Fulltekst - Norsk entomologisk forening

Norsk entomologisk forening100 år1904 - 2004Nr. 1/2 2004 Årgang 29

Insekt-Nytt • 29 (1/2) 2004Insekt-Nytt • 29 (1/2) 2004Medlemsblad for Norsk EntomologiskForeningRedaktør:Lars Ove HansenRedaksjon:Lars Ove HansenJan Arne StenløkkØistein BergLene MartinsenLeif AarvikEirik Rindal (forside)Nett-ansvarlig:Ommund Bakkevold, Eirik RindalAdresse:Insekt-Nytt, Insektavdelingen,Zoologisk Museum, Univ. i Oslo,Postboks 1172, Blindern, 0318 OsloTlf.: 22 85 17 06[Besøksadresse: Sarsgt. 1, 0562 Oslo]E-mail: L.O.Hansen@nhm.uio.noSats, lay-out, paste-up: RedaksjonenTrykk: Nordberg Aksidenstrykkeri AS,Oslo.Trykkdato: April 2004.Opplag: 1400Insekt-Nytt utkommer med 4 nummerårlig.ISSN 0800–1804Entomologiske ekskursjoner: Roverud,Kongs vinger 1912. Foto: Fritz Jensen.Langøya, Re 1988. Foto: Devegg Ruud. Seforøvrig artikkel side 5.Insekt-Nytt presenterer populærvitenskape ligeoversikts- og tema-artikler om insekters (inkl.edder koppdyr og andre landleddyr) øko logi,systematikk, fysiologi, atferd, dyre geografi etc.Likeledes trykkes artslister fra ulike områderog habitater, ekskursjons rap por ter, naturvern-,nytte- og skadedyrstoff, bibliografier, biografier,his to rikk, «anek do ter», innsamlings- og prepa reringstek nikk, utstyrstips, bokanmeldelser m.m.Vi trykker også alle typer stoff som er relatert tilNorsk Entomologisk Forening og dets lokal avdelinger:årsrapporter, regnskap, møte- og eks kursjons-rapporter,debattstoff etc. Opprop og kontaktannonserer gratis for foreningens med lem mer.Språket er norsk (svensk eller dansk) gjerne medet kort engelsk abstract for større ar tik ler. Våreartikler refereres i Zoological record.Insekt-Nytt vil prøve å finne sin nisje der vi ikkeoverlapper med NEFs fagtidsskrift Nor wegianJournal of Entomology. Ori gi na le vitenskapeligeundersøkelser, nye arter for ulike faunaregioner ogNorge går fortsatt til dette. Derimot tar vi gjerneartikler som omhandler «interessante og sjeldnefunn», notater om arters habitatvalg og levevisetc., selv om det nødvendigvis ikke er «nytt».Annonsepriser:1/4 side kr. 500,–1/2 side kr. 800,–1/1 side kr. 1200,–Bakside (svart/hvitt) kr. 1500,–Bakside (farger) kr. 2500,–Ved bestilling av annonser i to nummer etterhverandre kan vi tilby 10 % reduk sjon, 25 % ifire påfølgende numre.Abonnement: Medlemmer av Norsk Entomolo gisk Forening får fritt tilsendt NorwegianJour nal of Entomology og Insekt-Nytt. Kontingenten er for 2002 kr. 200,– pr. år (kr. 100,– forjuni or medlemmer til og med året de fyller 19 år).For medlemskap kontakt NEF, Post boks 386,4002 Stavanger [e-mail: jansten@c2i.net].

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Redaktøren har ordet:Norsk entomologisk forening100 år - vi gratulerer!I år er det 100 år siden ti entomologerkom sammen på Universitetet i Oslo ogdan net Norsk entomologisk forening.Dette gjør oss til den nest eldste av debiologiske fore ningene (dvs. SABIMAforeningene),kun slått av Nyttevekstforeningensom hadde sitt 100-års jubileumfor to år sida. Av stifterne var to fagentomologer og åtte amatører. Selv om detteheftet kan sees på som et konkret jubileumshefte, skal vi like vel ikke vie jubileetså vel dig mye spalte plass. Noe stoffhar det likevel blitt, men de som ønskerå lese mer om fore nin gen vår og denshistorie, henvises det til jubileums bokavår, som etter planen skal være ferdig iløpet av april.Mye er oppnådd gjennom disse hundreårene. Vi har en stabil forening, og ento mologien er satt på agendaen fra forvaltendemyndig heter. Tidsskriftene våre kommer utfor holds vis regelmessig, og i det siste harogså møtevirksomheten tatt seg opp. Dennegikk kraftig ned ved årtusenskiftet, ettergode perioder både på 80- og 90-tallet. ViInnholdsfortegnelseRedaktøren har ordet: Norsk entomologisk forening 100 år - vi gratulerer!......................... 1Hansen, L.O: Forsidebildene: Entomologiske ekskursjoner................................................. 5Sømme, L.: Trekk fra entomologiens historie i Norge.......................................................... 9Gammelmo, Ø.: Soppmygg - en av gammelskogens viktigste insektfamilier.................... 17Stenløkk, J.A.: Masseopptreden av lyngbladbille (Lochmaea suturalis) på Vestlandet...... 23Ødegaard, F. o..a.: Forslag til norske navn på familier og underfamilier av biller.............. 27Åkra, K.: En innføring i edderkoppenes verden.................................................................. 39Falck, M.: La vevkjærringene veve videre.......................................................................... 57Greve, L. & Bakkerud, G.W.: Stor snabelsvermer Deilephila elpenor funnet i Hordaland.61Bergersen, R.: Brev fra W. M. Schøyen til H. J. Sparre Schneider. III............................... 65Bomanmeldelser.................................................................................................................. 69Høiland, K. Den gamle skogs testamente............................................................................ 73Stenløkk, J. A.: «Insekter i nettet»...................................................................................... 76Oppslagstavla...................................................................................................................... 78Midt-Troms museum inviterer til entomologisk samling i Troms, 2004............................ 79Hansen, L. O. «På larvestadiet».......................................................................................... 83Årsmelding for Norsk entomologisk forening 2003........................................................... 85Regnskap for Norsk entomologisk forening 2003............................................................... 90Forhandlere av entomologisk utstyr.................................................................................... 921

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004har fått ei rødliste der over halvparten avarte ne er insekter, vel - dette kan høres illeut, men det ville vært mye verre om de ikkevar med på lista og likevel var truet.Lørdag 21. mai 1904På dagen lørdag 21. mai 1904 ble foreningenvår stiftet, men vi vet ikke mye om hvasom egentlig skjed de på nettopp det møtet.I med lems protokollen er det limt inn etark som re ferat fra konstitu sjonsmøtet (seside 3). Ut over dannelsen av foreningen ogat møtet ble holdt på univer si te tet, angisikke noe an net, enn at «Efter paa gjor desekskur sjo ner til Lysaker my ren, Nes od denog Moss». Det er også inter es sant å leseat nav net på fore nin gen er Norsk ento mologisk forening med liten e og f. Det te erskrevet feil ganske mange ganger gjen nomårene.Neste referat i protokollen er fra årsmøtetlør dag 10.juni 1905, der foreningens loverble vedtatt. På dette møtet ble også kon tingentenfastsatt til 5 kroner og et styre blevalgt. Thomas Münster, som høyst sann syn -lig var initiativtakeren til dannelsen av foreningeni 1904, ble valgt til formann. Ettermø tet «... gjordes ekskursjoner i omegn».Det aner meg hva deltagerne pratet om pådette møtet, i tillegg til insekter, for det varnet topp i disse dager Norge gikk ut av unionenmed Sverige. De som kan litt historiekjenner til Stortingets såkalte 7.juni-vedtaksom var bakgrunnen for folke-avstem ningenom unionsoppløsningen 13.august1905. Münster var selv politiker og satt somstortingsrepresentant i perioden 1891-97.Han satt også som ordfører i Kongsbergfram til 1904. Man kan lure på hvordan hanfikk tid til alt dette.Sannsynligvis haltet møtekontinuiteten noei begyn nel sen, og antagelig ble det ikkearran gert noe møte i 1907, fordi på årsmøteti 1908 ble det vedtatt at det ikke skulleinn kreves kontin gent for 1907. Men så fra1915 og framover, tar møteaktiviteten segkraftig opp. Det virker ikke som verdenskrigensatte noen demper på aktiviteten. Vifår fag tids skriftet vårt - Norsk entomologiskTids skrift (som nå heter Norwegian Journalof Ento mo logy), og det første heftet sådagens lys i mai 1921, selvfølgelig medThomas Mün ster ved roret. Det var enaktiv møtevirk som het fram til krigen, ognye medlemmer strøm met til.JubileumsbokaSom vi har sendt ut informasjon om tidligere,så jobbes det med ei jubileumsboksom etter planen trykkes i løpet av april.Mange har nok bestilt denne allerede.Her kan man lese mer om entomologienshistorie i Norge fra de første pionerene ogfram til i dag, og selv følgelig en masse omNorsk entomolo gisk forening. Forfatter erLauritz Sømme. Vi legger ned mye arbeid iå få boka rikt illu strert. Se forøvrig LauritzSømmes artikkel på side 8 i dette heftet, ogartikkelen om ento mologiske ekskursjonerside 5. Boka kan be stil les fra vår distri butørKarsten Sund (se side 7).Litt om dette heftetArbeidet med dette nummeret av Insekt-Nytthar gått parallelt med arbeidet med jubileumsboka.Likevel har vi fått plass til forholdsvismye stoff som ikke er relatert til jubileet. Utrolignok er dette det tykkeste Insekt-Nytt til nå,aldri har vi hatt så mange sider som dette før.Responsen er for tida forholdsvis stor og2

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Billefolket har samlet seg om et nytt forslagtil norske navn på familier og underfamilierav biller. Denne ordenen har vært vrien ånavn sette, siden det har vært såpass myeforand ringer i systematikken de senesteårene. Nå må denne lista sees på som eiforslags liste, og hvis du har kommentarereller forslag til forandringer, trykker vigjerne disse i Insekt-Nytt.Morten Falck har også en artikkel sompunk terer noe debatten om hva ordenenOpilio nes bør hete på norsk. Det har blittargu mentert sterkt for å omdøpe ordenentil «lang bein», men kanskje den likevel børhete hva den «alltid» har het. Jeg aner enliten konflikt her som vi veldig gjerne bør hafram i bladet vårt. Ingvar Stol har tidligereforeslått navn på alle våre Opiliones-arter,og disse navnene lyder forholdsvis bra.Vi fikk flere reaksjoner på utdraget av professor Samsets kronikk i Nationen. Samsetsskog raljeringer ser heldigvis ut til å ha litenstøtte i vår forening. Klaus Høiland har ettil svar til Samset som både trykkes i detteInsekt-Nytt (s.73-75) og i Blyt tia, bladet tilNorsk Botanisk Forening.som står i forhold til våre mer enn 23 000insektarter, så må iallfall dette tallet 20dobles. Dette er nok en fjern tanke for myndighetene.I Kristin Clemets de par te ment,som de naturhistoriske museene hører innunder, er de mer opptatt av konkurranse utsetting og delprivatisering. Snart kommerde nok med stoppeklokke for å se hvor langtid det tar å kuratere en kålsommerfugl, ellerhvor lang tid det tar å svare på en telefon omsølvkre på badet. Én ny insektkonser va torer nok like fjernt som tyve slik situa sjo nener nå.Uansett må vårt ønske være at også fagentomologienstyrkes her til lands, ikke bareinnen taksonomi og faunistikk, men ogsåinnen and re disipliner der entomologihar sin naturlige plass. På Blindern foreksempel, er entomo logien så godt somfullstendig radert bort.Det er her vår forening har en langsiktigopp gave, nemlig å så interessen for entomologispesielt hos den unge generasjon.Slik kan vi etter hvert få flere gode fagentomologer,eller hobbyentomologer som ytersine bidrag til helheten.Ønsker for dagenFor en liten forening som vår, vil det væreet første ønske at vi kan vokse oss iallfallnoe større. Medlemsmassen er jevnt stabil,det kommer nye medlemmer til, men det gårstort sett opp i opp med de medlemmenesom faller ut ved hver kontingentinnbetaling.Her har vi dessverre et problem somjeg håper vi kan få rettet etterhvert.Antall insektkonservatorer ved de naturhisto riske museene i Norge er også prekærtlavt. Hvis vi skal ha et antall konservatorerLars Ove Hansen4

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Forsidebildene:Entomologiske ekskursjonerLars Ove HansenForsida på dette heftet er viet to bilder fravår forenings historie. Bildene er tatt med76 års mellomrom, og representerer gode ogmeget aktive perioder for vår forening.Roverud 27 - 28 mai 1912Dette bildet er limt inn i vår foreningsproto koll, og er gitt overskriften «Rast vedRove rud». Lokaliteten ligger i Kongsvingerkom mu ne i Hedmark, og var en populærinsekt lokalitet. Bildet er tatt av Fritz Jensen,og viser fra venstre Thomas G. Mün ster,Tor Hellie sen, Ejnar Fischer og den un geLeif Renhardt Natvig. Protokollen er ut overdet te forholdsvis knapp, men det er no tert atMünster fant den lille kortvingen Tachyusascitula (Erichson, 1837) (Staphy linidae) nyfor den «Skandinaviske halvø».Denne perioden er preget av mye innsamling,særlig av biller. Både Helliesen ogMünster var nok på dri vere i denne sam menhengen.Dessverre døde Helliesen bare toår etter denne ekskur sjonen. Materialet fradenne perioden er så godt som fullstendigbevart den dag i dag, og Mün sters samlingutgjør faktisk en stor del av billesamlingeneved Zoologisk muse um i Oslo. Han etterlotseg mer enn 80 000 biller. Sam lingene etterHelliesen er for det meste oppbevart vedStavanger museum, selv om noe av hansmaterialet også har hav net i andre sam-linger. Typisk for etikettene hans er at deer på esperanto, så istedenfor Norge ellerNorway, står det Nor vejo. Fotografen FritzJensen ble to år senere med på den storeSi birekspedisjonen ledet av Ørjan Olsen.Denne gikk helt inn i Mongolia. På turensamlet Jensen et enormt billematerialesom i dag befinner seg i samlingene vedZoologisk museum i Oslo. Jensen etterlotseg også en omfattende samling norskeinsekter, blant annet fra Jæren.Langøya, Våle 28 - 29 mai 1988Drammenslaget har vært et av de mestaktive av våre lokallag, og samtidig medat hoved foreningen feirer sitt 100 års jubileum,har de 25 års jubileum. Når detteskrives er dess verre få av våre lokallag aktive,men unn ta ket er Drammenslaget somjevnlig arran gerer møter og ekskursjoner.Bildet viser en ekskursjon til Langøya utenforHolmestrand, den såkalte «giftskyøya».Den gang tilhørte øya Våle kommune, menhar senere blitt slått sammen med Ramnes,og heter nå Re kommune. Det er nå gift deponipå øya, noe som gjør at lokaliteten ikkeer så attraktiv lenger. De eldste funnene herfraer gjort av Thomas Münster, men flereento mologer har samlet her i etter tid (seHansen 1989). Øya er veldig spesiell da dener av kambrosilursk opprinnelse, og kjent5

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004for å huse mye fossiler. Også botanikernehar påvist mye spennende her, ikke minstfinner man noen av norges største bestan derav orkideen flueblom.Bildet viser iallfall en ivrig gjeng, som komhjem med mye spennende etter denne ekskursjonen. Fra venstre sees Devegg Ruud(som betjener fjernutløseren), Yngvar Berg,Lars Ove Hansen, Vegard Ebbestad, PerTal laks rud og Anders Dahl. Sittende foran:Espen Bergsmark og Øistein Berg.Øya var i mange år eid av NORCEM somtok ut kalk til sementproduksjon. Det erder for gravd ut to enorme hull midt på øya,og det er i disse det giftige avfallet nå deponeres. Tanken er at gifta vil bli nøytralisertav kal ken. For de som ønsker å vite merom Lang øyas historie, kan lese Lindemann(1999). Her finnes kapitler om både planter,fugl og insekter. De mer uberørte områdenepå øya er idag naturreservater.Drammenslaget hadde god tilvekst av medlemmeri denne perioden, og mange yngreog lovende samlere dukket opp. Det varstor aktivitet og det ble arrangert hyppigeeks kur sjo ner. Veldig mye av foreningensakti vitet skjed de rundt Devegg Ruud, somvar en av initiativtagerne til dannelsen avlokal laget, og den første formannen. Devegghar også stilt møtelokaler til disposisjon,så lenge laget har eksistert.i den perioden. Etter andre verdenskrig gårvi inn i en perio de der artskunnskapen gårtilbake, mens eks peri mentell biologi ogøkologi blir prioritert. Nå virker det somartskunnska p verd settes igjen. En delig harforvaltende myn dig heter satt biologiskmangfold på dags ordenen, og be gynt åetterspørre blant annet artskunnskap. Dessverre,er det alt for få som sitter inne mednettopp slik kunn skap. Vår forening har heltklart en enorm jobb å gjøre her, ikke minst iå motivere flere til å velge entomologi bådesom hobby og som fag.LitteraturHansen, L.O. 1989. Insektinventeringen påfre dete og verneverdige øyer i midtreOslofjord. Norsk entomologsik forening,Dram men. 59 sider.Lindemann, H. 1999. Langøya. En helt spesielløy i Oslofjorden. Almater forlag AS, Oslo.176 sider.Lars Ove HansenZoologisk museumUniversitetet i OsloPostboks 1172 Blindern0318 OsloSamlerperioderNorsk entomologisk forenings tidligsteperi o de var tydlig pre get av god innsikt iarters biologi og god arts kunnskap innenutvalgte grupper, spe sielt biller. Dette kan vise både ut ifra hvor de la sine ekskursjonerog ut ifra det materia let som ble samlet inn6

Norsk entomologisk forening 100 år:Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Bestill jubileumsboka nå!LaurPris kr. 300,-Boka kan bestilles fra NEFs distributør,Karsten Sund,Insektavdelingen, Zoologisk museumPostboks 1172 Blindern, NO-0318 Oslokarsten.sund@nhm.uio.no7

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004ENTOMOLOGIENS HISTORIE I NORGENorsk entomologisk forening 1904 - 2004Lauritz SømmeInnhold (med forbehold om endringer)KAP. 1. ENTOMOLOGIENS OPPRINNELSE PÅ VERDENSBASISKAP. 2. DE FØRSTE ENTOMOLOGENE I NORGEHISTORIEN OM NORSK ENTOMOLOGISK FORENINGKAP. 3. HISTORIEN OM NORSK ENTOMOLOGISK FORENING. DEL 1. 1904 -1946KAP. 4. NORSK ENTOMOLOGISK FORENINGS STIFTERE OG FØRSTE NØKKELPERSONERKAP. 5. HISTORIEN OM NORSK ENTOMOLOGISK FORENING. DEL 2. 1946-1977.KAP. 6. INTERVJUER MED ELDRE, NORSKE ENTOMOLOGER.KAP. 7. HISTORIEN OM NORSK ENTOMOLOGISK FORENING. DEL 3. 1977-2003.KAP. 8. FORENINGENS MEDLEMMERKAP. 9. LOKALAVDELINGER, PINSEEKSKURSJONER OG NORSKE ENTOMOLOGMØTER.KAP. 10. VERN AV INSEKTERKAP. 11. TIDSSKRIFTER OG SERIERKAP. 12. NORDISKE ENTOMOLOGMØTERENTOMOLOGI VED MUSEER, UNIVERSITETER OG NLHKAP. 13. UNIVERSITETET I OSLOKAP. 14. BERGENS MUSEUM OG UNIVERSITETET I BERGENKAP. 15. FRA DKNVS TIL NTNU I TRONDHEIMKAP. 16. TROMSØ MUSEUM OG UNIVERSITETET I TROMSØKAP. 17. STAVANGER MUSEUMKAP. 18. NORGES LANDBRUKSHØGSKOLEINSEKTFORSKNING VED INSTITUSJONERKAP. 19. PLANTEFORSK, PLANTEVERNETKAP. 20. NORSK INSTITUTT FOR SKOGFORSKNINGKAP. 21. NASJONALT FOLKEHELSEINSTITUTTKAP. 22. NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNINGINDEX. Personnavn o.a..8

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Trekk fra entomologiens historiei Norge*Lauritz SømmeNorsk entomologisk forening fyller 100år. Den er eldre enn både Norsk Zoologiskforening og Norsk Ornitologisk Forening.Det kan være grunn til å stoppeopp og kaste et blikk bakover.I mai 1904 møttes ti entusiastiske herrer iKristiania. De hadde funnet hverandre gjennomen felles interesse; studiet av insekterog deres utbredelse i Norge. Formålet medmø tet var å stifte Norsk entomologisk forening(NEF). Initiativtager var bergmesterThomas G. Münster. Åtte av de ti stifternehad de insekter som hobby, mens stats entomolog Wilhelm M. Schøyen og konser vatorSig. Thor hadde biologi som yrke. De øvrigedeltagerne var skolebestyrer Hans Warloe fraRisør, adjunkt Edvard Ellingsen fra Kra gerø,overlærer Axel C. Ullmann fra Kris ti an sand,adjunkt Hans Kristian Hanssen fra Fredrikshald,dyrlegestudent F.V. Holm boe og legeBjarne Lysholm fra Trondheim.Norges faunaStiftelsen av Norsk entomologisk foreningvar et viktig skritt for utforskingen avNorges fauna. NEF ble et samlingssted foramatører og fagentomologer. I 1921 fikkforeningen sitt eget tidsskrift, Norsk entomologiskTidsskrift, slik at det ble lettereå publisere nye funn av insekter og deres*Trykkes også i BLYTTIA xxxxx.tak so nomi. Dyktige amatører har bidrattenormt til vår kunnskap om utbredelsen avinsekter, edderkopper, midd og andre ter restriskeleddyr. Betegnelsen amatører er egentligmis visende fordi mange av dem var oger høyst spesialiserte forskere. Mest ber ømtvar Andreas Strand (1895-1980), som varkontorsjef i Telegrafstyret av yrke, og Nor gesstørste spesialist på biller i fritiden. Han bleæresdoktor ved Universitetet i Bergen, hvorhans store billesamling er oppbevart.Insektenes mangfoldI dag er det kjent mer enn 17 000 arter avin sek ter fra Norge, men entomologene regnermed at flere tusen er uoppdaget, særligblant små mygg, fluer og snylteveps. Billerog sommerfugler har vært de mest populæregrupper for insektsamlere. Øket forståelsefor det biologiske mangfold i våre dagerunderstreker betydningen av det arbeidetsom har blitt gjort. Med insektenes rolle inatu ren er det viktig å ha kunnskaper omderes taksonomi, utbredelse og økologi.Som en følge av insektenes artsrikdom harde betydning som mat for en rekke arter avfugl, fisk og pattedyr. Lakseyngel og ørretville for eksempel ikke vokse opp utenferskvannsinsekter, og rypekyllinger må haproteinrik insektkost de første ukene av sitt9

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004liv. Blant pattedyrene finnes en egen ordensom kalles insektetere, og vårt største pattedyr,brunbjørnen, spiser maur. Andre dyr,som amfibier, edderkopper og skolopenderelever også av insekter.Nedbryting av organisk materiale er enforutsetning for plantenes næring og vekst.In sek tene spiser ikke bare friske blad, menutallige insektlarver, spretthaler og middlever i råt nende planterester og i jord bun nenog bi drar til stoffomsetningen der.Alle de vakre blomstene ble ikke utvikletfor å glede menneskene, men for å tiltrekkeinsekter. Pollinering hos ville planter ogkul tur vekster er avhengig av bier, blomsterfluerog sommerfugler.En annen sak er at insektene med sin naturligerolle i økosystemene også opptrer somskadedyr på våre nyttevekster. Blod su gen deinsekter er til stor sjenanse og sprer sykdommer.Derfor forbinder mange menneskerinsek ter bare med noe skadelig ogubeha ge lig. Dette er en holdning vi bio lo germå motarbeide ved å framheve betyd ningenframfor skaden. Uten insektene stop pernaturen!De første entomologeneDe første skrifter om naturen her i landetble ofte forfattet av prester. I sin bok omNorges naturlige historie fra 1753 varbiskop Erich Pontoppidan en av de førstetil å skrive om insekter her i landet. Mensinsektenes utvik ling fra egg til voksen erelementær kunnskap i våre dager, var detteukjent for Pontoppidan. Hans beskrivelserer en bland ing av fantasi og virkelighet. Nårdet dukket opp insektlarver på løvtrærne påVest landet, mente Pontoppidan at dette varen slags usynlige, små ormer, som kom medhav tåken innover i fjordene. Hans syn påvegge dyr var også ganske spesiell: «Vegge-Luus ere her, som andensteds, en vel be kiendtPlage, særdeles da de have deres Oprindelseaf Furre-Træe, som de fleeste Huuse erebygde af. Men hvilket Træe der vil give demaf sig eller ikke, det vide Bøn dene at adskillesa snart de hugge træet.»Presten Hans Strøm på Sunnmøre var megetmer nøktern. Han ble medlem av De kongeligevitenskapsselskapene både i Trondheimog København, og i årene 1765-1788 publisertehan beskrivelser av 393 insektarter i delærde selskapenes skrifter. Strøm benyt tetikke den binære nomenklaturen, slik denble introdusert for insekter av Linné i 1758,men hans beskri velser er så nøyaktige atman i de fleste tilfelle senere ikke har værti tvil om hvilke arter det dreier seg om.Enumeratio Insectorum Norvegi corumEt stort navn og en pioner i norsk entomologier Johan Heinrich Spalckhawer Siebke(1816-1875) (figur 1). Alle som har samletinsekter kjenner hans navn. Siebkes far komfra Tysk land for å anlegge Universitetetsbo ta niske hage på Tøyen. Sønnen ble konserva tor ved Zoologisk museum i 1849.J.H. Sieb ke fore tok mange reiser og samletinsek ter i Sør-Norge. Resultatene ble samleti et fembinds verk; Enumeratio InsectorumNorvegi corum. Riktignok rakk ikke Siebkeselv å skri ve alle bindene før han døde, mende tre siste ble fullført av hans elev H.J.Spar re Schnei der. Denne første, samleteover sikt om Norges insekter omfattet merenn 5000 arter.10

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Figur 1: Johan Heinrich Spalckhawer Siebke (1816-1875) var en av norsk entomologispioneerer, og utgav blant annet de første oversikter over Norges insekter.11

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004NEFs første periodeI de første årene av Norsk entomologiskfore nings liv ble det holdt forholdsvis fåmøter og ekskur sjoner, men i en periode fra1912 møt tes gjerne 5-6 medlemmer regelmessigpå Engebret Cafe i Kristiania. Dervar menyen torsk og rødvin. Fram til 1946økte antall medlemmer til ca. 40.Et av de mest aktive medlemmene i denførste tiden var Leif R. Natvig (1894-1975).Han ble medlem i 1912, mens han somgym na si ast var interessert i biller. Han varforenin gens sekretær og formann i mangeår, samt redaktør av Norsk entomologiskTidsskrift. Gjennom sitt livslange engasjementved Zoologisk museum i Oslo knyttethan fore nin gen og museet sammen.Møtene i NEF ble vanligvis ble holdt påZoologisk museum, men under annen verdenskrigoppstod det flere problemer. Medstreng rasjonering ble oppvarmingen redusert.Alle vinduer i Oslo måtte også blendesslik at byen ikke kunne sees av allierte fly fralufta, men på Zoologisk museum var det ikkelett å få de store vinduene lystette. Flere avNEFs medlemmer var med i de hemmeligemotstandsbevegelsene, og sekretæren OlavKvalheim ble arrestert av tyskerne sammenmed andre lærere. Likevel gikk møtene singang, og i de siste årene av krigen ble deholdt hjemme hos Fridthjof og Mia Øklandpå Blindern. Der feiret man også 40 årsjubileet i 1944 med en flott middag til trossfor tidens rasjonering og matmangel.Et omflakkende tidskriftUtgivelsen av Norsk entomologisk Tidsskrift var en av NEFs viktigste aktiviteter,og tids skriftet fikk i mange år støtte avNorges allmennvitenskapelige forskningsråd.Etter hvert ble flere og flere artiklerskrevet på engelsk, og navnet ble skiftet tilNorwegian Jour nal of Entomology i 1975.Men i 1978 opp hørte støtten fra NAVF fordibevilg nin gene skulle brukes til mer prestisjetunge,nordiske tidsskrifter i økologiog taksonomi. Der med mistet man mulighetenetil å publi sere nasjonalt, faunistiskstoff, som ikke pas ser i internasjonale tidsskrifter,men som like vel er en viktig delav våre entomologiske kunn skaper. Etteriherdig innsats fra NEFs styre i samarbeidmed Norsk Zoologisk Fore ning og NorskOrnitologisk Forening, ved tok NAVF høsten1979 å støtte et nasjonalt, fau nis tisktidsskrift. Fauna norvegica kom i tre serier,hvorav serie A var mer generell og serie Cvar for ornitologi. Serie B hadde under tittelNorwegian Journal of Ento mo logy, ogbeholdt den tidligere volum rek ke følgen.Dessverre var gleden av kort varig het. Detnye tidsskriftet fikk dårlig eva lu ering, ogstøtten opphørte i 1993. På det tidspunktetdukket Norsk institutt for natur forsk ning(NINA) opp som en reddende en gel. Faunanorvegica passet godt for er insti tutt somvar opptatt av biodiversitet, men hel ler ikkedenne gangen ble gleden lang varig. NINAfant fort ut at utgivelsen ble for kostbar nårman teller og regner timer for det redaksjonellearbeidet. De sa opp avta len med NEF i1998. Nå overtok fore ningen igjen ansvaret,og ved frivillig inn sats fra medlemmeneog med støtte fra Miljøverndepartementetlykkes det å utgi tidsskriftet i ny skikkelse.Det heter igjen Norwegian Journal of Entomology,og stoff tilgangen har vært jevnog økende helt opp til dags dato.12

Entomologi ved museer og universiteterI Bergen, Trondheim og Tromsø ble dettid lig opprettet museer, og disse ble seneregrunn lag for universiteter. Bare i Kristianiable de zoologiske samlinger en del avuniver sitetet helt fra begynnelsen. I Stavangerhar man også et flott museum, selvom det ikke ut vik let seg til et universitet.Insekt samlin ger var ikke en viktig del avmuseenes virk somhet fra begynnelsen av,og det gikk lang tid før entomologi fikkbetydning som fag.Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Figur 2: Wilhelm Maribo Schøyen (1844-1918).Med H.J. Siebkes ansettelse i 1849 fikkZoo logisk museum i Kristiania for førstegang en konservator i ento mologi. I 1884ble kon ser vatorstillingen be satt av WilhelmMa ribo Schøyen (1844-1918) (figur 2). Hannedla et stort arbeid i samlingene, og var enmeget pro duktiv forfatter av viten ska peligeog popu lærvitenskapelige artikler om insekter.Omkring 1909 flyttet de zoo lo giskesam linger til den nye bygningen på Tøyen,og Leif R. Natvig ble konservator i 1916.Mens Zoologisk museum såle des gjennomdet meste av sin historie hadde ansatte medinter esse for entomologi, vardet liten inter esse for dendelen av faget ved Universi tetetszoo lo giske labora to ri um.Man kun ne ikke ta eksa menved museet, og labora torietvar lenge det eneste sted ilandet som ut dan net zoo lo ger.Ento mologien har inntatt enbe skje den plass, skrev Leif R.Nat vig i 1944. Vi har savnetden kontinuitet i faget som harført til store resultater for entomologi i våre naboland. BådeKristine Bonnevie og hennesetterfølgere ved Zoologisklabo ra torium var mest interessert i marine dyr, genetikkog cyto logi. Først da FritdthjofØk land ble professor i 1953fikk laboratoriet en personmed interesse for terrestriskein ver te brater. Fra 1959 haddeArne Semb-Johans son en rekkehovedfagsstudenter medento mo logiske oppgaver, ogi 1970 fikk institut tet et egetdosen tur i entomologi.13

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Med Bergens tilknytning til fiskeriene had demarin biologi også størst interesse der. Førstpå begynnelsen av 1900-tallet fikk entomologiet oppsving ved Bergens muse um.Astrid Løken, som ble konservator i 1946,gjorde en enorm innsats ved å orga ni seresamlingene. Da Hans Kauri ble profes sori 1963 fikk Zoologisk museum en personmed interesse for insekter, vevkjerringerog edder kopper. Under Kauris ledelse bledet opp rettet flere stillinger og bygget oppen av deling, som etter hvert ble landetsstørste miljø innen entomologi. Kauri bleetterfulgt av Ole A. Sæther i 1977. Han erspesialist på fjær myggenes systematikk,og startet sam men med Trond Andersenblant annet «bio diver si tetsgruppen», somutforsker mang fol det av insekter i tropiskeregnskoger. Erfa ringer fra norsk entomologihar nå kom met til nytte i Afrika.Det Kongelige Norske Videnskabers Selskapble stiftet i Trondheim i 1760, men detvar først omkring 1900 at de første insektsamlinger ble grunnlagt ved selskapets museum. Ved det som senere ble Vitenskapsmuse et innen NTNU, har det vært en tradisjonfor arbeide med ferskvannsinsekter.John O. Solem ble ansatt som konservatori entomologi i 1970. Ved Biologisk institutt,NTNU arbeider Karl Erik Zachariassen ogHan na Mustaparta med insekter som modeller for dyrenes tilpasning til ekstremtkli ma og sansecellenes funksjon. Det viserlitt av mangfoldet innen faget, som ikkebare omfatter faunistikk, systematikk ogøkologi, men også fysiologi.Tromsø museum ble opprettet i 1872, ogi 1877 ble Hans Jakob Sparre Schneider(1853-1918) ansatt som konservator. Hanhadde hele zoologien som arbeidsområde,men undersøkelser av Nord-Norges insektfaunagikk som en rød tråd gjennom helehans kar riere. Tromsø museum ble senereen del av Universitetet i Tromsø. MensArne C. Nils sen i nyere tid har ansvaret forentomo logi ved museet, underviser JohanAnder sen i faget ved Institutt for biologiog geo logi.Etter at Ragnhild Sundby ble ansatt i 1958ble entomologi også et viktig fag vedNor ges Landbrukshøgskole. Hennes etterfølger, Eline B. Hågvar, har hatt mye avansva ret for å bygge opp en rekke under visningstilbudi faget. Forskningen ved Zoo logiskinstitutt har spesielt dreiet seg spe si eltom bruk av parasitter til bekjempelse avska de insek ter.Stavanger museum ble stiftet i 1877. Innennatur historie har ornitologi alltid hatt høyestprioritet, men museet har også hatt to kjenteento mologer. Tor Helliesen (1855-1914) (figur3) bi dro til utforskingen av billefauneni Ro ga land og Agder, og Holger Holgersen(1914-1996) ble Norges fremste spesialistpå maur og sikader.Til skade og nytteSkadelig insekter har alltid vært et problemi landbruket, og menneskene har til alletider blitt plaget av stikkende og blodsugendear ter. Det var neppe noen tilfeldighetat den første entomologstilling her i landergjaldt skadeinsekter. W.M. Schøyen somvar kon ser vator ved Zoologisk museum,ble ansatt som statsentomolog i 1894. Hanskulle ikke bare ta seg av skadeinsekter iskogbruk, jord bruk og hagebruk, men ogsåsopp syk dommer på trær og kulturvektser.Først i 1919 fikk man en egen statsmykolog.14

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004W.M. Schøyen ble etterfulgt som statsentomologav sin sønn Thor H. Schøyen i 1913,men først i 1942 ble det en egen zoologiskavde ling med flere medarbeidere ved Statensplan te vern. Avdelingen holdt til påZoolo gisk museum på Tøyen, men underledelse av Jac. Fjelddalen flyttet den inn inye lokaler i Ås i 1958. Avdelingen har ansvaretfor ut prø ving av insektmidler, og hargjennom bio logisk forskning prøvd å finnebekjem pel sesmetoder, som er mest muligskån som me for miljøet. Mens for eksempelDDT var det mest brukte insektmiddel etterkri gen, var det instituttets ansatte som i1969 fore slo at det måtte forbys i Norge.I 1958 ble det opprettet en egen avdelingfor skade på skog ved Norsk instituttfor skog forskning, slik at alt arbeid medskogs insekter ble flyttet dit. Alf Bakke bleansatt som forstentomolog. Et av de mestomfat tende entomologiske prosjekter her tillands fant sted tidlig i 1980-årene, da detble drevet en intens kampanje mot granbarkbiller.Rundt i skogene ble det satt utmer enn en halv million feller med kunstigebark bille fe ro moner, og ett av årene ble detfanget 4,5 milli arder biller. Angrepet gikktilbake, noe som også kan skyldes endringeri vær for holdene.Våre plageånder blant smittebærende ogsjenerende insekter har først i senere tidFigur 3: Tor Helliesen (1855-1914) var konservator ved Stavanger museum og jobbet vesentligmed biller. Endel av hans arbeider ble lenge oversett fordi de var skrevet på esperanto.Bildet her er antagelig fra rundt 1910.15

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004fått sitt eget institutt. Ved det som nå heterNa sjo nalt folkehelseinstitutt finnes enegen avdeling med fire entomologer underledelse av Reidar Mehl, og som arbeidermed slike pla geånder og med skadeinsekteri hus og lagrete matvarer.Den økende forståelsen for betydningen avdet biologiske mangfold har også gitt segut slag i økt innsats ved Norsk institutt fornatur forskning. Kaare Aagaard var blitt ansattsom entomolog i 1983, og i 1990-åreneble det foretatt en rekke undersøkelser ominsek tenes forekomst og utbredelse. Vedøket kjennskap til mangfoldet øker ogsåfor stå else for insektenes nytte og betydningi økosystemene.Nye tiderNorsk entomologisk forening ble aldri enstor forening, men antall medlemmer passerte 200 i 1980. Blant annet for å ha mertil bud for amatørene, ble det opprettet 8-10lokal avdelinger rundt i landet. De største avdelingenelå i Trøndelag, Akershus, Drammenog Larvik. Til sammen må det ha blittholdt hundrevis av store og små foredragom insekter i lokalavdelingene, og arrangerttallrike ekskursjoner og innsamlingsturer idistrik tene. I en årrekke var NEFs såkaltepin se ekskursjoner meget populære og samlethele familier under enkel innkvarteringel ler i teltleir. Spesielle norske entomo logmøter var mest interessante for studenterog fagentomologer, og hadde blant annetman ge foredrag om økologi og anvendtento mo logi. Fagentomologene dominerteogså på de nordiske entomologmøtene, somblir arrangert hvert tredje år.Et viktig bidrag til kontakt med med lemmene,og ikke minst amatørene, var opprettelsen av et nytt medlemsblad i 1978.Insekt-Nytt kommer med fire hefter i året,og inneholder populærvitenskapelige artikler,bokanmeldelser, nytt om funn av insekter,debatter og foreningsnytt. Både Insekt-Nytt og Norwegian Journal of Entomologyer inkludert i medlemskontingenten, somnå er på kr. 200.Ved inngangen til sitt 100 års jubileum harNEF ca. 400 medlemmer. Medlemsmassener preget av hyppige inn- og utmeldinger.Gjennomtrekk er et problem. Interessenfor lokal avdelinger, pinseekskursjoner ognor ske entomologmøter har vært avtagende.Det er et fenomen i tiden at mer tradisjonellforeningsvirksomhet taper i konkurransenmed vår mediestyrte hverdag. Hoved foreningen arrangerer fortsatt flere møter hvertår, men tidsskriftene har nå blitt det viktigstetilbudet fra foreningen til medlemmene.Dessuten har NEF nå sin egen hjemmesidepå Internett. Under www.entomologi.nokan man finne flere opplysninger omforenin gens virksomhet.Skulle NEF ha et ønske for fødselsdagenmåt te det være flere og mer stabile medlemmer.LitteraturSømme, L. & Hansen L.O. (billedred.). 2004.Ento mologiens historie i Norge. Norskento mo lo gisk forening og Zoologisk museum,Oslo.Lauritz SømmeBiologisk institutt, Universitetet i OsloPostboks 1050, NO-0316 Oslo16

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Soppmygg – en av gammel sko -gens viktigste insektfamilierØivind GammelmoSoppmygg, eller Mycetophilidae (Diptera,Sciarioidea) som de heter på latin,bærer sam me skjebne som en rekkeandre to vinge fami lier. Vi vet ikke hvormange arter som fin nes, hvor stor utbredelsede enkelte ar tene har, og biologi ogøkologi for de fleste artene er ukjent.Systematikk og artsantallSoppmygg er en av sju familier som tilsam men utgjør overfamilien Sciaroidea.De and re familiene er «sumpmygg»(Bolitophi li dae), «slam rørsmygg» (Diadocidiidae),«hår vings mygg» (Ditomyiidae),«spinnmygg» (Ke ro platidae), «langhornsmygg»(Lygis tor r hini dae) og «hærmygg»(Sciaridae). Ho ved trekkene til denne klassifiseringengår helt tilbake til Edwards(1925, 1941). Den klassifiseringen som ermest benyttet i dag følger Matile (1990)og Søli (1997). Her deles familien inn i treunderfamilier: Manotinae, Sciophi linaeog Mycetophilinae. Sciophi linae er igjeninndelt i fem triber: Gnoristini, Leiini, Metanepsiini,Mycomyini og Scio philini. AvMycetophilinae er det to tri ber: Exechiiniog Mycetophilini.Soppmygg er en av de mest vidt utbredtefamiliene av tovinger og finnes på alle kontinentermed unntak av Antarktis. Mer enn4100 arter soppmygg fordelt på omkring226 slekter er beskrevet på verdensbasis(Bec hev 2000). De reelle tallene er nok langthøye re, kanskje finnes det to til tre ganger såmange arter. I Norge er det beskrevet om kring500 soppmygg-arter, hvor av majori te tentilhører underfamilien Myce to philinae (Søli1994). Den norske rødlista om fatter 61 arterav overfamilien Sciaroi dea (DN 1999), og avdisse tilhører 45 arter Myce tophilidae.Hvordan ser soppmygg ut?Soppmygg er små til mellomstore tovinger,hvor kroppslengden varierer fra 0,2–1,5cm. Hodet til soppmygg er rettet nedoverog trukket inn under et kraftig oppsvulmetbryst (thorax). Antennene er som oftestplas sert midt på hodet og har to basaleseg menter og 9–14 flagellomerer. Flagellome re ne er sylindriske i form og nestenfull stendig skilt fra hverandre. Lengden påantennene varie rer mye fra art til art og deer vanligvis lengre hos hanner enn hunner.Øynene sitter lavt plassert på hodet og langtfra hverand re. De er dikoptiske, det vil siat øynene ikke er for bundet med hverandreslik som hos for eksempel hærmygg. Soppmygghar som regel tre punktøyne (ocelli),men det midtre punkt øyet kan være reduserteller mang le full sten dig. Sjeldnere er allepunkt øynene redusert. Soppmyggene hargodt utviklede munn deler. De er som oftest17

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004kortere enn hodets lengde, men hos f.eks.slekten Leia er de svært lange.Brystet (thorax) varierer i størrelse og form,men er alltid kraftig oppsvulmet (Figur 1,3). Beina er lange og tynne, spesielt er hoftene(coxa) påfallende forlenget. Vingene ergjer ne om trent dobbelt så lange som brede,men de kan også være betydelig smalereel ler også run dere. Vingene holdes gjerneflatt langs krop pen, men noen grupper soppmyggfol der vingene på samme måte somveps. Hos de aller fleste artene er vingenekla re og glass aktige. Men innen enkeltegrup per fin ner vi skygge ak tige tegninger,spe sielt ved vingespissen og langs hovedårene.Karak teristiske vinge mønster ersjeld nere, men fore kommer.Abdomen er smal og som regel kraftigbe håret. Både de hunnlige og hannligekjønns organene varierer ekstremt fra arttil art, og de hannlige kjønnsorganene kanvære svært kom plisert oppbygget.Figur 1. Slik ser soppmygg ut. Her en afrotropisk art, Mycomyiella tannerorum.18

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Hvor finner man soppmygg?Med unntak av noen få arter som opptrer ihøyfjellet og i arktiske strøk finnes soppmygghovedsakelig i skogkledde områder,både i bar-, løv- og blandingsskog. Voksnedyr (imago) kan sees fra tidlig vår til senhøstes.Men de lever gjerne et «tilbaketrukket» liv og kan være vanskelig å få øyepå. De voksne dyrene finner man gjerne påfuk tige, skyggefulle steder i skogen somved fuktige fjellsider, langs elver og bekker,under store steiner, i rotsystemet til veltedetrær osv. (Søli et al. 2000). Men det finnesogså arter som foretrekker mer åpent lendeeller lever oppe i trekronene (Hutson et al.1980). Spesielt i perioder med tørke ellerkulde søker mange arter inn i huler og gruver(Kjærandsen 1993).De fleste soppmygg-artene later til å væremest aktive i skumringen og ved daggry.Om dagen virker det som om de fleste«hvi ler». Høy luftfuktighet ser ut til å hastor innvirkning på flygeaktiviteten. I tørtvær er det lite aktivitet.De fleste soppmygg-artene har en ettåriglivssyklus, (Figur 2). Eggene, som er ovaleog hvite, legges ofte i fruktlegemet til sopp,men enkelte arter legger også eggene underbark eller i jorda. Larven er hvit med etty delig mørkt hode. Kroppsform og munndelerpasser for boring i sopp, hvor de finnerrikelig med næring og god beskyttelse motrov dyr. Den beinløse larva arbeider seggjen nom substratet og eter sopphyfer ogplan te røtter. De fleste larvene er primærtmyce tofage (soppspisende), men noen arter,spesielt innen Mycomyini, Sciophilini ogLeiini spinner fangstnett og er predatorer.De fleste av de mycetofage artene er bundettil stilksporesopper, spesielt sjampinjongfamilien, fluesoppfamilien, rørsoppfamilienog kremlefamilien. Noen arter klekker frakju ker og sjeldnere fra sekksporesopperog slim sopper (Matile 1989). De flestemyce tophilider forpupper seg i jorda, menenkelte forpupper seg også i vertssoppen.Gode lokaliteter for soppmygg er gammelskogmed dødt trevirke i ulike nedbrytningsstadier.Artsrikdommen av soppmyggviser god overensstemmelse med funn avindi katorarter for gammelskog av lav ogsopp.Er soppmygg viktig?Soppmygg innehar, på grunn av sin utbredelse,antall og næringsvalg, utvilsomt enviktig rolle som nedbrytere. Men ulikearters økologiske funksjon er fremdeleslite under søkt, og det er derfor vanskeligå vurdere gruppens økonomiske betydning.Mange arter later til å ernære seg avmycel som gjen nomborer dødt organiskmateriale som råt nende treverk og greiner.Dersom dette er tilfellet kan soppmyggenesrolle i sko gens nedbrytningsprosesser værevikti gere enn antatt, blant annet ved at detrans porterer mikroorganismer inn til detråtnende mate rialet. De voksne insekteneav visse arter er også viktige i pollineringenav blom ster planter.Studier indikerer at skogsdrift har en markertnegativ effekt på insektgruppen. Mange avartene har preferanse for skyggefulle miljøeri gammelskog, og flatehogst kan gi lang va rigreduksjon i artsmangfoldet. Det er be hov former forskning for å finne ut mer om sopp ­myggenes tilknytning til urørte skogs miljøer.Få andre insektgrupper viser en så klartilknytning til relativt urørt gammel skog.19

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004ImagoEggDe fleste soppmygg-arterforpupper seg i jorda, men noenforpupper seg i vertssoppenEggene legges iforskjellige habitaterPuppeFuglereder,vepsebol etc...Råtnende ved,under bark, i jordaetc...Fruktlegemene tilsopp, i lav, etc...Den beinløse larva arbeider seggjennom substratet mens den spisersopphyfer og planterøtterLarveFigur 2. Soppmyggenes ettårige livssyklus.20

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004A.B.E.C.F.G.D.H.Figur 3. Fasong og form innen Sciarioidea. A-C: Sciaridae. A: Antenne Sygoneura sp. ♂;B: Antenne Sciaris sp. ♀; C. Imago Sciara rufiventris ♀. D-H: Mycetophilidae. D: ImagoBoletina sp. ♂; E: Imago Mycetophila sp. ♀; F: Imago Platyura sp. ♀; G: Antenne Allodiasp. ♀; H: Imago Sciophila sp. ♀. Alle figurer etter van der Wulp (1877).21

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004TakkJeg vil gjerne få takke Trond Andersensom har lest i gjennom og kommentertmanu skrip tet.LitteraturDN (Direktoratet for Naturforvaltning). 1999.Nasjonal rødliste for truete arter i Norge1998. DN-rapport 3: 1–161.Bechev, D. 2000. World distribution of thegenera of fungus gnats (Diptera: Sciaroidea,excluding Sciaridae). Studia dipterologica7(2): 543–552.Edwards, F. W. 1925. British fungus-gnats(Di pte ra, Mycetophilidae). With a revisedgene ric classification of the Family. Transactionsof the Royal Entomological Society ofLondon 1924: 505–670.Edwards, F. W. 1941. Notes on British fungusgnats(Diptera, Mycetophilidae). Entomologist’sMonthly Magazine 77: 21–32,67–82.Hutson, A. M., Ackland, D. M. & Kidd, L.N. 1980. Mycetophilidae (Bolitophilinae,Dito myii nae, Diadocidiinae, Keroplatinae,Scio philinae and Manotinae), Diptera.Nemato cera. Handbooks for the identificationof British insects. Royal EntomologicalSociety of London. Volume 9(3): 1–112.Kjærandsen, J. 1993. Diptera in mines and cavesystems in southern Norway. EntomologicaFennica. 4: 151–160.Matile, L. 1989. Superfamily Sciaroidea. IEven huis, N.L. (Editor): Catalouge of theDipte ra of the Australian and Oceanian regions.Bishop Museum press & E. J. Brill.123–145.Matile, L. 1990. Recherches sur la systématiqueet l’évolution des Keroplatidae (Diptera,Myce tophiloidea). Mémoires du Muséumnational d’Histoire naturelle. Paris. A. 148:1–682.Søli, G. E. E. 1994. Fungus gnats from Jostedalen,West Norway (Diptera; Diadocidiidaeand Myce tophilidae). Fauna norvegicaSerie B 41: 1–12.Søli, G. E. E. 1997. On the morphology and phylogenyof Mycetophilidae, with a revisionof Coelosia Winnertz (Diptera, Sciaroi dea).Entomoloigica Scandinavica. Supplementno. 50: 1–140.Søli, G. E. E., Vockeroth, J. R. and Matile, L.2000. Families of Sciaroidea. I L. Papp andB. Darvas (Eds.), Manual of PalaearcticDipte ra. Budapest: Science Herald. 49–92.van der Wulp, F.M. 1877. Diptera Neerlandica.De Tweevleugelige Insecten van Nederland.Eerste deel. S Gravenhage. martinus Nijhoff.498 sider + 14 plansjer.Øivind Gammelmo,Staverhagan 5B,1341 SLEPENDENoivind@gammelmo.no22

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Masseopptreden av lyng bladbille(Lochmaea suturalis) påVestlandetJan StenløkkLyngbladbilla (Lochmaea suturalis)(Chry so melidae) kan opptre i store mengderog gjøre skade på lyngheier. I denneartik ke len skal jeg kommentere en masseforekomst av opp skylte biller på Brusand,Hå kom mune i Rogaland.Under en tur til sandstrendene på Brusand,Hå kommune i Rogaland (RY, EIS 7) den12. mai 2002 fant Christian Magnus og JonArne Øver land et belte med døde biller,vasket opp på havstranden. Hvis en anslåropp skyl let til å være 50-100 meter langt ogopp til 10 cm bredt, kan en beregne omtrentligantallet av døde biller. Med anslagsvis2 biller pr. centimeter, blir det 4.000 billerpr meter oppskyll, eller noen hundre tusenbiller totalt!Oppskyll av lyngbladbiller, Brusand (Hå), mai 2002. Foto: Christian Magnus og Jon ArneØverland.23

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Heldigvis ble noen biller innsamlet, ogle vert til undertegnede. Billene viste seg åvære lyngbladbiller - Lochmaea suturalis.Arten er litt over 5 mm lang, lys brungulfar get, med en typisk avlang konveks bladbillekropp. Både imago og larve lever utelukkendepå røsslyng (Calluna vulga ris), ognettopp røss lyngheier er en land skaps typeVest lan det er kjent for, og som det fortsattfinnes noe igjen av i Rogaland.I Norge finnes lyngbladbiller stort sett i ytrestrøk av landet, fra Østfold langs kystenvestover til og med Sogn og Fjordane. PåØst landet går den noe lengre inne i landet.Ellers finnes den i nord- og sentraleuropa.De voksne billene overvintrer nede i bakkeni lyngområdene, og kommer frem på vårenfor parring og matsøk. Selv fant jeg lyngbladbiller vanlige på røsslyng litt lenger innpå Jæren, ved Vikeså, noen dager etter detsto re oppskyllet.Tid ligere, for hundre år siden eller så, menteman billen var et nyttedyr. De levde av, ogvar med på å «bekjempe» lyngheiene, somlike vel skulle dyrkes opp for jordbruks formål.Men snart endret synet på lyngheienesver di seg, og billen ble sett på som skadedyr.I Danmark i året 1928 var billen medpå å ødelegge de siste rester av Skjællandslyng heier, noe som var betraktet som entruet og verneverdig naturtype i Danmark.Det kraf tigste kjente angrepet de siste 100år var i Dan mark i 1980-årene, men også fraVest-Europa kjennes mange uregelmessigeutbrudd. (Taksdal & Haraldseide 1994). Detvirker som om masseopptreden er blitt mervanlig de senere tiår. I Nederland har detvært stigende hyppighet av bladbille an grep.Hvor det før var ca 25 år mellom omfat tendeangrep, er det nå mindre enn 10 år mellomhver gang. Også i Danmark er det tegn påen liknende utvikling (Overgaard NielsenNærbilde av de døde lyngbladbillene, Brusand (Hå), mai 2002. Foto: Christian Magnusog Jon Arne Øverland.24

Insekt-Nytt 29 (1/2) 20041986, Johansson et al. 2000). Fra Englandhar billen øket både sitt geografiske omfangså vel som størrelse og frekvens av utbruddde siste få år (Anonym, 2000).Store mengder biller kan sverme hvis lyngenhar dårlig kvalitet og de klimatiske for holdligger til rette. Ofte er det godt klima på Jæreni mai, og f.eks. 10. mai 2002 var en dagmed varmt og godt vær. Med «gjødsling» avBeltet av de døde billene som dannat seg langs stranda. Foto: Christian Magnus og JonArne Øverland.25

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004lyng heie ne i form av nitrogenholdig nedbør,mener man dette gir økt belastning på lyngen.Plan tene blir mindre motstands dyktigoven for billeangrep. Flere Vest-euro peiskeland har forsket på denne sammen hengen,inklu dert Norge (se f.eks. Fremstad et al.1991). Sam tidig må det bemerkes at lyngheienegjer ne er kulturlandskap, dannetog opprett holdt av beiting og avbrenning.Uten disse kun stige faktorene vil raskt merhurtig voksende gressarter ta overhånd ogutkonkurrere lyngen (Aarre stad & Vandvik2000). En interessant under sø kel se fraNorge viste at en ung og frodig lyng hei,skjøttet med lyngbrenning og bei ting varuten bladbiller. På gammel og dårlig lyngble det derimot funnet mange biller (Taksdal& Haraldseide 1994).I et forsøk i Danmark midt på 1990-tallet,ble ei lynghei gjød slet med nitrogen for åsimu le re effek ten av «nitriogengjødningen»fra luf ten. Midt i forsøksperioden inntraffet stør re bille an grep, noe som førte til atdet opp rin ne lige forsøket måtte revurderes.Men det var også en enestående sjanse tilå koble bil le angrepet mot nitrogen belastningen. Det viste seg at økt nitrogentilgangøkte bille ska dene markant, og lyngensevne til å over leve ble nedsatt. Selv litennitrogen til førsel førte til en økning av bladbillenestetthet (Johansson et al. 2000).Naturlig kan flere faktorer redusere antallbiller. En kald og tørr vår vil redu se repopula sjonen. Billene har også natur ligefiender, som marihøna Coccinella hieroglyphica.Både larven og den vokse mari hønalever av bladbillelarvene. Snylte vep senAsecodes mento og en parasit tisk sopp(Beau ve ria bassiana) finnes i store meng derder det er bille utbrudd, og har kanskje endastørre effekt på lyngbladbillas popula sjonsutvikling (Anonym 2000).LITTERATURAnonym. 2000. «The Heather Trust». TheHeather Beetle Outbreak. Internett: http://www.heathertrust.co.uk/newssupp.htmFremstad, E., Aarrestad, P.A. og Skogen, A.1991. «Kystlynghei på Vestlandet og iTrøn de lag. Naturtype og vegetasjon i fare».NINA Utre dning 029: 1-172.Johansson, M., Riis-Nielsen, T., Elmegaard, N.og Overgaard Nielsen, B. 2000. Bille hærgerDanmarks heder. Aktuel Naturvidenskab5/2000.Overgaard Nielsen, B. 1986. Masseangrebaf lyn gens bladbille (Lochmaea suturalisThoms.) på danske lyngheder 1900-1984(Co leo ptera: Chrysomelidae). EntomologiskeMeddelelser 53, 99-109.Taksdal, G. og Haraldseide, E. 1994: Lyngbillaog masseangrep på røsslyng. Naturen 5,201-205.Aarrestad, P. A. og Vandvik, V. 2000. Vegetasjons endringer i vestnorsk kystlynghei- effekter av skjøtselsformene brann ogsaue beite ved rehabilitering av gammellynghei på Lurekalven i Hordaland». NINAFagrap port 044, 1-60.Jan StenløkkKyrkjeveien 10,4070 RandabergE-mail: jansten@c2i.net26

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Forslag til norske navn påfamilier og underfamilier avbillerFrode Ødegaard, Oddvar Hanssen, Preben Ottesen ogTorstein KvammeHer presenteres for første gang et komplettforslag til norske navn på familierog underfamilier av biller (Coleoptera)som er påvist i Nor ge. Forslaget er mentsom en opp datering og utvidelse av det offisiellesettet med norske billenavn (NZF1982), og er basert på studier av svenske,danske, tyske og engelsk språklige navn,samt nav nenes greske/latinske betydningog uof fi si el le norske navn. Navnene presenteresi en syste matisk og en alfabetisktabell (tabell 1 og 2).Det er nå over 20 år siden Norsk ZoologiskFore ning ga ut den siste oversiktenover norske billenavn (NZF 1982). Denneover sikten dekket bare et utvalg av norskebiller og billefamilier. Det har de sisteårene vært et økende behov for en merkomplett navn setting gjennom blant annetpopularisering og oversetting av litte raturog forsknings resultater, men også gjen nomøkt interesse i forvaltningen for eksempel iarbeid med rød listearter. Dette behovet kanillustreres ved at flere forfattere i senere tidhar kon struert nye norske bille navn i forbindelsemed prosjekter der det har vært ønskeom norske navn. Mange av disse uoffisiellenav nene har snarere vært kilde til forvirringenn oppklaring. De uoffi sielle navnene harkun dekket et utvalg av taksa, og de har oftevært lite gjennom arbei det. Dette har ført tilutstrakt synonymi (ulike navn på sammetakson), men det er også sett eksemplerpå homo nymi (samme navn på forskjelligetaksa). For å unngå slike proble mer,er det i første omgang viktig å lage et solidfunda ment for navn på høyere taksa. Dettefor slaget til norske billenavn omfatter derforalle familier og underfamilier av biller somer påvist i Norge. Et slikt rammeverk er medpå å danne en basis for videre navn set ting avslekter og arter der det finnes sli ke behov.Forberedelsene til dette prosjektet omfatteten direkte oversettelse av det latinske/gres ke navnet i følge Schenkling (1922),samt en sammenstilling av engelskspråklige(Arnett & Thomas 2001, Arnett et al. 2002),tyske (Harde & Severa 1984), svenske (Petterson1989) og danske navn (Breiting etal. 1997) i tillegg til de uoffisielle norskenavnene som har vært på trykk (bl a Thor1894, Zachariassen 1990, Stokland 1994,Ødegaard et al. 1996). Det foreligger ogsået diskusjonsgrunnlag med forslag til flerenorske navn på internett (Kvamme 2002),men se også Raastad (2001).27

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Arbeidet er utført i samsvar med forslag tilregler for navnsetting (Hansen 2002). Nyenavn er kun laget for norske taksa som ikkehar offisielle norske navn (jf NZF 1982).Navnene muggbiller (Cryptophagidae) ogsnutebiller (Apionidae og Rhynchitidae)representerer homo nymer i NZF (1982) ogmå derfor er stat tes med nye navn. Her harCorticariidae beholdt navnet muggbiller,mens Curculio ni dae har beholdt navnetsnutebiller. I navn settingsprosessen har viså langt som mulig forsøkt å velge et fornorsket latinsk/gresk, utenlandsk eller uoffisielt norsk navn. Hvis ingen av navnenehar fungert godt med hensyn til muligemis for ståeler, betydning, klang etc, har vikon stru ert et nytt norsk navn. Vi har bevisstforsøkt å unngå lange og tunge navn, og vime ner at navnet ikke bør ha mer enn tresta vel ser. Navnet bør vide re ikke være misvisendemed hensyn til taksas økologi ellermorfologi. Vi har i stor grad søkt å unngåuvan lige ord og fag ord. Generelle navn ogandre navn med liten asso sia sjonsfunksjonsom trebiller, sopp biller brunbiller og såvidere, er forsøkt unngått. Hos familier medfå eller atypiske norske representanter erdet til en viss grad tatt hensyn til trekk somkarakteriserer taksonet på global basis.For å synliggjøre familietilhørigheten tilunder familier, har vi i stor grad valgt å lageen forstavelse på familienavnet for å navnsettedisse, for eksempel familien kortvinger(Sta phylinidae) og underfamilien ribbekortvinger(Micropeplinae). Vi har gjortunn tak for dette prinsippet dersom a) navnetblir for langt eller tungt b) underfamilienal lerede har et norsk navn som avviker fradette (f eks jordlopper), eller c) hvis underfamiliener karakteristisk på et vis som børkomme frem i navnet (f eks stokkmaurbillerinnen soppmarihøner). Underfamiliensom bærer familiens navn (nominat underfamili en) har oftest fått samme navn somfamilien (f eks virvlere for både Gyrinidaeog Gyri ni nae). Dette er særlig hensiktsmessigder fa mi lien kun har en underfamilie iNorge. Nominat underfamilien har fått egetnavn i noen til feller der familien har mangeunder familier i Norge (f eks storkortvinger(Sta phy lininae) i Staphylinidae) og dernominat under fa mili en er karakteristisk (f eksåtselglansbiller (Nitidulinae) i Nitidulidae).De fleste familienavnene ender på -biller.Dette bør være hovedregelen for at manraskt skal kunne knytte taksonet til riktigorden. De fleste unntakene fra dette er derdet eksisterer offisielle hevdnavn (-kjær,-gravere, -vinger, -rullere, -basser, -borere,-bukker, -marihøner osv.). Vi har i noentilfeller valgt å bruke slike suffikser, f eksvedborere (Melandryidae), kjukeborere(Ciidae), bløt bukker (Oedemeridae), bastardbukker(Ste notrachelidae) og soppmarihøner(Endo mychi dae).Makrosystematikken i forslaget følger ihoved sak Lawrence og Newton (1995),med opp dateringer i Lawrence et al. (2000).Familien Oedemeridae foreslås kalt bløtbukker.28

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Unn tak gjelder for Adephaga som følgerLöbl & Smetana (2003), Hydrophiloideaog Corticariidae som følger Hansen (1996)og Curculionoidea som føl ger Alon so-Zarazaga & Lyal (1999). Innen Chry somelidae (bladbiller) er tribus Alticini (jordlopper)og Clytrini (maurbladbiller) ogsånavnsatt. Dette skyldes at gruppenes systematiske rang må betraktes som uavklart.Cassidinae (skjoldbiller) beholder nav netfremfor Hispinae (Staines 2002).Navneforslaget omfatter 296 taksa og presenteresi to tabeller. En systematisk (tabell1) og en alfabetisk tabell sortert på norskenavn (tabell 2).TAKK: Dette forslaget har vært på høringtil en rekke norske entomologer. Vi vilgjerne takke alle som har gitt konstruktivebidrag i denne prosessen. Takk også tilÅslaug Viken som har fremmet mange godeideer til navn.LITTERATURAlonso-Zarazaga, M.A. & Lyal, C.H.C. 1999.A world catalogue of families and genera ofCur cu lio noidae (Insecta: Coleoptera). Entomopraxis, Barcelona, 315 sider.Arnett, R.H. Jr, & Thomas, M.C. (red.) 2001.American Beetles. Vol. 1. CRC Press, BocaRaton, 443 sider.Arnett, R.H. Jr, Thomas, M.C., Skelley, P.E. &Frank, J.H. 2002. American Beetles. Vol. 2.CRC Press, Boca Raton, 861 sider.Breiting, S., Jørgensen, J., Schnack, K. & Troen,B. 1997. Danske navn på danske biller. EntomologiskForening og Danmarks Lærerhøjskole,København, 116 sider.Hansen, L.O. 2002. Mot en ny oversikt overnorske dyrenavn. Insekt-Nytt, 27, 35-40.Hansen, M. (1996) Katalog over Danmarks biller.Catalogue of the Coleoptera of Denmark.Entomologiske Meddelelser, 64, 1-231.Harde, K.W. & Severa, F. 1984. Der Kosmos-Käferführer. Die mittel-europäischen Käfermit mehr als 1000 Farbbildern. 2. utg. Kosmos,Stuttgart, 333 sider.Kvamme, T. (red.) 2002. Norges biller. http://www.nhm.uio.no/norcol/Lawrence, J.F. & Newton, A.F. 1995. Familiesand subfamilies of Coleoptera (with selectedgenera, notes, references and data onfamily-group names). S. 779-913 i Biology,Phylo geny, and Classification of Coleoptera:Papers Celebrating the 80th Birthday ofRoy A. Crowson (red. J. Pakaluk & S.A.Slipin ski),. Museum i Instytut ZoologiiPAN, War sza wa.Lawrence, J.F., Hastings, A.M., Dallwitz, M.J.,Paine, T.A. & Zurcher, E.J. 2000. Beetles ofthe World. A key and information system forfamilies and subfamiles. CD-ROM. CSIRO,Australia.Löbl, I. & Smetana, A., eds. 2003. Catalogue ofPalearctic Coleoptera. Vol. 1 Archostemata-Myxo phaga-Adephaga, pp 600. ApolloBooks, Stenstrup.Norsk Zoologisk Forening 1982. Norske dyrenavnmed tilhørende latinske navn B. Insekter,edderkoppdyr og myriapoder. Fauna(Oslo), 35, 1-48.Petterson, R.B. 1989. Svenske namn på de inhemska skalbaggsfamiljerna. EntomologiskTidskrift 110(3):113-115Raastad, J.E. 2001. Forelesninger i entomologi.http://folk.uio.no/emilr/bz_200.pdfSchenkling, S. 1922. Nomenclator Coleopterologicus.Eine Etymologische Erklä rungsämt licher Gattungs- und Art namen derKäfer der deutschen Fauna, sowie derangren zenden Gebiete. 2. utg., Gustav Fischer,Jena, 255 sider.Staines, C.L. 2002. The New World tribes andge ne ra of Hispines (Coleoptera: Chrysomelidae: Cassi dinae). Proceedings of theEntomological Society of Washington104(3), 721-784.Stokland, J.N. 1994. Artsrikdom av biller i firenatur skogsområder i Aremark, Halden og29

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Eidsberg. S. 126-146 i Naturfaglige udersøkelser av områder i Østfold. II. Fylkesmannensi Østfold, Miljøvern avde lingen,Rapport 7-1995.Thor, S. 1894. Norske biller. Ekskursionsfauna.Aschehoug, Kristiania. 120 sider.Ødegaard, F., Hanssen, O. & Dolmen, D. 1996.Coleoptera, biller. S. 151-167 i LimnofaunaNorvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna.Red. Aagaard, K. & Dol men, D. TapirForlag. Trondheim.Zachariassen, K.E. 1990. Sjeldne insektarteri Norge 2. Biller 1. NINA utredning 017,Norsk institiutt for naturforskning, Trondheim,83 sider.Frode ØdegaardNorsk institutt for naturforskningTungasletta 2, 7485 TrondheimOddvar HanssenNorsk institutt for naturforskningTungasletta 2, 7485 TrondheimPreben OttesenNasjonalt folkehelseinstituttPB 4404 Nydalen, 0403 OsloTorstein KvammeSkogforskHøgskoleveien 12 , 1432 Ås1a.1b. 1c.2a. 2b.4a. 4b.3a.3b.4c.Forslag til navn på utvalgte vannbilletaksa: 1a-c: Vanntråkkere (Haliplidae); 2a-b: Hornvannkalver(Noteridae). 3a-b: Kjempevannkalver (Dytiscinae). 4a-c: Damvannkalver(Colymbetinae). Etter Reitter (1908).30

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Tabell 1. Forslag til norske navn på familier og underfamilier av biller som er påvist i Norgesortert i systematisk rekkefølge. Taksa som har offisielt norsk navn ifølge NZF (1982)er markert med stjerne.COLEOPTERAGYRINIDAEGyrininaeHALIPLIDAETRACHYPACHIDAENOTERIDAENoterinaeDYTISCIDAELaccophilinaeHydroporinaeAgabinaeColymbetinaeDytiscinaeCARABIDAENebriinaeLoricerinaeCicindelinaeCarabinaeElaphrinaeScaritinaeBroscinaeTrechinaeHarpalinaeHYDROPHILIDAEHydrophilinaeSphaeridiinaeHELOPHORIDAEGEORISSIDAEHYDROCHIDAESPHAERITIDAEHISTERIDAEAbraeinaeSaprininaeDendrophilinaeHisterinaeHYDRAENIDAEHydraeninaebiller*virvlere*virvlerevanntråkkereurløpebillerhornvannkalverhornvannkalvervannkalver*glansvannkalversmåvannkalverstorvannkalverdamvannkalverkjempevannkalverløpebiller*rovløperebørsteløperesandjegere*jordløpere*sumpløpere*graveløperesandgravereskyggeløperemarkløperevannkjær*vannkjærkulevannkjærfurevannkjærgravevannkjærribbevannkjærsevjebillerstumpbiller*småstumpbillerspeilstumpbillertrestumpbillerstorstumpbillerpalpebillerbekkepalpebillerOchthebiinaePTILIIDAEPtiliinaeNanocellinaeAcrotrichinaeAGYRTIDAEPterolominaeLEIODIDAELeiodinaeColoninaeCholevinaePlatypsyllinaeSCYDMAENIDAEScydmaeninaeSILPHIDAESilphinaeNicrophorinaeSTAPHYLINIDAEOmaliinaeProteininaeMicropeplinaePselaphinaePhloeocharinaeOlisthaerinaeTachyporinaeTrichophyinaeHabrocerinaeAleocharinaeScaphidiinaeOxytelinaeOxyporinaeSteninaeEuaesthetinaePaederinaeStaphylininaeLUCANIDAESyndesinaeLucaninaestrandpalpebillerfjærvingerfjærvingerdvergfjærvingerspissfjærvingersumpbillerskogsumpbillermycelbillermycelbillerjordmycelbillerkadaverbillerloppebillerperlebillerperlebilleråtselbiller*åtselbilleråtselgravere*kortvinger*punktøyekortvingerbredkortvingerribbekortvingerkøllebiller*barkkortvingertrekortvingerdråpekortvingerbørstekortvingerglanskortvingersmåkortvingerdråpebillertannkortvingerpraktkortvingerøyekortvingersumpkortvingersmalkortvingerstorkortvingerhjortebillervalsehjorterhjortebiller31

Insekt-Nytt 29 (1/2) 200432TROGIDAEknokkelbillerGEOTRUPIDAEtordivler*SCARABAEIDAEskarabider*Aphodiinaegjødselbiller*ScarabaeinaemøkkskarabiderMelolonthinaeoldenborrerRutelinaepraktskarabiderDynastinaehornbillerCetoniinaegullbasser*CLAMBIDAEdvergbillerCalyptomerinaekuledvergbillerClambinaedvergbillerSCIRTIDAEhårbillerDASCILLIDAEengbillerDascillinaeengbillerBUPRESTIDAEpraktbiller*BuprestinaepraktbillerAgrilinaegreinpraktbillerBYRRHIDAEpillebiller*ByrrhinaehårpillebillerSyncalyptinaeskjellpillebillerELMIDAEelvebillerElminaeelvebillerDRYOPIDAEmudderbillerHETEROCERIDAEstrandgravereHeterocerinaestrandgraverePTILODACTYLIDAEkamfølerbillerPtilodactylinaekamfølerbillerEUCNEMIDAEråtevedbillerTHROSCIDAEhalvsmellereELATERIDAEsmellere*AgrypninaeskjellsmellereDenticollinaetannsmellereNegastriinaesmåsmellereElaterinaestorsmellereCardiophorinaehjertesmellereDRILIDAEsneglerovbillerLYCIDAErødvingerErotinaenettrødvingerCalochrominaesnuterødvingerLAMPYRIDAElysbillerLampyrinaelysbillerCANTHARIDAEbløtvinger*CantharinaebløtvingerMalthininaesmåbløtvingerDERMESTIDAEklannere*DermestinaekjøttklannereThylodriinaelarveklannereAttageninaepelsklannereMegatominaetreklannereBOSTRICHIDAEhettebillerBostrichinaehettebillerDinoderinaetannhettebillerLyctinaesplintvedbiller*ANOBIIDAEborebiller*EucradinaemaskeborebillerPtininaetyvbiller*ErnobiinaemykborebillerAnobiinaestripeborebillerPtilininaekamborebillerXyletininaevedborebillerDorcatominaesoppborebillerLYMEXYLIDAEverftsbillerHylecoetinaerunerissereLymexylinaeverftsbillerTROGOSSITIDAEgnagbillerPeltinaeskjoldgnagbillerCalitinaekrokgnagbillerTrogossitinaesmalgnagbillerCLERIDAEmaurbillerTillinaeglansmaurbillerClerinaemaurbillerKorynetinaeskinkebillerMELYRIDAEbørstebillerRhadalinaeklobørstebillerDasytinaebørstebillerMalachiinaeblærebillerTabell 1. Forts.

Insekt-Nytt 29 (1/2) 200433COCCINELLIDAEmarihøner*CoccidulinaesmalmarihønerScymninaesmåmarihønerChilocorinaeskjoldmarihønerCoccinellinaemarihønerEpilachninaehårmarihønerCORYLOPHIDAEpunktbillerCorylophinaepunktbillerSericoderinaeskjoldpunktbillerCORTICARIIDAEmuggbiller*LatridiinaeribbemuggbillerCorticariinaebarkmuggbillerMYCETOPHAGIDAEvedsoppbillerMycetophaginaevedsoppbillerCIIDAEkjukeborereCiinaekjukeborereTETRATOMIDAEløvsoppbillerTetratominaeløvsoppbillerMELANDRYIDAEvedborereHallomeninaekjukevedborereMelandryinaevedborereOsphyinaehoftevedborereMORDELLIDAEbroddbillerMordellinaebroddbillerRHIPIPHORIDAEsnyltebillerRhipiphorinaesnyltebillerZOPHERIDAEmattbillerColydiinaemattbillerTENEBRIONIDAEskyggebiller*LagriinaehårskyggebillerTenebrioninaeskyggebillerAlleculinaesmalskyggebillerDiaperinaeboreskyggebillerOEDEMERIDAEbløtbukkerCalopodinaeråtebløtbukkerOedemerinaeblomsterbløtbukkerSTENOTRACHELIDAE bastardbukkerStenotrachelinaebastardbukkerMELOIDAEplasterbiller*SPHINDIDAEslimsoppbillerSphindinaeslimsoppbillerKATERETIDAEstumpglansbillerNITIDULIDAEglansbiller*CarpophilinaesoppglansbillerMeligethinaeblomsterglansbillerNitidulinaeåtselglansbillerCryptarchinaesevjeglansbillerCybocephalinaeskjoldlusbillerMONOTOMIDAEsmalbillerMonotominaesmalbillerRhizophaginaebarksmalbillerSILVANIDAEskogflatbillerBrontinaetreflatbillerSilvaninaeskogflatbillerCUCUJIDAEflatbillerLAEMOPHLOEIDAEkjølflatbillerPHALACRIDAEglattbillerPhalacrinaeglattbillerCRYPTOPHAGIDAEfuktbillerHypocoprinaegjødselfuktbillerCryptophaginaetannfuktbillerAtomariinaesmåfuktbillerEROTYLIDAEkjukebillerDacninaesmåkjukebillerTritominaepraktkjukebillerBYTURIDAEbringebærbillerByturinaebringebærbillerBIPHYLLIDAEkjølbillerBOTHRIDERIDAEtunnelbillerCERYLONIDAEbarkglansbillerCeryloninaebarkglansbillerALEXIIDAEkulebillerENDOMYCHIDAEsoppmarihønerLeiestinaestokkmaurbillerEndomychinaesoppmarihønerLycoperdininaerøyksoppbillerMycetaeinaebørstemarihønerTabell 1. Forts.

Insekt-Nytt 29 (1/2) 200434Meloeinaeoljebiller*NemognathinaevårbillerPYTHIDAEbarkflatbillerPYROCHROIDAEkardinalbillerPyrochroinaekardinalbillerSALPINGIDAEnebbillerSalpinginaenebbillerANTHICIDAEsandbillerAnthicinaesandbillerADERIDAEøyebillerSCRAPTIIDAEblomsterbillerScraptiinaevedblomsterbillerAnaspidinaeblomsterbillerCERAMBYCIDAEtrebukker*PrioninaesagbukkerSpondylidinaestubbebukkerNecydalinaekortvingebukkerLepturinaeblomsterbukkerCerambycinaetømmerbukkerLamiinaevedbukkerMEGALOPODIDAEtrebladbillerZeugophorinaeospetrebladbillerORSODACNIDAEpollenbladbillerOrsodacninaepollenbladbillerCHRYSOMELIDAEbladbiller*Bruchinaefrøbiller*DonaciinaesivbukkerCriocerinaehornbladbillerCassidinaeskjoldbiller*ChrysomelinaebladbillerGalerucinaetrådbladbillerAlticinijordlopper*CryptocephalinaehettebladbillerClytrinimaurbladbillerEumolpinaerotbladbillerNEMONYCHIDAEbarblomstsnutebillerCimberidinaebarblomstsnutebillerANTHRIBIDAEsoppsnutebillerAnthribinaesoppsnutebillerChoraginaespringsoppsnutebillerRHYNCHITIDAEsnutebladrullereRhynchitinaesnutebladrullereATTELABIDAEbladrullereApoderinaehalsbladrullereNANOPHYIDAEdvergsnutebillerNanophyinaedvergsnutebillerAPIONIDAEspissnutebillerApioninaespissnutebillerDRYOPHTHORIDAEursnutebillerDryophtorinaeursnutebillerRhynchophorinaekornsnutebillerERIRHINIDAEsumpsnutebillerErirhininaesumpsnutebillerCURCULIONIDAEsnutebiller*CurculioninaesnutebillerBagoinaevannsnutebillerBaridinaeglanssnutebillerCeuthorynchinaesmåsnutebillerCossoninaevedsnutebillerCryptorhynchinaetresnutebillerEntiminaebredsnutebillerHyperinaeengsnutebillerMesoptiliinaegreinsnutebillerLixinaestengelsnutebillerMolytinaeskogsnutebillerOrobitidinaekulesnutebillerScolytinaebarkbiller*Tabell 1. Forts.

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Tabell 2. Forslag til norske navn på familier og underfamilier av biller som er påvist i Norgesortert i alfabetisk rekkefølge.barblomstbillerbarblomstbillerbarkbillerbarkflatbillerbarkglansbillerbarkglansbillerbarkkortvingerbarkmuggbillerbarksmalbillerbastardbukkerbastardbukkerbekkepalpebillerbillerbladbillerbladbillerbladrullereblomsterbillerblomsterbillerblomsterbløtbukkerblomsterbukkerblomsterglansbillerblærebillerbløtbukkerbløtvingerbløtvingerborebillerboreskyggebillerbredkortvingerbredsnutebillerbringebærbillerbringebærbillerbroddbillerbroddbillerbørstebillerbørstebillerbørstekortvingerbørsteløperebørstemarihønerNEMONYCHIDAECimberidinaeScolytinaePYTHIDAECERYLONIDAECeryloninaePhloeocharinaeCorticariinaeRhizophaginaeSTENOTRACHELIDAEStenotrachelinaeHydraeninaeCOLEOPTERACHRYSOMELIDAEChrysomelinaeATTELABIDAESCRAPTIIDAEAnaspidinaeOedemerinaeLepturinaeMeligethinaeMalachiinaeOEDEMERIDAECANTHARIDAECantharinaeANOBIIDAEDiaperinaeProteininaeEntiminaeBYTURIDAEByturinaeMORDELLIDAEMordellinaeMELYRIDAEDasytinaeTrichophyinaeLoricerinaeMycetaeinaedamvannkalverdråpebillerdråpekortvingerdvergbillerdvergbillerdvergfjærvingerdvergsnutebillerdvergsnutebillerelvebillerelvebillerengbillerengbillerengsnutebillerfjærvingerfjærvingerflatbillerfrøbillerfuktbillerfurevannkjærgjødselbillergjødselfuktbillerglansbillerglanskortvingerglansmaurbillerglanssnutebillerglansvannkalverglattbillerglattbillergnagbillergraveløperegravevannkjærgreinpraktbillergreinsnutebillergullbasserhalsbladrullerehalvsmellerehettebillerhettebillerColymbetinaeScaphidiinaeTachyporinaeCLAMBIDAEClambinaeNanocellinaeNANOPHYIDAENanophyinaeELMIDAEElminaeDASCILLIDAEDascillinaeHyperinaePTILIIDAEPtiliinaeCUCUJIDAEBruchinaeCRYPTOPHAGIDAEHELOPHORIDAEAphodiinaeHypocoprinaeNITIDULIDAEHabrocerinaeTillinaeBaridinaeLaccophilinaePHALACRIDAEPhalacrinaeTROGOSSITIDAEScaritinaeGEORISSIDAEAgrilinaeMesoptiliinaeCetoniinaeApoderinaeTHROSCIDAEBOSTRICHIDAEBostrichinae35

Insekt-Nytt 29 (1/2) 200436hettebladbillerCryptocephalinaehjertesmellereCardiophorinaehjortebillerLUCANIDAEhjortebillerLucaninaehoftevedborereOsphyinaehornbillerDynastinaehornbladbillerCriocerinaehornvannkalverNOTERIDAEhornvannkalverNoterinaehårbillerSCIRTIDAEhårmarihønerEpilachninaehårpillebillerByrrhinaehårskyggebillerLagriinaejordmycelbillerColoninaejordlopperAlticinijordløpereCarabinaekadaverbillerCholevinaekamborebillerPtilininaekamfølerbillerPTILODACTYLIDAEkamfølerbillerPtilodactylinaekardinalbillerPYROCHROIDAEkardinalbillerPyrochroinaekjempevannkalverDytiscinaekjukebillerEROTYLIDAEkjukeborereCIIDAEkjukeborereCiinaekjukevedborereHallomeninaekjølbillerBIPHYLLIDAEkjølflatbillerLAEMOPHLOEIDAEkjøttklannereDermestinaeklannereDERMESTIDAEklobørstebillerRhadalinaeknokkelbillerTROGIDAEkornsnutebillerRhynchophorinaekortvingebukkerNecydalinaekortvingerSTAPHYLINIDAEkrokgnagbillerCalitinaekulebillerALEXIIDAEkuledvergbillerCalyptomerinaekulesnutebillerOrobitidinaekulevannkjærSphaeridiinaekøllebillerPselaphinaelarveklannereThylodriinaeloppebillerPlatypsyllinaelysbillerLAMPYRIDAElysbillerLampyrinaeløpebillerCARABIDAEløvsoppbillerTETRATOMIDAEløvsoppbillerTetratominaemarihønerCOCCINELLIDAEmarihønerCoccinellinaemarkløpereHarpalinaemaskeborebillerEucradinaemattbillerZOPHERIDAEmattbillerColydiinaemaurbillerCLERIDAEmaurbillerClerinaemaurbladbillerClytrinimudderbillerDRYOPIDAEmuggbillerCORTICARIIDAEmycelbillerLEIODIDAEmycelbillerLeiodinaemykborebillerErnobiinaemøkkskarabiderScarabaeinaenebbillerSALPINGIDAEnebbillerSalpinginaenettrødvingerErotinaeoldenborrerMelolonthinaeoljebillerMeloeinaeospetrebladbillerZeugophorinaepalpebillerHYDRAENIDAEpelsklannereAttageninaeperlebillerSCYDMAENIDAEperlebillerScydmaeninaepillebillerBYRRHIDAEplasterbillerMELOIDAETabell 2. Forts.

Insekt-Nytt 29 (1/2) 200437pollenbladbillerORSODACNIDAEpollenbladbillerOrsodacninaepraktbillerBUPRESTIDAEpraktbillerBuprestinaepraktkjukebillerTritominaepraktkortvingerOxyporinaepraktskarabiderRutelinaepunktbillerCORYLOPHIDAEpunktbillerCorylophinaepunktøyekortvingerOmaliinaeribbekortvingerMicropeplinaeribbemuggbillerLatridiinaeribbevannkjærHYDROCHIDAErotbladbillerEumolpinaerovløpereNebriinaerunerissereHylecoetinaerødvingerLYCIDAErøyksoppbillerLycoperdininaeråtevedbillerEUCNEMIDAEråtebløtbukkerCalopodinaesagbukkerPrioninaesandbillerANTHICIDAEsandbillerAnthicinaesandgravereBroscinaesandjegereCicindelinaesevjebillerSPHAERITIDAEsevjeglansbillerCryptarchinaesivbukkerDonaciinaeskarabiderSCARABAEIDAEskinkebillerKorynetinaeskjellpillebillerSyncalyptinaeskjellsmellereAgrypninaeskjoldbillerCassidinaeskjoldgnagbillerPeltinaeskjoldlusbillerCybocephalinaeskjoldmarihønerChilocorinaeskjoldpunktbillerSericoderinaeskogflatbillerSILVANIDAEskogflatbillerSilvaninaeskogsnutebillerMolytinaeskogsumpbillerPterolominaeskyggebillerTENEBRIONIDAEskyggebillerTenebrioninaeskyggeløpereTrechinaeslimsoppbillerSPHINDIDAEslimsoppbillerSphindinaesmalbillerMONOTOMIDAEsmalbillerMonotominaesmalgnagbillerTrogossitinaesmalkortvingerPaederinaesmalmarihønerCoccidulinaesmalskyggebillerAlleculinaesmellereELATERIDAEsmåbløtvingerMalthininaesmåfuktbillerAtomariinaesmåkjukebillerDacninaesmåkortvingerAleocharinaesmåmarihønerScymninaesmåsmellereNegastriinaesmåsnutebillerCeuthorynchinaesmåstumpbillerAbraeinaesmåvannkalverHydroporinaesneglerovbillerDRILIDAEsnutebillerCURCULIONIDAEsnutebillerCurculioninaesnutebladrullereRHYNCHITIDAEsnutebladrullereRhynchitinaesnuterødvingerCalochrominaesnyltebillerRHIPIPHORIDAEsnyltebillerRhipiphorinaesoppborebillerDorcatominaesoppglansbillerCarpophilinaesoppmarihønerENDOMYCHIDAEsoppmarihønerEndomychinaesoppsnutebillerANTHRIBIDAEsoppsnutebillerAnthribinaeTabell 2. Forts.

Insekt-Nytt 29 (1/2) 200438speilstumpbillerSaprininaespissfjærvingerAcrotrichinaespissnutebillerAPIONIDAEspissnutebillerApioninaesplintvedbillerLyctinaespringsoppsnutebillerChoraginaestengelsnutebillerLixinaestokkmaurbillerLeiestinaestorkortvingerStaphylininaestorsmellereElaterinaestorstumpbillerHisterinaestorvannkalverAgabinaestrandgravereHETEROCERIDAEstrandgravereHeterocerinaestrandpalpebillerOchthebiinaestripeborebillerAnobiinaestubbebukkerSpondylidinaestumpbillerHISTERIDAEstumpglansbillerKATERETIDAEsumpbillerAGYRTIDAEsumpkortvingerEuaesthetinaesumpløpereElaphrinaesumpsnutebillerERIRHINIDAEsumpsnutebillerErirhininaetannfuktbillerCryptophaginaetannhettebillerDinoderinaetannkortvingerOxytelinaetannsmellereDenticollinaetordivlerGEOTRUPIDAEtrebladbillerMEGALOPODIDAEtrebukkerCERAMBYCIDAEtreflatbillerBrontinaetreklannereMegatominaetrekortvingerOlisthaerinaetresnutebillerCryptorhynchinaetrestumpbillerDendrophilinaetrådbladbillerGalerucinaetunnelbillerBOTHRIDERIDAEtyvbillerPtininaetømmerbukkerCerambycinaeurløpebillerTRACHYPACHIDAEursnutebillerDRYOPHTHORIDAEursnutebillerDryophtorinaevalsehjorterSyndesinaevannkalverDYTISCIDAEvannkjærHYDROPHILIDAEvannkjærHydrophilinaevannsnutebillerBagoinaevanntråkkereHALIPLIDAEvedblomsterbillerScraptiinaevedborebillerXyletininaevedborereMELANDRYIDAEvedborereMelandryinaevedbukkerLamiinaevedsnutebillerCossoninaevedsoppbillerMYCETOPHAGIDAEvedsoppbillerMycetophaginaeverftsbillerLYMEXYLIDAEverftsbillerLymexylinaevirvlereGYRINIDAEvirvlereGyrininaevårbillerNemognathinaeøyebillerADERIDAEøyekortvingerSteninaeåtselbillerSILPHIDAEåtselbillerSilphinaeåtselglansbillerNitidulinaeåtselgravereNicrophorinaeTabell 2. Forts.

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004En innføring i edderkoppenesverdenKjetil ÅkraDet skrives ikke så mye om edderkopper(Orden: Araneae) i Insekt-Nytt. Detteskyl des sann synligvis at vi er for holdsvisfå som jobber med denne grup pen iNorge, og at vi ikke har vært flinke noktil å bruke bladet. Det te vil jeg prøve årette på. I kommende num re av Insekt-Nytt vil jeg derfor presen tere de vik tigsteedder kopp familiene i Nor ge, men før jegbegyn ner med det, er det på sin plass åintro du se re gruppen mer detaljert.HVA ER EDDERKOPPER?I motsetning til hva mange tror, er ikkeedder kopper insekter. De skiller seg frainsektene på flere punkter:1. Edderkopper har en todelt kropp somikke er delt inn i flere segmenter (ledd)(figur 1).2. Edderkopper har åtte gangbein pluss tofølebein; insekter har seks bein.3. Edderkopper mangler antenner, noeinsektene har.4. Edderkopper har fra null til åtte enkleøyne, de fleste insektene har fasettøyne og/eller enkeltøyne.5. Edderkopper har spinnvorter som de brukertil å bygge nett av fin silke (figur 2).Edderkopper hører til en gruppe leddyr somvi kaller chelicerater (figur 3). Under dennegruppen hører en mengde kjente og mindrekjente grup per, slik som dolkehalen ellerFigur 1. Edderkopper har en todelt kropp som ikke er delt inn i flere segmenter (ledd) sominsektene. Etter Hansen (1894).39

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Figur 2. Edderkopper har spinnvorter somde bruker til å bygge nett av fin silke. EtterHan sen (1894).heste sko krabben, forhistoriske sjøskorpioner,skor pioner, midd, vevkjerringer, mangemindre kjente tropiske og sub tro piskesmågrupper, i tillegg til edderkoppene. Defleste av disse dyrene reg nes under grup penArachnida, eller edder kopp dyr.HVOR FINNES EDDERKOPPER?Insektene er den mest artsrike dyregruppensom finnes, men edderkoppene er den mestartsrike rovdyrgruppen på jorden. Vi kjennertil over 37.000 beskrevne arter, og det finneskanskje så mange som 100.000 i hele verden.Edderkoppene finnes overalt, med unntakav sydpolen, og kan være tilstede i enormean tall. Eksempelvis ble det i England beregnetat en kvadratmeter med jord bruks landinneholdt mer enn 800 edderkopper. Og i etrenseanlegg i England ble det funnet over29.000 edderkopper på en kubikkmeter!Normalt finnes ikke edderkopper i slikemeng der, men det er ingen overdrivelse åsi at der det finnes insekter, der finnes detedder kopper, fra fjæresonen til ca. 5000m.o.h. i Himalaya. Det finnes edderkoppersom le ver nesten hele livet i vann, og noenfå kan endatil overleve dager i saltvann,and re tri ves veldig godt i våre hus, noenliker seg stort sett overalt, mens andre kunfin nes i spe sielle habitater. Noen edderkopparter er kosmo po lit ter, d.v.s de finnesover det meste av ver den. Disse arte ne harofte spredt seg ved menneskets hjelp, i fly,bå ter og andre tran sport midler. Av og tillykkes det disse artene å etablere po pu lasjonerlangt fra deres opp rin nelige om råder.Dette har skjedd i et mu seum i Finland derde har en populasjon av en giftig edder koppfra Amerika, og det har skjedd i Englandder flere arter har etablert seg i løpet avde siste 50 årene. Det er også grunn til åtro at dette har skjedd med noen få arter iNorge. Andre arter er mer sjeldne, verdenssjeld nes te edderkopper er sannsynligvisnoen pri mi tive arter som kun finnes i et litereser vat på en liten halvøy i New Zealand.Det finnes dessuten mange arter som vi ikkekjenner fra mer enn ett eksemplar, men deter sannsynligvis fordi det er så vanskelig åfinne disse tropiske artene igjen.Edderkoppene har inntatt de fleste tenkelige(og utenkelige) leveområder. De er blantannet godt representert i alle typer skog. Itro piske regnskoger kan noen få trær inneholdelike mange edderkopparter som detfinnes i hele Norge! Og de lever på trær ne,under og på bladene, under barken eller mellomtrærne der de bygger nettene sine. Detsamme gjelder for våre skoger, selv om antallarter er meget mindre. Andre arter liker segveldig godt i åpen mark, slik som gress enger40

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004A.B.C.D.E.Figur 3. De viktigste grupper av chelicerater: A. Vevkjerringer (Opiliones); B. Edderkopper(Araneae); C. Skorpioner (Scorpiones); D. Midd (gruppe Acari); E. Pseudoskorpioner(Pseu doscorpiones). Etter Roberts (1995).41

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004(se f.eks. figur 4), skoglysninger, step pe- ogtundraområder, fjellheier og dyr ket mark.Man ge arter er hygrofile (de liker vann)og fin nes langs vann og elvebredder, ifuktige gress enger og skoger og selvsagt imyrer. An dre har motsatte krav, de krevervarme og tørre steder. Slike arter finner enofte kun på sør vestvendte skråninger ellerandre ste der i terrenget der det blir spesieltvarmt. Det finnes også arter som foretrekkerkaldere leve områder som høyfjelletog arktiske strøk. Vi har for eksempel 16edderkopparter på Svalbard og mange somkun lever i fjellet her i Norge.Andre edderkopper lever et underjordiskliv. De fleste fugleedderkopper eller «taranteller»som de gjerne kalles, graver hull ibakken hvor de sitter og venter på mat. Vihar også en art i Norge som lever på dennemåten, men den tilhører en annen gruppe.Noen spesielle habitater bør også nevnes. Enstor gruppe av edderkopper lever det mesteav sitt liv i nettet til andre, gjerne større,edderkopper. Her gjennomgår de livssyklusensin og lever av å stjele mat fra eieren avnettet. En art i Sør-Amerika har tatt skrittetfullt ut og blitt fullstendig avhengig av sinvert, den lever nemlig på husverten sin, enstor fugleedderkopp, og kan ikke fange ellertygge maten selv! Derfor må den snike segtil små porsjoner fra verten mens den spiser.Heldigvis er den så liten i forhold til vertenat veren ikke merker det. Andre arter likerseg svært godt hos maur, de finnes som regelFigur 4. Typisk engart: Krabbeedderkoppen Misumena vatia med bytte. Foto: Lars OveHansen.42

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004kun i nærheten av eller i maurtuer. Oftelever disse artene av maur som de fangeruten problemer. En art fra Sør-Amerikahar dessu ten blitt avhengig av mauren fortransport. Denne arten er kun funnet mensden rir på ryggen av soldatmaur. Om manfjerner den fra maurene den rir på, vil denstraks finne en ny maur og bite seg fast.Det virker faktisk som mauren ikke bryrseg om dette.EDDERKOPPENS BYGNINGI motsetning til insektene er edderkopperrelativt enkelt bygget. Som nevnt har deen to delt kropp (figur 1, 5). For krop peninne hol der giftkjertlene, munndelene oggift klørne (chelicerene) (figur 5, 6, 7),fremste del av magen, hjernen og alle beinparer fes tet til den. Toppen av forkroppener dekket av et ryggskjold hvor øynene erplassert foran. Edderkopper kan ha fra nulltil åtte øy ne, åtte er det vanligste (figur 7). INorge har alle edderkopper åtte, eller mersjel den seks øyne. Plasseringen, størrelsenog for men til øynene er svært viktiginnenfor sys te ma tikken til edderkoppene.Noen tro piske arter derimot, kan ha toeller fire øyne, mens mange hule le ven dearter mang ler øyne full stendig. Gift klørnesitter ytterst på che li cerene og ser ganskeså skumle ut på nært hold. Like bak dissesitter det vi kaller under leppa og mel lomdisse og che li cerene sit ter munnen. Dener kun en liten åp ning som ik ke kan sees.Under forkroppen ligger det et lite skjold ogmellom det og rygg skjol det er bei na plassert.De åtte gang beina består av syv leddog har to eller tre klør på det ytterste leddet.Følebeina består av seks ledd.Bakkroppen er forbundet med forkroppenmed en tynn stilk. Gjennom den må alt blodog mat passere. Bakkroppen inneholderrespi ra sjonsorganer, kjønnsorganene, detmes te av magen og ekskresjonsorganer ogFigur 5. Innvendig anatomi til en edderkopp (Tegenaria sp.). Etter Hansen (1894).43

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004selv sagt spinnvortene og spinnkjertlene.Ed der kopper puster ved såkalte boklunger,d.v.s. en mengde tynne, blodfylte bladersom ba des i luft. Boklungene sitter like bakstil ken og er ofte synlige som noen litt blekefla ter. Luften kommer inn gjennom en tydeligsprekk bak boklungene som også tjenersom kjønnsåpning. Mellom boklungene ogden ne folden eller spalten sitter kjønnsorganene hos hunnen. Hannens kjønnsorganer erinn vendige og kan ikke sees. Han manglerdes s u ten et sperm overføringsorgan. Iste denhar han modi fi sert det ytterste leddet av følebeinasine (figur 8) som har blitt et megetspe sialisert sperm overføringsorgan som fungerernærmest som en pipette. Dette or ga netsamt hunnens utvendige organer er spe siellefor hver enkelt art og brukes i arts be stemmelse.Et palpeorgan fra en art «vir ker» kuni det hunnlige kjønnsorganet til en hunn avsamme art. Dette «nøkkel og lås» prin sippetgjør at individer fra ulike arter vanligvis ikkekan parre seg med hverand re.Figur 6. Chelicerene til en kjeve-edderkoppi slekten Tetragnatha sett fra undersiden.Denne slekten har ekstremt langegift klør. Etter Hansen (1894).Figur 7. Ansiktet til en kjeve-edderkopp avslekten Meta. De store piggene brukes til åholde hunnens kjever fra hverandre underparring slik at hun ikke kan få bitt hannen.Etter Hansen (1894).Kroppsformen kan variere enormt, bådefor- og bakkroppen. En liten del av dennevaria sjonen er forsøkt vist i tegningene.Legg mer ke til at selv om variasjonen gjørat disse artene ser svært forskjellige ut, såer de alle basert på grunnplanet skissertoven for. Det te er meget vanlig i naturen:Va ri a sjon over sam me tema.Lengden og tykkelsen på beina har ogsåmeget å si for hvordan edderkoppen ser ut.Noen edderkopper har svært lange bein,kroppsdelene forsvinner nesten sammenlignetmed beina. Andre har korte og tykkebein, mange med kraftige pigger og krokersom brukes både til graving og til å holdehunnen fast under parring. Chelicerene kanogså ha bisarre modifikasjoner, hos noen avvåre arter er de kraftig forlenget, spesielthos hannen, og brukes på samme måtensom andre bruker kroker på beina til å holde44

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004henne fast under parringen. Det finnes ogsåen rekke arter som etterligner både døde oglevende ting for å beskytte seg mot fiender,og har kroppsform deretter. Noen etterligningsobjekter er maur, biller, veps og andreinsek ter, pseudoskorpioner, fuglebæsj, tørreblader og strå og kviststumper. En spesiellart fra Asia må nev nes, den etter lig ner enveps, men i omvendt retning. Tegnin ger påbak kroppen gir en illusjon om at det er hodepå vepsen, og edderkoppen beveger seg påen måte som tilsier at dette er en veps.Edderkopper varierer også ganske mye istørrelse. De fleste arter er relativt små, denminste vi kjenner, er en tropisk edderkoppder den voksne hannen kun måler 0,37 mm.De største edderkopper er fugleedderkoppersom kan ha et beinspenn opptil 30 cm. Denstørste norske er nok myredderkoppen somkan bli nesten 5 cm, beina medregnet.kompliserte parrings ritu aler. Disse kanbestå av ulike typer av par rings danser, derhannen vifter med føle beina, forbeina ellerbegge. Disse er der for hos man ge typeredderkopper svært farge rike og står i sterkkontrast til resten av ed der kop pen, spesielthos hoppeedder kop per (figur 16). Andretyper edderkopper mang ler slike parringsritualerog det virker som om hannen brukerduftstoffer for å berolige hun nen. Om detlykkes hannen i å nærme seg hunne uten åbli angrepet, kan parrin gen begynne. Somnevnt tidligere har ikke ed der kopper penis,men bruker de modifi ser te følebeina til åEDDERKOPPENS LIVI motsetning til mange insekter har edderkoppenedirekte utvikling, d.v.s. de ungeindi videne ser ut som de voksne. De harmed andre ord ingen larve eller puppestadium.En edderkopps liv begynner etter parringen.Selve parringen er som oftest enkom plisert affære. Alle edderkopper eraggres sive rovdyr som ikke har noe imot åspise en artsfrende eller to. Problemet forhannen, som er den som må tilnærme segdet annet kjønn, er at hunnen kanskje vilse på ham som et potensielt bytte! Hansoppgave blir da å overbevise hunnen omat han ikke er mat, og at han har helt andrehensikter. For å løse dette problemethar mange edder kopper utviklet megetFigur 8. Edderkopphannens modifisertefø le bein eller pedipalp som brukes til over fø -ring av sperm. De ulike strukturene er uni kefor hver art og svært viktige for arts identifisering.Etter Hansen (1894).45

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004overføre spermen. Før par ringen har hannennem lig ladet hver av dis se to organene meden liten dråpe sperm. Når han har opp nåddnærkontakt med hun nen, fører han vek selvisdisse organene inn i hunnens kjønns åpning.Så blåses en hinne opp med blod, og noenspesielle strukturer på han nens parringsorganpresses inn i hun nen. Dis se struktureneFigur 9. Eggkokong plassert i lyng. EtterHansen (1894).passer i hunnens inn ven dige kjønnsorganer,og sæden pres ses inn. Den lagres i spesiellekamre for se ne re bruk. Eggene blir altsåikke befruktet med en gang. Det skjer ikkefør under egg leggingen som kan finne stedlang tid etter par ringen. Den ne lagringenav sæd betyr også at flere kull av egg kanbefruktes etter kun en par ring.Edderkopper legger varierende antall egg,fra ett til flere hundre. Disse pakkes somoftest inn i beskyttende lag av silke, en eggkokong(figur 9). Disse kan ha svært varierende form. Hos mange arter passer hunnenpå egg kokongen. Ulve edder koppene ogrov ed der koppene bærer med seg kokongenhelt til ungene klekkes, hvorpå hun bærerdem på ryggen en kort perio de. Roved derkoppene spinner et ynglenett for ungenesine hvor hun passer på dem etter at de harklekket. Ungene (juvenile) til hjul spinnernesamler seg ofte i en tett liten ball i et fellesnett, og om de forstyrres, vil de raskt spreseg til alle kanter. Og ganske nylig ble detopp da get en meget spesiell edder koppart iTysk land hvor hunnen faktisk am mer sittav kom! Hun har noen modifiserte spinn vortersom fungerer som melke produ se rendekjertler. Dette er aldri doku men tert hosedder kopper før.Sam eksi stensen blant de juvenile varer kunen liten periode (figur 10). De fleste edderkopper er nemlig ikke tolerante overforhver and re, og de sterkeste ville snart ha spistopp de svakeste om ungeflokken hadde holdtsammen. De juvenile vil derfor ganske snartskille lag, og begynne et selvstendig liv. Detviktigste i deres liv nå er å ikke bli spist samtidigsom de spiser så mye de kan selv.Våre hjemmlige edderkopper bruker noenuker på å bli voksne. For å vokse må en46

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004ed der kopp praktisk talt gå ut av sitt godeskinn. De har, akkurat som insektene, etutvendig skjelett og kan ikke vokse innidet. Der for skifter de regelmessig skall.Dette fore går ved at skallet sprekker langsbe stem te sømmer, og edderkoppen drar ogsky ver seg så ut av de gamle skallet. Detnye skallet er en kort tid mykt og føyelig,og edder kop pen vil da øke størrelsen førdet stivner. An tall skallskifter varierer mye,og bestem mes blant annet av temperatur ogføde tilgang. Ulike individer av samme artkan derfor ha ganske forskjellig størrelse.Etter at de har blitt voksne, skifter ikke hanneneskall mer, og de dør som oftest etterparringen. Hun nen kan av og til overlevelengre, og kan fore ta skallskifte også etterFigur 10. Edderkoppbarn. Foto: Lars OveHansen.parringen, men de aller fleste av våre arterblir ikke eldre enn et par år.NETTBYGGING OG FØDEOPPTAKSom nevnt innledningsvis er en av de tin genesom skiller edderkopper fra andre ledddyrdet faktum at de bruker silke til å fangeandre dyr. Det er sannsynligvis det som hargjort dem i stand til å overleve som en ensartetgruppe i nesten 400 millioner år.Det finnes et utall forskjellige typer edderkoppnett,nesten like mange som det finnesarter (figur 11, 13). De deles gjerne inn iuli ke typer alt etter hvordan de ser ut oghvor dan deres grunn konstruksjon er. Herfin nes det også mange variasjoner over detsam me temaet. Eksempelvis er det ofte komplekse hjulnettet ofte blitt forenklet på ulikemåter (figur 13). Den mest drastiske reduksjonen finner vi hos noen hjul spinnere fraSør-Amerika som kalles bola-edderkopper.En bola er som kjent et kas te våpen be stå en deav et stykke tau og to vek ter. Bola-edder -koppen har kun en tråd igjen av hjul nettetsitt og på enden av denne fester den en kuleav klebrig væske. Edder kop pen hol der dennei et bein og sitter på enden av en kvist ellerlignende. Når den hø rer at et fly vende insekter i nærheten, snurrer den kulen fort rundtog når den tref fer, haler den byttet inn. Enannen fasci nerende gruppe fra tro piske strøkhar for minsket nettet sitt dras tisk, faktisk såmye at den kan holde det i de to bakerstebein pare ne. Dette slyn ger den så mot flyvendeinsek ter, akkurat som vi menneskerbruker kastegarn til å fan ge fisk.En norsk edderkoppart som også har fåttredusert nettet sitt, er vist i figuren (figur11). Denne kollapser nettet sitt om et byttesom kommer i kontakt med det. Det finnes47

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004et utall andre typer nett, noen eksempler ervist i figurene (figur 11, 13).Selv om alle edderkopper kan spinne silke,er det ikke alle som bruker silken til å fangeandre dyr med. Mange har gitt opp nettbyggingog jager aktivt ved at de følger etter,el ler over faller andre dyr fra bakhold. Vi haralle rede sett at ulveedderkopper (figur 12),krabbe edder kopper (figur 4) og hoppe edderkop per (figur 15) bruker den ne meto den.Man ge tropiske former gjør det samme.De fleste edderkopper er genera lis ter, defanger det som måte dukke opp. Det finnesimid lertid fle re typer edderkopper somer spe sialister på en eller noe få typer avbyt tedyr. Flatbuk ed der koppen Callilepisnoc tur na er for eksem pel spesialist på maur.Den har en me get spesiell jaktmetode. Denbiter nemlig al ltid mauren i basis ved en avantennene. Om man klipper av antenneneog limer dem på bakkroppen til mauren også presenterer den for edderkoppen, vil dennebite ved ba sis av de pålimte antennene!Denne edder kopp arten har altså en heltfast lagt fangst teknikk. Det finnes mangeandre maur spesia lister. Felles for dem alleer at de er meget dyktige til å jakte. Maurer nemlig et svært van skelig og farlig byttedyr,men si den det fin nes så mange avdem, er det ikke rart at noen edderkopperhar spesia lisert seg.En veldig vanlig måte å jakte på er å lageunder jordiske huler forsynt med silketråderved utgangen. Når et bytte nærmer seg åpningen,som ofte er kamuflert eller dekketav ett lokk, merker edderkoppen i hullet dette,og bykser så ut og fanger den uheldigefor bi pas serende. Mange av våre arter jakterpå den ne måten, og det er også det vanligehos de store fugleedderkoppene.Andre edderkopper har spesialisert seg på,vel, andre edderkopper. Det finnes en familie,representert ved en art i Norge, som kunle ver av andre edderkopper som den fangerved å snike seg innpå dem i nettet deres.Den etter ligner byttet eller en potensiellmake. Når byttet nærmer seg, biter denraskt til. Giften dens virker åpenbart sværteffek tivt på and re edderkopper. En annenfamilie som først ble beskrevet som fossiler,og kun er kjent fra Australia og Afrika, harFigur 11. Det reduserte hjulnettet til Hyptiotes paradoxus. Etter Roberts (1995).48

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004også spesi a li sert seg på andre edderkopper.Deres ut se ende er av det mest bisarre vikjenner i edder kopp verdenen, og de enormtlan ge og tyn ne che li cerene kan beve gesuav hengig av hverandre, både sidelengs ogforlengs. De er derfor gode red skaper til åfange andre edder kopper.Når en diskuterer fangstteknikk, er detvan skelig å komme unna spytte edder koppen.Den lager ikke nett, og har modifisertegift kjertler. De er meget store, og den bakrede len produserer et kraftig lim. Musk lerrundt giftkjertelen gjør at denne edderkoppenkan sprute en blanding av gift oglim på sitt bytte. Mens den gjør det, vibre rerden hodet raskt fra side til side slik at byttetlimes til underlaget. Deretter er det enkeltfor edder koppen å forsyne seg.Silke brukes imidlertid ikke kun til nettbygging.Hele livet produserer en edderkoppsilke, og den brukes til å lage eggkokonger (figur 9), bol og andre typer levesteder, samt såkalte «draglines» som eren sik kerhetsline som en edderkopp alltidleg ger etter seg når den er ute og går. SilkeFigur 12. En ulve-edderkopp. Foto: KjellMagne HøienFigur 13. Hjulnett til en kjeve-edderkopp.Etter Roberts (1995).bru kes også til å lage nistepakker av dyr denikke vil spise med en gang (se figur 14).Til slutt bør man se litt på hvordan edderkoppenespiser maten sin. Det er nemligikke korrekt å si at de spiser den. Edderkopperkan nemlig ikke ta til seg fast føde. Detar til seg føde kort og godt ved å drikke sittuhel dige offer. Dette skjer enten ved at desuger ut det flytende innholdet gjennom etlite hull, eller de knuser byttet fullstendigog su ger opp det som er flytende. Munndeleneer forsynt med en mengde fine hullsom fil trer er alle faste partikler ut, og dennefil tre ringsmekansimen er meget effektiv.Ed derkopper har klart å filtrere blekk fravann!Hva spiser så edderkopper? Svaret er ganskeenkelt; det meste! Hovedføden er utentvil insekter og andre leddyr, inkluderted der kopper, men i fangenskap har edderkopperspist alt fra egg til rått kjøtt. Debe røm te fugleedderkoppene har ord på segfor å spise små fugler (derav navnet). Selv49

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004om de kan gjøre dette, er det ikke deresvan lige føde. En har imidlertid sett at disseedder koppene har spist både fugler, frosker,små firfisler og andre reptiler.INNSAMLINGFor å lære mer om disse fascinerende dyreneer det nødvendig å fange dem. Mankan lære mye ved observasjon også, menfor arts bestemming er det i de fleste tilfellernød vendig å fange og drepe dem. Dettegjø res som oftest ved at dyrene plasseres isprit (70 % alkohol). Vi skal nå se på noentek nik ker som er nyttige når en skal fangeedder kopper.Vi kan dele metodene i to hovedtyper: (1)Fangst ved hjelp av feller - og (2) manuellemetoder der man plukker edderkoppeneenkeltvis ved hjelp av fingrene, pinsettereller lignende.En mye brukt felletype er såkalte barber- ellerfallfeller. Dette er glass eller plast begerefylt med alkohol eller et annet kon ser veringsmiddel som graves ned til øvre kantlig ger jevnt med bak ken. Aktive dyr vil dafalle nedi behol deren og dø. Man kan fangemange for skjellige typer bakkelevendeedder kop per og også andre grupper dyr pådenne måten. Metoden er mye brukt i studierav edder kopper og andre bakkelevendedyr, spe sielt når en skal sammenligne artssammensetningenfra sted til sted. Ulempener at man ikke får vite hva som le ver i og påbusker, gress og annen lav vege tasjon. Ogselvsagt går man glipp av de edderkoppenesom holder til i trær, fjellsider og lignendesteder. For dem må andre metoder brukes.En slaghåv er lett å bruke og vil resultere ien mengde dyr av ulike typer, også edderkopper.Man slår håven mot vegetasjonengjentatte ganger, og overfører materialet tilsmå glass. Kanskje den enkleste metodener håndplukking. Man overfører da dyrenetil spritglass direkte fra stedet der man finnerdem. Dette kan være litt skummelt forde større dyrene, men man kan manipuleredyret ned i glasset ved hjelp av pinner ellerlignende. For de minste dyrene er pinsettereller fuktede pensler nødvendig. En godmetode for å samle de små artene som holderseg i mosen, er solding. Det går ut på atman tar prøver av vegetasjonen og rusk ogrask på bakken og sender det igjennom etlite nett. De minste partiklene og de mind redyrene vil da falt ned. Under silen har manet hvitt papir eller en hvit duk, og dyrenevil da være meget synlige når de prøver åkom me seg i sikkerhet. Noen edderkoppervil imidlertid spille død en stund, så detkan være verdt å vente litt før en begynnerpå nytt.Skal man bli en effektiv edderkoppjeger, erdet viktig å vite hvor man skal finne de ulikeartene. Den enkleste måten å lokalisere dempå, er å finne nettene deres. Man må dahus ke på at mange edderkopper ikke sittermidt i nettet slik som korsedderkoppen ogdens slekt ninger. Nettet trenger ikke væretomt selv om man ikke ser noen edderkopp.Man ge arter foretrekker å sitte på siden avnettet, ofte i sammenkrøllede blader ellergodt skjult i vegetasjonen. Et godt triks erå ta en litt stor pinsett og slå mot en steineller lignen de. Pinsetten vil da begynne åvibre re, og holder man den vibrerende pinsettenmot nettet, vil den simulere beve gelsetil et bytte som prøver å komme seg fri.Edderkoppen vil som oftest komme pilendeut fra skjule ste det sitt for å forsyne seg med50

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Figur 14. Veps blir fangetav en edderkopp.Etter at byttet er paralysert,blir det pak ket inni silke. Dersom edderkoppenikke er sulten,lagrer den mat pakkenfor senere fornøyelse.Foto: Børre Bergun.51

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004«byt tet». Er man rask nok, kan man da dytteedder koppen ned i et glass.Man må også vite hvordan de forsvarer segmot fiender, d.v.s. hvordan de reagerer nårdu prøver å ta dem. Mange arter slipper seggan ske enkelt ned på bakken der de kanvære svært vanskelige å finne. Dette kanvi også bruke mot dem. Når den slipperseg ned, kan man holde et glass under ogfange dyret.GIFTIGE EDDERKOPPERDet folk lurer på når de ser en edderkopp, erom den er giftig. Dette spørsmålet er faktisksvært lett å svare på. Alle edderkopper, medunntak av en fami lie, er giftige. Dette er fordide produ serer gift som de bruker til å drepe ogfordøye byttene sine med. Det man lurer på,er vel snarere om de er giftige for mennes ker.Svaret på det er litt mer kompli sert.Det finnes to hovedtyper av edderkoppgift.Den farligste typen virker som en nervegiftog blokkerer nerveimpulser i sentral ner vesystemetslik at man kan dø av ånde drettsstans.Den andre typen er ikke så farlig, menkan også gi alvorlige bivirkninger som i sintur kan føre til døden. Denne typen gift løseropp vevet rundt bittstedet, og resultatetkan bli store, stygge sår som trenger sværtlang tid på å gro.Det finnes noen få giftige edderkoppersom man vet kan være farlige for mennesker.Kanskje den farligste av dem alleer en au stralsk fugleedderkopp som kallesSydney traktedderkopp (Atrax robustus),og som har en farlig nervegift. Man vet atden har tatt livet av minst 10 personer siden1920-årene. Den finnes kun i et lite områderundt Sydney i Australia. Det merkeligemed denne edder koppen er at i pattedyrenesverden er gif ten kun farlig for primater,d.v.s. men nes ket og andre aper. Katter oghunder for eksem pel lar seg knapt merke avgiften om de blir bitt. Des sverre er dennearten også svært aggres siv, spesi elt hannenesom også er de som er mest gif tige. Somom ikke dette er nok, vandrer han nen myerundt, og kom mer derfor ofte i kontakt medmennesker. Det sies at Atrax robustus harstyrke nok til å bite gjen nom en fingernegl.Man kan for stå at mennesker er redd fordisse edder koppene!De mest kjente giftige edderkopper er imidlertidde sorte enker (slekten Latro dec tus,familie Theridiidae, kuleedder kop per). Vihar ikke denne slekten i Norge, men flerearter finnes i Sør-Europa, USA og alle tropiske strøk. Den virksomme bestan ddelenav giften er også her en nervegift og de somhar blitt bitt, sier at det er meget smer te fullt.Disse edderkoppene liker seg i nær he ten avbebyggelse hvor de kan gjem me seg i sko,sengetøy og andre steder i huset. Når de såblir klemt eller for styrret, kan de bite. Deter for øvrig bare hun nene som er giftige.De sorte enkene er lett kjen nelige på de reskull svarte krop p (han nene og unge individerer brune) og bak krop pen som oftehar røde merker.En tredje type edderkopper som har bittman ge, spesielt i USA, hører til slektenLoxo sceles, ofte kalt fiolinedderkopper pågrunn av tegningene på forkroppen. Vi harhel dig vis ikke disse i Norge, men en populasjonhar etablert seg i et museum i Finland!Fiolin edderkoppene har den gifttypen somløser opp vev, og reaksjonene etter et bittkan være ganske alvorlig om det ikke behandles.Det finnes mange arter, og ikke52

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Figur 15. En korsedderkopp (Araneus diadematus), en vakker art som er vår venn sidenden reduserer meng den av fluer og mygg. Foto: Børre Bergun.53

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Figur 16. En typisk hoppeedderkopp. Legg merke til de to store sentraløynene som giredderkoppen mulighet til å fokusere. Foto: Lars Ove Hansen.54

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004alle er like gif ti ge. Mange andre grupperav edderkop per har også blitt beskyldt forå være giftige, inkludert flere store tropiskeulveedder kop per. Noen av disse skal væresvært aggres si ve og giftige. Bola-edderkopper fra Peru har også ord på seg frade innfødte for å væ re farlige. Det sammegjelder en del fugleedderkopper fra Afrikaog India. Så har man selvsagt de ekte taranteller,som er jord leven de ulveedderkopperfra Middel havs om rådet. Disse skal i sintid ha gitt opphav til dansen «tarantella»idet man trodde at den ville hjelpe om manble bitt.Problemet med de fleste av disse beskyldningene,er at det ikke finnes inngå en destudier av disse artenes giftighet i forhold tilmennes ket. Dessuten vil mennesker rea gerefor skjellig på bitt fra samme edder koppart,så det kan være vanskelig å anslå hvorgiftige de virkelig er.Av norske edderkopper er det ingen somhar forårsaket dødsfall, men noen har blittbeskyldt for å kunne forårsake ubehag vedbitt. Man skal dessuten være klar over at defleste store edderkopper kan bite gjennomhuden vår, men de biter kun om de følerseg truet. Myredderkoppen, korsedderkoppenog andre store edderkopparter kan nokder for bite oss, men som regel vil ubehagetvære lokalt, og alvorlige symptomer er ikkekjent. Man bør også ha i tankene at bier ogveps tar livet av langt flere mennesker overhele verden hvert år enn edderkopper hargjort til sammen. Av ca. 37.000 arter somvi kjenner til, regnes mellom 20 og 30 åvære farlige for mennesker, og det er joikke så mange!EDDERKOPPER OG MENNESKENEDe fleste synes at edderkopper er håreteekle greier, og mange vil sikkert spørre segom vi virkelig trenger dem. Det gjør vi.For å illustrere hvorfor vi trenger edderkopper, kan vi tenke hva som ville skjedersom de alle plutselig forsvant. Vi vet frastudier i Sveits at på et dekar dyrket markspiser edderkoppene over 150 mil lionerinsekter i året! Omsatt i ren vekt tilsvarerdet noe sånt som 150 kg insekter. Mange avdisse insek tene er skadedyr som spiser denmaten men nes kene skulle hatt. Hva så omedder kop pene forsvant? Jo, da ville disseinsektene ha levd opp, og mange ville haspist maten vår. Dessuten ville man ge haformert seg, og det er noe insekter vet hvordande skal gjøre. Med andre ord ville antallinsekter vokse enormt og skade virk nin geneogså. Hun gersnød og syk doms spred ninggjen nom ulike typer insekter kunne ha blittresul tatet. Derfor trenger vi edder koppene,de bidrar til å holde insektpopulasjonernede på et akseptabelt nivå.Det finnes også andre grunner til å ta varepå edderkopper. De er en viktig del av samspillet i naturen og bi drar til det biologiskemang foldet. Denne skjønn heten og vari a-sjo nen er noe naturen har brukt millioner avår på å bygge opp. Vi har derfor ikke lov tilå utrydde og ødelegge den ne va ri a sjo nen,men plikter å ta vare på den for kom mendegenerasjoner.Edderkoppene kan være veldig nyttige formennes ket også, ikke bare som insekt spisere,men på måter vi ikke har fore stilt oss.For eksempel er edderkoppsilke et av demest fantastiske materialer vi kjenner til.Det er både mykt, lett og tøyelig og veldig55

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004sterkt samtidig, egenskaper som vi menneskerliker. Edderkoppsilke må faktisk bliopptil 80 km langt før det vil ryke under sinegen vekt. Det foregår mye forskning, bl.a.i Danmark , på hvordan vi kan utnytte dettetil vår fordel. Tenk deg et materiale som ersterkt som stål, men lett som edderkoppsilkeog like tøyelig. Det kan det bli nyttigeklær av for eksempel, eller vernedrakter.Edderkoppsilke blir også brukt av menneskerverden over til for skjellige formål. PåNy-Guinea brukes den sterke silken til destore hjulspinnerne til å fis ke med. Silken erså sterk og klebrig at fis kene rett og slett setterseg fast i den. Og i Sør-Amerika brukerde net tene til en type sosi ale edderkoppersom flue papir. Silken har også gode antibakterielle egenskaper. Den består faktiskav nesten rent protein, og vil aldri bli spistopp av sopp eller bakte rier.Et av de viktigste områdene det forskes på idag, er bruken av edderkopper til biologiskbekjemping. Istedenfor de ska delige plantevernmid lene en brukte før, prøver en å finneut hvor dan en kan bruke edderkopper til å taseg av skadeinsektene. Det vil være nyt tigfor både mennesket og naturen.Uansett om en liker edderkopper ellerei, så har de en viktig plass i naturen, ogde tren ger vår beskyt telse. Det er nemligmange av dem som er truet av utryddelse,også i Nor ge. Ta derfor vare på naturen ogalt som lever der. Vi mennesker kan ikkeklare oss uten.131 sider + 7 plansjer.Nentwig, W. 1987. Ecophysiology of spiders.448 sider. Springer Verlag. ISBN 0387170340.Roberts, M. J. 1995. Collins Field Guide:Spiders of Britain & Northern Europe. 383sider. Harper Collins, London. ISBN 0-00-219981-5.Kjetil ÅkraKonservator ZoologiMidt-Troms MuseumPostboks 829059 StorsteinnesLITTERATUR (aktuell og sitert)Foelix, R.F. 1996. Biology of Spiders, 2nd ed.330 sider. Oxford Univ. Press and G. ThiemeVerlag, ISBN 0-19-509594-4.Hansen, H.J. 1894. Spindeldyr. Fauna Danica.56

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004La vevkjerringene veve videreMorten FalckTidsskriftet Nature meldte nylig om funnav fossile vevkjerringer (Opiliones) fratid lig devon, 400 millioner år gamle (Dunlopet al. 2003). De skrev seg fra en bio topmed varme kilder, der silisium-holdigvann hadde strømmet opp fra grun nen.Fra tid til annen var dyr og planter blittfanget i mine ralavsetningene og full stendiginn lei ret, og med årmillionene varsilisi um avset ningene blitt til flint.De små dyrene er bevart med indre organerog alt, innleiret i flinten. Det er de hittileldste fossiler av vevkjerringer, og deeldste fossi ler som viser trakéer og andreorganer som sær preger landlevende leddyrog vevkjerrin ger. Så veldig mye eldre går detikke an å få dem. Et spennende funn, somPhalangium sp. Etter Hansen (1894).jeg som jour na list ønsket å fortelle minelesere om. Da jeg begynte å søke fram opplysningerom Opi li ones, fikk jeg et pussignavne mys terium som bonus. Det er kanskjespesielt inte ressant for entomologer, og kanvære verdt å ta med seg i arbeidet med åutarbeide norske navn.På norsk heter disse dyra vevkjerringer,men også langbein, og i faglitteraturen harnavnet langbein i det siste fått nærmest enerett.Grunn en til dette finner vi i 1950, dengang bokutgivelser i Norge ikke var styrt avreine markedsvurderinger og det ennå varen selvfølge at et verk med tittelen «NorgesDy re liv» også skulle om fat te vir vel løse dyr.Der skri ver Hans Tambs-Lyche om vev kjerringenei bind 4 at «Navnet er misvisende,for dyra kan ikke spinne noe».Denne vurderingen følger de for skjelligeutga vene helt fram til 1982, det siste åretforlaget hadde ryggrad til å satse på en fullstendig utgave av verket, men Hans Kauriformulerer det litt mer for siktig. Han sier atvev kjer ringene «mangler spin ne kjertler ogkan ikke veve noe fangstnett…(-) Mangemener derfor at navnet vevkjerringer ikkeer særlig beteg nende for disse dyrene, og atet mer treffende navn er langbein».Ja, umiddelbart syntes jeg også dette varinn lysende. Jeg stusset nok litt over sammenblandingen av spinning og veving, deter jo snakk om to helt forskjellige prosesser.Man spinner tråd og vever tøy, og det er57

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004strengt tatt ikke riktig å si at edderkoppenevever. Men det er jo en ganske vanlig sammenblandingi vår tid, da de fleste lever ibyer, kjøper alle sine tekstiler fiks ferdig oger uvitende om gamle håndverksteknikker.Kjell Magne Olsen utdyper argu men tasjoneni Insekt-Nytt i 1999: «Ordet vevkjerringer etter min mening uheldig av to grunner;for det første har disse dyrene ingen spinnekjertler,og kan derfor heller ikke veve,for det andre kalles ekte edderkopper forvev kjerringer enkelte steder i landet, foreksem pel på Sørlandet. Samme sted kalleslang beiner for lykkedyr, men da dyre neunektelig har lange bein (i hvert fall defleste artene), synes jeg dette er et godt ogutve tydig navn» (Olsen 1999). Fra og medsamme num mer av Insekt-Nytt bruker ogsåvår norske vevkjerringekspert Ingvar Stolden betegnelsen.Men hvor kommer navnet vevkjerring fra?Det står oppført i ordbøker og leksika, ogser ut til å være et gammelt, folkelig navn.Leddet –kjerring tyder iallfall ikke på atHode og bryst fraOpiliones-art, settforfra. Etter Hansen(1894).navnet har akademisk utspring. Og om viblander sammen spinning og veving i vårurbane tid der allting er blitt varer, kjentede iallfall forskjellene i gamle dager, dakjerrin gene satt ved renningen i hver stueutover land og strand.Det var først da jeg begynte å tenke overnoe Kauri nevner i sin interessante artikkelat det gikk opp for meg hvorfor deheter vev kjerringer: Mens edderkoppeneheter om trent det samme på alle språk (dehar stort sett navn som henspiller på spinning),så varierer navnet på vevkjerringerfra språk til språk: svensk: lockespindlar 1(eller helga hög ben), dansk: mejere (ogsåher fore kommer betegnelsen hellig højben),tysk: weberknechte eller kanker, fransk:faucheux, engelsk: harvestmen, men i USAkalles de for daddy-longlegs, et navn som iStorbri tannia brukes om stankelbein.1I et par av de nyeste norske artik lene oppgis betegnelsen«Låkespindlar» som svensk. Jeg har ikkekun net finne den i ordbøker og leksika, som alleopp gir «locke spindlar» som det svenske navnet påOpi lio nes.58

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Nå ja, ved nærmere ettersyn i ordbøker ogleksika, viste det seg at variasjonsbreddenikke er så voldsom. Bortsett fra det svenske,samler navnene seg om to bilder. På norskog tysk handler det om veving. At det erkjer rin ger som vever i Norge og knekter iTysk land, har antakelig med utviklingen avhåndverksproduksjon å gjøre. Det underligeordet «kanker» kommer fra et gammelgermanskord (gengh), som betyr dreie, vinne,flette, veve. På dansk, engelsk og franskhand ler det om onnearbeid, innhøsting. En«mejer» er en slåttekar, som slår med ljåeller sigd. Vi bruker fortsatt ordet på norsknår vi snak ker om å «meie ned». Det franske«fau cheux» (eller «faucheur») betyr detsam me. «Mannen med ljåen» er dame påfransk, og heter «la faucheuse».Legg merke til at ingen av navnene antyderspinning (kanskje bortsett fra det svenske,men der er det nettopp det leddet i navnetsom sier at de er en slags edderkopper, ikkedet leddet som karakteriserer Opilionessæregent). Men hva knytterdisse bildene (veving og slått/onnearbeid) sammen? Det sierikke littera turen noe om. MenKauri site rer engelskmannenSavory, som sier at «studietav vev kjer ringer er studiet avderes ben». Ikke bare er beinaspesi elt lange og tynne, men2. beinpar er ekstra langt, og«utrolig følsomt». «Dekkerman over øyne ne på en vevkjerring, hemmes ikke dyret isin aktivitet, det kan orientereseg uhemmet ved hjelp av bena, altså følesansen»skriver Kauri. Alle som har settnøye på levende vev kjerringer, har vel lagtmerke til hvordan de veiver med 2. beinparfor å orientere seg.Ja, nettopp!! De vifter med de lange følebeinafra side til side, nesten som slåttekarersom er ute med ljå eller sigd – eller somkjerrin ger foran veven som fører skyttelenfra side til side gjennom renningen. Spinnekjertlerog evnen til å produsere silke haringen ting med saken å gjøre, det er bevegelsensom har gitt dem navnet! Folk harlagt merke til den karakteristiske veivingen,og dyra har fått navn etter det over storedeler av Europa.Men det svenske navnet? Jeg spurte ensvensk biolog om hva som lå i det svenskeordet «locke», og fikk umiddelbart en lokkendevinking til svar, som når man skallok ke noen med seg. Altså bevegelsen,igjen. Og Bonniers svenska ordbok føreropp «kalla på» som synonym til «locka».Bryst fra Opiliones-art, settoven fra og fra siden. EtterHan sen (1894).59

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Det ble en besettelse å slå opp i ordbøkerog leksika for å finne bekreftelse på dennehypotesen. Jeg mener denne forklaringener både innlysende og logisk, men utenbekref telse er og blir den en spekulasjon.Etter å ha pløyd engelske, tyske, danske,franske, norske og svenske oppslagsverkerog ordbøker gjennom en uke på jakt etter enbekreftelse, kjente jeg frustrasjonens kaldeklo – kanskje var det ingen å få? Da var detjeg kom over Nudansk ordbog i to bind fra1986. Og der ble all min voksende frustrasjonstedt til hvile. For der sto det danskenavnet mejer forklart slik:Meje (-) fra plattysk meien, jf. eng. mow;besl. m. latin metere og græsk amáein meje)afhugge korn; (-) mejer –en, -e: spindler afordenen Opiliones (de lange tynde ben kanforetage en bevægelse som én der mejer).Kanskje andre har tilgang til gamle bøkersom kan gi ytterligere bekreftelse. Menjeg mener det er god grunn til å beholdedet gamle norske navnet vevkjerring. Detsier noe om typisk adferd hos Opiliones,en ad ferd som folk har lagt merke til, ogsom er minst like særpreget som de langebeina. Lange bein karakteriserer også andregrup per, som f. eks. stankelbein. Og hvisvi for kas ter navnet vevkjerring, kaster visam tidig vrak på gammel kulturhistorie,og et språk historisk vitnemål om at dissedyra har fasci nert folk i landet vårt også dengangen det var et fattig, ikke-industrialisertbonde land der vevkjerringenes dunkendearbeid skaf fet småkårsfolk de nødvendigeklærne, seil til båtene, og det som ellerstrengtes av tekstiler.LITTERATURDunlop, J. et al. 2003. Paleonthology: Preservedorgans of Devonian harvestmen. Nature425, 916.Elligers, A. 1991. Fransk-norsk blå ordbok,Kunn skapsforlagets blå ordbøker.Hansen, H.J. 1894. Spindeldyr. Fauna Danica.131 sider + 7 plansjer.Kauri, H. 1982. Vevkjerringene og mosskor pionene,i «Norges Dyr» vol. 4, 166-173.Nudansk ordbog. 1986. 13. utg., 1. oppl. 2 vol.,Politikens Forlag, København.Olsen, K. M. 1999. Nye småkryp for Norge– VIII. Langbeinen Opilio parietinus (De-Geer, 1778), «murlangbein». Insekt-Nytt24(1), 25-26.Stol, I. 1999. Jakten på den parte no gene tiskelangbein Megabunus diadema (Opilio nes),Insekt-Nytt 24(1), 21-24.Stol, I. 2002a. Om systematikk, økologi oginnsamling av langbein (Opiliones), Insekt-Nytt 27 (1/2), 23-32.Stol, I. 2002b. De nordiske langbeinartenesutbre delse (Opiliones), med forslag til norskenavn, Insekt-Nytt 27(4), 11-20.Tambs-Lyche, H. 1950. Edderkoppdyr, tusen -bein og skolopender, i Norges Dyreliv IV,Hvirvelløse dyr, 1-21.Wahrig, G. 1975. Deutsches Wörterbuch, Ungekürzt,völlig überarbeitete Neuauflage, Bertelsmann Lexikon-Verlag, Berlin.Samt diverse andre ordbøker, leksika - ogikke minst: Internett.Morten FalckUlsrudveien 13,0690 Oslo60

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Stor snabelsvermer Deilephilaelpenor funnet i HordalandLita Greve og Gudrun Wilhelmine BakkerudSommeren 2002 ble det funnet noen storeinsektlarver i Bokn i Rogaland. Larveneble omtalt i Bokn Bygdablad nr. 6, juli/august 2002, og bladet tok kontakt tilZoologisk Museum, Universitetet i Bergen,om larvefunnet.I artikkelen ble larvene omtalt som «mystiske»,men de viste seg å være fullvoksnelarver av «Stor snabelsvermer» Deilephilaelpe nor, som også kalles «Geitrams svermer»,se Carter (1994). Larvefunnet ble iaugust 2002 omtalt i Haugesunds Avis. Likefør, 16. au gust, ble det i Bygdaposten forHjelme land vist til et annet larvefunn fraSteins landsvann ved Hjelmeland.Bokn Bygdeblad kom i neste blad meden ny artikkel om «Stor snabelsvermer»og fortalte også om skolebarna i en fjerdeklassepå Bokn Skule som hadde lagetsitt eget prosjekt om sommerfugler medutgangs punkt i snabelsvermer-larvene.Stor snabelsvermer Deilephila elpenor fraHor da land.61

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004En larve ble sendt til muséet i Bergen, ogher klekket en vakker snabelsvermer våren2003. Det ble laget en liten utstilling meden stor snabelsvermer og modeller av larvenog puppen i muséets publikumsavdeling.Her ble det også vist til barnas skoleprosjekti Bokn. Muséet ba folk på Vestlandetkikke etter de karakteristiske larvene til storsnabelsvermer sommeren 2003.Tidligere har stor snabelsvermer værtobser vert i sørlige, ytre del av Rogaland,men det foreligger ikke mange funn. Nåhar altså arten krysset Boknafjorden somligger nord for Sta vanger. Forøvrig ble artenogså obser vert på Finnøy samme sommer(J. Skar tveit pers.comm.).Den nye norske sommerfuglkatalogen(Aar vik et al. 2000) angir funn av stor snabelsvermer Deilephila elpenor fra RY = ytreRo ga land, men ingen fra indre Rogalandeller deler av Hordaland.Etter at katalogen kom ut har Aarvik (2001,2002, 2003) i tre artikler omtalt både nyesom merfuglarter for landet og nye regionfunn.Stor snabelsvermer/geit rams svermerer ikke nevnt i noen av disse artiklene.To larver av stor snabelsvermer ble sommeren2003 levert inn til insekts avdelin genved Zoologisk Museum. Den første lar venble innsendt fra Gunnbjørg Øyre og KnudErik Gissel, Hjeltnes Gartnerskole i Ulvik.Larven ble funnet 6.august. Dette funneter fra indre Hordaland = HOI. Den andrelarven ble funnet litt senere, 26.august, oglokaliteten er Karlsmarka på Sør ei de somligger i gamle Fana kommune, nå i Bergenkommune. Dette er i ytre Hor daland= HOY.Det var tre gutter, Jan Ivar Krå kenes Jørgensen, Roger Andre Mikkel sen og TormodBak ka Stemmeland, som la merke til dennerare insektlarven og som sørget for at denble innlevert til muséet.Det ser altså ut til at stor snabelsvermer erpå spredning nordover på Vestlandet. Ennåer vel dette litt usikkert. Stor snabelsvermerkan enkelte år ha stort individantall, andreår er det få individer. Kanskje er larvenefra Hjeltnes blitt fraktet dit med botaniskmate riale?Larvene til Stor snabelsvermer lever påvorte melk (Euphorbia), maure (Galium)og geit rams (Epilobium angustifolium).Av dis se har geitramsen hatt en klar økningpå Vestlandet de siste femti årene (DagfinnMoe, pers.comm.). En slik økning i utbredelsen av en stor vertsplante kan være enmulig grunn til at stor snabelsvermer nåøker sitt utbredelse på Vestlandet.Vi må nok vente noen år før vi med sikkerhetkan si at arten «setter seg fast» nordoverlangs vestlandskysten, og håpe på nye ognord ligere funn av denne fine sommerfugleni de kommende somre!Takk: Vi takker for innleverte larver fraKnud Erik Gissel og Gunnbjørg Øyre,Ulvik og fra Jan Ivar Kråkenes Jørgensen,Roger André Mikkelsen og Tormod BakkeStemmeland, Bergen.Vi takker også for opplysninger fra ProfessorDagfinn Moe, Botanisk Institutt, Universiteteti Bergen, Bergen og Dr. JohnSkartveit, SkottlandLITTERATURCarter, D. 1994. Sommerfugler fra hele ver den.Norsk utgave ved Lars Ove Hansen. TF-Håndbøker, Teknologisk forlag. Oslo. 304 s.62

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Larva til Stor snabelsvermer er lett kjennelig. Dertte eksemplaret er fra Drammen. Foto:Lars Ove Hansen.63

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Aarvik, L., Berggren, K. & Hansen, L. O. (red.).2000. Catalogus Lepidopterorum Norvegiae.Lepidopterologisk arbeidsgruppe; Zoologiskmuse um, Universitetet i Oslo; Norsk insti tuttfor skogforskning. Oslo.192 sider.Aarvik, L., & Berggren, K. 2001. Nye funn avsom merfugler i Norge 1. Insekt-Nytt 26(1/2), 21 - 30.Aarvik, L., Berggren, K. & Bakke, S. A. 2002.Nye funn av sommerfugler i Norge 2. Insekt-Nytt 26 (3/4), 23 - 36.Aarvik, L., Berggren, K. & Bakke, S. A. 2003.Nye funn av sommerfugler i Norge 3. Insekt-Nytt 28, 23 - 40.Lita Greve og Gudrun Wilhelmine BakkerudZoologisk museumUniversitetet i BergenMuseplass 3, 5007 BergenRedaktørens bemerkning:Flere forskjellige norske navn er benyt tetpå denne arten gjennom tidene. «Geit ramssvermer» er et av dem (se f.eks. Mølbach-Petersen 1954, Olsen 1999) , men noengan ger har jeg også hørt «Elpenorsvermer»,eller «Eple norsvermer» som en ivrig karkal te den en gang. Jeg må også innrømmeat jeg så seint som i forrige hefte av Insekt-Nytt (28, 4, side 43) kalte arten Geite ramssvermer med en «e» for mye.I oversikten over nor ske dyre navn stårarten oppført som «Stor sna bel svermer»(NZF 1982), noe som også gjen tas på vårfore nings fakta-ark over som merfugler(se Aar vik 2000). Navnet bør derfor være«Stor sna bel svermer», og for den andrearten i slek ta - Dei lephila por cel lus: «Litensna bel sver mer».Når man får inn larver av denne arten, erde som regel store og klare til forpupping.Van ligvis blir de funnet etter at de harforlatt næ ringsplanta og startet vandringmot et eg net sted for forpupping. Ved flereanled ninger har jeg funnet larver krypendeover veien.Forpuppinga skjer i strøsjiktet, hvor larvaspinner en lett kokong. Den graver seg ikkened. Forpuppinga kan man arran gere i enplastboks hvor man legger inn litt fuktigjord og noen kvister og blader. Puppa gjørseg etter hvert klar til overvintring, og helebok sen kan så settes på et kjølig sted, foreksem pel i et kjøleskap, eller en kald kjeller.Puppa tåler etterhvert mange minus grader.Pass på så den ikke tørker ut, noe som kankontrol le res ved at jorda alltid er fuktig. Påsen vin teren eller tidlig vår kan boksen settesi rom temperatur, og etter noen uker klekkerden vakre svermeren. Pass på så den har noenkvister å krabbe opp på når den klekker.Jeg gremmes når jeg hører om folk som hartatt livet av larvene, inkludert ube tenk sommefagfolk som legger larvene på sprit.LITTERATURAarvik, L. 2000. Stor snabelsvermer. Internet:http://www.toyen.uio.no/norlep/sphingidae/elpenor.html.Norsk Zoologisk Forening 1982. Norske dyrenavnmed tilhørende latinske navn B. Insekter,edderkoppdyr og myriapoder. Fauna(Oslo), 35, 1-48.Mølbach-Petersen, C. 1954. Insekter i farger.Aschehoug, Oslo. 124 s.Olsen, L.-H. 1999. Insekter og småkryp iskogen. Aschehougs naturbøker. Gads ogAschehoug, Oslo. 208 s.Lars Ove Hansen64

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Brev fra W. M. Schøyen til H. J.Sparre Schneider. IIIRobert BergersenI en arkivboks på Tromsø Museum fantjeg i 2002 endel brev fra Wilhelm MariboSchøyen (1844-1918) til Jacob Sparre Schneider(1853-1918). Da brevene har en vissfaglig verdi og er under hol dende, bringesde her før de havner på Statsarkivet (brevI-II: se Insekt-Nytt 28(4), s. 29-32).Kristiania 21 te Novbr 79.Domine Frater Collegaqui Jacobe!Netop i dette hellige Øieblik, som jegskulde tage for mig mit arktiske Manuskript,modtog jeg dit sidste Brev og sættermig i den An led ning fluxens til at besvaresamme: mere kan Du jo ikke forlange. Jegfaar da först be rette, at det ikke er faldetmig ind at skrive tidligere af den Grund, atjeg stadig har ventet paa Ankomsten af dineKasser, som Du bebudede i dit foregaaendeBrev og som jeg tænkte forlængst var underveis.Ja nu kom mer de vel mig ihænde,«der Tidens Fyl de kommer,» og Affairerneskal da blive besör gede paa bedste Maade.Jeg har nu erhvervet adskillig Øvelse i sligeForsendel sers Behandling m. v., idet jeg harexporteret store Masser af arktiske Sagertil diverse Bytteforbindelser i «das grosseVaterland» hvorfor jeg Tid efter andenmodtager Valuta i velfyldte Remisser.Af min Dovrereise, Cid. dilutata- og Tortrixvibur nana-Afhandlinger eier jeg desværreikke flere Separata (hvad forslaar 25 Explr er ,- og af Stett. Zeit. er det ikke muligt at faamere end 6 – skriver sex -, hvilket enddastaar haardt!); af Suppl. til Enum. derimodhar jeg god Raad. Tromsø Museums Aarsh.besidder jeg 2 Hefter af, 1877-78, hvorafdet sidste indeholder dine Reiser til Alten,Syd varanger etc., saa dette er vel det sidsteud komne.Hvad dernæst det «Slags Supplement tilLepidopterne» anbelanger, saa vilde det jovistnok, som Du siger, blive Gjentagelserat anföre nye Lokaliteter m. v. ogsaa fortid li ge re kjendte Arter, - «aber but» detbliver jo dog ligesaa godt Gjentagelser attrykke op igjen tidligere publicerede Fundsom mine fra Gudbr. & Dovre og i den nu iVinter for haabentlig udkommende arktiskeOver sigt! Jeg synes derfor, at der ligesaagodt kunde med tages alt, hvad der kan supplereEnum., ifald Afhandl. virkelig skal bæreTitelen «Suppl.» til samme. Mere eftersomdet jo er at forudse, at der ved vore aarligenfortsatte ihærdige Bestræbelser vil lykkes forhvert Aar at tilveiebringe en hel Del saadantStof, baade enkelte nye Arter og mange nyeLoka li teter, saa synes jeg igrun den det indtilvide re var ligesaa godt hver for sig at indskrænkeos til for hvert Aar at offentlig gjöre65

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Tilvæx ter ne i smaa særskilte Opsatser (elleri Reise beret ningerne), indtil der paa denneMaade bliver samlet et saa pas indholdsrigtStof, at det om endel Aar kan værehensigts mæssigt at samle det sam men til etordentligt Supple ment. Thi ellers vil det jobare blive Suppl. paa Suppl. og Optrykningpaa Optrykning i det uendelige. 1Jeg tvivler saaledes ikke paa, at der om etPar Aar til vil være en hel Del Stof samletigjen, men kan ikke anse det hensigts mæssigt,at «Supplementer» som saadanne fölgerSlag i Slag med Optrykning af hvad deri de Par foregaaende Aar er offentlig gjort.Anderledes stillede det sig jo med Coleopterneetc., hvor der var en Masse tidligereFund, som Siebke 2 ikFke havde med taget,og hvor maaske heller ikke Tilvæxten vilkomme til at gaa saa Slag i Slag, som jeghaaber Tilfældet skal blive med Lepidopterne:faar jeg Liv og Helse frem deles,skal jeg ialfald se fremdeles at gjöre alt mitdertil, og gak Du hen og gjör ligesaa! Ja, sedette var nu alt saa en kortelig Udvik ling afmit nuværen de Standpunkt til denne Sag, ogjeg tör for ven te mig ved en senere Leiligheddin Me nings udtalelse i denne Anledning,om Du slutter dig dertil eller ikke, forindenvidere foretages. 1Hvad endelig Hymenopter-Manuskriptetangaar, da synes jeg nok ubetinget at maattetilraade, ifald Du for Tidens Skyld kanover komme det, at Formicidæ kommermed i förste Del sammen med sine naturligeSlægt nin ge Aculeata istedetfor med1Schøyen diskuterer her eventuelle supplementer tilEnumeratio insectorum norvegicorum bind III.2Johann Heinrich Spalckhawer Siebke (1816-1875),konservator ved Zootomisk Museum Oslo. UtgaEnumeratio insectorum norvegicorum I-V (1874-Ichneu moni derne, med hvem de Ingentinghar at skaffe. Sæt dem kun simpelthen efterChrysiderne (som hos Gerstäcker: Handb. d.Zool.), dette er den Plads, som de ogsaa afAndre alm.st tildeles. Jeg kjender jo ikke denOrden, som du har befulgt ved Opstil lingenaf Hymeno pter ne, men kan tænke mig, at Duhar fulgt Ger stäcker, som begyn der paa Toppenmed Apis og ender med de laveste ellerPhyto pha gerne – nei det er sandt, de sidstehar Du naturligvis med ta get, da der kun erIch neu moniderne igjen; men hvor har Dusaa sat disse (d.e. Phyto phagerne)? Ifald Duhar stillet dem först og saa umiddelbart derpaakommer dumpende med den mod satteYderlighed, Apiarierne, saa bliver det miget «Pokkers Sprang af et Bryggekar»! Dakunde man fristes til med Molbech vis-a-visBjörnson at raabe det ominöse «Bum!» Naaraltsaa ikke Ichneu mo nerne nu kan indordnesmellem Phyto phager og Acule ater, men maakomme sidst, skulde jeg fore slaa fölgendeOrdning, der og saa bru ges i de nyeste Værkerog som lö ser denne gor dis ke Knudefuldt tilfreds stil lende: Acule ata: Apidæ(Anthophila), Vespi dæ, Crabro nidæ, Pompilidæ,Mutil li dæ, Chrysididæ, Formicidæ.Phyto phaga Tenthredinidæ, Uroceridæ. –Dermed er Du jo forelöbig fær dig. – Saakom mer alt saa i andet Hefte Fort sættelsenmed: Ento mo phaga: Cyni pidæ, Ich neumonidæ, Proc to trypidæ, Chal ci didæ – ogder med Punktum fina le. Denne Orden likerjeg ganske godt og for dig i din nu væ ren deCasus mixtus præ senterer den sig jo som enfrelsende En gel. Dette kan jeg jo, om Du1880) (1874: Hemiptera & Orthoptera; 1875: Coleoptera);bind III-V (1876: L epi do ptera; 1877: Diptera;1880: Hyme noptera) ved Schneider. Schøyen utgaminst tre supplementer: til bind I-II (1879), V (1887)og IV (1889).66

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Sparre Schneider på sitt kontor. Ukjent fotograf.67

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004saa vil, selv be sör ge arrangeret, naar jeg faarManu skrip tet, som jeg forövrigt skal ta ge migaf etter dine Ønsker i enhver Hen seende.Nu endelig lidt arktisk Lepidopterologi ellerRosinen i Pölsen! Jeg har fra Pastor Sandberg3 for en Tid siden modtaget endel af hami Sommer gjorte Fund, som frydede mit Sindganske overmaade og som jeg formoder iLighed med Sahlbergs i Saltdalen vil «slaadig med Forfærdelse»! Ikke nok med at hansen der mig den bedre Halvdel til min Øiesten,min Fryd og Lyst, min Nola arctica 4 n.sp. ♂ fra ifjor, der nu i over et Aar har levetsom Enke mand, saa kommer han Gud hjælpemig og præsenterer mig et Explr. af ArctiaQuen se lii 5 ♀, som han har klækket af Larveog som ovenikjöbet tilhörer den hidtil kunfra Labra dor kjendte Varietet gelida Mösch -ler, vidt forskjellig fra et Explr. af Hovedformenfra Alperne i min Samling. Viderepræsenterer han et aldeles afgnidset, saavidtskjönnes mörke graat og sort farvet, Explr. afen Aspha lia, samt en Psyche ♀, der vel entener hir su tella eller Standfussii, - ikke at tale omsaa danne Arter som Syr. centaureæ (var.),Plo se ria pulverata, Sel. bilunaria, Lygris prunata!,Cid. suffumata, affinitata, lugubrata,Scop. cen turiella, - ja og Melit. parthenie.Oen. bore har han nu ogsaa fundet ved Kirkenæspaa Fjel dene der. Du ser saaledes, atSyd va ran gers Fauna faar mange interessanteTilvæxter, - men fremdeles ingen P. napi, Arg.euphro syne, selene, frigga etc. Der maa væreganske rart der i flere Stykker!3Georg Sandberg (1842-1891), prest i Sør-Varan -ger 1875-83, og Sør-Aurdal (Insekt-Nytt 18(3/4):41-46).4Myrduskspinner Nola karelica (Tengström, 1869),syn. arctica Schøyen, 1881.5Stripet bjørnespinner Grammia qvenseli (Paykull,1793).Hvad mine egne Sager angaar da er jegendnu ikke færdig med al Spiling, - aaGud bevare mig vel for et Arbeide! Jegholder paa at gaa fra Forstanden derover,saa ende löst som det er: nu har jeg heleTiden haft circa en 60 Bræt ter i Virksomhed,stadig fulde alle sam men. Som sagter allerede Masser af de fær dige Sagervandrede uden lands, - men det er dog fortvivlelsesfuldt,hvor lidet der skal til för etExplr. bliver uskikket til at sendes did, selvom det er af de «bedste» Arter: et Explr. haret Hak i Forvingen, et andet i Bagvingen,et tred ie et afbrukket Fölehorn, et fjerde enafgnidset Flæk o. s. fremdeles i det uendelige.Sandelig, man maa ogsaa have rigtigstore Forraad, for at der kan blive noget atafse, ifald man ikke selv skal beholde bareSkrabet igjen. – Collett er nu rimeligvis iNeapel; han vilde endelig haft mig med,men det har jeg dog ikke kunnet eller villetindlade mig paa. – B. Haas er nu ansat hosStaudinger, som Du kanske ved. – Med devenligste Hilsener tegner jeg migDin heng. Ven W M SchöyenThomson 6 synes vist der bliver formegetaf det gode nu, - thi ogsaa Münster har nube gyndt at bombardere ham med Determinat.-Sendelser;fra mig har han dog Intetfaaet paa over et Aar. –Robert BergersenMuseumsprosjektet, Fagenhet for Zoologi,Tromsø Museum, 9037 Tromsø6Carl Gustaf Thomson (1824-1899), entomolog vedLund zoologiske museum: dosent 1857, intendant1862, adjunkt 1864, stipendiat 1872. Avslo 1877 tilbudom stilling som forstander ved entomol. museum iBerlin. Forfatter av bl. a. Coleoptera Scandinaviæ(10 bind) 1859-68, Skandinaviens Hymenoptera (5bind) 1871-78.68

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Bokanmeldelser:Harvey, M.S. 2003. Catalogue of the smallerarachnid orders of the world. Amblypygi,Uropygi, Schizomida, Palpigradi, Ricinulei and Solifugae. CSIRO Publishing.ISBN 0 643 06805 8. 385 sider. Pris DKK1260,- inn bundet. Kan bestilles fra ApolloBooks, Kirkeby Sand 19, DK-5771 Sten strup,Dan mark [www.apollobooks.com].Denne helt ferske katalogen tar for seg sekssmå ordener med edder koppdyr som des s-ver re ikke er repre sen tert i Norge. Likevelhar sikkert noen av leserne stiftet bekjentskapmed en kel te av disse, da flere arter erpopulære å hol de som husdyr på sammemåte som taran teller. Spesielt gjelder dettevisse arter Am bly pygi og Uropygi.Det har vært noe uklart hva man bør kalledis se ordenene på norsk, men det virkersom følgende navn har fått en viss aksept:«Sve pe edderkopper» (Amblypygi),«[Egentlige] svepe skor pio ner» (Uropygi),«[Mikro]sve pe skor pio ner» (Schizomida),«Palpigrader» (Pal pi gra di), «Ricinule[ide]r» (Ricinulei) og «Solifuger» (Solifugae).Artsantallet er ikke så høyt for disse grup pene,så det er ikke så vanskelig å få over sikthvis man ønsker det. Noe vanske li ge re vildet kanskje være å få tak i representativtmateriale å jobbe med, for det er ikke ofteman kommer i kontakt med disse gruppene.Ved Zoologisk museum i Oslo er materialetsterkt begren set.Fordelingen av gyldige arter på familier ogordener på verdensbasis er følgende:Orden Familier Slekter ArterAmblypigi 5 17 136Uropygi 1 16 103Schizomida 2 38 218Palpigradi 2 6 78Ricinulei 1 3 55Solifugae 12 140 1075Totalt 23 220 1665I katalogen er hver av de seks ordenene gittet eget kapittel. Hvert av disse innledes medlitt historikk, kort om biologi, samt bak grunnfor den systematikk som er valgt. Deretterfølger nøkler ned til familie for de ordenenesom har mer enn én familie. Så følger katalogdelen hvor de gyldige taksa listes oppog sy no nymer angis. Hver art angis med69

type lokalitet og utbredelse. Hvert kapittelender så opp med solide referanselister somer til uvurderlig hjelp for den som ønskerå jobbe videre med noen av disse megetspesielle ordenene.Når jeg får en katalog som dette i hånda,blir jeg sittende å bla, og særlig er detutbre del sen til de forskjellige taxa somfatter min interesse. Her dveler jeg vedfamilien Ere mo batidae (Soli fugae), somer endemisk for USA og Mexico, og somteller hele 174 arter. De fleste av disse harsin utbredelse i det sørlige USA og nord ligedeler av Mexico. Videre stopper jeg oppved slekta Row lan dius (Schizomida) der25 av 26 arter er endemiske for Karibia.Ti av artene er ende mis ke for Cuba, 6 forHispaniola, 4 for Jamai ca og resten fordeltpå andre øyer. Og det finnes fortsatt personersom betviler evo lusjon!Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004For meg virker katalogen meget bra, ogdet er nettopp denne type arbeider som erså viktig for at vi skal komme videre meddo kumentasjonen og forståelsen av vårpla nets biologiske mangfold!Lars Ove HansenSentralt arbeid over planteveps:Viitasaari, M. (Red.) 2002. Sawflies(Hyme no ptera, Symphyta) I. A reviewof the sub or der, the Western Palaearctictaxa of Xye loi dea and Pamphilioidea.Tremex Press Ltd., Helsinki. ISBN 952-5274-01-2. 516 sider, 600 strektegninger,21 fargesider og mer enn 100 s/h foto grafier.Engelsk tekst. Pris EUR. 98,- inn bundet.Kan bestilles direkte fra forlaget: TremexPress Oy, Pl. 55, FIN-00661 Helsinki, Finland[tremex@pokstaavi.fi].Dette er første bidraget i en bokserie somom fatter både biologi og taksonomi hosplan te veps, og hvor tyngdepunktet er lagtpå den Vest-Palearktiske faunaen.Boka er egentlig en artikkelsamling medflere bidragsytere. Først får vi en omfattendein tro duksjon og generell gjen nomgangved Matti Viitasaari. Her får vi godkjenn skap til Sym phyta-forskere gjennomti dene, ikke bare fra Europa, men hele verden.Videre blir vi innviet i både klekkingog preparering av disse insektene.På side 27 gis en oversikt over tilgjengeligfau nistisk litteratur som også dekker Norge,men det mangler dess verre en god delar tik ler. Videre gjen nomgås anatomi en, og70

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004en rekke meget gode strekillu stra sjonerer gjengitt. Den geo grafiske inn de lingaav Norge, det vil si det såkalte Strandsystemet,er gjengitt, men dessverre meddet eldre oppset tet (?1943), og ikke detoppdaterte fra 1981. Dette kapit te let er ogsåillustrert med en rekke gode fargefotografier.Detneste kapittelet er også for fattet avVii ta saari, og her får vi en gjen nom gangav Sym phy ta-familiene på ver dens ba sis,inklu dert nøkler.I de påfølgende kapitlene tar Stephan Blankfor seg familien Xyelidae og deretter tarVii ta saari for seg Nord-Europeiske spinn -veps (Pamphiliidae). Begge kapitlene harogså nøk ler ned til art. Fem for holds visgode far ge plansjer av pre pa rerte dyr er ogsåin klu dert. Be stem mel sesarbeider som inkludererfar ge plansjer av denne type er alltidbra, sær lig for ny begyn nere. Ofte er det lettå gå feil i en eller annen nøkkel, og da kango de far ge plansjer være en grei kor rek sjon.Ved hjelp av disse kan man også lære seg åkjen ne sto re grup per ved bare å se på far gebilde ne, og deretter sette artene for holds visnøy ak tig inn i syste met. Det er vanligvis sliksom merfuglfolket jobber. De bestemmer detmeste via plansjene, og bru ker kun geni ta lie -prepara te ne til den endelige be stem mel sen.Kapittelet til Akihi ko Shino hara om fatterunderfamilien Pam philiinae, som også krydrermed gode fargeil lustra sjo ner. I det sistekapittelet har Veli Vikberg en oppsum me ringom klek ke eksperimenter med Pam phi liidae.Deretter er det lagt inn tolv sider med for -klaringer av ord og uttrykk, noe som børvære en selvfølge, siden en forfatter oftekan av vike sterkt fra andre i hva de legger ivis se ord og ut trykk. Alt i alt omfatter disseka pitlene en bra inn gang s port for den somønsker å studere dis se vepsene nærme re.Norge framstilles dessverre som Terra incognita med hensyn til Symphyta i dettearbei det. Alle refersanser til vi ten skapeligesamlinger er utelatt, og det vir ker nestensom om vi ikke har samlinger i Norge. Deteneste som er nevnt er en privat samling iSarps borg. Våre to største museer, Oslo ogBer gen, er faktisk i besittelse av forholdsvissto re samlinger, og disse bør ikke ignoreresi et slikt arbeid.Med denne bokseri en tettes et enormt kunn -skapshull innen ordenen Hymeno pte ra.Arbeidet virker gjennomført og bra, og vigle der oss til neste bind som blant annet skalomfatte familier som Argidae, Diprio nidae,Siricidae og Cephidae. Jeg kan også medsikkerhet si at innsamling av Symphy ta iNorge vil ta seg kraftig opp framover.Lars Ove HansenPraktverk over gnag i bark og ved:Ehnstrom, B. (text) og Axelsson, R. (foto).2002. Insektsgnag i bark och ved. ArtDatabanken SLU, Uppsala. ISBN 91 88506 26 6.512 sider, fargeillustrasjoner. Pris SEK 510,-inn bundet. Kan bestilles fra: Publikasjonsservice SLU, Box 7075, SE-750 07 Uppsala[publikasjonstjanst@slu.se].Her foreligger en meget vakker og riktillu strert oppslagsbok som huser en enormmeng de informasjon. Det meste av vedlevende ar ter er med, ikke bare biller, menogså veps, som merfugler, to vinger, samtendel and re vir velløse dyr. Selv følgelig erdet bil lene som utgjør mes teparten av boka.Forfatteren Bengt Ehnström er den store71

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004nestoren innen nordisk skogentomologi, oghar mer enn 45 års erfaring innen ved- ochbarklevende insekter. Med Bengt ved roretmå det bare bli bra!Hver art er gitt ei hel side, med avsnittom utbre delse, status for forekomst oghyppig het, vertstrær, biologi og eventuelledobbelt gjen gere som kan føre til forvekslinger.Til slutt under hver art gis et avsnittom typisk gnag for å kjen ne igjen sporene.Gnagspo re ne er også avbil det med fargefotografiersom er til enorm hjelp. Et pre parerteksem plar av hver art er også avbildet ifarger. Artens utbre delse i Sverige er angittmed et lite kart oppe i høyre hjørne. Enkeltenær stående arter er forøvrig behandlet underett på sam me side.Boka inneholder også nøkler til gnagsporinndelt på tre slag, nøkkel til skader på bygningsvirkeog nøkkel til gnag på utvalg tetresopper. Jeg stiller meg likevel litt skeptisktil bruken av disse nøklene, og hvorgodt de fungerer i felt. De fungerer sikkertutmer ket for Bengt, men så var det alleoss andre da. Boka bør brukes litt varsomthvis man ikke har noe særlig erfaring innenfeltet. En uheldig sideeffekt kan såledesoppstå hvis den kommer i hendene påperso ner som ikke har det ringeste peilingpå ento mologi. Da kan det lett produsereslange lister med «observasjoner» av båderelikt bukk og and re rødlistede arter. Harman ikke rutiner for å skille denne type funnfra do ku menterte funn av dyr i samlinger,kan disse funnene lett havne i sys temetuten at det foreligger «dokumentasjon».Bruker man boka til å sette opp lister, er detnok viktig å ha kontakt med en eller flereetomologer som man kan diskutere observasjonenemed. Aller helst er det en fordelå samle inn mate riale, men dessverre erflyvetidene så pass be grensede og mange avartene så sjeld ne at det van lig vis ikke lar seggjøre. Likevel kan man være heldig å finneen dekk vinge eller kan skje ei hel bille somman kan sende til et av de større museenefor veri fisering. Endel arter er heller ikkealt for vanskelige å klekke heller.Formatet på boka er kanskje litt for stortfor bruk i felt, men med hele 512 sider villedet nesten være praktisk umulig å reduserefor matet. Videre er det også veldig praktiskat hver art får ei side hver.Boka representerer et unikt oppslagsverk ogsetter klart en standard for dette feltet. Førhadde man gjerne bare en tekst å forhol deseg til, ofte litt for snau. Jobber du medbiller eller skoginsekter MÅ du skaffe degdenne boka - du vil ikke angre!Lars Ove Hansen72

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Klaus Høiland svarer på professor Samsets kronikk i Nationen 14/7-2003:Den gamle skogs testamente*Klaus HøilandAv Rune Aanderaa i SABIMA ble jeggjort oppmerksom på en kronikk som stoi Nationen 14/7-2003: «God skjøtsel erbed re vern av skogene enn fredning» avIvar Sam set. Her vil jeg kommentere demest hårreisende utsagnene til Samset.Kronik ken fortjener ikke å bli trykket isin helhet. Jeg nøyer meg bare med noenutdrag, sjøl om jeg da står i fare for å blibeskyldt for å redigere inn bare de versteutsagnene. La gå med det.«Om man forbyr skjøtsel og drift overlaterman skogen til seg selv. Skogen vokserseg gam mel og kollapser før eller senere.Gran skogene er minst standhaftig. Trærnetør ker, faller overende gjerne i grupper, ogråtner etterhvert. Det blir overflod av alleslags organismer i en periode. Sam tidig medforfallet kommer den nye gene rasjonen.Ofte finner plantene gode vokse steder langsde oppråtnende stammene på bakken. Etteren tid blir det friskhet i ung dommensvekst, og samtidig minsker det mangfoldetbestandet hadde i forfalls fa sen.»Her gjør forfatteren seg til talsmann for denmerkelige, nær sagt teologiske oppfatningenom at hvis den økologiske suksesjonenfår skje til «the bitter end», ja, da kollapserøko systemet (her skogen). Slår man derimotopp i en hvilken som helst lærebok i økologi,står det ingen ting om «kollaps» som*Trykkes også i BLYTTIA nr. 1-2004, s.48-følge av suk sesjon, men ofte som resultatav uhel dige menneskelige inngrep. Altsåstikk mot satt av hva kronikkforfatterenhevder. Dess ver re er dette folkelige synetpå økologisk suksesjon svært utbredt, og jegmøter det titt og ofte i samtaler om emnet,sjøl fra folk som jeg trodde visste bedre.Kronikk for fat teren får kanskje tilgis påkontoen «allmenn oppfatning», men ikkepå kontoen øko lo gisk kunnskap. I en lederi ei Oslo-avis sto det for ca. 25 år siden athvis skogen fikk vokse fritt, ble den «uframkommeligfor men nesker og dyr». Hvorpåen vittig inn sender svarte, «uframkommeligfor hvem; redak tøren og hans puddel?»«En skjøtsel som gir rik variasjon oglike lig fordeling av skogtyper i alle alderstrinner den beste garanti for beva ringav skogenes mangfoldighet på langt sikt.Den tilsvarende variasjon i biotopene girlivs betingelser for arts mang foldet. En godskogskjøtsel gjen nomføres best ved enhen sikts messig drifts metode. Skogen erleven de og endrer seg hele tiden.»Jeg skal innrømme at visse typer skjøtsel,f.eks. bledningshogst og beiting fra husdyr,gir en interessant fordeling av skogtyper iulike alderstrinn. Jeg ser absolutt poengeti an vendelse av frøstillings- og skjermstillings hogst og andre mer eller mindremiljø vennlige hogstformer, framfor reinesnau flater. Men da snakker vi om kultur-73

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004skog som ledd i en bevaring av visse typerkultur land skap, og ikke om bevaring avgam melskog som skal få rå seg sjøl. Jeginnser klart at det er behov for vern av dekul tur betin gete skogtypene, men dette måsees helt uavhengig av ønsket om vern av desiste restene av tilnærmet urørt barskog.«Du kan frede en død gjenstand, en bauta,et fjell, en bygning. Men skogen lar segikke frede, den vokser hele tiden og erdessu ten full av planter og dyr, iberegnetkryp togamer og invertebrater med videre.Det eneste man freder er menneskeligvirk somhet. Er det ikke rimelig at ogsåmen nesket får bidra til mangfoldighetenmed sine kunnskaper?»Her er teologien igjen framtredende. «Deter mennesket, og bare mennesket som kanstyre naturen.» Det er riktig at Skapelsesberetningeninneholder en setning om atmennesket skal underlegge seg naturen: «Blimange, fyll Jorden og legg den under dere».Men kan vi ikke la teologi være teo logi, ogbiologi, biologi? Allerede på 1300-tallethevdet William Ockham at fornuften haddedet best på fornuftens område, like godt somtroen på troens område – og at fornuft og troskulle holdes unna hverandre.«En skog som er overlatt til seg selvkan vok se seg fast. Gammelskogen kankollap se. Under tiden kan sykdommer oginsekt an grep herje med bestandene påforskjel lige alderstrinn, og katastroferi form av snøbrekk, sterk vind, storm,skogbrann og andre katastrofer kanherje stygt med sko gen. Total fredningkan føre til alvor lige katastrofer i løpet avGammelskog i full kollaps! Foto: Sigve Reiso / naturarkivet.no.74

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004en omløpstid. Vi husker skogkatastrofen iNamdalen 1837, granens «gulsott» overØstlandet i 1830-årene og billeangrepenepå gammel sko gene over søndre delen avlandet i 1960-årene. I alle disse katastrofenevar gran sko gene blitt gamle og litemotstands dyk tige mot billeangrep. Tarman ikke lærdom av katastrofene? Hvemskal rette opp ska dene etter kata strofer ien fredet skog?»Her utdypes suksesjonens forferdeligeen de likt i dramatiske ordelag: katastrofer,sjukdommer, gulsott, biller og andre fæleinsekter – huff! Ja, det er nær som omPesta i egen uhyggelig person kommersveipende nedover liene med fastvokstskog og krav lende kryp. Hvordan skogkan vokse seg fast og samtidig kollapse, ermeg litt uklart – men det må være veldigdramatisk. Og hvem skal rette opp skadeneetter kata strofene i en fredet skog? Mitt svar:Ingen! Dersom skogen er fredet, og den ikkeer fredet som ledd i vern av kulturlandskapmed spesiell skjøtsel, er det meningen at denskal rå seg sjøl. Det er jo nettopp det som liggeri fredningen. Faren for skader er forrestenikke så overvettes stor heller. I en gammelskogmed harmoni mellom artene, skjer detsjelden «katastrofer» som medfører skader.Det vil alltid være trær av ulike alders klasser,og vanligvis vil insekter og sop per (somkan medføre skade) bare angri pe bestemtealdersklasser. Etter f.eks. storm felling blirdet få trær i rett alderklasse å angripe. Ogderfor heller ikke mange ska de organismertil å angripe nye trær. Da er faren atskilligstørre i kulturskoger hvor trærne har samme,eller nesten samme alder.«Det er for lite veger i de norske skogene.Fløtnings vassdragene i Buskerud ogØst fold hadde en tetthet på omtrent 10meter per hektar. Regner vi med hestevegenevar tett heten nærmere 20 meterper hektar. Den gang var det faktisk enstørre gjennom snit t lig tetthet enn det somvårt nåværende vegsystem har. Det er etskrikende behov for å bygge ut skogvegnetteti Norge. I det vanskeligste terrengeter behovet størst. Etter mine beregningerbør de nåværende 12 m/ha økes til minst20 m/ha.»Argumentet om å bygge flere skogsveger larjeg stå uimotsagt. Det taler for seg sjøl.«Norske miljøfolk har søkt samarbeidemed sine kolleger i Tyskland, blant annetfor å fremtvinge en sertifisering av norsktøm mer. I tyske og i østerrikske skogervari e rer skogsvegenes tetthet fra 20 til 45meter per hektar.»«Miljøfolk», hvem er nå det? Mulig at jeg erspydig, men jeg aner en viss nedvur de ringi betegnelsen (godt støttet av kro nik kensøvrige innhold). Sammenlikningen mellomtysker nes interesse for at tømmeretskal være mil jø sertifisert, og at det er størretett het av skog veger i Tyskland enn i Norge,kan jeg ikke forstå har noe med hverandreå gjøre. Kanskje tyskerne har tatt lærdomav egne feilgrep i skogen…?Klaus HøilandUniversitetet i Oslo,Biologisk instituttPb. 1045 - Blindern,0316 Oslo75

Insekter inettetInsekt-Nytt 29 (1/2) 2004Jan StenløkkGamle edderkoppspinnDeler av det hittil eldste kjente edderkoppnettble nylig funnet fossilt i rav. Nettet erså godt bevart at man kan se limdråpenesom brukes til å holde fast insektene. Ravenble funnet i Libanon, og har en alderpå 127-132 millioner år. Flere av de eldstekjente in sek ter kommer forøvrig fra dennelokali teten. Funnet trekker alderen fordirek te bevis for arenoide (hjulspinnende)edder kopper tilbake med over 90 millionerår, men fossile edderkopper er kjent helt tilbakefra Devon, 380 millioner år siden.Etter: «This Week in Wild» 13.8.2003.http://www.calacademy.org/thisweek/Digre vepsEn hårreisende artikkel fra Japan fortellerom verdens største gule og svarte stikkeveps– med dertil hørende gift. Vepsenelever blant annet av innførte honningbier,Edderkoppnett; etter Nielsen 1928.76

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004og er fem ganger store enn en vanlig europeiskhonningbie. En gruppe av veps kanfort gjø re ende på flere tusen bier, og erderfor lite po pu lære blant Japanske birøktere.Hvert år dør et 40-talls mennesker etterstikk fra vepsen. Til gjengjeld har Japanernelaget en sportsdrikk basert på spytt fravepse larvene. De produserer et energifyltprodukt som voksne veps bruker for å klaresine utrolige flygeturer på inntil 100km ogmed hastigheter opp mot 25 km/t. Sportsdrikken«hornet power» bruker riktig noksyntetiske komponenter. Veps er ellers endel av dietten i enkelte fjell-landsbyer iJapan. Insektene spises frityr stekt eller son«vepse sashimi».Etter: «Hornets from Hell»:http:/news. nationalgeographic. com/news/2002/10/1025_021025_GiantHornets. htmlHøydehoppVerdensrekorden i hopping tilhører nokskumsikaden Philaenus spumarius, et 6mil limeter langt insekt som er vidt utbredt.De små insektene klare høydehopp på 70cm ifølge forskeren Malcolm Burrows fraCambridge universitetet i England. Hanlette etter et modelldyr for sine studierav hjerne celler og bevegelse da han komover sika den. Akselrasjonen til insektet er400 ganger tyngekraften (400 G), og forå sammenlikne med mennesker, klarer vihopp med kraft på bare 2-3 ganger tyngekraftenog svimeslås ved krefter rundt 5G.Sikadene klarer sine utrolige hopp ved at delagrer energi i store muskler som tar 11%av kroppsmassen. Plut selig utløsning avdenne energien kaster in sek tet avgårdetrygtunna andre skap ninger som jakterpå dem.Etter: Frog-hopper Crowned World’s«Grea test Leaper»:http://ews.national geo graphic.com/news/2003/07/0730_ 030730_froghopper.htmlTaranteller med radiosendereHva gjør 50 taranteller i Belizes med implantertradio-sendere? Jo, de samler informasjonom miljø-ødeleggelse i jungelen.Forskeren Reichling og hans kollegerstude rer skifte i populasjoner, og skal brukeed der koppene som indikator for dyrenesleve sted og eventuelle ødeleggelse. Prosjektet er planlagt å vare i minst 20 år, ogdet er her edderkoppene passer så godt inn.I motsetning til mange andre invertebrater,kan taranteller leve i årevis. De tilbringerogså tiden på samme område, så de kan lettfinnes igjen år etter år. Dermed passer deypperlig til formålet som bio-indikatorer.Som kjent skifter taranteller huden, ogra dio sendere må derfor settes inn bak kroppen.Det var ikke uten problemer, da edderkoppensblod ikke koagulerer. Blødningerville derfor være dødlige. Dessverre er et avstudieområdene alt øde lagt da det ble byggetfotballbane, mens et annet ble ut bygdsom turistsenter.Etter: «Radio-Tagged Tarantulas to HelpTrack Deforestation»:http://news. nationalgeographic.com/news/2003/06/0609_030609 _ taggedtarantulas.htmlRedaksjonen ønsker hjelp til denne spalten.Send en utskrift eller adresse til nett-stedersom kan være av interesse. Bruk adressen tilredak sjonen i «In sekt-Nytt», eller elek tro n isktil jansten@c2i.net77

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Sett av 5. juni 2004,da feirer vi vårt 100-års jubileum.Gjenstående møter og arrangementer for NEF våren 200423. mars 2004. Medlemsmøte. Claus Christiansen: Kvartærgeologi – perioden som formet landet.Konsekvenser for plante- og dyreliv. Zoologisk museum, Oslo kl. 19:00.5. juni 2004. Feiring av NEFs 100-årsjubileum. Markeringen starter på Tøyen med blant annetprolog og lunsj. Fortsettelse i Vitenskapsakademiets lokaler der det blir et 3-timers semi nar og festmiddag.Nærmere detaljer om programmet følger med denne utsendelsen av Insekt-Nytt, eller sjekk ut våre nettsider:www.entomologi.no.Gresshopper, kakerlakker og saksedyrønskes!Jeg holder på å avslutte en norgesrevisjon over disse gruppene, og i den forbindelseønsker jeg mer materiale. Spesielt behøves materiale fra de nordlige fylkene, og fra de«indre» fylkesdelene, det vil si de som ender på «i» i det såkalte Strand-systemet.Dyrene kan gjerne være preparerte, men det går også greit med konservert materialepå 70% alkohol, eller bare tørket og lagt pent ned i bomull. Husk nøyaktige etiketter,helst med UTM-koordinater. Materialet kan sendes til Insekt-Nytt redaksjonen. Pakkmaterialet ekstra godt hvis du sender det med posten. På forhånd takk.Lars Ove HansenSjekk ut fakta-arkene våre over disse gruppene:http://www.nhm.uio.no/norort/index.html78

Entomologisk treff:Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Midt-Troms Museum inviterertil entomologisk samling iGrunnfarnes på yttersida av SenjaLyst til å samle insekter og møte likesinnede for sosialt samvær, faglige samtaler eller bareoppleve vakker natur? Midt-Troms Museum har den glede å invitere deg til et Nord-Norskentomologisk møte. Vi vil de første dagene holde til i skolebygningen på Grunnfarnes påyttersida av Senja (se kart) og organisere utfarter til ulike deler av Senja. Senere flytter vioss innover mot innlandet hvor vi benytter et annet overnattingssted.Mulige utfartsteder er:Sifjordura på Senja - en fantastisk insektlokalitet bestående av en meget bratt fjordsidemed høy varmeinnstråling. Her finnes bl.a. gode forekomster av fjellgresshoppe, tordivelog andre spennende insekter.Diverse myrlokaliter på Senja - store myrarealer på Senja er vernet, men insektfaunener for det meste ukjent. Hvem vet hva vi kan finne?Ånderdalen Nasjonalpark - også her er insektfaunaen lite kjent. Parken er lett tilgjengeligog har noen av landsdelens eldste furuer med en alder på over 400 år.Diverse lokaliteter langs Målselva - Sparre Schneiders gamle jaktmarker. Kanskje huserde fremdeles noen av de spennende artene han fant, slik som Trachypachys zetterstedti?Reingjerdfjellet - spennende sommerfugllokalitet oppdaget av Lars Ove Hansen.Diverse lokaliteter i Dividalen opp mot nasjonalparken - her finner vi en av nordensmest spennende billelokaliteter med svært mange sjeldne og nordlige forekomster avxylofage biller. Absolutt muligheter for spennende funn!Det finnes også lokaliteter som er mindre utforsket med tanke på insektfaunaen, inkludertTamokdalen, Malangshalvøya og en del av fjellmassivene i nord.Vi legger ikke opp til et fast program, dette er noe vi vil diskutere oss frem til i løpet avmøtet. Vi tar gjerne imot ønsker. Søndag 20. juni blir det ingen spesiell utfart. Dennedagen samler vi deltagerne og organiserer oss på Grunnfarnes.79

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Midt-Troms Museum vil stille følgende til disposisjon:- Overnattingssted (eventuell kostnad til deltagere er avhengig av hvor mange somkommer)- Transport til og fra samlingslokaliteter og til overnattingssted.- Transport fra Bardufoss flyplass eller nærliggende områder til og fra overnattingssted.- Lupe, samleglass og en del samleutstyr og diverse (2 stk. malaisefeller, barberfeller,lysfeller, utvalgt litteratur, etc.).Er du interessert så kontakt konservator Kjetil Åkra på tlf. 77 72 83 35 eller på emailkjetil.aakra@midt-troms.museum.no for flere detaljer og påmelding. Vi hører gjerne fradeg! Påmeldingsfristen er 15. mai.For søringer er den beste måten å reise nordover på uten tvil fly. Norwegian Air Shuttlehar svært billige ruter til Tromsø. Herfra må du ta bussen til Bardufoss og omegn hvor vikan hente deg. Alternativt kan en ta fly fra Gardermoen til Bardufoss. Dersom du trengermer informasjon om reiseruter så ta kontakt med oss.80

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Grunnfarnes på yttersida av Senja (over) og Lendepolltindan og Rundfjell på Senja medflotte myrlokaliteter i dalføret nedenfor (under). Foto: Kjetil Åkra.81

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Sifjordura på Senja. Foto: Kjetil Åkra.1.3.2.Noen aktuelle sommerfuglarter som kanpåtreffes i Troms under treffet. 1. Boloriafreija (Nymphalidae); 2. Grammia qvenseli(Arctiidae); 3. Colias hecla (Pieridae). Foto.Leif Aarvik.82

Insekt-Nytt 29 (1/2) 200420 spørsmål med yrkesvilledning:Regler: Kun de under 15 år har lov til å bruke hjelpemidler!1. Vår forening er den nest eldste av de såkalte SABIMA-foreningene. Vet du hvilken som erden eldste?2. ......og hvor mange år er den foreningen?3. Hvor mange øyne har vanligvis en edderkopp?4. Hvor sitter spinnkjertlene hos edderkoppene?5. Hva heter vår største sikade?6. Hvor mange arter av sandjegere (Cicindela) er funnet i Norge?7. Til hvilken familie hører biulv (Philanthus triangulus)?8. ...og vet du hva slags byttedyr biulven lever av?9. Hvor langt kan en hunn av «liten frostmåler» fly (sånn circa)?10. En familie sommerfugler heter bjørnespinnere (Arctiidae). Vet du hvorfor?11. Hva slags insekt er en greindreper?12. Noen dagsommerfugl-arter utvikler seg i maurtuer. Vet du hvilken familie disse sommerfuglenetilhører?13. Hva er en bærfis?14. Hvor mange arter av rosettveps er funnet vilt i Norge?15. ...og hvilken vepseart regnes for utdødd i Norge?16. Hvem har komponert «humlens flukt»?17. Hva entomologisk har Kylie Minogue, Mariah Carey, the Tori Amos og forsåvidt også MichealJackson til felles?18. ...og hva skiller Alicia Keys fra de fire ovenfor?19. Sveriges «arbetslivsminister» samler insekter - men vet du hvilken orden?20. Hvilken meget kjent dansk entomolog besøkte Norge i 1778? Rersultatet av reisen skildrethan i boken «Reise nach Norwegen» (1779). Han besøkte både Hans Strøm og Arent Grevepå sin reise.Svarene står på neste side:0-5 riktige: Dårlig, vi anbefaler en karriere som økonom, børsmegler, EDB-konsulent eller politiker isteden.5-10 riktige: Middels bra. Du kan kanskje bli lærer.10-15 riktige: Meget bra, entomolog kan være en mulighet for deg.15-20 riktige: Utmerket (du har vel ikke kikket?). Entomolog er yrket for deg. Kontakt Insekt-Nytt redaksjonenfor ytterligere yrkesvilledning.83

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Svar på 20 spørsmål:1. Nyttevekstforeningen.2. 102 år i år (stiftet 1902).3. 8.4. På tuppen av bakkroppen.5. Sangsikade - Cicadetta montana.6. 4.7. Graveveps (Sphecidae).8. Nesten utelukkende honningbier.9 Den kan ikke fly, fordi vingene er nesten fullstendig tilbakedannet.10. Larvene er vanligvis hårete, så det ser ut som de har pels som en bjørn.11. Det er en nattsommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae).12. Blåvinger (Lycaenidae)13. Arter innen familien breiteger (Pentatomidae), vanligvis brukes det om arten (Dolycoris baccarum)som også kalles bærtege.14. Kun en art: Polistes biglumis. En annen art - Polistes nimpha - er tilfelfig importert noen ganger.15. Geithams (Vespa crabro).16. Nikolaj Rimski-Korsakov (1844–1908).17. Alle har spilt inn hver sin sang med navn «butterfly». The Tori Amos har også fremførte sin iduett med Bjørk blant annet under en konsert 11. november 1996.18. Alicia Keys har en sang som heter «butterflyz».19. Hans Karlsson samler sommerfugler.20. Johann Christian Fabricius (1745-1808).KONKURRANSEDet virket som forrige nøtt (nr. 4-2003)var forholdsvis lett, fordi vi fikk inn endel riktige svar. Bildet viste hornsikade(Centrotus cor nutus). Det ble trukket uten vinner: Lars Trolle, Bornholm. Her eren ny nøtt og svar fristen er satt til 1. juni2004. Bruk gjerne E-post: L.O.Hansen@nhm.uio.no. Eller du kan bruke snail-mailadres sen du finner på andre om slag side.Flotte bokpremier deles ut.Ny nøtt - hva slags insekt er dette?Her vil vi ha familie! Svarfrist: 1.84

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Årsmelding for Norsk EntomologiskForening 2003I perioden har foreningen hatt følgende personer i ombud:Styret:FormannNestformannSekretærKassererStyremedlemmerLeif Aarvik, ÅsLars Ove Hansen, DrammenJan Arne Stenløkk, RandabergEgil Michaelsen, SarpsborgMorten Falck, OsloLene Martinsen, LørenskogPreben Ottesen, OsloRedaksjon av Norwegian Journal of Entomology:RedaktørRedaksjonssekretærMedlemmer av redaksjonskomitéenLauritz Sømme, OsloLars Ove Hansen, DrammenArne Fjellberg, TjømeKnut Rognes, StavangerArne Nilssen, TromsøLita Greve Jensen, BergenJohn O. Solem, TrondheimRedaksjonen av Insekt-Nytt:RedaktørRedaksjonRedaktører av Insecta Norvegiae:Lars Ove Hansen, DrammenLars Ove Hansen, DrammenJan Arne Stenløkk, RandabergØistein Berg, BærumLene Martinsen, LørenskogLeif Aarvik, ÅsBjarne Meidell, BergenErling Hauge, Bergen85

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004NEFs Internettsider:Distributør:Revisor:Valgkomité:Ommund Bakkevold, SandnesKarsten Sund, OsloClaus Christiansen, ÅsAlf Bakke, AskerSigmund Hågvar, ÅsNorsk medlem i rådet i Scandinavian Society of Entomology som utgirInsect Systematics & Evolution (tidligere Entomologica scandinavica):Geir E.E. Søli, OsloKontaktmann vedrørende norske insektnavn:Lars Ove Hansen, DrammenRepresentant i Samarbeidsrådet for bevaring av biologisk mangfold (SA-BIMA):Sigmund Hågvar, ÅsVerneutvalgets medlemmer:Styret for NEFs fond:Sigmund Hågvar, Ås (formann)Trond Andersen, BergenTorstein Kvamme, ÅsFred Midtgaard, ÅsTore R. Nielsen, SandnesTorstein Solhøy, BergenLeif Aarvik, ÅsLita Greve Jensen, BergenJohn O. Solem, TrondheimLauritz Sømme, Oslo86

Medlemstall:Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Ved utgangen av 2003 hadde Norsk entomologisk forening 508 medlemmer. Dette fordelerseg på 382 norske, 35 nordiske, 39 utenlandske, 51 gratismedlemmer og 1 æresmedlem.Dessuten har vi 74 «bytte-medlemmer», som vi bytter tidsskrifter med.Det har i løpet av året kommet adskillige forespørsler om medlemsskap i foreningen,spesielt via foreningens internett-sider. Men selv om de fleste forespørsler resulterer imedlemsskap, er det fortsatt lite kontinuitet i medlemsmassen. Mange er medlem for ettår eller to før de for svinner. Det har vært nødvendig å sende et betydelig antall purringerpå kontigenten til medlemmene.Foreningen har ett æresmedlem: Astrid Løken.Medlemsmøter:· Årsmøte (for 2002) ble holdt 16. januar. Under dette møtet holdt Lauritz Sømmeforedrag: Insektenes tilpasning til høyfjellet.· 19. februar. Medlemsmøte. Kristina Bjureke: Slåttengenes flora og litt om Mykorrhiza.· 26. mars. Medlemsmøte. Claus Christiansen: Oslofeltets geologi – konsekvenser forplante- og dyreliv.· 23. september. Tore R. Nielsen: Norges blomsterfluer.· 21. oktober. Bokkveld: Presentasjon av nye bøker om insekter. Miniauksjon.· 18. november. Sommerens fangst.Bokauksjon:I forbindelse med medlemsmøtet 21. oktober ble det arrangert en miniauksjon. Overskuddetble på cirka 20.700 kr. Disse midlene skal overføres til en egen konto for å dekkejubileumsboka (skal utgis ved NEFs 100-årsjubileum i 2004).Ekskursjon:15. juni. Ekskursjon til Naturhuset ved Fornebu. Det ble bedrevet både dagfangst og nattfangstved hjelp av lys. Ellers har foreningens medlemmer gjennom hele sesongen samletmye insekter i området rundt Naturhuset.Biomangfolddagen 2003:NEF deltok med stand på Biomangfolddagen ved Naturhuset på Fornebu 13. mai.Styremøter:Det har vært avholdt styremøte 10.januar, 30. januar, 23. mai og 21. oktober.87

Internett-aktiviteter i 2003:Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004I samarbeid med Zoologisk museum er det startet et prosjekt for å få lagt ut sider omNorges øyenstikkere. Takket være påtrykk fra SABIMA mottok foreningen 15.000 kr.i støtte til dette. Dette prosjektet er nå påbegynt, og det faglige arbeidet utføres av OveBergersen og Hans Olsvik.Ommund Bakkevold er ansvarlig for hjemmesidene til NEF. Foreningen har nå serverplasspå serveren til Zoologisk museum, Universitetet i Oslo. Adressen er: www.entomologi.no. Arbeidet med å legge ut informasjon om NEF og eldre utgaver av tidsskriftene harfortsatt i 2003. Takket være Ommund Bakkevold drives NEFs Internettsider uten kostnader,inkludert gratis serverplass.Norwegian Journal of Entomology:Nr. 1/2003 ble sendt ut i september, og nr. 2/2003 ble trykt i desember 2003, men bledistribuert i januar 2004.Insekt-Nytt:3 hefter av bladet er blitt trykket i løpet av året. Det er 1-2/2003, 3/2003 og 4/2003.Insekt-Nytt blir distribuert til alle NEFs medlemmer, samt til flere biblioteker og offentligekontorer, journalister o.a. Totalt utgis det derfor over 500 eksemplarer.Insecta Norvegiae og Norske Insekttabeller:Ingen i 2003.Vernesaker, offentlige høringer, annet samarbeide:NEF har deltatt aktivt i SABIMA (Samarbeidsrådet for bevaring av biologisk mangfold).Mange vernesaker og høringer som tidligere gikk over verneutvalget i foreningen, får nåbred støtte gjennom felles innspill fra SABIMA.Foreningens lupe:Binokularlupen lagres i øyeblikket på Zoologisk Museum i Oslo. Medlemmer som ønskerdet kan søke om å få låne den. Lupelampen er gått i stykker, og vil ikke bli reparert, daden er av meget gammel modell.Økonomi:Årets regnskap viser et underskudd på 13.747,77 kroner.Ved utgangen av 2003 har foreningen 175.239,81 kroner på brukskonto i DnB og103.605,99 kroner på fondskonto i Avanse.For 2003 er det gitt driftsstøtte fra Miljøverndepartementet (MD) på kr. 78.000.88

Foreningens tilstand:Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Foreningen har fortsatt en betydelig utskifting av medlemmer. Det kan se ut til at vi ikkehar maktet å legge forholdene til rette slik at mange nok nye medlemmer etablerer et varigforhold til foreningen. Dette kan også ha sammenheng med at en del av lokalforeningenefungerer på et veldig lavt nivå. Det er dessverre ikke fri tilgang på lokale ildsjeler overhele landet. Det er amatørene som utgjør hovedtyngden av medlemsmassen i NEF, ogdet er viktig at disse kan få en lokal tilknytning der de kan dyrke sin interesse og blistimulert. Nå som utgivelsen av tidsskriftene er økonomisk sikret, vil hovedutfordringeni årene framover være å verve nye medlemmer og skape et miljø slik at «nykommerne»blir værende. Vi trenger flere entomologer, spesielt fordi vi står foran store oppgaver nårdet gjelder å samle data om insektenes forekomst i Norge. Flaskehalsen er mangelen påpersoner med artskunnskap innenfor de ulike gruppene. Hadde vi hatt flere slike, ville deogså kunne bidratt til å lære opp ytterligere personer.Tidsskriftsituasjonen normaliserte seg i løpet av 2002, og i 2003 har vi greid å holde utgivel sestakten oppe. Takket være støtten fra Miljøverndepartementet er det økonomiskegrunn laget i orden. I løpet av året har det vært arbeidet med å komme igang igjen medserien «Insecta Norvegiae». En ny publikasjon i denne serien kommer forhåpentligvisut i 2004.Støtten fra MD viser at de har tillit til at vi skal klare å holde oppe et høyt aktivitetsnivå,og at de betrakter foreningen som en viktig aktør i arbeidet med å forvalte kunnskapenom det biologiske mangfoldet i landet. La oss fortsette å vise oss denne tilliten verdig, ogarbeide for å øke interessen for – og kunnskapen om – insektene i Norge.Leif AarvikformannJan Arne Stenløkksekretær89

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Regnskap for Norsk ento mo logiskforening 2003A. DnB bedriftskonto 7874.06.46353: Periode: 01/01-2003 - 31/12-2003INN UTKontingenter.........................................................................................80 238,55Offentlig tilskudd..................................................................................78 000,00Salg av insekttabeller m.m......................................................................7128,00Auksjonssalg.........................................................................................15 970,00Distributørsalg...........................................................................................874,00Renter for 2003..........................................................................................819,88Reprint. Norw.J.Entomology..................................................................3 210,00Tilskudd fra Ferskvannets år................................................................15 000,00Tilskudd Sommerfuglfaunaen raet.......................................................10 000,00Tilskudd Sabima.....................................................................................8 000,00Kontoregulering.........................................................................................500,00Norw.J.Ent., utgifter ved utgivelse (trykking, utsendelse etc.), inntekt særtrykk.60 734,00Godtgjørelse redaksjonssekretær (inkl. moms), Lars Ove Hansen...............................55 800,00Insekt-Nytt (trykking, utsendelse etc.)..........................................................................52 452,00Godtgjørelse gjennom Sabima......................................................................................20 000,00Godtgjørelse nettsider....................................................................................................15 000,00Porto..............................................................................................................................26 940,10Rekvisita.............................................................................................................................950,19Gebyrer...............................................................................................................................741,50Kjøp av insektkasser........................................................................................................62 66,80Møtekostnader.................................................................................................................1 610,00Kjøp av datautstyr............................................................................................................2 021,00Postboksleie........................................................................................................................620,00Utgifter internett.................................................................................................................248,00Overført Sparekonto........................................................................................................4 660,00På konto ved regnskapsårets start 01.01.2003....................................173 104,25På konto ved regnskapsårets slutt 31.12.2003.............................................................144 801,09Hovedsum..........................................................................................392 844,68 392 844,6890

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004B. DnB Sparekonto 7874.66.01262: Periode: 01/01-2003 - 31/12-2003INN UTSparing til jubileumsbok (overført fra driftskonto (Auksjoner))............4 660,00Renter........................................................................................................243,09På konto ved regnskapsårets start 01.01.2003......................................25 535,63På konto ved regnskapsårets slutt 31.12.2003...............................................................30 438,72Hovedsum............................................................................................30 438,72.........30 438,72C. Fondet for Norsk entomologisk forening (01.01.2003 - 31.12.2003):Fondets navn: Avanse stat Kundenummer: 632418 Fødsels-/org.nr.: 00001004484.Fondet hører hjemme hos Avanse Forvaltning AS.INN UTBeholdning 01.01.2002........................................................................93 953,69Beholdning 31.12.2003...............................................................................................103 605,99Endring i 2003........................................................................................9 652,30Hovedsum..........................................................................................103 605,99.......103 605,99RegnskapsførtRevidertDrøbak / - 04 Ås / - 04Per Nedreberg(kasserer)Claus Christiansen(revisor)91

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004APOLLO BOOKSForhandlere av entomologisk utstyrApollo Books er en postordre-bokhandel for forlag spesialisert på insektbøker,og et av verdens førende firmaer innenfor dette område. Firmaet utsender hvertår i september en katalog med et stort utvalg av insektbøker fra hele verden og påmange forskjellige språk. Hvis du ikke allerede mottar katalogen, kan du gratis fåden tilsendt. På firmaets hjemmeside presenteres bøker som Apollo Books selv harutgitt. Adresse: Apollo Books, Kirkeby Sand 19, DK-5771 Stenstrup, Danmark.E-mail: apollobooks@vip.cybercity.dk Hjemmeside: www.apollobooks.comBENFIDANBenfidan fører forskjellig entomologisk utstyr, først og fremst innsamlings- ogprepareringsutstyr. Her kan man blant annet kjøpe spennbrett, insektnåler oghåver. Skriv etter prisliste til: Benfidan, Præstbrovej 10, DK-7900 NykøbingMors, Danmark.MARRIS HOUSE NETSDette firmaet fører forskjellige typer insekt-nett, inkludert malaisetelt. Firmaet produsererteltene selv, og disse er av meget bra kvalitet. Adresse: Marris House Nets,54 Richmond Park Avenue, Queen’s Park, Bournemouth, England BH8 9DR.TAMRO MedLab ASFører stereomikroskoper, binokularluper, laboratorieutstyr, dramsglass o.a. Seannonse på baksida av bladet. Hjemme-side: www.tamromedlab.noBIOQUIPKjempestort entomologisk firma lokalisert i California, USA. Fører det aller meste.Verdt å prøve! Hjemme-side: www.bioquip.com--------------------------------------Sjekk også følgende side på nettet: http://insects.ummz.lsa.umich.edu/entostuff.html.Her er det listet en god del firmaer som fører entomologisk utstyr.92

Rettledning for bidragsytereHovedartikler struktureres som følger: 1) Over skrift;2) Forfatteren(e)s navn; 3) Selve artik kelen (gjerneinnledet med en kort tekst som fan ger leserens oppmerksomhetog som trykkes med halvfete typer; splitthoved teksten opp med mel lom titler; 4) Evt. takk tilmed hjelpere; 5) Lit te ra turliste; 6) Forfatteren(e)sadresse(r); 7) Bil led tekster og 8) Evt. tabeller. Alledisse punk te ne kan følge rett etter hverandre i manus.Send bare ett eksemplar av manus. Bruk forøvrig tidligerenumre av Insekt-Nytt som eksem pel. La tinskenavn skal skrives i kur siv dersom man benytter databehandling.Manuskripter må være feilfrie. Siden redaksjonenbenyt ter databehandling i det redaksjonelle arbeidet,oppfor d rer vi bidragsyterne til å sende inn manu skripterpå dis ketter, Macintosh- eller PC-kompatible, hvismulig. Send i alle tilfeller med en utskrift av artikkelen.Artikler sendt som e-mail eller attachment til e-mailblir ikke god tatt, hvis dette ikke på forhånd er avtaltmed redak sjonen.Forfattere av større artikler vil få tilsendt 10 eksemplarer av bladet.Illustrasjoner. Vi oppfordrer bidragsytere til å illu strereartiklene med fotografier og tegninger. Insekt-Nytt set tesi A4-format. Tegninger, figurer og tabeller bør derforinnleveres ferdige til å klistres inn i bladet, tilpasset 5,95cm bredde for én spalte, eller 12,4 cm over to spalter.Dette vil spare redaksjonen for både tid og penger,men vi kan forminske dersom det er umu lig å leverede ønskede formater. Fotografier inn leveres uav hengigav spaltebreddene, men send ikke svart/hvit fotografiersom er vesentlig mindre enn den plan lagte størrelsen ibladet. Farge-dias kan inn leveres, men svart/hvitt bildergir best kvalitet. Leveres illu strasjonene elektronisk, vilvi ha dem på separate filer på formatene TIFF eller EPSog med en oppløsning på minimum 600 dpi. Vi vil ikkeha f.eks. JPEG eller BMP. Legg ikke illustrasjoneneinn i tekst redi geringsprogrammet, f.eks. MSWord.Fjern også alle koder etter eventuelle referanseprogram(f.eks. Endnote).Korrektur. Forfattere av større artikler vil få tilsendten utskrift for retting av feil. Den må returneres senest3 dager etter at man mottok den. Store endringeri ma nu skriptet godtas ikke. Korrektur av små artiklerog notiser foretas av redaksjonen.Norsk Entomologisk ForeningPostboks 386, 4002 StavangerE-mail sekretær: jansten@c2i.netBankkonto: 7874 06 46353 [Per Nedreberg, Jerpefaret 3 D, 1440 Drøbak]Styret 2002Formann: Leif Aarvik, Nyborgveien 19a, 1430 Ås (tlf. 64 94 24 66)Nestformann: Lars Ove Hansen, Sparavollen 23, 3021 Drammen (tlf. 32 26 87 19)Sekretær: Jan Arne Stenløkk, Kyrkjeveien 10, 4070 Randaberg (tlf. 51 41 08 26)Kasserer: Per Nedreberg, Jerpefaret 3 D, 1440 Drøbak (tlf. 64 93 38 01)Styremedlem: Morten Falck, Ulsrudveien 13, 0690 Oslo (tlf. 22 26 96 59)Styremedlem: Lene Martinsen, Finstadlia 117, 1475 Finstadjordet (tlf. 67 97 00 69)Styremedlem: Preben Ottesen, Gustav Vigelands vei 32, 0274 Oslo (tlf. 22 55 48 46)LokallagFinnmark lokallag, c/o Johannes Balandin, Myrullveien 38, 9500 AltaTromsø entomologiske klubb, c/o Arne C. Nilssen, Tromsø museum, 9037 TromsøMidt-Troms lokallag, c/o Kjetil Åkra, Midt-Troms Museum, Postb. 82, 9059 Storsteinnes (tlf. 77 72 83 35)NEF/Trøndelagsgruppa, c/o Oddvar Hanssen, NINA, 7485 TrondheimEntomologisk Klubb, c/o Lita Greve, Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen, Muséplass 3, 5007 BergenJæren entomologklubb, c/o Ommund Bakkevold, Asperholmen 1, 4300 SandnesAgderlaget (A-laget), c/o Kai Berggren, Bråvann terrasse 21, 4624 KristiansandGrenland lokallag, c/o Arnt Harald Stendalen, Wettergreensvei 5, 3738 SkienLarvik Insekt Klubb, c/o Torstein Ness, Støperiveien 19, 3267 LarvikDrammenslaget / NEF, c/o Tony Nagypal, Gløttevollen 23, 3031 DrammenNumedal Insektregistrering, c/o Bjørn A. Sagvolden, 3626 Rollag (tlf. 32 74 66 37)NEF avd. Oslo & Akershus, c/o Hovedforeningen, Insektavd., Zool. mus., Pb.1172 Blindern, 0318 OsloØstfold entomologiske forening, c/o Thor Jan Olsen, Postboks 1062 Valaskjold, 1701 SarpsborgDistributørSalg av trykksaker og annet materiell fra NEF: Insektavdelingen, Zoologisk Museum, Postb. 1172 Blindern,0318 Oslo [Besøksadresse: Sarsgate 1, 0562 Oslo] (tlf. 22 85 16 82); E-mail: Karsten.Sund@nhm.uio.no

Tamro MedLab ASSkårersletta 55, 1473 LørenskogTlf.: 67 92 27 00, Fax.: 67 92 27 01E-post: post.tml@tamro.comInternett: www.tamromedlab.noMikroskoper og stereomikroskoper i alle prisklasser