Fulltekst - Norsk entomologisk forening

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004henne fast under parringen. Det finnes ogsåen rekke arter som etterligner både døde oglevende ting for å beskytte seg mot fiender,og har kroppsform deretter. Noen etterligningsobjekter er maur, biller, veps og andreinsek ter, pseudoskorpioner, fuglebæsj, tørreblader og strå og kviststumper. En spesiellart fra Asia må nev nes, den etter lig ner enveps, men i omvendt retning. Tegnin ger påbak kroppen gir en illusjon om at det er hodepå vepsen, og edderkoppen beveger seg påen måte som tilsier at dette er en veps.Edderkopper varierer også ganske mye istørrelse. De fleste arter er relativt små, denminste vi kjenner, er en tropisk edderkoppder den voksne hannen kun måler 0,37 mm.De største edderkopper er fugleedderkoppersom kan ha et beinspenn opptil 30 cm. Denstørste norske er nok myredderkoppen somkan bli nesten 5 cm, beina medregnet.kompliserte parrings ritu aler. Disse kanbestå av ulike typer av par rings danser, derhannen vifter med føle beina, forbeina ellerbegge. Disse er der for hos man ge typeredderkopper svært farge rike og står i sterkkontrast til resten av ed der kop pen, spesielthos hoppeedder kop per (figur 16). Andretyper edderkopper mang ler slike parringsritualerog det virker som om hannen brukerduftstoffer for å berolige hun nen. Om detlykkes hannen i å nærme seg hunne uten åbli angrepet, kan parrin gen begynne. Somnevnt tidligere har ikke ed der kopper penis,men bruker de modifi ser te følebeina til åEDDERKOPPENS LIVI motsetning til mange insekter har edderkoppenedirekte utvikling, d.v.s. de ungeindi videne ser ut som de voksne. De harmed andre ord ingen larve eller puppestadium.En edderkopps liv begynner etter parringen.Selve parringen er som oftest enkom plisert affære. Alle edderkopper eraggres sive rovdyr som ikke har noe imot åspise en artsfrende eller to. Problemet forhannen, som er den som må tilnærme segdet annet kjønn, er at hunnen kanskje vilse på ham som et potensielt bytte! Hansoppgave blir da å overbevise hunnen omat han ikke er mat, og at han har helt andrehensikter. For å løse dette problemethar mange edder kopper utviklet megetFigur 8. Edderkopphannens modifisertefø le bein eller pedipalp som brukes til over fø -ring av sperm. De ulike strukturene er uni kefor hver art og svært viktige for arts identifisering.Etter Hansen (1894).45