12.07.2015 Views

Stedsanalyse Skudeneshavn Utkast 17.02.11 - Karmøy kommune

Stedsanalyse Skudeneshavn Utkast 17.02.11 - Karmøy kommune

Stedsanalyse Skudeneshavn Utkast 17.02.11 - Karmøy kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

10.2 Utfordringer1. Tilgang til sjøenTilgang til sjøen er en viktig allmenn kvalitet isentrumsområdet. I kartlegging i kapittel 3.1 ser vi atstore deler av strandlinjen i sentrum er utilgjengelig, avulike grunner som spenner i fra eldre sjøhusbebyggelsetil privatiserende og nyere anlegg. Noen steder ser vi attilgang til sjøen i prinsippet er der, slik saken er med mangeav allmenningene, men at den reelle tilgangen er redusertpga vanskelig adkomstveier og parkering. I kapittel 3.3 servi at tilgangen også er en viktig del av “grøntstrukturen” isentrum. I kapittel 5.2 er det tydelig at de allmenningenesom eksisterer er viktige forbindelser mellom handelsgatenei sentrum og de trange gatene i Gamle <strong>Skudeneshavn</strong>.Tilgangen til sjøen er av disse grunnene viktig å forvalte påen måte der man unngår en gradvis stenging gjennomukontrollert bygging, samtidlig som en jobber for å utvikle deallmenningene som i dag ikke fyller sin rolle fullt ut.2. ParkeringI motsetning til mange andre byer har ikke <strong>Skudeneshavn</strong>noen større parkeringsplasser i selve bykjernen. Mye avparkeringen her er gateparkering eller parkering i byromsom torget. I tillegg har matvareforretningene i Selvåg størreparkeringsareal. Jevnt over gir dette tilstrekkelig parkeringfor sentrum. Unntaket er Gamle <strong>Skudeneshavn</strong>, hvor det ermangel på parkering. Det er altså en utfordring å utvikle enløsning for hvordan denne situasjonen kan løses.3. Ny og gammel estetikk<strong>Skudeneshavn</strong>s bybilde er sterkt preget av den eldrebebyggelsen, som også har blitt en sterk del av byens“image”. Kravet til hva som passer inn blir da mye skarpere,fordi kontraster merkes mye lettere når de står i mot en sliksammenhengende bakgrunn. Vi så i kapittel 9 at mye avden nyere bebyggelsen i bykjernen har forsøkt å passe innved å låne eller kopiere trekk i fra den eldre bebyggelsen,på svært ulike måter. Samtidlig ser vi at de i senere år hardukket opp nybygg med mer nytolkende moderne uttrykk.Bryter disse med den eldre bebyggelsen? Har moderneuttrykk en plass i <strong>Skudeneshavn</strong>? Vi har sett at nyere byggmed moderne formspåk har vunnet aksept og på mangemåter blitt en del av bybildet, slik som f. eks. Solstads nyekontorbygg. Det viser at det finnes gode muligheter foret godt samspill mellom eksisterende og ny bebyggelsei <strong>Skudeneshavn</strong>. Det er allikevel en viktig diskusjon sommå tas opp i den videre byutviklingen. Hva ønsker vi avny bebyggelse i byen? Hvordan skal den tilpasse seg deneldre bebyggelsen, som er en slik viktig del av byen. I en slikdiskusjon er det viktig å se mulighetene for å kunne gi byenet preg av <strong>Skudeneshavn</strong>s samtid, så vel som dens fortid.4. Trygge skoleveierDet er i senere år gjort tiltak for å bedre sikkerheten langsskoleveiene, men det er fremdeles noen veistrekninger somhar behov for utbedring. Særlig fremstår veiene til Sørhålandskole som svake, som vi ser i kapittel 6.7. Det vil dermed66

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!