomisaari ved det branntekniske laboratoriet ved VTT i Finland. foretok enlignende undersøkelse i 1994 /15/.Verdier som ble målt i disse undersøkelsene var blant annet hvor lang tid det tok før brannen varunder kontroll, strømningsraten og total vannmengde som ble brukt. I tillegg ble aspekter somservice, pålitelighet, funksjonalitet og økonomi vektlagt. Det målte trykket var det samme som eroppgitt av produsenten, strømningshastigheten på vannet er relativt høy, og dysen ble vurdert til åha det beste spraymønstret. I følge firetatctics.com, så anvendes denne dysen av London FireBrigade, og det arbeides med å utstyre Stockholm brannvesen med TFT Ultimatic.TFT Ulitimatic-strålerør/dyse er vist i Figur 4-1.Figur 4-1 TFT Ultimatic strålerør/dyse. Bildet er hentet fra referanse /16/.

18Et strålerør bør tilfredsstille følgende funksjonskrav:• Midlere dråpediameter i området 0,2-0,3 mm. Dråpediametre under 0,15 mm vil ikkeegne seg, fordi vannet får for liten kastelengde, og fordi dråpene ikke i tilstrekkelig gradkan styres dit de gir størst slokkeeffekt. Dråpediametre over 0,3 mm egner seg ikke tilinnvendig slokking av brann i normale rom, fordi dråpene er så store at de ikke fordamperhelt før de når gulvet.• Vannføring fra ca. 100 l/min og regulerbart oppover. Dette er viktig for å kunne økevannføringen ved behov.• Minst 120º som største konvinkel. For at vannet skal kunne tilføres så raskt som mulig tilhele volumet, må strålerøret kunne gi vannet fra seg i paraplyform. Strålerøret skal ikkebare brukes for å slokke brannen, men også fungere som beskyttelse for brannmannen.Konvinkelen må derfor være justerbar, og kunne skrus til minst 120º.• Strålerørstrykk på 5-6 bar. Trykket i strålerøret må ikke være for lite, fordi det vil gå utover kastelengden. Det må heller ikke være for stort, fordi strålerøret kan bli for tungt åarbeide med.• Lav vekt.• Enkelt å betjene.Vurdering av variasjonsdyse-strålerørDette er et hjelpemiddel som bør være obligatorisk for alle heltids- og deltidsbrannvesen.Variasjonsdyse-strålerøret står for en liten økonomisk investering, men kan ha storinnvirkning på røykdykkeres sikkerhet og effektivitet i arbeidet. For å benytte et variabeltstrålerør kreves det kun grunnleggende røykdykkerutdannelse, samt praktisk trening.

194.2.2 HøytrykksstrålerørHøytrykksstrålerøret er spesielt konstruert for å produsere fin vanntåke. Det kan i mangesammenhenger bli benyttet på samme måte som et konvensjonelt strålerør som er beskrevettidligere. Forskjellen er at et høytrykksstrålerør vil kunne produsere mindre vanndråper somlettere kan fordampe og skape en inert atmosfære. De små dråpene lar seg også lettere frakte medtilluftstrømmen, slik at brannen kan dempes og fare for overtenning reduseres. Ethøytrykksstrålerør vil også bruke mindre vann og dermed begrense sekundærskadene frabrannslokkingen.Figur 4-2 Høytrykksstrålerør. Bildet er hentet fra referanse /28/.Vurdering av høytrykksstrålerørFor å kunne benytte et høytrykksstrålerør, forutsettes det at utrykningskjøretøyene er utstyrtmed høytrykkspumper. I tillegg kreves det et ekstra slangeutlegg med høytrykksslanger. Eneffektiv bruk av høytrykksstrålerør krever også at innsatspersonellet er godt trent i bruken avdette utstyret. Siden hver dråpe er så liten kan kastelengden på vannet fra slikt utstyr oftevære begrenset. Det kreves derfor at innsatspersonellet er flinke til å lese brannbildet, slik athøytrykksstrålerøret blir benyttet der det har stor effekt uten at dette øker risikoen forinnsatspersonellet.

204.2.3 SlokkespydDet finnes flere typer og produsenter av slokkespyd (også kalt slokkespiker eller slokkelanse).Selve slokkespydet er utformet som et rør med dyse i enden. En konisk hette sørger forbeskyttelse av selve dysen, samt at den letter gjennomtrengning av tak eller vegger. Slokkespydetkoples på vannslangen, og kan føres gjennom vegger, tak og vinduer. Når spydet er plassert, settesvannet på, og vannet spres som en vanntåke inne i rommet. På spydet er det ofte montert enfestehake, slik at det enkelt kan festes til veggen eller taket. Dermed blir operatøren fristilt tilandre oppgaver. Utstyret er enkelt i bruk, funksjonelt og effektivt. I tillegg medfører det småøkonomiske investeringer. Eksempel på slokkespyd er vist i Figur 4-3.Figur 4-3 Slokkespyd med aktiveringsventil. Bildet er hentet fra referanse /17/.Slokkeeffekten til vanntåke er beskrevet og dokumentert gjennom en rekke publikasjoner bådenasjonalt og internasjonalt, og mye av dette er oppsummert i SINTEF-publikasjonene Vanntåkeanvendt i bygninger. Utredning om forsknings- og utviklingsbehov fra 2003 /18/ og Vanntåkeslokketeknologi – status 2000 fra 2000 /19/. I kapittel 5 er erfaringer fra to storbranner beskrevet,en brann der tåkespiker ble benyttet, og en der tåkespiker ikke ble benyttet.Vurdering av slokkespydDette er et relativt nytt slokkeutstyr som allerede flere brannvesen i Norge har investert i.Slokkespyd representerer en relativt liten investering (ca. 9000,- for et sett med toslokkespyd), og de er enkle og trygge i bruk. Utstyret krever lite ekstra opplæring avbrannmannskapene, noe som medfører at totalutgiftene ved anskaffelse er lave.

214.2.4 SjaktslokkerenSjaktslokkeren er basert på samme teknologi som slokkespydet. Den benytter sammedysekonstruksjon som en type slokkespyd. Dysen er koblet til en tynn stålomspunnet slange sombeskytter den mot store varmepåkjenninger. Sjaktslokkeren kan fires ned i en sjakt, for eksempel ien pipe hvor det brenner. Når sjaktslokkeren er plassert nede i sjakten kan vannet bli tilført dysen.Utstyret er utviklet av ”slokkeentreprenør” Bjørn Hansen, Lillehammer, i samarbeid medTrondheim brannvesen.Vurdering av sjaktslokkerenDette er et utstyr som ennå ikke er ferdig utprøvd, og så vidt NBL kjenner til ikke generelttilgjengelig på markedet. Grunnen til at sjaktslokkeren allikevel er tatt med her, er at den er eteksempel på et enkelt og lite kostbart produkt som kan effektivisere og øke sikkerheten forinnsatspersonell ved for eksempel pipebranner.

224.2.5 Høyimpuls slokkekanonEn høyimpuls slokkekanon fungerer ved at vann blir skutt ut ved hjelp av høytrykksluft fra enhåndholdt slokkekanon. Komprimert luft på 25 bar blir plassert i et bakkammer avslokkekanonen, mens vann blir plassert i det fremste kammeret. Ved hjelp av enutløsermekanisme åpnes kammeret, og vannet blir slynget ut. På grunn av turbulensen vil vannetsom kommer ut av kanonen brytes ned i små dråper. Dråpene vil ha en diameter fra ca. 100 til 700mikrometer. Dette fører til økt kjøleeffekt og stor fordampning grunnet den store vannoverflatensom blir generert. Dette, kombinert med høy utgangshastighet på vannet, fører til at dråpestørrelseog kastelengde kan optimaliseres. En av fordelene med impulsteknologi er den lille mengden vannsom er nødvendig. Dette gjør at utstyret er mobilt, og man kan bruke det uavhengig av en konstantvannforsyning. Man kan også tilsette brannhemmende midler til vannet, slik som for eksempelulike sorter tørre kjemikalier, skumdannere, saltvann, tørr sand og sement.Impulsteknologi kan tilpasses ulike formål. Slokkekanonen kan monteres på et kjøretøy (på taketeller inne i varebil) eller helikopter, den kan monteres i tunneler, eller den kan monteres fast påbakken for å beskytte et byggverk. Fastmonterte høyimpuls slokkekanoner er et av tiltakene sombrukes for å beskytte norske stavkirker mot brann /20/.IFEX 3000 vanntåkesystem er et slikt slokkeutstyr, og systemet med vanntanker ogpressluftflasker er vist i Figur 4-4 og Figur 4-5.Figur 4-4IFEX 3000 vanntåkesystem med vanntanker og pressluftflasker.Bildet er hentet fra referanse /21/.

23Figur 4-5Detaljbilde av IFEX 3000 høyimpuls slokkekanon.Bildet er hentet fra referanse /22/.Vurdering av IFEX 3000 vanntåkesystemDette er et avansert utstyr som krever et relativt høyt kunnskapsnivå hos brukeren. IFEX3000 er et bærbart system uten behov for ekstern tilknytning, og dette kan være både enstyrke og en svakhet. Utstyret er veldig mobilt, og kan brukes på vanskelig tilgjengeligesteder med manglende vannforsyning. Ulempen er at brukeren av utstyret mister”sikkerhetslinen” sin i form av slangen, samt at den personlige sikkerheten som ligger ibruken av strålerøret for å beskytte seg selv mot varmen er redusert. Dette gjør at bruken avdette utstyret begrenses. Investeringskostnadene og vedlikeholdskostnadene vil være relativtstore, noe som også gir en begrensning i utbredelsen av utstyret.

244.2.6 SkjærslokkerenBeskrivelsene av utstyret i dette avsnittet er hentet fra referansene /23/ og /24/.Skjærslokkeren bruker vann under høyt trykk både som skjære- og slokkemiddel. Ved å sendevann gjennom en spesialdyse, kan man oppnå et høyt trykk og et fint skjæreinstrument. Snittetblir rent og jevnt, og kuttingen avgir ikke noe varme. For å kunne skjære raskt i harde materialer,blir vannet tilsatt abrasiver. Et abrasiv er et finkornet skjæremiddel, gjerne jernkiseloksid, somfølger vannstrålen. Eksempel på en skjærslokker er vist i Figur 4-6.Figur 4-6Skjærslokker, en håndlanse Cobra. Bildet er hentet fra referansePå håndtaket er det to avtrykksmekanismer, en for vann og en for abrasiver, som via enradiosender styrer tilførselen fra pumpen. Håndtaket er utstyrt med et anslag som kan vris, ogdermed kan man holde munnstykket stødig på plass mot materialet man skal skjære i.Standardtanken rommer 20 liter abrasiv, noe som er nok til 18 minutters kontinuerlig skjæring.Pumpen drives av en dieselmotor i størrelsesorden 70 kW, dette innebærer at den må monteres påen utrykningsbil, eller monteres på en henger med egen motor. Pumpen leverer et vanntrykk på260 bar.Slokking med skjærslokkeren fører til lite vannskader, og forsøkene viser at vannet fordeler segjevnt i hele rommet og kjøler branngassene. Vanndråpene i strålen senker temperaturen mereffektivt enn tradisjonelle variasjonsdyser. Problemet med dette utstyret er at det stiller store kravtil koordinering av den utvendige slokkeinnsatsen og røykdykkernes arbeid inne i bygningen.Samtidig er området i nærheten av vannstrålen et risikoområde, og det vil være farlig å oppholdeseg i et område på et par meter framfor strålen. Det er viktig å huske på at skjærslokkeren oftestmå benyttes i kombinasjon med annet utstyr, og at den derfor skal ses som et supplement til øvrigutstyr. Som hulltagningsmetode, for å ventilere ut branngasser, er metoden effektiv, men veltidkrevende. Som supplement til konvensjonelle hulltagningsmetoder fungerer den bra, da mankan arbeide fra kurven uten å måtte gå på taket.Vurdering av skjærslokkerenDette er et krevende slokkeutstyr. Det krever relativt store investeringer (SEK 300 000,- forselve utstyret), i tilegg til ressurser i forbindelse med vedlikehold og opplæring av brukere.Skjærslokkeren har vist stor effektivitet der den er tatt i bruk, men det forutsettes et ekstrahøytrykks slangeutlegg og betjening av en ekstra høytrykkspumpe. Dette gjør at utstyret ermest egnet for brannvesen med kasernerte styrker med ressurser og muligheter for opplæringi bruk av skjærslokkeren.

254.2.7 Tørrørs fastmontert slokkesystemDette systemet er en kombinasjon av et fast slokkesystem og et aktivt system operert avbrannvesenet. Slokkeanlegget monteres som et tradisjonelt sprinkleranlegg, men det blir ikkekoplet opp mot det offentlige vannettet. I stedet avsluttes rørsystemet i et åpent tilkoblingspunkthvor brannvesenet kan koble seg på. Med et slikt system vil rørene normalt ikke inneholde vann,og kan derfor monteres på frostutsatte steder uten ekstra frostsikring. Dette gjør at systemet kaninstalleres både på kaldloft og på fasader for å beskytte mot brannspredning. Ved slokking i kaldtvintervær bør det første slokkevannet være oppvarmet til ca 40 o C, eller slokkevannet bør tilsettessmå mengder frostvæske for å forhindre frysing i rørene /25/. Tørrørs vanntåkeanlegg installert påkalde loft er et av tiltakene som er tatt i bruk i forbindelse med brannsikring av den gamletrehusbebyggelsen i Røros. Anleggene er dimensjonert for å forhindre overtenning på loftene.Eksempel på et system installert i Røros er vist i Figur 4-7.Figur 4-7Et tørrørs vanntåkesystem installert i den gamle trehusbebyggelsen i Røros. Bildettil venstre viser hvordan røret er lagt på utsiden av bygningen, og hvor det går inni loftsrommet til huset til venstre. Bildet til høyre viser tilkoplingspunktet i gatenivåfor vannforsyning til anlegget. Bildene er hentet fra referanse /25/.Vurdering av tørrørs fastmontert slokkesystemDette er et system som ligger litt på kanten av hva som kan defineres som utstyr som blirbenyttet av brannvesenet. Det er tatt med her som et eksempel på tiltak som kan økesikkerheten for innsatspersonell, og effektivisere slokkeinnsatsen. Siden dette normalt er et”tørt” slokkesystem så er faren for feilutløsning med påfølgende sekundærskaderminimalisert. Dette sammen med reduserte krav til frostsikring gjør atinstallasjonskostnadene blir lave og fleksibiliteten blir stor. NBL mener at brannvesenet børvurdere denne type løsninger i større grad enn det som er tilfellet i dag.

264.2.8 Ubemannet høydeutstyr med slokkedysePå grunn av stor varmestråling og røykutvikling kan det være vanskelig for innsatspersonell åangripe brannen effektivt fra utsiden av en bygning. Dette kan forbedres ved å montere et strålerøreller et slokkespyd på en ubemannet lift. Dermed blir innsatspersonell i stand til å påføre vann påen mer effektiv måte, samtidig som tiltaket reduserer risikoen for røykdykkerne. Egneteslokkespyd kan kjøres gjennom tak og/eller vegger, for å angripe brannen effektivt innenfrabygningen. Utstyret kan lettere trilles inn i bakgårder og trange gater enn konvensjonelle stigeurykningsbiler.Vurdering av ubemannet høydeutstyr med slokkedyseDette er utstyr som vil kunne effektivisere slokkeinnsatsen og øke sikkerheten forslokkemannskapene. Det kreves mye trening i bruk av utstyret, og det er nødvendig med enekstra operatør ved innsats. Dette gjør at utstyret vil være mest aktuelt for større brannvesensom skal stå rustet til å slokke branner i trange bygater og bakgårder.

274.2.9 Ubemannet slokkerobotUbemannete slokkeroboter er i hovedsak utviklet som en variasjon av militære applikasjoner. Enslokkerobot vil kunne bevege seg inne i bygninger ved hjelp av fjernstyring, og kan dermed utføreslokkeinnsats i områder som normalt vil være farlige for slokkemannskaper. Slokkeroboten kanvære utstyrt med sensorer som kan detektere eksplosive gasser, måle temperatur og andre forholdi omgivelsene. Den kan i tillegg være utstyrt med infrarødt kamera som kan søke etter personer ibrannen, og den kan ha mekaniske griperedskaper som kan frakte personer ut av faresonen.Enklere versjoner av slokkeroboter er også produsert for å fungere som aktive slokkesystem, eteksempel er RMT-2000 Automatic Extinguishing System /26/. Dette er et lite motorisert kjøretøysom kan stå vakt ved viktige installasjoner, og som aktiverer seg selv når den registrerer brannved hjelp av en elektronisk flammedetektor. Kjøretøyet har en tank på om lag 450 liter, som gjørat den kan operere uavhengig av eksternt tilført slokkemiddel. RMT-2000 er vist i Figur 4-8.Figur 4-8 Ubemannet slokkerobot RMT-2000. Bildet er hentet fra referanse /26/.Vurdering av ubemannet slokkerobotDette er utstyr som medfører relativt store investeringer, både i direkteutgifter vedanskaffelse og i opplæring av operatøren. På grunn av kompleksiteten av utstyret, så vil det itillegg kunne kreve et omfattende vedlikehold. Slokkeroboten er et spesialutstyr som kun børanskaffes hvis risikoanalyser viser at spesielle brannobjekter ikke kan beskyttes godt nok påandre måter, eller at sikkerheten for slokkemannskaper ikke kan ivaretas ved konvensjonellinnsats.

284.2.10 OvertrykksvifterDet finnes flere typer vifter som er spesialkonstruert for bruk ved overtrykksventilasjon 1 .Avhengig av tiltenkt bruk kan disse viftene leveres med forskjellige størrelser og kapasitet.Viftene kan være så små at de kan bæres av en til to mann, eller de kan monteres på bil ellerhenger. Bruk av overtrykksventilasjon ved slokking er nærmere omtalt i referanse /2/.Figur 4-9To typer og størrelser av overtrykksvifter. Bildene er hentet fra referanse /27/ (tilvenstre) og /28/ (til høyre).Vurdering av overtrykksvifterOvertrykks vifte er en del av det nødvendige utstyret som trengs for å benytteovertrykksventilasjons teknikk. Valget av vifte avgjøres da med bakgrunn i hvilkenapplikasjon den er tenkt benyttet. Hvis det i hovedsak er mindre bygninger som skalbeskyttes er det kun behov for en mindre vifte men skal man trykksette et stort hus eller entunnel er det behov for stor viftekapasitet.1 Engelsk faguttrykk: PPV= Positive Pressure Ventilation

294.2.11 Alternative slokkemedierDet finnes mange typer slokkemedier som er alternativer til vann på markedet; både slokkegasser,vanntilsetningsstoffer og kjemiske slokkemidler. Mange av disse er beregnet for fasteinstallasjoner, men det er også eksempler på alternative slokkemedier beregnet på manuell innsats,slik som CO 2 og skumtilsetninger. Dette er slokkemedier som stort sett er beregnet på spesielletyper branner, slik som oljedamsbranner, slokking av brennende frityrgryter, brann i elektriskeanlegg, og slokking på steder hvor konvensjonell slokking med vann kan medføre storesekundærskader.Bruk av alternative slokkemedierAlternative slokkemedier bør være tilgjengelig for innsatspersonell, og slokkemannskaper børha kjennskap til og opplæring i bruken av de ulike midlene. Hvilket utstyr brannvesenet skalanskaffe vil avhenge av det enkelte brannvesenets vurdering av potensielle behov.4.2.12 Selvlysende vannslangerDette er vannslanger hvor utsiden er trukket med en polymer som lyser etter at den er eksponertfor lys. Dermed kan vannslangen brukes som et veiviserverktøy. Belegget øker også slangensslitestyrke. Det tyske firmaet Parsch AG leverer en slik selvlysende brannslange. Mer informasjonom produktet kan finnes på nettsidene til Parsch /29/.Vurdering av selvlysende vannslangerBruken av slike slanger kan i enkelte sammenhenger lette retretten for røykdykkerne, mendette forutsetter at sikten inne i bygningen er slik at slangen kan ses. Slangen vil fort blitilsmusset ved bruk, og dermed reduseres den fluoriserende effekten. NBL stiller seg skeptisktil nytteverdien av selvlysende brannslanger.

304.2.13 Bærbart slokkeutstyr: "Portable Bush Pump"Portable Bush Pump er et utstyr som er designet for å gjøre innsats på steder som er sværtutilgjengelige. Utstyret er utviklet i Canada, og er utformet som en ryggsekk som inneholder 19liter med slokkemedium, og en slange med påmontert dyse som kan produsere både en jetspray ogvanntåke /30/.Figur 4-10 Bærbar slokkeenhet "Portable Bush Pump". Bildet er hentet fra referanse /30/.Vurdering av "Portable Bush Pump"Dette er utstyr som kanskje kan være aktuelt for norske brannvesen i forbindelse medbrannslokking i områder der det vanskelig fremkommelighet for kjøretøy, som for eksempelved skog- og gressbranner i ulendt terreng. Utstyret er sannsynligvis relativt rimelig, ogkrever lite opplæring av mannskapene.

314.2.14 Brannslokkeren ”Fire Extinguisher Ball”Fire Extinguisher Ball er et produkt som er utviklet i Thailand, og som består av en ytterkappe avet brennbart materiale som omslutter slokkemiddelet, og en lunte /31/. Ballen blir kastet inn irommet der det brenner. Lunten antenner et kjemisk stoff som ved forbrenning ekspanderer ogproduserer et skum som skal fortrenge oksygen og derved slokke brannen. I følge eierne avoppfinnelsen, Siam Safety Co., Ltd så er produktet tiltenkt brukt ved brannbekjempelse i høyhusog steder som er vanskelig tilgjengelig for konvensjonell brannslokking. Produktet er vist i Figur4-11.Figur 4-11 Fire extinguisher ball. Bildene er hentet fra referanse /31/ (øverst) og /32/(nederst).Vurdering av Fire Extinguisher BallDette er en type produkt som er lite kjent i Europa, og det er funnet lite dokumentasjon påvirkningen av dette produktet når det gjelder slokkeeffekt, miljø og sikkerhet forslokkemannskaper. I følge leverandøren skal produktet være i bruk i Thailand og USA.

324.2.15 Slokkeutstyr for brann i frityrgryte: ”Safe Ball”Det tyske firmaet Febbex AG Lux har utviklet et produkt som er ment som et slokkemiddel forbranner i frityrgryter /33/. Safe Ball er et produkt som ikke direkte er et slokkeutstyr beregnet forslokkemannskaper. Hovedkomponenten i systemet er en ball som føres opp i den brennendefrityroljen ved hjelp av et spesialutviklet rør. Når ballen kommer i berøring med den varme oljen,løser den seg opp omdanner oljen til en ubrennbar såpe.Figur 4-12 “Safe Ball” for slokking av frityrbranner. Bildet er hentet fra referanse /33/.Vurdering av ”Safe Ball”Dette er et enkelt, rimelig og tilsynelatende effektivt slokkemiddel for branner i frityrgryter.Det kan imidlertid diskuteres om det er formålstjenelig for et brannvesen å benytte detteutstyret ved utrykning til kjøkkenbranner. Utstyret vil sannsynligvis komme best til nyttedersom det er tilgjengelig for kjøkkenpersonellet i tilfelle det skulle oppstå brann i frityroljen.

334.3 Systemer for informasjonsinnhenting og kommunikasjon4.3.1 Digitale kart, GPSDigitale kart i kombinasjon med GPS 1 montert i utrykningskjøretøyene, er systemer som har værtpå markedet en tid. Dette er utstyr som kan være til stor hjelp for innsatspersonalet og for 110-sentralen. Systemene kan, i tillegg til kartinformasjon, inneholde den informasjonen som deenkelte brannvesen velger å legge inn. Dette kan være informasjon om adresse for innkommendesamtaler, informasjon om vannforsyningsnettet og plassering av kumlokk, informasjon omadkomstmuligheter for brannbil for å nevne noe. Det er også mulig å legge inn informasjon fraobjektsyn og tilsyn, informasjon om bygningens funksjon, risikoklasse og brannklasse, ombygningen er sprinklet med mer. Informasjonen kan hentes opp av betjeningen på 110-sentralen,eller direkte av mannskap i utrykningskjøretøyene. Dette kan gi føreren av utrykningskjøretøyetnyttig informasjon om brannobjektet, og raskeste rute til brannstedet formidles enten via kontaktmed 110-sentralen eller på en skjerm i utrykningsbilene. Innsatspersonellet har dermed mulighettil raskere å avgjøre riktig slokkestrategi, og raskere starte slokkeinnsatsen.Det finnes flere leverandører av slike systemer det kan her nevnes Trans Fire som er produsert avLocus AS /34/ og MARIA (GEOPOL) som er produsert av Teleplan /35/. Flere norskebrannvesen anvender slike digitale kartsystemer, blant annet Larvik og Sandefjord /36/, ogTrondheim brann- og redningstjeneste /37/.Vurdering av digitale kart, GPSDette er et system som letter og effektiviserer førsteinnsatsen for brannvesenet. Systemet erkommersielt tilgjengelig, og anvendes i dag av 110-sentralen. Systemet kan lett modifiserestil bruk i eksisterende utrykningskjøretøyer. Med kobling mot eksisterende databaser kan allrelevant informasjon være tilgjengelig før innsatsstyrkene ankommer brannstedet.Informasjonsdatabasene kan utvides ved å inkludere all nyttig informasjon som registreresgjennom tilsynsvirksomhet. Prisen på GPS-utstyr er raskt synkende grunnet økt popularitet idet private markedet, og brukerterskelen er stadig blitt lavere. Systemet må oppdateresjevnlig ved at relevante opplysninger (i form av både ny informasjon og endring aveksisterende informasjon) fortløpende blir lagt inn i databasen.1 GPS = Global Positioning system

344.3.2 Infrarødt kameraInfrarøde kameraer kan ofte være til stor hjelp for brannmannskapene, spesielt ved lokalisering avbrannkilden i lokaler med stor røykutvikling. I stedet for å sende inn røykdykkere for å lokaliserebrannen, kan man enkelt finne brannens kjerne ved hjelp av et infrarødt kamera. Et slikt kamerakan også benyttes til å finne skjulte branner i vegger og hulrom. Dette kan redusere behovet fornedrivning av bygningskonstruksjoner for å lokalisere slike branner, og dermed reduseresekundærskadene. Et infrarødt kamera kan også hjelpe brannvesenet med å finne frem tilmennesker som trenger hjelp til å evakuere fra en brennende bygning.Det er mange faktorer som kan være med på å avgjøre hvilket kamera som er mest egnet tilforventet bruk. Dette kan være forhold som for eksempel bildekvalitet, vekt, levetid på batterier,muligheter for direkte avlesning av temperatur, pris etc. Eksempel på et infrarødt kamera er vist iFigur 4-13.Figur 4-13 Infrarødt kamera. Bildet er hentet fra referanse /38/.Vurdering av infrarødt kameraEt infrarødt kamera er ikke et slokkeutstyr, men det kan være til stor hjelp ved lokalisering avskjulte og åpne branner, og ved søk etter mennesker inne i røykfylte bygninger. Dissekameraene har etter hvert sunket drastisk i pris. De er også blitt mindre, lettere, og merbrukervennlige, og det kreves ikke noen spesiell opplæring for å ta et slikt kamera i bruk. Deneneste ulempen ved bruk av infrarødt kamera, er at det er ekstra utstyr som innsatspersonelletmå bære med seg.

354.3.3 Infrarød temperaturmåler.Dette er en enklere type av infrarødt kamera. Instrumentet kan måle temperaturer i punkter uten åmåtte berøre flaten det skal måles på. Denne type temperaturmålere er ikke spesielt egnet til søketter personer i en brann, men slikt utstyr kan være effektivt til å lokalisere skjulte branner ivegger og hulrom. Et eksempel på en infrarød temperaturmåler er vist i Figur 4-14.Figur 4-14Infrarød temperaturmåler for måling av punkttemperatur. Bildet er hentet frareferanse /39/.Vurdering av infrarød temperaturmålerEn infrarød temperaturmåler vil i hovedsak være nyttig ved etterslokking, og for å finneskjulte branner i vegger og hulrom. Instrumentet kan dermed regnes som et nyttigtilleggsutstyr, men den har trolig liten funksjon ved en førsteinnsats.

364.3.4 Sensor som registrerer bevegelser hos slokkemannskapetGrace Industries, Inc. i USA produserer en sensor kalt Super pass II tm som detekterer bevegelsehos personen den er festet på. Dette er et lite apparat som festes på røykdykkeren, og gir alarmgjennom et kraftig lydsignal hvis bæreren ikke har beveget seg innen en gitt tid. Det kan ogsåmonteres følere som registrerer temperaturer i omgivelsene der røykdykkeren befinner seg, ogsom gir alarm dersom temperaturen overstiger et bestemt nivå. Mer informasjon om produktetfinnes i referanse /40/.Figur 4-15 Bevegelses-sensor av typen Super pass II tm . Bildet er hentet fra referanse /40/.Vurdering av bevegelses-sensorDette kan være et nyttig hjelpemiddel i situasjoner hvor mange røykdykkerlag opererersamtidig og det er vanskelig å holde oversikt. Utstyret er lite, enkelt og relativt rimelig, ogkrever sannsynligvis lite opplæring før det kan tas i bruk.

374.3.5 Informasjonssystem til montering i hjelm.Det amerikanske firmaet Hudstar Systems leverer et informasjonssystem kalt Heads-Up Display,som skal gi røykdykkeren informasjon direkte i røykdykkermasken /41/. Systemet kan giinformasjon om luftreserve, estimert gjenværende oppholdstid i brannen, samt informasjon omviktige forhold i omgivelsene. Dette er informasjon som også kan sendes til røykdykkerlederensom står på utsiden av brannobjektet, og som dermed lettere kan ha oversikt over røykdykkernesom deltar i brannslokkingen. Utstyret er vist i Figur 4-16.(1) (2)(3)(4)Figur 4-16(1) (1) montering av ”Heads-Up display” (2) i røykdykkermaske.(2) informasjonsskjerm i røykdykkermaske.(3) og (4) informasjonsenhet for røykdykkerleder.Bildet er hentet fra referanse /41/.Vurdering av HUDstar ”Heads-Up display”.Dette er utstyr som vil kunne gi røykdykkerne viktig innformasjon direkte i masken iforbindelse med røykdykking, og det har også muligheten til å gi røykdykkerlederen fulloversikt over innsatspersonalet. Utstyret er relativt kostbart, og gir etter NBLs vurdering ikkebetydelig mer innformasjon til røykdykkeren en det han kan få gjennom bruken av dagenstilgjengelige utstyr.

385 Erfaringer fra to ulike storbranner5.1 Innsatsen ved storbrannen i Trondheim, 7. desember 20027. desember 2002 brant store deler av et kvartal midt i Trondheim sentrum ned. Brannen startet ien frityrgryte på kjøkkenet til restauranthuset News i Nordre gate 11 i Trondheim, den spredte segvia avtrekket fra kjøkkenet til ventilasjonssystemet. NBLs granskningsrapport etter brannen /42/danner grunnlaget for vurderingene i denne rapporten. Hensikten med dette kapittelet er å trekkefrem konklusjoner om hvilke slokketeknikker eller typer slokkeutstyr som kunne ha begrensetskadene.• Situasjonen før brannenNordre gate 11 var en gammel tregård med to etasjer samt loft og kjeller. 1. og 2. etasje i lokaleneble benyttet som restaurant og utested.Det var på et tidligere tidspunkt gjennomført brannsyn i lokalene, hvor det blant annet ble påvistmanglende brannskiller på loft. Dette medførte et pålegg om utbedring som aldri ble fulgt opp,verken av brannvesenet eller av annen offentlig instans. I tillegg ble det i forbindelse med flereombyggingsprosjekter etablert et ventilasjonsrom på utsiden av bygningen mot bakgården. Dettevifterommet var i henhold til tegningene utført som en egen branncelle med 60 minuttersbrannmotstand, noe som ikke stemte med virkeligheten. Disse manglene var faktorer sommedvirket til at en i utgangspunktet liten og kontrollerbar brann fikk anledning til å utvikle seg tilen katastrofebrann.• Situasjonen under brannenDa brannvesenet ankom News ca. 4 min. etter at brannen var meldt inn til 110-sentralen, varbrannen i frityrgryten slokket. Brannen hadde da spredt seg til ventilasjonsrommet, men dette bleikke oppdaget før om lag 18 minutter etter at brannen var meldt. Fem minutter senere stoflammene ut gjennom taket. Brannvesenet klarte å slokke brannen etter omlag 4 ½ time, da var alltrehusbebyggelsen i kvartalet så godt som utbrent. Det var helt vindstille i Trondheim den dagendet brant. Dersom det hadde vært vind av betydning, ville brannen mest sannsynlig ha spredt segtil større områder av byen.• Hva kunne vært gjort annerledes?Generelle vurderinger rundt dette er beskrevet i NBLs granskningsrapport fra brannen /42/.Utdrag fra denne rapporten er gjengitt som kursivtekst under.Om forebyggende tiltak og øvelser:Kombinasjon av brannforebyggende tiltak, både de som er hjemlet i lover og forskrifter ogmer utradisjonelle tiltak og øvelser i slike bygninger utført av brannvesenetsberedskapsstyrker ville kunne hindre en brann i å utvikle seg som denne gjorde.Om bruk av tørr-rørsanlegg:Såkalt tørr-rørsprinkling kan være et godt alternativ til konvensjonelle sprinkleranlegg ibygninger av den typen som finnes i Trondheim.

39Om bruk av slokkespyd:I dag bruker brannvesenet økser og motorsag for å skjære seg gjennom tak og vegger.Dette er vanskelige og til dels risikable operasjoner. I denne brannen ble det tatt hull i takto steder. Den ene operasjonen brukte brannmannskaper i hvert fall 20 minutter på. Enkan derfor tenke seg solide slokkespyd montert på bil som kan nå i høyden. Disse ville girask og sikker innsats.Bruk av slokkespyd krever en bevissthet omkring fordelen ved innvendig påføring av vanni forhold til påføring utenfra med slange. I tillegg krever det planlegging av innsatsen oggrundig trening av brannfolkene.Slokkespyd brukt i denne brannen måtte vært brukt inn i tak over loft i begge bygårdene.En kunne også se for seg bruk av slokkespyd i nedforede tak, som over Tante Isabel. Det erikke sikkert at de 4 slokkespydene Trondheim brannvesen hadde med seg ville værttilstrekkelig til å begrense brannspredningen. Det er i alle fall sikkert at suksess med slikebrannspyd krever mer trening og planlegging enn det som var tilfellet i dennebranninnsatsen.Om bruk av riveutstyr:Kunne brannvesenet stanset spredningen ved å ta seg inn fra taket og rive deler avbygningene, for eksempel ved overgangen mellom de to bygårdene?Dette er en mulig innsats, og en må planlegge og tenke som ved skogbrann. En kanetablere en ”branngate” hvor en går inn massivt med slokkeinnsats. Dette krever annetutstyr, for eksempel store gravemaskiner, shovel eller liknende. Et problem i tetttrehusbebyggelse er allikevel adkomst via trange og lave portrom. I noen tilfeller vil sliktaktikk absolutt være brukbar. For eksempel kunne en ha gått inn og revet passasjene overportrom i begge bygårdene og dermed oppnådd samme adgang til skillevegger somoppstod da Nordre gate falt sammen i Thomas Angells gate.Om problemet med atkomst til trange bakgårder og smug:Problemet med den innsatsen brannvesenet gjorde i denne brannen, var at innsats ihovedsak skjedde fra ”yttersiden” av brannen. Alle biler som ble benyttet har baremulighet til å komme til i gatene, ikke inne i bakgårdene. Utstyr som gir adgang i trangeområder og kan gi sikker innsats kunne hatt nytte her. Dette vil si lette kjøretøyer medegen vannforsyning til førsteinnsats.Når man skal vurdere hva som kunne vært gjort annerledes ved denne brannen, så kommer manikke unna det manglende forebyggende arbeidet. Dette omfatter både de manglende ellermangelfulle branntekniske tiltakene, og fraværet av en risikoanalyse av brannobjektet. Det ermeget viktig at innsatspersonellet kjenner til byggetekniske løsninger og detaljer i de objektenesom skal beskyttes. Hadde brannvesenet kjent til utformingen av vifterommet, og at de stoovenfor et åpent loft uten forskriftsmessige brannskiller, så kunne de ha iverksatt en mer målrettetinnsats. Bruk av slokkespyd på loft er et eksempel på utstyr som kunne ha medvirket til å stansebrannen på et tidligere tidspunkt. Dette i seg selv ville ha økt sikkerheten for innsatspersonellet.Fastmonterte tørr-rørs sprinkleranlegg er et annet tiltak som kunne ha begrenset skadenevesentlig.

40Det er en klar sammenheng mellom kjennskap til brannobjektet og gjennomføringen av eneffektiv og sikker slokkeinnsats. Dette betyr at informasjon innhentet ved tilsyn må overførestil innsatspersonellet, slik at det kan utføre en målrettet, effektiv og ikke minst sikkerslokkeinnsats.5.2 Innsatsen ved storbrannen i Jönköping 11. februar 2001.11. februar 2001 oppsto en brann i et kvartal med eldre bebyggelse i sentrum av Jönköping iSverige. Brannen var stor allerede ved brannvesenets ankomst, og er beskrevet som en loftsbrannsom spredte seg horisontalt i fem retninger samtidig /43/. Brannvesenet konsentrerte seg først omlivredning, deretter om å begrense brannen, og etter ca 8 timers innsats var brannen underkontroll. Til sammen deltok 157 personer fra ulike brannvesen i området under slokkingen. Myeav grunnen til at brannvesenet fikk kontroll over brannen såpass tidlig, ligger i følgendemomenter:• Redningslederen hadde erfaring fra tidligere branner og øvelser i tett trehusbebyggelse, ogdimensjonerte innsatsstyrkene etter det.• Det forelå en innsatsplan for bebyggelsen som brant, der angrepsveier, brannposter ogbrannceller var beskrevet.• Det aktuelle kvartalet var i flere år benyttet som øvingseksempel forbrannmesterutdanningen på Räddningsverkets skole.• Heltids- og deltidspersonell i Jönköping hadde i flere år gjennomført øvelser og besøk ikvartalet.• Slokketaktikken som ble brukt varo bruk av tåkespiker gjennom tak der varmekamera viste at temperaturen var høyo innvendig røykdykkerangrep med flere strålero hulltagning i yttertak for branngassventilasjono røykkontroll ved hjelp av overtrykksventilasjono fukting av tilliggende bygningerKonklusjonen fra dette er tydelig: det at redningslederen hadde kunnskaper om det aktuellebrannscenariet, og det at brannmannskapene hadde detaljerte kunnskaper om bebyggelsen sombrant, var avgjørende for at brannen ikke ble større. En annen viktig faktor var at det kun var svakvind under brannen – sterkere vind ville sannsynligvis ha gjort slokkingen vanskeligere.Rapporten i referanse /43/ angir ikke omfanget av skadene i denne storbrannen i Jönköping, menetter bilder å dømme var de ganske omfattende.

416 Innsatspersonellets kompetanse6.1 Hva slags kompetanse bør brannmannskapene ha?Brann er et komplisert og bredt fagfelt med mange innfallsvinkler, mange aktører og mangebegreper. Derfor er det ikke rart at kommunikasjonen mellom ulike faggrupper innenforbrannområdet kan være komplisert, fordi man kan oppfatte begreper på ulik måte.Når brannmannskapenes sikkerhet skal ivaretaes er det primære at kunnskapsnivået hosbrannmannskapene er tilstrekkelig for å ivareta egen og andres sikkerhet. Et høyt kunnskapsnivåer også essensielt med hensyn til redningsinnsats og skadebegrensning. Utstyret som blir benyttetved slokke- og redningsinnsats er selvfølgelig også av stor betydning, men det viktigste er attilgjengelig utstyr blir benyttet riktig og på en effektiv måte.Dette betyr at med et høyt kunnskapsnivå og riktig utstyr så kan sikkerheten forbrannmannskapene bli tilfredsstillende.6.2 Utdanningstilbudet ved Norges brannskoleNorges brannskole ble etablert i 1942 ved Oslo hovedbrannstasjon, og har etter dette gjennomgåtten rekke omorganiseringer. I 1993 ble skolen flyttet til Tjeldsund kommune i Nordland.Norges brannskole er utpekt som nasjonalt kompetansesenter for utdanning av landets brann- ogfeierpersonell. Det er 42 stillinger ved skolen per 1. januar 2004, hvorav 14 er tilknyttetundervisning.Norges brannskole gir utdanning for flere kategorier personell innenfor brannvesenet:Yrkesutdanning for brannkonstabler består av to års systematisk teoretisk og praktiskopplæring i brannvesen i henhold til læreplan for internopplæring for brannkonstabel /44/, oggrunnkurs ved Norges brannskole. Til internopplæringen har Norges brannskole utgitt enOpplæringsbok /45/, der målsettingen med utdanningen er beskrevet, og der gjennomførtopplæring for den enkelte eleven blir dokumentert fortløpende.Lederutdanningen bygger på gjennomført yrkesutdanning og består av kurs iberedskapsutdanning på tre nivå.I tillegg holdes det spesialkurs, som for eksempel i forebyggende arbeid, skadeledelse,røykdykking og skogbrannvern.Norges brannskole gir også oppdateringskurs og etterutdanningskurs.Krav til faglige kvalifikasjoner for personell i deltidsbrannvesen er gitt i Forskrift omorganisering og dimensjonering av brannvesen /9/. Der er det angitt overgangsbestemmelser forbrannkonstabel i deltidsstilling som ikke er overbefal. Inntil Justisdepartementet bestemmer at

42også deltidsansatte skal ha yrkesopplæring på lik linje med heltidsansatte brannkonstabler, så erdet krav til at de deltidsansatte gjennomgår en grunnopplæring i eget eller annet brannvesen.I 2001 var det ca 7000 deltidsansatte i norske brannvesen som manglet grunnkurs. Læremidler tilgrunnkurs for deltids brannpersonell er utarbeidet som en konsekvens av Deltidsreformen /46/,og Norges brannskole har det faglige og administrative ansvaret for opplæringen. Opplæringenskal foregå desentralisert over ett år, og organiseres av brannsjefene. Det er lagt opp tilselvstudium, kveldsundervisning, lørdagssamlinger og en praksisperiode innenfor grunnkurset.Målet med opplæringen er å gi ansatte i deltidsbrannvesen opplæring i tråd med målene ilæreplanen for grunnkurset for heltidsansatt personell.Fra Norges brannskoles internettsider /47/ har vi hentet følgende nøkkeltall for virksomheten i2003:• 233 elever grunnkurs for deltidsbrannpersonell.• 1 360 elever på brann- og feierkurs.• Cirka 368 elever på markedsrettede kurs.• 518 elever gjennomførte papirbasert brevkurs.• 318 elever gjennomførte nettbasert brevkurs.• Cirka 17 000 overnattingsdøgn på internatene.6.3 Læreplan for grunnkurs for brannkonstabler6.3.1 Oppbygging av læreplanenDen versjonen av læreplanen for grunnkurs for brannkonstabler vi tar for oss her, er ethøringsutkast fra mai 2003 /48/. I denne læreplanen tas det hensyn til at det også foreligger enlæreplan for 2-årig internopplæring for brannkonstabel /44/.Grunnkurset går over 8 uker, og i tillegg forventes det at det brukes tid til selvstudium. Kursetdeles opp i fem hoveddeler:A. Mellommenneskelige forholdB. Brannfaglige emnerC. Redningsfaglige emnerD. RøykdykkingE. KjemikaliedykkingSett i forhold til bruk av nytt slokkeutstyr og nye slokketeknikker, er det hovedsakeliglæreplanens innhold under modulene brannfaglige emner og røykdykking som vil være relevant åvurdere. Deler av emnet mellommenneskelige forhold som omhandler forhold knyttet til selveslokkeinnsatsen vil også være aktuelt å se på her.Læreplanen legger vekt på å skape sammenheng mellom teoretisk og praktisk opplæring. I planener det angitt målsetting for hvert enkelt emne. Målsettingen er utfylt med hovedmomenter somangir hvilke konkrete kunnskaper det er forventet at eleven har fått når kurset er fullført.Det siste kapittelet i høringsutkastet til læreplan omhandler vurdering av målene for opplæring, ogvurdering av elevenes helhetlige kompetanse. Vurderingen skal foregå underveis i opplæringen

43for å motivere og informere elevene i arbeidet med å nå opplæringsmålene, og det skal også gis enavsluttende vurdering som viser i hvilken grad eleven har nådd målene med opplæringen.6.3.2 Gjennomgang av mål og hovedmomenterI dette avsnittet har vi gått gjennom enkelte punkter i læreplanen som er av betydning forbrannmannskapenes sikkerhet. Nummereringen som er angitt på de ulike punktene er den sammesom er brukt i læreplanen.2.1 Mellommenneskelige forhold mv.2.1.5 Menneskets atferd i stressituasjoner.Mål: Eleven skal etter endt undervisning ha tilegnet seg kunnskaper om akutte og subakuttestressreaksjoner og de mekanismer som kan påvirke atferden i ugunstig retning.NBLs vurdering: Kunnskaper om uhensiktsmessig atferd i en akuttsituasjon vil være viktig iforhold til å skape høyest mulig sikkerhet for brannmannskapene under slokking.2.2 Brannfaglige emner2.2.1 Brannfysikk og brannkjemi:Mål: eleven skal kjenne til aggregattilstandene og de viktigste branntekniske fysiskebegreper, og kunne anvende dette til situasjonsbedømmelse og valg av teknikk ved slokkingog utlufting.NBLs vurdering: Læreplanen tar for seg en lang rekke momenter som elevene skal hakunnskaper om, både med hensyn til byggtekniske forhold, og med hensyn til brannutvikling,og er et godt grunnlag for undervisningen på dette området.

442.2.2 Slokkemidler, -teknikk og taktikk:Mål: eleven skal ha gode kunnskaper og ferdigheter i bruk av slokkemidler og ulike typerslokketeknikker. Det vektlegges spesielt at det oppnås særskilt gode kunnskaper om hvordanvann virker som slokkemiddel, og hvilke teknikker som kan brukes ved innvendig slokkingmed vann.NBLs vurdering: Momentene som fremheves her virker fornuftige, og dekker sannsynligvisdet som en effektiv brannkonstabel bør kunne om slokking. Vann er spesielt fremhevet somslokkemiddel, og det virker også fornuftig at slokkemannskaper vet mye om hvordan og ihvilke situasjoner vannet virker. Tåkespiker er spesielt fremhevet som et slokkeutstyrbrannkonstabler skal ha god kjennskap til.Læreplanen burde i tillegg også hatt et moment som går på å gi en kortfattet oversikt overandre nye slokkemidler og nytt slokkeutstyr på markedet.2.2.8 ObjektsynMål: Eleven skal få en grunnleggende innføring i hensikten med og utførelsen av objektsyn.NBLs vurdering: Hovedmomentene under dette punktet er at eleven skal• kjenne til hvilke muligheter gjennomført objektsyn kan gi innsatsstyrken i planleggingog gjennomføring av innsats.• ha kjennskap til oppbygging og innhold av en innsatsplan.Dette ser vi på som en svært viktig del av brannkonstabelutdanningen, som gjerne kunne havært styrket enda mer. Det er viktig at brannmannskapene har kunnskaper om hvordaninnsatsen kan planlegges, og hvor viktig det er at man på forhånd har kjennskap til deobjektene man skal utføre slokkeinnsats i. Erfaringene fra de to storbrannene som er omtalt ikapittel 5 understreker dette poenget.2.2.9 Bygningsmaterialers branntekniske egenskaperMål: Eleven skal få grunnleggende kunnskap om bygningsmaterialers branntekniskeegenskaper, slik at en ved brann er bedre i stand til å vurdere eventuelle farer forsammenrasing mv.NBLs vurdering: Momentene som beskrives under dette punktet angår i størst gradkonstruksjoners branntekniske egenskaper, og av materialene som er listet opp spesielt er detikke tatt med plast som et eget emne. Slokking av brann i bygninger der det er utstrakt brukav sandwichelementer 1 med plastkjerne er også et viktig tema i forhold til slokketaktikk ogbrannmannskapenes sikkerhet. Ulike materialers bidrag til brann- og røykutvikling er ikkenevnt som et eget punkt, og burde tas med i planen. Slik kunnskap kan være viktig både iforhold til valg av slokkeutstyr og teknikk, og i forhold til brannmannskapenes sikkerhet.1Sandwichelementer er bygningselementer som består av en kjerne av isolasjonsmateriale (gjerne brennbart, somf.eks. polyuretanskum) mellom to ytterplater (f.esks. stålplater eller gipsplater).

452.4 Røykdykking2.4.1 Anatomi/arbeidsfysiologiMål: Eleven skal ha gode kunnskaper om hvordan kroppen fungerer under hvile og underrøykdykkerinnsats.NBLs vurdering: Momentene som beskrives under dette punktet vil gjøre eleven i stand til åkjenne igjen symptomer på farlige tilstander hos seg selv og andre brannmannskaper. Dette erviktig kunnskap sett i forhold til brannmannskapenes sikkerhet.2.4.2. Arbeidstaktikk for røykdykkingMål: Eleven skal ha grunnleggende kunnskap om hvordan arbeidet på brannstedetorganiseres og utføres, samt hvilke taktiske disposisjoner som gjøres på vei til skadestedet ogunder slokkeinnsatsen.NBLs vurdering: De åtte hovedmomentene som er listet opp under dette punktet i læreplanenser ut til å gi en grundig dekning av området taktikk i røykdykking.2.4.2. BrannventilasjonMål: Eleven skal kjenne til hovedprinsippene for bruk av vifter i forbindelse med begrensningav brann og ved aktiv bruk under røykdykkerinnsats.NBLs vurdering: Momentene som er angitt under dette punktet vil gi eleven et godt teoretiskgrunnlag for bruken av brannventilasjon. Situasjoner og tilfeller der brannventilasjon ikke eregnet bør også tas med som et moment i undervisningen.2.4.4 Praktiske øvelserMål: Eleven skal etter endt undervisning ha tilegnet seg gode ferdigheter i gjennomføring avrøykdykkerinnsats under varierte forhold og ved bruk av ulike typer utstyr og teknikker.Gjennom praktiske øvelser skal eleven ha fått økt forståelse for sammenhengen mellom teoriog praksis.NBLs vurdering: De ti momentene som inngår under dette punktet dekker mange sider avrøykdykking, og øvelsene vil gi brannkonstabelen et godt grunnlag for å utførerøykdykkerinnsats i praksis. Det er svært viktig at omfanget av øvelser er stort nok til atelevene får nok praktisk erfaring og god nok selvtillit til å fungere godt i ulikebrannsituasjoner i yrkeslivet.

466.3.3 Vurdering av læreplan for grunnkurs for brannkonstabler ved Norges brannskoleGjennomgangen av læreplanen for Norges brannskole, sammen med besøket ved skolen, gjør atNBL sitter igjen med et svært positivt inntrykk av utdanningstilbudet for brannkonstabler.Læreplanen er detaljert og gjennomtenkt, og dekker etter vår oppfatning det meste av det enbrannkonstabel bør ha kunnskaper om ved endt utdanning. Opplæringen dekker også nyereslokketeknikk, der slokking med vann og bruk av tåkespiker er nevnt spesielt.Det er funnet et par punkter i læreplanen som kunne vært supplert med noen emner:‣ avsnitt 2.2.2 Slokkemidler, -teknikk og taktikk kunne hatt et moment om nye slokkemidlerog nytt slokkeutstyr.‣ Under punktet 2.2.9 Bygningsmaterialers branntekniske egenskaper burde plastmaterialervært behandlet spesielt. Ulike materialers bidrag til brann- og røykutvikling bør ogsåvære behandlet i undervisningen.‣ Under punktet 2.4.2 Brannventilasjon bør elevene også få kunnskap om situasjoner derbrannventilasjon ikke er et egnet tiltak.6.4 Læreplan for internopplæring for brannkonstabelDen versjonen av læreplanen for internopplæring for brannkonstabler vi tar for oss her, er utgitt inovember 2000 /44/.Opplæringen strekker seg over 2 år etter tilsetting i brannvesenet, og har en tidsramme på 300timer fordelt på teori og praktiske øvelser. Internopplæringen er normalt en forutsetning foropptak til grunnkurset for brannkonstabler (se kapittel 6.3). Internopplæringen er inndelt i 9moduler:Modul 1. Forebyggende brannvernModul 2: Verneutstyr og bestemmelserModul 3: Brann- og redningsmateriellModul 4: VannforsyningModul 5: Slokketeknikk og taktikkModul 6: Olje- og kjemikalievernModul 7: RestverdiModul 8: SambandModul 9: KjøretøykunnskapSett i forhold til bruk av nytt slokkeutstyr og nye slokketeknikker, er det hovedsakeliglæreplanens innhold under modulene Forebyggende brannvern, Verneutstyr og bestemmelser,Brann- og redningsmateriell og Slokketeknikk og taktikk som vil være relevant.

47På samme måte som læreplanen for grunnkurset, legger denne læreplanen vekt på å skapesammenheng mellom teoretisk og praktisk opplæring. Målsettingen for hvert enkelt emne eroppgitt, og utfylt med hovedmomenter som angir hvilke konkrete kunnskaper det er forventet atkonstabelen har fått når opplæringen er fullført.Det siste kapittelet i læreplanen omhandler vurdering av målene for opplæring, og vurdering avhvordan opplæringen er gjennomgått og i hvilken grad eleven har nådd målene i læreplanen.Vurderingen skal foregå underveis i opplæringen for å motivere og informere elevene i arbeidetmed å nå opplæringsmålene.Læreplanen dekker mange ulike momenter under de ulike modulene, og hvis internopplæringen ibrannvesenet følger planen, vil brannkonstablene ha et bredt teoretisk og praktisk grunnlag for sinyrkesinnsats. Planen har et sterkt fokus på sikkerhet, både for brannmannskapene og for andrepersoner. Gjennom undervisning i modulene Brann- og redningsmateriell og Slokketeknikk ogtaktikk skal brannkonstabelen få praktisk og teoretisk kjennskap til materiell og slokkeutstyr somanvendes, og til taktiske vurderinger i forbindelse med slokkeinnsatsen.NBL vurderer læreplanen for internopplæringen som et godt arbeidsdokument i utdanning avbrannmannskaper.6.5 Læreplan for yrkesutdanning i forebyggende brannvernDen versjonen av læreplanen for yrkesutdanning i forebyggende brannvern vi tar for oss her, er ethøringsutkast fra i 2003 /49/.I utarbeidelsen av læreplanen er det tatt hensyn til at yrkesutdanning i forebyggende brannvernskal gi den kompetansen som er nødvendig for å ivareta rollen som forebyggende personell ihenhold til Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen /9/. Yrkesutdanning enhar en varighet på 5 uker. Opptak til utdanningen forutsetter følgende bakgrunn:• utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole, annen relevant høgskoleutdanning ellersærskilt brannteknisk utdanning på samme nivå, eller• yrkesutdanning for brannkonstabel i heltidsbrannvesen samt beredskapsutdanning trinn I,eller• fagutdanning som feiersvenn.Yrkesutdanningen er inndelt i 9 ulike emner:1. Innføring i aktuelt lovverk.2. Plan- og bygningsloven med forskrifter og veiledninger.3. Brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter og veiledninger.4. Informasjon.5. Brannkjemi/brannfysikk.6. Branntekniske installasjoner.7. Tilsyn.8. Saksbehandling, reaksjonsmidler, klagesaker.9. Brannvesenet – en enhet.10. Caseoppgave.

48Det siste kapittelet i høringsutkastet til læreplan omhandler vurdering av målene for opplæring, ogvurdering av elevenes helhetlige kompetanse. Vurderingen skal foregå underveis i opplæringenfor å motivere og informere elevene i arbeidet med å nå opplæringsmålene, og det skal også gis enavsluttende vurdering som viser i hvilken grad eleven har nådd målene med opplæringen.Det er ingen av målsetningene i denne læreplanen som direkte ser på bruk av nytt slokkeutstyr ognye slokketeknikker i forhold til brannmannskapers sikkerhet. Vi har likevel valgt å ta medlæreplanen her, fordi den tar opp mange viktige momenter som har betydning i forhold tilplanlegging av innsats – og dermed valg av taktikk, slokkeutstyr og slokketeknikk.Særlig vil vi fremheve punktet Brannvesenet – en enhet, fordi dette skal føre til godinformasjonsflyt mellom forebyggende avdeling og beredskapsstyrken, som igjen skal resultere igod planlegging av innsats. Større satsting på brannvesenets forebyggende innsats var også enviktig anbefaling i SINTEF-rapporten En analyse av det norske brannvesenet fra 1989 /7/, ogdenne anbefalingen er gyldig også for dagens norske brannvesen.

497 Hvilke tiltak øker sikkerheten for brannmannskapene?I de foregående kapitlene har vi tatt for oss ulike forhold med betydning for brannmannskapenessikkerhet under innsats. Risikofaktorene i en brann er omtalt i kapittel 2, og ulike typer utstyr sombrukes ved brannslokking er presentert i kapittel 4. Slokkeinnsatsen i to større branner erbeskrevet i kapittel 5, med det formål å se på betydningen av slokkeutstyr og -taktikk. Den sistefaktoren som har vært undersøkt, er hvorvidt brannmannskaper har en utdannelse som gjør dem istand til å ivareta egen og andres sikkerhet.Det er mye av utstyret som er presentert som kan være med på å øke brannmannskapenessikkerhet, forutsatt at det brukes riktig. Ved Norges brannskole får brannmannskapene enutdanning som gjør dem skikket til å anvende slokkeutstyr av nyere type, samtidig som denteoretiske opplæringen gir innsikt i mange ulike sider ved brann, slokking og menneskelig atferd.Objektsyn, forebyggende arbeid og planlegging av innsats er også emner i undervisningstilbudet.NBLs vurdering av innholdet i de tre læreplanene som er gjennomgått, er at dersom planene blirfulgt i opplæringen, vil dette være gi brannmannskapene et bredt teoretisk og praktisk grunnlagfor å utøve yrket sitt, og for å kunne vurdere og bruke nye typer slokkeutstyr på riktig måte og i derette situasjonene.Det er funnet frem til mye informasjon om mange ulike former for utstyr som kan anvendes iforbindelse med brannslokking, og som vil føre til at sikkerheten for brannmannskapene økes.Noe av utstyret er velkjent og utprøvd, mens noe utstyr er dårlig dokumentert og har mindreutbredelse. Det som er viktig ved valg av slokkeutstyr, er å vurdere utstyret i sammenheng med debrannscenariene som kan forventes å inntreffe. Dette vil variere fra brannvesen til brannvesen, altetter hva slags bebyggelse og brannobjekter de har ansvaret for å beskytte.Risikoanalyse av brannobjektene vil være en viktig forutsetning for å lage en god plan forslokkeinnsatsen, og en god innsatsplan forutsetter samarbeid og informasjonsoverføring mellombrannmannskaper som driver forebyggende arbeid, og beredskapsstyrkene. Yrkesutdanningen iforebyggende brannvern ved Norges brannskole skal føre til at det interne samarbeid ibrannvesenet blir best mulig.

50Referanser/1/ St.meld. nr. 41 (2000-2001): Brann- og eksplosjonsvern. Arbeids- ogadministrasjonsdepartementet, 27. april 2001.http://odin.dep.no/aad/norsk/publ/stmeld/002001-040009/ (mars 2004)./2/ Jan P. Stensaas (1996): Forbedret slokketeknikk og annet utstyr i relasjon tilrøykdykkernes arbeidsinnsats og sikkerhet. SINTEF-rapport STF84 A96621, Norgesbranntekniske laboratorium as, Trondheim. Fulltekst på www.nbl.sintef.no (juni 2004)./3/ Tommy Skålvoll (2002): Brannvesenets utstyr, teknikker og strategier forbrannslokking. Status og muligheter. Fordypningsprosjektoppgave høsten 2002. Instituttfor bygg, anlegg og transport, NTNU, Trondheim./4/ Cote, E.C. (1995): Principles of fire protection, ISBN 0-87765-345-3, NFPA, 5 utg. april1995./5/ Foster, J., Roberts, G. (1995): Work environment's effect on the firefighter, Fire,January 1995./6/ Svensson, S. (2002): A study of tactical patterns during fire fighting operations, FireSafety Journal +37, 2002, p 673-695./7/ Jens Kørte (1989): En analsye av det norske brannvesenet.SINTEF-rapport STF25 A89003, Norges branntekniske laboratorium as, SINTEF,Trondheim./8/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2003): Veiledning om røyk- ogkjemikaliedykking 2003 DSB, Tønsberg.Fulltekst på http://www.dsb.no/dynaweb/dbelover/belovrigedokumenter (juni 2004)/9/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2002): Forskrift om organisering ogdimensjonering av brannvesen, DSB, Tønsberg. Fulltekst påhttp://www.dsb.no/dynaweb/dbelover/BELmedforskrifterogtilhoerendeveiledninger (juni 2004)./10/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2003): Veiledning til forskrift omorganisering og dimensjonering av brannvesen, DSB, Tønsberg. Fulltekst påhttp://www.dsb.no/dynaweb/dbelover/BELmedforskrifterogtilhoerendeveiledninger (juni 2004)./11/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2002): Øvelser for brannvesenet.DSB, Tønsberg.Fulltekst på http://www.dsb.no//File.asp?File=PDF/Øvelser%20for%20brannvesenet.pdf/12/ Gabler, W. (1996): Breakneck developments in breathing apparatus, Fire InternationalMay 1996./13/ Nozzle Research for 3D Gas-Phase Firefighting.http://www.firetactics.com/NOZZLE-RESEARCH.htm (mai 2004).

51/14/ Ulf Handell (2000): Utvärdering av dimstrålrörs effektivitet vid brandgaskylning.Rapport 5065, Brandteknik, Lunds tekniska högskola, Lunds Universitet, Sverige.Fulltekst på http://www.firetactics.com/Rapport%20SFB.pdf (mai 2004)./15/ Maarit Tuomisaari (1995): Suppression of compartment fires with small amounts of waterPart II (RTE3311) and Part III (RTE4314). VTT building Technology, Espoo, Finland./16/ http://www.wfrfire.com/website/front/index.htm?/website/nozzles/nozindex.htm&front (mai 2004)./17/ http://www.doenges-rs.de/download/Fognail.pdf (mai 2004)./18/ Kjell Schmidt Pedersen, Ragnar Wighus, Bodil Aamnes Mostue, Petter Aune, GeirDrangsholt (2003): Vanntåke anvendt i bygninger. Utredning om forsknings- ogutviklingsbehov. SINTEF-rapport NBL A04103, Norges branntekniske laboratorium as,SINTEF, Trondheim. Fulltekst på www.nbl.sintef.no (juni 2004)./19/ Ragnar Wighus: Vanntåke slokketeknologi – status 2000.SINTEF-rapport STF22 A00852, Norges branntekniske laboratorium as,SINTEF, Trondheim. Fulltekst på www.nbl.sintef.no (juni 2004)./20/ Reidun Vea (1999): Brannsikring av kulturarven. Brannmannen, Årgang 54, nr 1 1999.http://www.brannmannen.no/arkiv/1999/1-99/sider-1-99/brannsikring_av_kulturarven.htm(mai 2004)./21/ http://www.ifex3000.nl/eporteq2.htm (juni 2004)./22/ http://www.ifex3000.nl/eporteq1.htm (mai 2004)./23/ Bo Andersson (2000): Skärsläckeren, tillkomst –och utveckling. BeställningsnummerP21-352/00, ISBN 91-7253-075-8. Räddningsverket, Karlstad, Sverige./24/ Tomas Carlsén og Henrik Winkler (2000): Skärsläckeren. som röjnings- ochsläckverktyg för fartyg av kolfiberkomposit.Rapport 5069, Brandteknik, Lunds tekniska högskola, Lunds Universitet, Sverige.Fulltekst på http://www.ccs-cobra.com/pdf/EXAMEN_KOLFIBERKOMPOSIT.PDF (mai 2004)./25/ Anne Steen-Hansen, Geir Jensen, Per Arne Hansen, Ragnar Wighus, Trygve Steiro, KnutEinar Larsen (2004): Byen brenner! Hvordan forhindre storbranner i tett verneverdigtrehusbebyggelse med Røros som eksempel.Rapport nummer NBL A03197, Norges branntekniske laboratorium as, SINTEF,Trondheim. Fulltekst på www.nbl.sintef.no (juni 2004)./26/ http://www.tri-max.info/2000.htm (juni 2004)./27/ http://www.paksnet.hu/atu/technika_e.htm (juni 2004)./28/ http://www.vogtag.ch/e/produkte/ (juni 2004).

52/29/ http://www.parsch.com/feuerloeschschlaeuche/top_synthetic_reflex_50_eng.pdf (juni 2004)./30/ http://www.obfirefighting.com/obfirefighting_products_pumps_30.html (juni 2004)./31/ http://www.yibayiba.com/fireballs.htm (juni 2004)./32/ http://www.procentertrade.com/invention.html (juni 2004)./33/ http://www.febbex.com (juni 2004)./34/ http://www.locus.no/ (juni 2004)/35/ http://www.teleplan.no/ (juni 2004)/36/ Arvid Lie (2003): Datakart i brannbiler i Vestfold. Brannmannen nr 3 – 2003.Fulltekst på http://www.brannmannen.no/arkiv/2003/3-03/sider/nr-3-2003.htm (juni 2004)./37/ Personlig kommunikasjon med Sissel Stemland, leder for 110-sentralen i Trondheim, mars2004./38/ http://www.hqdistribution.com/ISG/(fr)ISG.htm (juni 2004)./39/ http://www.ecil.com.br/pdf/IRTEC%20P500.pdf (juni 2004)./40/ http://www.chiefsupply.com/pass_devices.phtml (juni 2004)./41/ http://www.hudstar.com/ (juni 2004)./42/ Wighus, R. Andersson, E. Danielsen, U. Pedersen, KS. Stensaas, JP (2003): Granskingav storbrann i Trondheim 7 desember 2002. SINTEF-rapport nr NBL A03108. Norgesbranntekniske laboratorium as, SINTEF, Trondheim.Fulltekst på http://www.nbl.sintef.no/nindex.htm (juni 2004)./43/ Räddningsverket og Länsstyrelsen i Jönköpings Län (2001): Branden i Jönköping den 11februari 2001. Tillsyn och utvärdering.Räddningsverkets publikasjon nr PUBR00-248. Karlstad, Sverige.http://www.raddningsverket.se / (desember 2003)./44/ Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (2000): Læreplan. Internopplæring forbrannkonstabel. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Oslo, april 2000.http://www.nbsk.no (mars 2004)./45/ Norges brannskole: Opplæringsbok. Norges brannskole, Tjeldsund, 9441 Fjelldal.http://www.nbsk.no (mars 2004)./46/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2001): Informasjon omdeltidsreformen.http://www.dsb.no/dynaweb/informasjon/undervisningsstoff/ (mars 2004)./47/ Norges brannskole: http://www.nbsk.no (mars 2004).

53/48/ Norges brannskole (2003): Læreplan . Grunnkurs for brannkonstabler.Høringsutkast. Tjeldsund, 28. mai 2003./49/ Norges brannskole (2003): Læreplan for yrkesutdanning i forebyggende brannvern.Høringsutkast. Tjeldsund, 10. september 2003.