Konge bak murene Havn og byutvikling Allsangdronningene - Byline

10 – Meg inne på et kontor? Nei, glem det. Jeg hadde ikke holdt ut én dag. Jeg måbruke kroppen, ha plass og mye frisk luft. Har så vidt prøvd meg innendørs, mendet gikk bare ikke. Kaldt og surt om vinteren? Selvfølgelig. Men jeg er en slik somkler på meg når det er kaldt og kler av meg når det er varmt.– Kunne aldriha jobbet inneTekst: Øyvind Ottersen.Foto: Siri M. DalnokiTrond Lauridsen er blitt 56 år, uten at detnødvendigvis har noe med saken å gjøre. Mendet er mange, spesielt alle med et forhold tilHalden stadion, som på den måten selv blirminnet på at tiden går fort. For Trond Lauridsenhar «alltid» vært der. Han har vært ansatti Halden kommune siden 1971. Hvem huskerikke byens bruneste mann som gikk der ute påStadion, dag ut og dag inn, og satte sin ære i atgressmatta skulle være landets beste?– Er du forfengelig? Bar overkropprett i glaninga på «gud oghvermann».– Nei, ikke forfengelig. Jo,forresten, er vi ikke litt forfengeligealle sammen? Men somjeg sa, jeg kler meg etter forholdene.Kunne du gått aleneute på stadion en hel glovarmsommerdag, fullt påkledd ogmed tidvis tungt kroppsarbeid?Hvorfor skulle jeg gjøre det? Dette har ikkemed forfengelighet å gjøre. Det har med fornuftå gjøre.Irritert lærerMen Trond Lauridsen har spesielt én historiehan husker godt. For noen titalls år siden bledet avisskriverier om alle jentene som solte segtoppløse på festningsområdet. Det fikk Forsvarettil å reagere, for de vernepliktige på festningenklarte ikke å konsentrere seg om å rake løv.– Mens denne debatten pågikk, var jeg påRemmen for å klippe gresset. Det var varmt, ogjeg kjørte monotont frem og tilbake. I bar over-kropp, selvfølgelig. En lærer skrev et leserinnleggi HA der han ba denne kommunens mannom å slutte med slik usømmelig oppførsel. Detforstyret konsentrasjonen til hans kvinneligeelever og ødela undervisningen. Jeg husker atjeg sendte inn et svar hvor jeg beklaget, men atdet selvfølgelig ikke var tilsiktet fra min side åforstyrret jentene i skolearbeidet.SamfunnsengasjertDet hadde neppe noen sammenheng, mensvaret til den indignerte læreren på Remmenble slett ikke Trond Lauridsens siste leserinnlegg.Han har sendt sine bidrag til både VG ogHalden Arbeiderblad. Noen har ført til sterkereaksjoner. Andre har gitt klapp på skulderen.– Jeg er ingen sur grinebiter som lirer av megedder og galle i spaltene. Men jeg er engasjert,og noen ganger må jeg få det ut. Dessuten erdet så mye å glede seg over i denne byen atjeg føler behov for å si at enkelte bør besinneseg. Det er lov til å klage. Og vi skal klage omdet er påkrevet. Men det er da lov til å skryteogså! Flere av mine innlegg går på at folk børgi honnør til dem som har gjort noe bra. Oggi uttrykk for alt det flotte vi har i Halden. Vihar noen gjengangere i HAs spalter, folk somkommer med det ene sure oppstøtet etter detandre. Noen ganger klarer jeg ikke å sitte stille.Slikt blir det leserinnlegg av,Det var selvfølgeligikke tilsiktetfra min side åforstyrre jentenei skolearbeidet.sier Trond Lauridsen og lergodt.– Eksempler?– Jeg er født i festningen.Er en usedvanlig ivrighobbyfotograf og tilbringerutallige timer der oppe medmitt fotoapparat. Det er etyrende dyreliv i festningen;hakkespetter, drøssevisav andre fugler, innsekter og mye mer. Ikkeminst blomster og planter. Så leser jeg det eneinnlegget etter det andre om den forferdeligekommunen og den ubrukelige Magne Rannestadog alle de andre som har rasert festningenog sørget for at dyrelivet forsvinner. Sånt gjørmeg sint. Festningen er flott. Det er fint at detryddes i vegetasjonen. Det er slett ikke slik atdyr og planter er ødelagt. Og Magne Rannestader en fantastisk fyr med store kunnskaper og etpågangsmot vi andre bør bøye oss i støvet for.Jeg blir så irritert over folk som lirer av seg dritti spaltene. Da kaster jeg meg over maskinen ogproduserer leserinnlegg.En norsk danskeTrond Lauridsen er ikke typen til å gå rundt ogangre på ting han har gjort.– Nei, i likhet med de fleste har jeg gjortting jeg ikke burde gjort. Men det kan jeg levemed. Yrkesmessig har jeg aldri hatt ambisjonerom å bli noe stort. Jeg har jobbet utendørs forHalden kommune siden 1971, og i det store oghele har det vært bra. Har satt min ære i å gjøreen god jobb, og samvittigheten er temmeliggod i så henseende. Kommunen har vært engod arbeidsgiver, selv om jeg ikke har vært likebegeistret for alle sjefene mine gjennom årene.Men han jeg har nå, Jan Erik Hansen, er enflott fyr. Det har jeg sagt til ham. Det er utroligviktig for arbeidsfolk å ha sjefer som kan setteseg inn i den enkeltes arbeidssituasjon. Gi klarebeskjeder og tilbakemeldinger. Kritikk nårdet er påkrevet og ros når det er fortjent, sierLauridsen.– Hvilke ting burde du ikke ha gjort?– Jeg er egentlig dansk, sier Trond Lauridsen.– En dansk haldenser. Men for et år sidensviktet jeg mitt opphav og ble norsk av ren bekvemmelighet.Det plager meg i dag. Tror jegmå gjøre noe med det ganske fort. Tror jeg måsøke om å få dobbelt statsborgerskap.– Hvor dansk er du egentlig?– Ganske dansk, men jeg holder med Norgenår det er fotballkamp mellom Norge og Danmark.Jeg har familie i Danmark og tilbraktealle ferier der. Elsker krolivet og mentaliteten iDanmark. Drar fortsatt på årlige gutteturer tilJylland. Det var først da jeg ble norsk statsborgerat jeg innså hvor mye Danmark egentligbetyr for meg.FestningsguttTronds far var dansk. Kom fra Herning på Jylland.– Mange dansker etablerte seg i Halden etterkrigen. Faren min jobbet på meieriet, på etpar skofabrikker, hos keramiker Otto Muldersog på Saugbrugs. Vi bodde oppe i Festningsbakken,og der ble jeg født på en sofa. Boddei festningen til jeg var seks år. Så flyttet vi pålandet, til Funnemarkgården på Os. Der haddejeg en fantastisk oppvekst med hester og godekamerater. Vi lekte mye cowboy og indianer.Jeg var som oftest hest fordi jeg løp fortere ennde andre, sier Trond som blir enda mer gutteaktigi blikket.– Nå er jeg helt 14 år i hue, sier han plutse-