Stedsanalyse Skudeneshavn Utkast 17.02.11 - KarmÃ¸y kommune

More documents

Recommendations

Info

10.2 Utfordringer1. Tilgang til sjøenTilgang til sjøen er en viktig allmenn kvalitet isentrumsområdet. I kartlegging i kapittel 3.1 ser vi atstore deler av strandlinjen i sentrum er utilgjengelig, avulike grunner som spenner i fra eldre sjøhusbebyggelsetil privatiserende og nyere anlegg. Noen steder ser vi attilgang til sjøen i prinsippet er der, slik saken er med mangeav allmenningene, men at den reelle tilgangen er redusertpga vanskelig adkomstveier og parkering. I kapittel 3.3 servi at tilgangen også er en viktig del av “grøntstrukturen” isentrum. I kapittel 5.2 er det tydelig at de allmenningenesom eksisterer er viktige forbindelser mellom handelsgatenei sentrum og de trange gatene i Gamle Skudeneshavn.Tilgangen til sjøen er av disse grunnene viktig å forvalte påen måte der man unngår en gradvis stenging gjennomukontrollert bygging, samtidlig som en jobber for å utvikle deallmenningene som i dag ikke fyller sin rolle fullt ut.2. ParkeringI motsetning til mange andre byer har ikke Skudeneshavnnoen større parkeringsplasser i selve bykjernen. Mye avparkeringen her er gateparkering eller parkering i byromsom torget. I tillegg har matvareforretningene i Selvåg størreparkeringsareal. Jevnt over gir dette tilstrekkelig parkeringfor sentrum. Unntaket er Gamle Skudeneshavn, hvor det ermangel på parkering. Det er altså en utfordring å utvikle enløsning for hvordan denne situasjonen kan løses.3. Ny og gammel estetikkSkudeneshavns bybilde er sterkt preget av den eldrebebyggelsen, som også har blitt en sterk del av byens“image”. Kravet til hva som passer inn blir da mye skarpere,fordi kontraster merkes mye lettere når de står i mot en sliksammenhengende bakgrunn. Vi så i kapittel 9 at mye avden nyere bebyggelsen i bykjernen har forsøkt å passe innved å låne eller kopiere trekk i fra den eldre bebyggelsen,på svært ulike måter. Samtidlig ser vi at de i senere år hardukket opp nybygg med mer nytolkende moderne uttrykk.Bryter disse med den eldre bebyggelsen? Har moderneuttrykk en plass i Skudeneshavn? Vi har sett at nyere byggmed moderne formspåk har vunnet aksept og på mangemåter blitt en del av bybildet, slik som f. eks. Solstads nyekontorbygg. Det viser at det finnes gode muligheter foret godt samspill mellom eksisterende og ny bebyggelsei Skudeneshavn. Det er allikevel en viktig diskusjon sommå tas opp i den videre byutviklingen. Hva ønsker vi avny bebyggelse i byen? Hvordan skal den tilpasse seg deneldre bebyggelsen, som er en slik viktig del av byen. I en slikdiskusjon er det viktig å se mulighetene for å kunne gi byenet preg av Skudeneshavns samtid, så vel som dens fortid.4. Trygge skoleveierDet er i senere år gjort tiltak for å bedre sikkerheten langsskoleveiene, men det er fremdeles noen veistrekninger somhar behov for utbedring. Særlig fremstår veiene til Sørhålandskole som svake, som vi ser i kapittel 6.7. Det vil dermed66
være en utfordring å legge opp til bedre skoleveier her,særlig med tanke på Syreveien, Gamle Syreveien, samt enmer sammenhengende sykkel- og gangsti langs Fv47 vedStoramyr.FortettingsstrategiSiden Skudeneshavn har en relativt lang historie som urbantsentrum er mye av sentrum mer eller mindre tett bebygd. Ide senere år har vi sett en tendens mot at flere bosetter segi sentrum. Det betyr at behovet for bygging av flere boligeri bykjernen eller nær den vil sannsynligvis ikke stoppe opp inær fremtid. Men hvor skal man få plass til flere nybygg i etrelativt tett sentrum? Det bør med dette i tanken utformesen fortettingsstrategi for å avklare hvor man ønsker og kantillate fortettingsprosjekter i sentrumsområdet. Samtidligbør det også diskuteres retningslinjer for utformingen avfortettingsprosjekter og hvordan de skal forholde seg til deneksisterende bebyggelsen.67
Page 2 and 3:
Innholdsfortegnelse1.0 Innledning..
Page 5 and 6:
1.3 Hva er Skudeneshavn?Hva er egen
Page 7 and 8:
2.0 Historisk utvikling2.0 HISTORIS
Page 9 and 10:
Skudeneshavn 1857Basert på “Kart
Page 11:
Skudeneshavn 1918Rekonstruert etter
Page 14 and 15:
2.4 En by i Karmøy Kommune (1965-2
Page 16 and 17: 2.5 FolketallsutviklingFor Rogaland
Page 18 and 19: 3.1 Strandlinjen3Strandlinjen er en
Page 21 and 22: 3.4 TopografiTopografien, eller ter
Page 23 and 24: 4.0 Bebyggelsens organisering4.0 BE
Page 25 and 26: er i nedre del av området et vikti
Page 27 and 28: 4.3 BebyggelsestyperBebyggelsen i S
Page 29 and 30: 5.0 Møtesteder5.0 MØTESTEDER29
Page 32 and 33: 5.3 Grønne møtestederFamiliedagen
Page 34 and 35: 6.0 Transport og trafikk6.0 TRAFIKK
Page 36 and 37: 6.2 TrafikksystemHarde trafikkårer
Page 40 and 41: 6.6 TilgjengelighetByen er ikke bar
Page 42 and 43: 7.0 Handel og næringsliv7.0HANDEL
Page 44 and 45: 7.2 Industri og sjøfartsnæringerM
Page 46 and 47: Motor og transportFordeling av fore
Page 48 and 49: Servering og overnattingNår det gj
Page 50 and 51: 8.08.0 Bygninger og enkeltobjekterB
Page 52 and 53: Søragadå og gamle SkudeneshavnSku
Page 54 and 55: SEFRAKSEFRAK er en landsomfattende
Page 56 and 57: 9.0 Estetikk9.0 ESTETIKK56
Page 58 and 59: 9.2 Estetikk som stedsbildeEstetikk
Page 60 and 61: 9.4 Organisk vs planlagtGamle Skude
Page 63 and 64: 9.7 Den bråkete byenEn by er som o
Page 65: 10.1 Ressurser1. Turisme i byutvikl
Page 69: Bygningsloven gir en god lokal fora
show all

Stedsanalyse Skudeneshavn Utkast 17.02.11 - KarmÃ¸y kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?