Stedsanalyse Skudeneshavn Utkast 17.02.11 - Karmøy kommune

4.4 BoligbebyggelseKarmøy har i etterkrigstiden opplevd en rivendeurbanisering, hvor nå 87 % bor i tettbygde strøk.Statistikken sier at kommunen har 179,5 personerpr km 2 i forhold til 15,7 nasjonalt. Skudeneshavner den mest konsentrerte byen på Karmøy og harfra gammelt av hatt en svært tett bebyggelse.De gamle husene i Søragadå består for detmeste av eneboliger som ligger vegg i vegg,med smale smau og gater mellom. I områdeneutenfor gamlebyen er situasjonen likevel slik at deter en overvekt av plasskrevende villabebyggelse.Men det har de siste årene skjedd en fortettingav bebyggelsen også her, og det vises godt ibylandskapet.Eksempler på mildere fortetting kan sees iHøynesvegen og på Øygardshaugen, hvor deter bygd rekkehus og flermannsboliger i etapper iløpet av flere tiår, men farten i utbyggingen hareskalert de siste årene.Under 5 husholdninger pr 150x150 mI sentrum finner vi flere leilighetsbygg, noen errene boligprosjekter mens andre kombinerer boligmed forretning. Leilighetene i Rekkevegen ogKIWI-bygget på Selvåg representerer denne typenprosjekter i Skudeneshavn. Ifølge den nasjonalepolitikken for byer og tettsteder er det ønskeligmed et mer plasseffektivt utbyggingsmønster.Utfordringene i den forbindelse er å sikre at denye bygningene faller godt inn i det eksisterendebygningsmiljøet og at tettheten ikke går påbekostning av bokvalitet.5 - 1415 - 2425 - 3435 eller flereMild fortetting13.08.2009Målestokk 1:10000Oppsummert ser vi altså at boligbyggingenkonsentrerte seg på en horisontal utviklling ietterkrigsårene, noe som resulterte i et rellativtlangstrakt og lite konsentrert boligmønster.Bebyggelsen har, på den andre siden, klart åholde seg noenlunde sammenhengende, medstørre tetthet rundt og i Skudeneshavn sentrumog ved Syrevågen. I senere år har man også setttilløp til en fortettingsprosess med transformasjonav gammel bebyggelse i sentrum og utbyggingpå ubebygde “flekker” utenfor sentrum.Sterk fortetting28