Stedsanalyse Skudeneshavn Utkast 17.02.11 - KarmÃ¸y kommune

More documents

Recommendations

Info

2.1 Strandsted (1650-1857)”Viktige Fiskevær er her i amtet i sær at merke Schudesnes paa Øen Carmen..” og ”PaaSchudesnes har endeel Borgere fra Stavanger Huusse og Salteboder staaende,...”Amtmann Bendix Christian de Fines, 1745Vikingnaustet på Lahammar og arkeologiske funn vitner om fast bosettingi området allerede i jernalderen. Skriftlige kilder forteller om sildefiskeher på 1500-tallet og er dermed det første sporet til en næring som villespille en helt avgjørende rolle for Skudeneshavn. På 1600-tallet etablerteStavangerborgere seg her i tlknytning til fiske og eksport av hummer. Denførste kjente bebyggelsen dukker opp i denne perioden, men ingentingav denne er bevart i dag. På 1700-tallet kom vårsilden tilbake. Stedethadde enda få innbyggere, men 1783 kunne man telle opptil 6000besøkende under fisket. Nye sjøhus ble bygget og man saltet i en størregrad silden på stedet før den ble sendt videre. Silden forsvant i 1784 ogførte til trange år for de rundt 100 innbyggerene.I 1808 så man starten på et usedvanlig godt sildefiske, som skulle viseseg å holde stabilt helt frem til omkring 1870. Det gode fisket var enenormt rik ressurs som trakk til seg fiskere og handelsmenn i fra heleregionen. Utviklingen av stedet kom skikkelig i gang rundt år 1815,da noen lokale aktører begynte å salte silden selv. Dette betydde atutbyttet fra fisket havnet i lokale hender, selv om man måtte vente tilat næringslovgivningen ble liberalisert i 1840 for at monopolet til byeneble svekket og at steder som Skudeneshavn kunne bli uavhengigeøkonomiske enheter.Det var gårdene Neset, Kuvik og Selvåg som dannet grunnlaget forSkudeneshavn. Tidlig var bebyggelsen her beskjeden, med 14 bolighusog 47 innbyggere i 1758. Dette økte allikevel relativt raskt og i 1837 kan vise at stedet hadde hele 200 innbyggere og byen hadde omtrent 50 husspredt på strekket fra Gauden til Nordnes. Det var bygget, eller avsatttomter til, sjøhus i Kuvik, Neset, Vigholmen, Bagholmen, Steiningsholmenog Korneliusholmen. Man ser på kartet fra 1837 at det var en variasjon ihusstørrelse, der de minste bolighusene ligger øst for Holmen.Gamle Skudeneshavn 1837VåningshusSjøhus/uthusLokaliseringen av byen skyldtes den gode naturlige havnen. Strukturen påbebyggelsen reflekterer godt viktigheten som havnen hadde. Sjøhuseneog saltebodene ligger i en kamstruktur ned mot sjøen, side ved side.Bolighusene er derimot ofte anlagt med hovedretning sørøst-nordvest,som kan skyldes behov for lys inn vinduene på husets langside og atdette minsket påvirkningen av vind fra de dominerende vindretningenesørøst og nordvest. Man kan også se hvordan det vekselvise mønsteretmed bolighus og sjøhus skapte flere små tun, såkalte sjøtun, som fungertesom rom for diverse typer arbeid. Det er også verdt å merke seg atbolighusene alltid er utformet strengt rektangulære, som den samtidligeklassisismen dikterte, mens sjøhusene er bygget i mange forskjellige formeretter terreng og behov.8
Skudeneshavn 1857Basert på “Kart over Ladestedet Skudesnæshavn” fra 18679
Page 2 and 3: Innholdsfortegnelse1.0 Innledning..
Page 5 and 6: 1.3 Hva er Skudeneshavn?Hva er egen
Page 7: 2.0 Historisk utvikling2.0 HISTORIS
Page 11: Skudeneshavn 1918Rekonstruert etter
Page 14 and 15: 2.4 En by i Karmøy Kommune (1965-2
Page 16 and 17: 2.5 FolketallsutviklingFor Rogaland
Page 18 and 19: 3.1 Strandlinjen3Strandlinjen er en
Page 21 and 22: 3.4 TopografiTopografien, eller ter
Page 23 and 24: 4.0 Bebyggelsens organisering4.0 BE
Page 25 and 26: er i nedre del av området et vikti
Page 27 and 28: 4.3 BebyggelsestyperBebyggelsen i S
Page 29 and 30: 5.0 Møtesteder5.0 MØTESTEDER29
Page 32 and 33: 5.3 Grønne møtestederFamiliedagen
Page 34 and 35: 6.0 Transport og trafikk6.0 TRAFIKK
Page 36 and 37: 6.2 TrafikksystemHarde trafikkårer
Page 40 and 41: 6.6 TilgjengelighetByen er ikke bar
Page 42 and 43: 7.0 Handel og næringsliv7.0HANDEL
Page 44 and 45: 7.2 Industri og sjøfartsnæringerM
Page 46 and 47: Motor og transportFordeling av fore
Page 48 and 49: Servering og overnattingNår det gj
Page 50 and 51: 8.08.0 Bygninger og enkeltobjekterB
Page 52 and 53: Søragadå og gamle SkudeneshavnSku
Page 54 and 55: SEFRAKSEFRAK er en landsomfattende
Page 56 and 57: 9.0 Estetikk9.0 ESTETIKK56
Page 58 and 59:
9.2 Estetikk som stedsbildeEstetikk
Page 60 and 61:
9.4 Organisk vs planlagtGamle Skude
Page 63 and 64:
9.7 Den bråkete byenEn by er som o
Page 65 and 66:
10.1 Ressurser1. Turisme i byutvikl
Page 67 and 68:
være en utfordring å legge opp ti
Page 69:
Bygningsloven gir en god lokal fora
show all

Stedsanalyse Skudeneshavn Utkast 17.02.11 - KarmÃ¸y kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?