Fulltekst - Norsk entomologisk forening

More documents

Recommendations

Info

Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004«byt tet». Er man rask nok, kan man da dytteedder koppen ned i et glass.Man må også vite hvordan de forsvarer segmot fiender, d.v.s. hvordan de reagerer nårdu prøver å ta dem. Mange arter slipper seggan ske enkelt ned på bakken der de kanvære svært vanskelige å finne. Dette kanvi også bruke mot dem. Når den slipperseg ned, kan man holde et glass under ogfange dyret.GIFTIGE EDDERKOPPERDet folk lurer på når de ser en edderkopp, erom den er giftig. Dette spørsmålet er faktisksvært lett å svare på. Alle edderkopper, medunntak av en fami lie, er giftige. Dette er fordide produ serer gift som de bruker til å drepe ogfordøye byttene sine med. Det man lurer på,er vel snarere om de er giftige for mennes ker.Svaret på det er litt mer kompli sert.Det finnes to hovedtyper av edderkoppgift.Den farligste typen virker som en nervegiftog blokkerer nerveimpulser i sentral ner vesystemetslik at man kan dø av ånde drettsstans.Den andre typen er ikke så farlig, menkan også gi alvorlige bivirkninger som i sintur kan føre til døden. Denne typen gift løseropp vevet rundt bittstedet, og resultatetkan bli store, stygge sår som trenger sværtlang tid på å gro.Det finnes noen få giftige edderkoppersom man vet kan være farlige for mennesker.Kanskje den farligste av dem alleer en au stralsk fugleedderkopp som kallesSydney traktedderkopp (Atrax robustus),og som har en farlig nervegift. Man vet atden har tatt livet av minst 10 personer siden1920-årene. Den finnes kun i et lite områderundt Sydney i Australia. Det merkeligemed denne edder koppen er at i pattedyrenesverden er gif ten kun farlig for primater,d.v.s. men nes ket og andre aper. Katter oghunder for eksem pel lar seg knapt merke avgiften om de blir bitt. Des sverre er dennearten også svært aggres siv, spesi elt hannenesom også er de som er mest gif tige. Somom ikke dette er nok, vandrer han nen myerundt, og kom mer derfor ofte i kontakt medmennesker. Det sies at Atrax robustus harstyrke nok til å bite gjen nom en fingernegl.Man kan for stå at mennesker er redd fordisse edder koppene!De mest kjente giftige edderkopper er imidlertidde sorte enker (slekten Latro dec tus,familie Theridiidae, kuleedder kop per). Vihar ikke denne slekten i Norge, men flerearter finnes i Sør-Europa, USA og alle tropiske strøk. Den virksomme bestan ddelenav giften er også her en nervegift og de somhar blitt bitt, sier at det er meget smer te fullt.Disse edderkoppene liker seg i nær he ten avbebyggelse hvor de kan gjem me seg i sko,sengetøy og andre steder i huset. Når de såblir klemt eller for styrret, kan de bite. Deter for øvrig bare hun nene som er giftige.De sorte enkene er lett kjen nelige på de reskull svarte krop p (han nene og unge individerer brune) og bak krop pen som oftehar røde merker.En tredje type edderkopper som har bittman ge, spesielt i USA, hører til slektenLoxo sceles, ofte kalt fiolinedderkopper pågrunn av tegningene på forkroppen. Vi harhel dig vis ikke disse i Norge, men en populasjonhar etablert seg i et museum i Finland!Fiolin edderkoppene har den gifttypen somløser opp vev, og reaksjonene etter et bittkan være ganske alvorlig om det ikke behandles.Det finnes mange arter, og ikke52
Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Figur 15. En korsedderkopp (Araneus diadematus), en vakker art som er vår venn sidenden reduserer meng den av fluer og mygg. Foto: Børre Bergun.53
Page 1 and 2:
Norsk entomologisk forening100 år1
Page 3 and 4: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Redaktøre
Page 6 and 7: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Billefolke
Page 8 and 9: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004for å hus
Page 10 and 11: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004ENTOMOLOGI
Page 12 and 13: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004liv. Blant
Page 14 and 15: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004NEFs førs
Page 16 and 17: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Med Bergen
Page 18 and 19: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004fått sitt
Page 20 and 21: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004kortere en
Page 22 and 23: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004ImagoEggDe
Page 24 and 25: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004TakkJeg vi
Page 26 and 27: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Heldigvis
Page 28 and 29: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004lyng heie
Page 30 and 31: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Arbeidet e
Page 32 and 33: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Eidsberg.
Page 34 and 35: Insekt-Nytt 29 (1/2) 200432TROGIDAE
Page 36 and 37: Insekt-Nytt 29 (1/2) 200434Meloeina
Page 38 and 39: Insekt-Nytt 29 (1/2) 200436hettebla
Page 40 and 41: Insekt-Nytt 29 (1/2) 200438speilstu
Page 42 and 43: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Figur 2. E
Page 44 and 45: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004(se f.eks.
Page 46 and 47: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004selv sagt
Page 48 and 49: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004overføre
Page 50 and 51: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004et utall a
Page 52 and 53: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004om de kan
Page 56 and 57: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Figur 16.
Page 58 and 59: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004sterkt sam
Page 60 and 61: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004strengt ta
Page 62 and 63: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Det ble en
Page 64 and 65: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004En larve b
Page 66 and 67: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Aarvik, L.
Page 68 and 69: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Tilvæx te
Page 70 and 71: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004saa vil, s
Page 72 and 73: type lokalitet og utbredelse. Hvert
Page 74 and 75: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004nestoren i
Page 76 and 77: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004skog som l
Page 78 and 79: Insekter inettetInsekt-Nytt 29 (1/2
Page 80 and 81: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Sett av 5.
Page 82 and 83: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Midt-Troms
Page 84 and 85: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Sifjordura
Page 86 and 87: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Svar på 2
Page 88 and 89: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004NEFs Inter
Page 90 and 91: Internett-aktiviteter i 2003:Insekt
Page 92 and 93: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004Regnskap f
Page 94 and 95: Insekt-Nytt 29 (1/2) 2004APOLLO BOO
Page 96: Tamro MedLab ASSkårersletta 55, 14
show all

Fulltekst - Norsk entomologisk forening

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?