Avisa Grenseland nr. 4 - Byline

MAI/JUNI 2012Tema: HageInnvandrer med ben i nesaNorges første flyrute gikk til HaldenNYGIFT!STORarrangements ­OVERSIKTSOMMERKUNST PÅ RØD

2 Bidragsyterei dette nummer:Jens BakkeBonde og mangeårig leder ogildsjel i Idd og EnningdalenHistorielag.Redaksjon: Byline ASØyvind OttersenSiri M. DalnokiRunar DrønenTips@haldenmagasinet.noUtgitt avFosby, 1798 AremarkTelefon 99 22 17 98post@byline.aswww.byline.asAnsvarlig redaktør:Øyvind OttersenTelefon 46 82 47 77Redaksjon, produksjonog distribusjon:Øyvind OttersenSiri M. DalnokiRunar DrønenSunniva HansenTrykk:Edda Trykk, StokkeOpplag:15.000 eksemplarerForsidefoto:Siri M. Dalnoki14.339Halden-postkasserHaldenmagasinet er gratis ogdistribueres med Posten tilsamtlige husstander og samtligevirksomheter i Halden. Totalt blirmagasinet levert i 14.339 postkasser.I tillegg legges et stortantall magasiner ut på Høgskolen.Haldenmagasinet vil ogsåfinnes der folk møtes: på kafeerog restauranter.For annonser: Ring 99 22 17 98redaktøren:Suksess gjørnoe med ossDu har hørt det før: «Av alle uviktigeting i verden er fotball det viktigste».Flere høytstående personer, deriblant PaveJohannes Paul og Liverpools legendariskemanager Bill Shankly, er gjennom åreneblitt tillagt opphavsretten til utsagnet.Fotball engasjerer, og fotball er livet formillioner av mennesker. I Halden har vilevd i «skyggenes dal» i mange år. Menforhåpentligvis er det lysere tider i møte.Cup-bomben på Halden stadion 9. maikan være starten på noe stort.Fredrikstad FK er en fotballstormakti Norge. Helt fra riktig gamle dagerhar FFK levert varene.Landslagslegender er detblitt mange av gjennomårene. Seriemesterskap,cupmesterskap, Europacup.Det er mye sølv i klubbenspremieskap. Det var derforen solid nedtur da FFK bleslått ut av cupen av KvikHalden FK. En klubb somi fredrikstadfolks bevissthetknapt nok finnes. Såstor var nedturen at FFKstrener dagen etter fadesenpå Halden stadion pakket snippesken ogforlot klubben i sitt hjerte.Det er viktigat byensnæringslivser verdienav å ha noensportsligeflaggskip.Vi skal ikke her hovere over Kvik HFKssuksess og FFKs ditto fiasko. Det blirnå likevel ganske spedt å pusse pokalenfra 1918, mimre om Johnny Helgesen ogdermed tro at vi nå har tatt over hegemonieti Østfold. Vi er da også sikre på at bådespillere og ledere i Kvik HFK har langt mermellom ørene enn som så. Men i idrett erdet lov til å suge på karamellen i seiersøyeblikket.Idrett er et speilbilde av samfunnet.Idrett består av suksess, fiasko ogmassevis midt i mellom. Det er hyggelig åvinne, det er viktig å vinne, men det er ogsåviktig å ha evnen til å takle nederlag. Enskjønn forening av seier og tap er bra forbåde utøveren og omgivelsene. Så får detjobbes målbevisst for å sørge for at det blirovervekt av fremgang og seier.Nedre Glomma har i hundre år værtledende i Fotball-Norge. Lag somFredrikstad, Lisleby, Greåker, SarpsborgFK, Sparta, Sarpsborg 08 og Østsiden erlag som har satt både Østfold og Norgepå kartet. Moss og Halden har kommet iskyggen, selv om Moss for en stakket stundpå 1980- og 1990-tallet var blant landetsbeste. Kvik på sin side vant NM i 1918 ogyppet seg noen ganger siden. Senest på1980-tallet, da sarpingen Dag Navestad ogassistent Alf Lars Solberg skapte et godtlag av gode spillere. Med keeper Jan ErikOlsen i spissen fikk haldenserne se kampermot lag som Lyn, Viking, Start, HamKamog andre storheter på Halden stadion.Både den gang og i 3. og 4. divisjon noen årtidligere kunne det være nesten tre tusentilskuere på hver eneste hjemmekamp.Noen ganger også over tre tusen. Det varkø til og fra stadion. «Alle» skulle på kamp,enten man likte fotball eller ikke. Slik erdet ikke lenger. Men det er lov å håpe.Suksess er deilig. Suksess gjør noe medoss. Suksess betyr en voldsom inspirasjonfor alle som er direkte involvert i klubben:spillere, trenere, ledere,tillitsvalgte og menige medlemmer.Men suksess påvirkerogså omgivelsene. Vi er sikrepå at alle haldensere med kontakteri Fredrikstad har gitt lydfra seg siden kampen mot FFK.Hele Halden, muligens medunntak av erklærte fotballhatere,har følt mer enn bare etsnev av velbehag etter seieren.Men i idrett bedømmes manetter resultater, ikke store ord.I idrett glemmes gårsdagenfort. Det må jobbes videre. For Kvik HaldenFK er det hverdagen i 2. divisjon somtross alt er viktigst. Cupen er bare pyntenog krydderet. Selv om vi gjerne skulle gåtthele veien til Ullevaal.Det var 1.600 mennesker på Halden stadionda FFK ble slått ut. Det er mangemennesker sammenlignet med de få somkommer på ordinære kamper. Men 1.600mennesker er likevel ikke imponerende ien by med 30.000 innbyggere. Og spesieltikke når storebror kommer på besøk og detstår viktig prestisje på spill. Utfordringenfor Halden og ikke minst Kvik HFK blir åvinne publikums gunst tilbake. Klubbenmå legge en strategi hvor både tidligeretiders suksessoppskrift og dagens virkelighetspiller på lag. Det må skapes entusiasme.Det må jobbes målrettet overforpotensielle «kunder» – publikummerne.Det finnes tusenvis av eks-fotballspillere iHalden. Mennesker som har eller har hattet nært forhold til fotball. Kvik HFK – ogandre lokale klubber – bør gjøre noen solidefremstøt overfor denne gruppen. Detkan være en god start. Og så er det viktig atbyens næringsliv ser verdien av å ha noensportslige flaggskip. Tenk bare på hvilkenprofileringsverdi idretten har gitt stedersom Molde, Sogndal, Mjøndalen og Aalesund.Og her lokalt skal vi vite at skiløperOla Vigen Hattestad har fortalt en halvverden om at det er noe som heter Ørje.

4 Siri M. Dalnoki, tekst og fotoChebel KassabAlder: 29 | Gift og bor i Halden | Flyttet fra Libanon til Norge høsten2010 | Samfunnsengasjert og arbeidssøkendeFremmed uten fryktLibaneser Chebel Kassab ser utover byen ogsmiler. Han er glad for å være innvandrer iHalden. I hjemlandet ble han fengslet for å skrive«stygt» om presidenten.Den 29 år gamle libaneseren flyktet ikkefra hjemlandet. Kjærligheten fikk ham til åflytte til Halden i november 2010. Han harikke hvilt på laurbærene i løpet av tiden iNorge. Hver anledning bruker han til å læreseg norsk og bli en del av samfunnet.LøslattDet høres dramatisk ut å bli kastet i fengselav myndighetene på grunn av et innlegg påinternett. Freelancejournalist og bloggerChebel Kassab opplevde det ikke slik. Hansmiler bare når han forteller om hendelsen.– Jeg skrev om politikk. Libanon er etdemokrati. Man kan skrive hva man vil. MenLibanons president, Michel Suleiman, likerjeg ikke. Loven sier at man ikke skal snakkestygt om presidenten. Jeg skrev på Facebookat han ikke er hele Libanons president. Haner en dårlig mann og forsøker å få stadig mermakt ved å ha sine støttespillere på sentralplass i regjering og i parlamentet, fortellerKassab engasjert.Selv støtter han det libanesiske partietFree Patriotic Movement. Etter Facebookutspilletble han ringt opp av myndighetene.– De ba meg på kaffe. Så kastet de meg ifengsel.Han var ikke den eneste journalisten somhavnet der. Men de slapp å bli sittende lenge.– Jeg var i fengsel i fem dager. Alle stilteopp og demonstrerte for at vi skulle bli løslatt.Så myndighetene måtte gi etter.På kantenI en liten by i Libanons fjellstrøk haddeChebel Kassab en fin oppvekst. Han ereldstemann i en søskenflokk på seks. Enidrettsfamilie. Kassab forteller engasjert omfarens skiprestasjoner. Selv har 29-åringenhevdet seg bra på slalåmski på nasjonaltnivå. Kanskje ikke så rart at han elsker vintereni Norge.Kona til Chebel har sine røtter i Libanon,men er oppvokst i Halden. At han er muslimog hun kristen, ser de ikke som et problem.– Jeg er født muslim. Det står på papiret.Men en må huske på at det er kulturen somer det avgjørende. Det er stor forskjell påreligion og kulturelle verdier. I Libanon erseksti prosent av befolkningen muslimer.Samtidig sier araberne at landet er en del avEuropa. Hvis en libanesisk jente velger å gåmed hijab, er det ikke noe problem. Velgerhun å la være, er det også greit. Folk har myefrihet. Ikke alle muslimer er terrorister, ogikke alle terrorister er muslimer. Akkuratsom at noen i Norge kan være rasister, såbetyr ikke det at nordmenn er rasister, sierKassab, som har studert jus i hjemlandet.Integreringsspørsmål opptar libaneseren.Han roser Norge for dets sjenerøsitet,men han har også spurt seg selv om vi er påkanten til å være dumsnille når det gjelderinnvandrere.SintChebel Kassab kom til Halden for sent ut iskoleåret til å ha krav på en plass på skolebenkenpå Halden kommunale Kompetansesenter.Derfor skaffethan seg lærebøker selv ogbestod de første norskprøvenepå rekordtid.Han nærmest krangletseg til å få være med påundervisningen. Nå, etterbare sytten månederi Halden, snakker hannesten flytende norsk.Han har rukket å få nyttigarbeidserfaring og har skapt seg et bredtnettverk lokalt, blant annet gjennom Frivilligsentralen.– Jeg var språkpraktikant hos Ventelo ogsenere fikk jeg midlertidig ansettelse somJeg har ikke kommethit for å slappeav i sofaen sammenmed kona mi og sepå tv.servicemanager. Så ble bedriften kjøpt opp,og alle med midlertidig ansettelse mistetjobben, forklarer han.Med en ryddig CV og arbeidserfaring iryggsekken håper Chebel Kassab at tidensom arbeidsledig blir kort.– Jeg har ikke kommet hit for å slappe av isofaen sammen med kona mi og se på tv.Han er med i en såkalt samfunnsgruppei Frivilligsentralen hvor det diskuteres uliketemaer. Her er han eneste utlending. Libaneserenhar lite kontakt med andre innvandrerei Halden.Han tar fram en eldre utgave av HaldenArbeiderblad fra veska. «Ingen vil ha dem»er hovedoppslaget på forsiden. En sak ominnvandrere som sliter med å få jobb. Sakengjør ham sint. Ikke bare på journalistikken,men minst like mye på innvandrerne.Holde tale– Er det sant, at ingen vil ha dem? Spørhan tydelig opprørt. Han legger ikke noeimellom når han snakker om innvandrere iNorge generelt.– Jeg er innvandrer, men har ikke kontaktmed andre utlendinger. Fordi jeg ikke harinteresse av det. Mangeinnvandrere i Halden gjørlite. De holder sammenog går på kafé. Har ikkesett en eneste nordmannsammen med dem. Dehar sin egen kultur ogdeltar ikke i det norskesamfunnet. Det erforferdelig. Norge tilbyralt en innvandrer trengerfor å lære norsk. Jo, det hender sikkert atmyndighetene gjør feil også, men ansvareter innvandrernes. Man kan selv bestemmeom man vil bli integrert eller ikke, menerlibaneseren.

Haldenmagasinet • mai/juni 2012 5Selv om det har sine utfordringerå være fremmed i et nytt land,smiler livet til Chebel Kassab. Hanstortrives i Halden, som han menerer Østfolds flotteste by.– Mange innvandrere som har et integreringsprogram,får penger fra staten. Ikke jeg.I libanesisk kultur er det skam å få pengerpå den måten. Man kan heller finne en jobb.Staten gir penger, og hva er resultatet? Ingenting.Innvandrerne gir ingenting tilbake.De beholder sin kultur og er ikke med pådugnader eller noen ting. Integrasjon handlerom så mye mer enn å gipenger, sier Chebel.Når han i forbindelsemed Halden kommunaleKompetansesenters tiårsjubileumble bedt om åholde tale, var dette noe av det han fokusertepå. Mange innvandrere var riktignok uenigemed ham.Innvandrerne giringenting tilbake.Statistikker– Jeg forstår godt at folk som kommer frakrigsland, sliter mentalt. Men de fleste kommerfra trygge steder. De reiser tilbake til stedetde flyktet fra, uten at det er lov. Da reiserde bare til nabolandet og drar over grensenderifra. FN har kåret Norge til verdens besteland å bo i. Jeg er helt enig.At Norge er bygd på tillit, drar han framsom det beste ved Norge. Og at nordmenn ersnille og direkte. Han liker naturen, og hanliker 17. mai-feiringen.Chebel Kassab mener det er uhørt at eninnvandrer ikke kan snakke noe norsk etterto år.– Når folk tenker at alle innvandrere erslemme, så er det ikke nordmenns feil. Deter innvandrernes feil. Degjør ingenting for å fjernedet bildet, mener hanbestemt.Libaneseren er ikkeredd for å være frittalende.Han snakker med hjertet og sier ting slikhan ser dem fra sitt ståsted som innvandrer iHalden. En innvandrer som er glad i sin nyeby.– Jeg kan si hva jeg vil. Men du kan ikkesi noe om innvandrere, sier Chebel og siktertil at man som nordmann blir stemplet somrasist.– Jeg vil ha meg en jobb. Da må jeg jakte.Jeg har ikke tenkt å sitte hjemme og vente påat noen ringer og sier: «Hei, Chebel, jeg haren fast jobb til deg. Den er veldig bra betaltogså».Han drar fram diverse statistikker. Overantall innvandrere som er i arbeidslivet etterto år – et antall som er mye høyere for folkmed asiatisk bakgrunn enn innvandrere frapalestinske områder – og økningen i antallutenlandske innsatte i norske fengsler.Bøker– Dette henger ikke på grep.Libaneseren er kritisk og uten tvil samfunnsengasjert.Han trives godt i Norge og iHalden. Bare man bryter den første barrieren,er nordmenn lette å snakke med, syneshan.– Når jeg snakker med en nordmann,glemmer jeg at jeg er fra Libanon.Kassab snakker godt norsk og engelsk.Fransk og arabisk er morsmålene. Biblioteketbesøker han jevnlig, og han «sluker»flere norske bøker på en måned. Bøker omintegrering, blant annet av Amal Aden.– Jeg er på biblioteket nesten hver dag.Det er sjelden andre innvandrere der. Desom er der, sitter ved pc’en. Leser de norskeaviser? Nei. Mange innvandrere tenker barepå hva Norge kan gi dem. Ikke hva de kan giNorge.

6 påfritidaMer ennArild Sandtangen blebitt av sykkelbasillenda han fikk ny sykkelpå 50-årsdagen i2009.En formidabel oppgaveFredriksten festning sett fra Kaserna. Både profilen og motivet er for så vidt godt kjent, men bildet kan ogsåsette tankene i sving. I forgrunnen ligger fjellet klart i dagen, nesten som svaberg. Det er nærliggende å tenkepå at det var omtrent slik dette området måtte fortone seg for dem som skulle «stikke den aller første spadeni jorda» en gang på 1600-tallet, da byggingen av festningen tok til. Det må ha fått både arbeidere og ingeniøreri sitt stille sinn til å spørre seg om hva de egentlig hadde begitt seg ut på. Men arbeidene gikk sin gang, og idag er vi naturligvis svært glade for det. Fredriksten festning er og blir Haldens store stolthet.Tekst og foto: Øyvind Ottersen.Leilighet søkesRolig par ønsker leilighet i Halden. Vi studerer begge på Høg skolen i Østfold, skal bli førskolelærereog ønsker nå et litt større sted å bo.Vi jobber ved siden av studiene og har bra orden på økonomien.Ta kontakt med Martine S. Johansen, 90 27 94 34,eller Kristian Thøgersen, 92 42 16 65.Hos oss finner du- Mobiltelefoner og utstyr- Bedriftsløsninger for mobil- Mobilt Bredbånd- PC-er og skrivere- GPS- Overvåkingsutstyr- Eget serviceverksted for PC- Og ikke minst – GOD SERVICE!Facebook.com/telehusethaldenVåre åpningstiderMandag-Fredag 09.00-17.00Lørdag 09.00-14.00Tlf: 69 17 96 10E-post: halden@telehuset.noTelehuset Halden, du finner oss på torgetSiri M. Dalnoki, tekst og foto– Jeg hadde lagt på meg for myeog hadde for høyt blodtrykk.Mange rundt meg ble borte.Sykkelen ble løsningen for åkomme i bedre form, fortellerArild Sandtangen fra verandaeni Stenbruddveien, med utsiktover Iddefjorden.Fotball og enduroHan var på opptreningssenterfor å få motivasjon og et treningsoppleggsom passet ham.– Fant ut at sykling passetmeg best. En må jo ta hensyn tilhva en kan drive med. Syklingpasser kroppen min bra. Det erlettvint og krever ikke for myetid.Når sola begynner å ta skikkeligtak, selv tidlig på våren,blir det fort nesten for varmt åsykle etter Sandtangens smak.Men ellers kan ikke vær og vindstoppe ham. Tre dager i uka tarhan seg en sykkeltur. En rundeopp til Idd kirke, oppover motAspedammen, gjennom skogentil Erte og tilbake gjennom Klepperkroken.– Turen er på cirka tre mil.Bruker en time og femogtyveminutter. Da har jeg passe godsamvittighet når jeg kommerhjem. I helgen tar jeg gjerne enlengre tur, forteller han.I tillegg til syklingen driverArild Sandtangen med dykkingog undervannsfotografering.I sine yngre dager spilte hanfotball, og han har drevet medenduro.Grenserittet– I 2009 begynte jeg å sykle påegen hånd. Nå er vi en gjeng somsykler sammen på jobben også.Han får ikke fullrost sykkel-

Haldenmagasinet • mai/juni 2012 7ArildSandtangenAlder: 53 | Hobby: sykling, spinningom vinteren, undervannsfotografering| Holdt på med sykling: siden2009.bare kosmulighetene rundt om i distriktetnok.– Det er fantastiske muligheterrett utenfor døra.Sykkelen fra 2009 er nettoppbyttet ut med en ny. Men han larseg ikke bli revet med av utstyrshysteriet,som hos noen har tatthelt overhånd.– Mange er opptatt av atdet skal gå fortest mulig og atsykkelen skal veie minst mulig.Med min vekt spiller ikke vektapå sykkelen så stor rolle, smilerhan.Sandtangen er tydeligvis ikkeredd for å by litt på seg selv. Ogmed en god dose selvironi holderdet ham ikke våken om nattanår han blir ertet på jobben.– Forrige gang jeg skulle sykleGrenserittet, bulket jeg hjelmenog ødela sykkelstyret, så jeg fikkikke gjennomført rittet. På jobbentuller de med at jeg burdevurdere støttehjul neste gang,smiler Sandtangen.Og Grenserittet står selvfølgeligpå programmet i år også. Detblir fjerde gangen han deltar.– Har ingen store mål, bare ågjennomføre rittet.Uten støttehjul.Det er fantastiskemuligheter rettutenfor døra.Det eneste Arild Sandtangenangrer på når det gjeldersykling, er at han ikke begyntefør.ASFALTERING FRA LØKKEBERG TIL RØDI løpet av sommerenblir det lagt nyttasfaltdekke påinnfartsveien tilHalden. Statensvegvesen skalasfaltere strekningenfra Løkkeberg til RødHerregård.Statens vegvesen skal asfaltereriks- og fylkesveger i Østfold for 74millioner kroner. 93 kilometer veifår dermed nytt og tryggere dekke.Arbeidene vil pågå frem til 28.september. To tredeler av pengeneskal brukes på fylkesveier, på oppdragfra Østfold fylkeskommune.Tre av de største prosjektene iØstfold denne sommeren er:• E6 i Rygge og Råde: Ett feltÅsgård – Halmstad, 11,6 km• Fylkesvei 124 i Rakkestad:Bjørnstad – Rakkestad øst, 8,9km.• Riksvei 21 i Halden: Løkkeberg –Rød, 4,9 km.Det er også noen andre strekningeri vårt distrikt som får nyttveidekke i sommer. Det gjelder 1,8kilometer fra Skonningsfoss motTistedal, 1,8 kilometer fra Leiretved Svinesund til Løkkeberg ogdrøyt fem hundre meter fra Ohmesplass, over bybrua og frem tilVaterland i Halden sentrum.Vis hensynAsfalteringsarbeidet vil gi bedreog tryggere veier, men regn medat du bruker litt lengre tid på veienmens arbeidene pågår. Statensvegvesen ber alle trafikanter om årespektere både skilting og de somdirigerer trafikken. Husk at det eren utsatt jobb å stå «midt i veien».

8 peugeot.noNYHET! PEUGEOT208Fra kr1.495,-pr/mnd*Se video, utstyr ogbestill prøvekjøring her.Eller send SMS: Kodeord “208” til 2262 for prøvekjøring.208 fra kr169.900,-Utstyr Access: 6 kollisjonsputer • ESP og antispinn • Elektrisk justerbare og oppvarmede sidespeil• Elektriske vinduer foran • Fjernbetjent sentrallås • Lite sportsratt med head-up instrumenter• Høydejusterbart førersete • Nedfellbart baksete • Varmeseter foran • Baklys med LEDAlle Peugeots personbiler har 5 år/100.000 km Norgesgaranti. Priser inkl. frakt og leveringsomk. levert Halden Auto AS. Drivstoff-forbruk v/blandet kjøring fra 0,34 l/mil. CO2 utslipp fra 87 g/km. *Privatleasing: 3år/45000km. Startleie: kr 33.000,- inkl mva Kampanjerente 5,4%, årsavgift, etablerings-/terminkostninger (3.990,-/119,- pr mnd) tilkommer. Leasing tilbudet gjelder til ogmed 31.05.2012 og forutsetter finansiering gjennom Bertel O Steen Finans. Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto og utstyr kan avvike. Importør Bertel O Steen as.NYE PEUGEOT 208Peugeot 208 er en helt ny bilopplevelse. Den er lettere, mer dynamisk og har lavere utslipp. Et lite, sportslig ratt gjør det enklereå manøvrere bilen. Moderne utstyr som touch-screen og head-up instrumentpanel gir deg unik oversikt og kjøreglede.Opplev 208 og flere nye sider av Peugeot hos Halden Auto ASSørlifeltet, 1789 BergTlf.: 69 17 29 70 • www.haldenauto.no

Haldenmagasinet • mai/juni 2012 9JenS Bakke, tekStMed rutefly til HaldenI 1920 leide Forsvaret jorder til flyplassvest for Berg kirke. Foto: Siri M.Dalnoki. Bildet er manipulert.I år feirer vi 100 år for norsk luftfart. 7. juni 1912 landetløytnant Dons på Øra utenfor Fredrikstad etter å ha fløyetover Oslofjorden. Det var den første flyturen gjort av ennorsk flyver over norsk jord. I løpet av kort tid etablerteflyet seg som mulighetenes transportmiddel, og selv vårby ble påtenkt som flydestinasjon. I 1920 forsøkte manseg med ruteflyving mellom Kjeller og Halden.

10Smaalenenes Amtstidende21. juli 1920.Egentlig startet norsk flyhistorie i 1910– med en svenske. «Flyverbaronen»Carl Cederström hadde i oktober1910 en demonstrasjon utenfor Osloav det nye framkomstmiddelet.Dette vakte enorm interesse, men det varførst da den svenske løytnant Dahlbeck truetmed å bombe Horten med appelsiner fra luftaat det kom et norsk fly på vingene.Ubåtoffiser som flypionerNoen ubåtoffiserer tok i april 1912 initiativtil å kjøpe inn et fly og utdanne en flyver.Ubåtløytnant Hans Dons fikk et par ukersundervisning i Tyskland, og 7. juni lettetflyet fra et jorde i Borre i Vestfold med kursmot Fredrikstad. Den første helnorske flyturenvar et faktum.I lufta med engelske dobbeltdekkereEtter første verdenskrig kjøpte Forsvaretinn engelske fly av modellen RAF B.E.–2E.«Blériot Experimental» var i flere omgangervidereutviklet av Geoffrey de Havilland.Flyet hadde en svært enkel konstruksjon,med doble vingespenn av seilduk holdtsammen av trespiler og vaiere. SmaalenenesAmtstidende karakteriserte disse flyene som«små hurtiggående jagere som gjør en fart av110–120 km pr. time».Søndenfjeldske Flyveavdeling haddehovedbase på Kjeller ved Lillestrøm. Detvar derfra man satte opp flyrute til Halden.Hensikten med denne prøveruta var å se omdet var mulig å få til ruteflyving. Det var etspørsmål om pris og trafikksikkerhet.Flyplass ved Berg kirkeSmaalenenes Amtstidende kunne 21. juli1920 melde at flyvåpenethadde leid en eng hosArne Boberg til flystasjon.En flyver, FredrikLützow-Holm, svartefølgende på spørsmålom det ville bli dyrt: «Ånei, det kommer jo anpå distansen, fra Sarpsborgtil Fredrikshaldeller omvendt er det joså kort vei, at der blir detikke noget at snakke om. Snart benytter manhverken jernbaner, biler eller motorbåter,men bare flyvemaskiner i Smaalenene.»Fra 20. juli var det fast ruteflyving fra Kjellertil Halden, med retur samme kveld – omforholdene tillot det. Avreise for den førsteruteturen fra Halden ble utsatt til klokka 5morgenen etter, da piloten «ikke likte veijretigår aftes.»… i alt hadde det underprøveperiodenvært fem havarier,hvorav tre skyldtesmotorproblemer ogto førerfeil.Fem ukers fly-eventyrMan holdt på med prøveflyving på Haldeni fem uker. Det var daglige avganger, men avnaturlige årsaker ble det et meget begrensetpassasjerantall: Flyet hadde kun to seter,hvorav det ene var reservert til flyveren selv.For øvrig var det plass til litt bagasje, og manvurderte å ta med en postsekk eller to.Sjefen for «flyvevesenet» uttalte at hanvar meget fornøyd – detvar stadig fremgang.Hver tredje flytur hadderett nok måttet avlyses,og i alt hadde det underprøve perioden vært femhavarier, hvorav tre skyltesmotor problemer ogto førerfeil. Ikke alle disseskjedde på vei til eller fraHalden – i statistikkenvar det også med halvannenukes testflyving til Brumunddal.… en meget besværlig flyvetur2. august 1920 gjengir Smaalenenes Amtstidendeen artikkel fra en journalist i Morgenbladetsom et par dager i forveien haddevært med på en flytur fra Kjeller til Halden.Første del av turen gikk greit, men så møttede været over Østfold:

Haldenmagasinet • mai/juni 2012 11Fly av modellen RAF BE–2e ble konstruert for det britiske flyvåpenet underførste verdenskrig og innkjøpt av Norge etter krigen. Her et bilde fraRAF-flyveren Walther G. Prestons fotoalbum.Det var flere havarier under forsøkene medruteflyving til Halden – også med passasjer ombord. Heldigvis kom de som regel ned på hjulene,og de om bord slapp med skrekken – og noenskrammer. Bilde fra Ludvig Nicolaysens album.I 1919–20 var Ludvig Nicolaysen i militærtjeneste på Kjeller. Dettebildet er fra hans album, utlånt av hans niese Wenche Bossum.«… Mysen passeres, vi aner Høitorp fort,og så suser vi ind i et tæt skylag. Vi ser ikkehånden for os. Tætte, hvite uldbølger overos, under os, på alle kanter. Brillerne dugges,det er en fugtig fornøielse.Nu retter aeroplanet næsen iveiret, flyverenvil op over skylaget. Vi stiger 300 meter,og i 1800 meters høide er det atter klart. Viruller bortover de hvite bølger,de virker så massive, atjeg uvilkårlig ser ned på hjulenefor at se, om de ruller.Ja, nu er det klart på allekanter, undtagen under os.Vi er fuldstændig ensommeher oppe under himmelen.En underlig følelse. Jegvender hodet bakover motflyveren, og vi nikker til hverandre.Vi er da to heroppe!Vi holder stadig retningsydover, og efter kompassetskulde vi nu styre ret påFredrikshald. Men vinden eren mægtig og uberegneligfaktor, og den må tas hensyn til. Vi må halandkjenning for at få vite, hvor vi er; menforgjæves titter vi ned. Ikke en åpning, ikkeet gløt i det tætte, hvite lag.Så er det bare en ting at gjøre. Vi må nedDet svir ogbrænder somnålestik. Værster det for flyveren;han måkaste brillerne,for disse dugges,så hanknapt nok ser.gjennom skylaget igjen og atter få følingmed jorden. Hu hei, hvor det går; ned suservi gjennem den ugjennemsigtige masse, dypereog dypere. Men nei, enda ikke et glimtav jorden.Pludselig kommer vi ind i en regnbyge.Det pisker os ind i ansiktet. Det svir ogbrænder som nålestik. Værst er det for flyveren;han må kaste brillerne,for disse dugges, så hanknapt nok ser. Jeg tørrer ogtørrer mine briller, med etsekund efter er det like ilde.Så ser vi pludselig jorden,og det nærmere end vi kundeønske det. Vi er bare 50meter over trætoppene, ogrundt omkring ser vi skog ogknauser. En landevei – Gudvet hvilken – snor sig mellemknauserne. Femtimetershøideni dette veir, med regn ogvindkast, er en farlig høide,men vi må holde os i den fororienteringens skyld. Går vihøiere op, er vi straks i ulddotterne, som nuer mørkegrå og ubehagelige. Jeg sitter stadigi den tro, at flyveren vil nødlande; hver gangvi svæver over en nogenlunde brukbar flatplet, er jeg forberedt på, at vi skal prøve at gåned. Samtale er jo umulig, men senere fik jeghøre, at det nok også var på nære nippet, forvi var drevet langt ut av vor vei, og han vissteikke, hvor vi befandt os.Vi karrer os imidlertid fremover, følgerstadig landeveien i 50–60 meters høide.Så får vi øie på en indsjø forut, med ganskekarakteristiske konturer. Jeg konfererer medmit kart. Jo, det måtte være Femsjøen. Vardet den, var det ikke langt igjen til Fredrikshald.Og ganske rigtig, over Femsjøen svævervi, får Idefjorden i sigte og svinger modvest ind mot Fredrikshald. Veijret er letnet,og vi stiger atter. Byen passeres i 500 metershøide, og derfra svinger vi ind mot gårdenBoberg hvor landingspladsen ligger. Nogenstore sirkler og vi er nede; vi har brukt femkvarter på turen. På pladsen står gårdenselskverdige eier, hr. Boberg, og inviterer ospå varm kaffe og frokost. Jo takk, det skalsmake vidunderlig.»Kilder:Artiklene i Smaalenenes Amtstidende i 1920 ersporet opp av Egil H. Thomassen og formidletav Per Kindem. Mer om Dons og flyturen i1912 kan leses i Østfold Historielags tidsskriftWiwar nr. 1. 1986.

12 DNB Eiendomsatser i Halden© Mikael Hjerpe,2012 | Shutterstock.com16. mai skiftet Postbanken Eiendom drakt og ble til DNB Eiendom iHalden. Dermed topper hele Norges eiendomsmegler sitt allerede sterkeØstfold-lag med engasjerte eiendomsmeglere som kjenner Halden utog inn. Utstyrt med bransjens beste markedsføringsverktøy og medNorges største finanskonsern i ryggen, skal DNB Eiendom bli haldensernesnærmeste samarbeidspartner i alle spørsmål som vedrører kjøp og salgav fast eiendom.Ole ChristianGjerlaugsenTlf: 91 73 39 25Jan Erik BakkeTlf: 90 16 03 80Ring eller kom innom oss i Busterudgata 31 og del dine boligplaner medoss, enten du skal kjøpe eller selge.Lisbeth PaulsenTlf: 69 21 37 70Linda TorpTlf: 41 42 41 89DNB Eiendom – Hele Norges Eiendomsmegler dnbeiendom.no/halden tlf: 69 21 37 70Halden_246x365.indd 1 11.05.12 10:20

Haldenmagasinet • Mai/juni 2012 13Tema:HageDet spirer og grorJa, det er enklisjé, men deter sant. Deter hagetid. Nåer det like førdet eksplodereri hagenevåre. Da ergressklipperenaldri langtunna og fårknapt nok hviltseg mellomhyppigearbeidsøktermed slalåmkjøringrundtbusker ogblomsterbed.Det erhøy sesongfor hage ­entusias ter – ogfor alle som harsitt levebrød ibransjen.Siri M. Dalnoki, tekst og foto

14 Det er så uendelig mange muligheter i hagen. Noenav de vakreste hager i Halden er i utgangspunktetkjedelige tomter. Hagedesigner Johan Strandstorkoser seg i hagen i Markveien.Johan Strand er i sitt ess når han får holde på hjemme i hagen. Som nesten pensjonert hagedesigner går ikke lenger somrene med til å tegne hageplaner.Nå kan han kose seg med planting av for eksempel et plommetre.Hagedesigneren som– Mange er opptatt av hage, men noenganger overrasker det meg at folk ikke harmer fokus på hage, når det ellers investeresmillioner i eiendommen, i belegg og i stein.Men ikke i blomster. Meglerne sier at verdienpå eiendom kan stige med alt fra femtil femten prosent hvis hagen er forseggjort,forteller Johan Strand.Tro på seg selvStrand har jobbet som hagedesigner i mangeår og er utdannet i «Grøntmiljø og hagebruksvitenskap»fra Landbrukshøgskolen påÅs. Noen kjenner ham kanskje gjennom Hageselskapeti Halden. Her er han aktivt med iMan må ha mer tropå seg selv og ikkestille for store krav.styre og stell, og han har ved flere anledningervært med i juryen for å kåre byens flottestehage, en konkurranse i regi av HaldenArbeiderblad. Han har egentlig pensjonertseg, men klarer ikke helt å gi slipp på «hagekallet».Derfor hjelper han gjerne folk medtips, rådgivning og enkle hageplaner som skalskape inspirasjon og glede.– Folk har ofte lite selvtillit når det handlerom hagen. Man må ha mer tro på seg selvog ikke stille for store krav. Store krav er detnok av i arbeidslivet. Det viktigste er å slappeav og kose seg med hagen, sier Johan Strand.– Det første jeg ofte må gjøre når jeg skalhjelpe folk med inspirasjon til hagen, er åplukke av dem vrangforestillinger de måtteha. Mange har lite kunnskap om hage oghva slags planter, busker og trær som egnerseg. Boligtomtene i dag er helt annerledesenn tomtene generasjonen før oss hadde.

Haldenmagasinet • Mai/juni 2012 15Johan StrandHagedesignerNettside: www.hagedesigner.noBlogg: www.hageplanlegging.comEn nøtt fra Botaniskhage ble et fint valnøttresom vokseren meter hvert år.En av mange syrinbusker i hagen til Johan Strand.Snart vil den få flotte blomster.Det spirer og gror i hagen. Nye planter og buskerventer på å få en varig plass.koser seg i hagenPå Brekkerød, for eksempel, er det fjellknauserog myr. Da kan man ikke forventeå få en hage slik som foreldrene hadde,påpeker Strand.Historiene bakEtter mange år som hagedesigner har hanfått nyttig erfaring om hva som går hjemhos folk eller ikke. Noen episoder huskerhan ekstra godt.– Store hager er ofte krevende, fordi deter vanskeligere å gjøre uteplassen intim oghyggelig. Var på en gård en gang hvor detsto igjen noen teglsteinrester av en gammellåve. Et lunt og fint sted, som kunneha blitt utnyttet på en spennende måte. Duskulle ha sett de rare blikkene jeg fikk dajeg foreslo det. Det glemmer jeg aldri!Når vi besøker en hagedesigners hage,tenker vi kanskje at her vil det finnes noeutenom det vanlige. Og det gjør det ogsåhos Johan Strand, i hvert fall når man gårlitt inn i materien og hører historiene bakhvordan busker og trær havnet der de ståri dag.En av historiene handler om en sjeldentype syrin.– I hagen ved en ærverdig gammel boligi Wærns gate sto en flott syrinbusk. En dagringte jeg på og spurte han som bodde der,om jeg kunne ta en stikling av den. Detviste seg å være en svært sjelden type syrin,som det knapt nok finnes noen igjen avi Norge. Jeg fikk med meg en stikling ogvar svært fornøyd. Han som bodde i husetholdt på å flytte. Året etter var hele buskenskjært ned av de nye eierne.Hard medfartStiklingen fra syrinen i Wærns gate harnå fått en plass i hagen til Johan Strand,sammen med flere titalls andre syrinbusker.Like ved garasjen strekker et lite tre segmot himmelen. Ikke et hvilket som helsttre.Tema: Hage

16 Når man har flyttet til et nytt sted, er det lurtå vente et år før man går amok med motor sag.God, gammel ­dags lukingJohan Strand vil gjerne slå et slagfor god, gammeldags luking.– Jeg luker grusplassen i løpet aven time. Da har jeg fått litt trim og såslipper man alle brune dottene somkommer etter sprøyting. I tillegg sparerman utgifter på sprøytemidler,sier Strand.– Man trenger ikke å være hysterisknår det gjelder ugress. Men detlønner seg å begynne å luke tidligi sesongen, så blir det mindre jobbsenere, råder han.– Så mye vil syrinen vokse, sier han engasjert.Disse blomstrer tidlig. Snart er de ikke alene lenger om å gjøre hagen fargerik.– Fant en nøtt som lå på bakken, da jegvar i Botanisk hage. Tok den med hjem ogplantet den i 2006. Siden har treet vokstcirka én meter i året. Det er en smørvalnøtt,forteller Strand.Til tross for spennende busker, planter ogtrær virker det ikke som hagedesigneren erperfeksjonist. Hagen er hyggelig, men ikkeoverdrevent strøken. Når det popper oppen løvetann i gressplenen her og der, plagerikke det hagedesigneren. Noen store tujaerved inngangspartiet får også lov til å væreder. Buskene ut mot Iddeveien har fått hardmedfart.– Alt saltet om vinteren er tøft for mangetyper busker. Det gjelder å finne de typenesom takler slike forhold, sier Strand, som harbodd i Markveien i seks år.Årstidene skifterHagetrenden er ikke slik den var før.– På 50- og 60-tallet var hagen preget avat matauk sto i sentrum. Slik er det ikke nå. Idag skal hagen være mer romantisk. En «feil»som ofte gjentar seg, er at man bygger en storveranda og har gressplen. Uteplassen bør koblesbedre sammen med verandaen og huset.Å skjerme hagen fra innsyn er et aspekt somofte kommer inn, nå som vi bor tettere ennvi gjorde før i tiden. Her kommer tujaen inn.Den er ikke stygg i seg selv, det er bare at dethar blitt for mye av den, mener han.Hagedesigneren synes folk får lite veiledningi butikkene og ser tendenser til at manblir som en stor saueflokk.– Ulempene med eviggrønne busker somdet blir mange av, for eksempel på Brekke-Kvinner tok initiativ,mens mannen ofte stoog så litt sur ut i bakgrunnen.

Haldenmagasinet • Mai/juni 2012 17Tips for ny hageDette er noen tips fra hagedesigner Johan Strandtil dem som skal starte på «skrætsj» på en tomtmed fjell og skrinn jord.• Plant vekster som tåler tørke.• Sett gjerne vekster med lyse blader og mørkeblader mot hverandre.• Sørg for kontraster i farge og form.• Busker som passer skogstomter kan væreAsalea og Rododendron.• Et plommetre egner seg fint ved sitteplassen.• Bruk litt tid på å gå rundt i nabolaget ditt oglegg merke til hva som ser vellykket ut avplanter og annet.• Besøk en planteskole, f.eks. Vestby Planteskolepå Hafslundsøy.• Se på hagen som et langtidsprosjekt. Veien blirtil mens du går.Frukttrær i hagen har ikke utspilt sin rolle, selv om matauk ikke erlike viktig som i gamledager, er interessen økende.Frukttrær i hagen– Mange vet ikke hvordan manskal beskjære frukttrærne i hagen.Som en hovedregel bør beskjæringskje i perioden juli til september.Villmannsbeskjæringen noen tyrtil er ofte årsak til at det oppstårproblemer. Da er det bedre å lavære å beskjære trærne. Frukttrærer flotte prydtrær. Skal man få tak iet nytt epletre, er det viktig å finneden type epler man liker best. Deter gjerne de gamle sortene. Pære-,plomme- og morelletrær er godealternativer. Særlig sistnevnte.Frukttrær som er riktig plassert,kan fungere som levende parasollpå varme sommerdager. På epletrærer det viktig å riste ned kartentidlig. Da blir det epler av godkvalitet, sier Johan Strand.Honningbær er undervurdert i Norge, men på frammarsj. IUSA er bærene fra denne busken svært populære.rød, er at man ikke ser årstidene skifte. Manvil heller ikke oppleve syrinduften her.Begge kjønnHan nevner at hengeselje er på moten fortiden, og at det blir fryktelig kjedelig når allenaboer har det samme treet i hagen.– Når man har flyttet til at nytt sted, erdet lurt å vente et år før man går amok medmotor sag. Det er greit å ha opplevd hetesommerdager hvor en har hatt behov forskygge, råder hagedesigneren.Johan Strand minner hageentusiaster omikke å bli for påvirket av hagemagasiner medstrøkne bilder.– En må huske på at disse hagebildeneofte er tatt i varmere strøk. I tillegg har debrukt Photoshop.For cirka ti år siden var det damene somvar mest opptatt av hage.– Kvinner tok initiativ, mens mannenofte sto og så litt sur ut i bakgrunnen. I dager det helt jevnt. Begge kjønn er opptatt avhage. Over grensen i Sverige har interessenfor hage tatt helt av. Planteskoler i Norgefår gjerne varer derfra. Men mestepartenav hageplantene som importeres til Norge,kommer fra Danmark og Nederland.Er det noe helt spesielt hagedesignerener ute etter, påvirker han planteskoler til å tadet inn til Norge.Plen ermye jobbSkal man ha strøken plen,må den gjødsles flereganger i året. Skal plenenha optimale forhold, måden klippes ofte og lite. Åha plen er noe av det mestarbeidskrevende i hagen.Særlig når man bor på gårdog har store arealer.Tema: Hage

18Gartnerier ogblomsterutsalgDet spirer og gror også hos byens blomsterforhandlere. Her Sissi Løchen ved Blomsterland.Foruten blomsterforretningene i Haldensentrum og på kjøpesentrene finnes detet stort utvalg for den hageinteresserte,også på utsiden av bygryta. Blomsterlandhar forretning på Brødløs og på Risum.Lies Handelsgartneri, like ved det gamlebiltilsynet, er også en tradisjonsrik aktøri bransjen. Ut mot Berg ligger ArnebergGård, hvor det også dyrkes og selgesblomster.Rotting for alle pengaI sommer kan du bli med på flerehagevandringer i regi av hagelaget.12. august blir det vandring i hagentil Eirin og Lars Bjerke i Soldatveien.Høysesong på Plantasjen. Lene Vastveit (fra venstre),Gro Gjersøe Eriksen og Merete Kolberg har mye å gjøreom dagen.– Folk flest er lei av å male og gjørheller noe annet på fritida. Hage -møbler i rotting er inn og tre er ut.Det sier damene på Plantasjen iSvinesundparken.Så fort sola skinner og temperaturen kryper oppoverhandler folk blomster, busker og hagemøbler.Ifølge Lene Vastveit kjøper folk mest hagemøbleri rotting.– Det er vedlikeholdsfritt, og møbleme kan ståute året rundt. Du slipper å bruke sommeren på åmale, og rotting er dekorativt. Man trenger bare å tainn putene, sier hun.Hvert år er det noen nyheter i utvalget av blomster,stauder, busker og trær. I det store og det helevil folk ha fargerike blomster.– Frukttrær og bærbusker er populært for tiden.Middelhavsinspirerte vekster, lavendel, roser ogstauder er også i vinden. Tradisjonelle stemorsblomster,pelargonia og hortensia er også ettertraktet,sier damene.Hageglede i HaldenHalden Hageselskap, eller hagelaget, er en aktivforening med 180 medlemmer. Lagets mål er å delekunnskap og skape hageglede.Dette gjør de blant annet gjennomdiverse møter på våren og høsten. Dainviteres fagfolk til å holde foredrag omaktuelle hagerelaterte emner.PlantesalgTips til hvordan man kan dyrke nytteveksteri egen hage er et eksempel påemner som taes opp på møtene, somer åpne for alle hageinteresserte. Detgjelder også for hagevandringene somhagelaget arrangerer i løpet av sommeren.Neste hagevandring går av stabelen17. juni. Turen går til familien Ravnengshage i Soldatveien 12. I august blir dethagevandring hos Eirin og Lars Bjerkei Korterødveien 62. Paret vant konkurransenom Halden og Aremarks finestehage i fjor.Hagelaget i Halden ble opprettet i1927 og er dermed fylkets eldste i sittslag. Målet er å dele kunnskap og skapehageglede og interesse gjennom diverseaktiviteter. Hagelaget er blant annetkjent for sin årlige plantesalg, somavholdes på Haldendagen den 16. juni.Tradisjonen tro vil det selges plantersom er dyrket av hagelagets medlemmer.Salget vil foregå ved Busterudparkenog på Tistasenteret. Her pleier det åvære gode muligheter for å få tak i flottevekster til en rimelig penge.I år blir det ikke kåring av Halden ogAremarks fineste hage. Hagelaget arrangererderimot gresskarkonkurranse.– Vi håper mange har fått sådd gresskarfrøi hagen og vil være med på konkurranseni høst, sier May Liss Harseth,som er med i Hagelagets styre.Hun forteller at det tyngste og detrareste gresskaret skal kåres til høsten.

Haldenmagasinet • mai/juni 2012 19De minste hagespireneLa barn være barn og kose seg i hagen.Det ligger i barnets natur å være opptatt avnaturens små og store undere. Det som spirerog gror fascinerer de unge. Og småkryp erspennende! La barna være med og hjelpe tili hagen og utforske den! Gi større barn en bitav kjøkkenhagen og la dem dyrke grønnsakerog urter.For en ung hageentusiast finnes det ogsåmye fint hageutstyr å få tak i. Det være segsmå hagemøbler, hageredskaper av god kvalitetog kanskje en «minibugs bugbox», somtiltrekker seg marihøner og andre nytteinsekter.Dette og mer til får man tak i blant anneti nettbutikken igroshage.no. Den er verdt etbesøk for den som er glad i hage.Hagedesigner Johan Stand kom en gangover en artig vri på plassering av sandkassetil barn. Den var plassert rundt stammen på etmorelltre.– På den måten får man en levende parasollfor barn som skal sitte og leke i sandkassa,forteller hagedesigneren, som er begeistretfor løsningen. Han minner folk på at ogsåbarna ønsker å være på det mest innbydendeog sentrale stedet i hagen, ikke i hjørner ogkroker som er til overs når de beste arealeneer opptatt til de voksnes behov.– Epletrær er fine for barn å klatre i, tipserhan også.Gressklippere i alle varianterFor den late …eller den sprekeHos Felleskjøpet er dette den dyreste gressklipperen man får tak i. Den egnerseg fint for den som skal ha det lettvint.– Har man unger i 10–11 års alderen, kan en være sikker på at de gjerne vilklippe plen i sommer hvis familien har en John Deere X125, sier Ulf Aasen.Prisen er 26.990 kroner. Bortsett fra oljeskift en gang i året trenger gressklipperenlite vedlikehold.– Men det optimale er å rengjøre den hver gang man har brukt den. Den haren Gardena-kobling som man kobler en vannslange på.Aasen selger gjennomsnittlig i underkant av ti slike gressklippere i året.Tar du gressklippingen som en treningsøkt, eller hvislommeboka ikke tillater å kjøpe dyr gressklipper, såfinnes fortsatt den gode, gammeldagse håndgressklipperen.Den koster bare noen hundrelapper og krever ikkevedlikehold. Tut og kjør!– Vi har knapt nok solgt håndklippere siden rett etterkrigen, men nå er det stadig flere som vil ha en. Detgår faktisk en del av dem i året, forteller Ulf Aasen.Tema: Hage

20tekSt: øYVind otterSen. foto: ole fredrik Sande-otterSenPass deg for bittBier overvintrerAkkurat som hos vepsene dør de aller fleste humlene før vinteren. Barenoen få hunner overlever, og de gjemmer seg bort på lune steder. Biene,derimot, overlever alle sammen. De holder varmen ved å klumpe seg sammenog vibrere med vingene.Bier dør etter stikkBåde bier og humler kan stikke, men det gjør ikke så vondt å blistukket av disse som av en veps. De bruker først og fremst brodden sin til åforsvare bikuben med.Bienes brodd har mange små mothaker. Blir du stukket av en bie, så vetdu at det var det siste den gjorde. Brodden blir hengende igjen, og bien vil døetter kort tid.Bier og humlerBier og humler er nært beslektet. De tilhører samme familie som veps ogmaur. De skiller seg tydelig ut fra andre vepser ved at kroppen er dekket avpels. Sammenligner du en veps og en bie under en sterk lupe, vil du se atvepsen nesten ikke har hår på kroppen. Det har bien. Humlene ser ut somsmå, lodne bamser.Bikuber og humlebolBier bor sammen i store samfunn som regjeres av en dronning. Der har dealle forskjellige oppgaver: Noen passer larver, andre leter etter mat, og noener vaktposter som skal passe på at ingen tar seg inn i bie-byen. Dronningenhar ikke annet å gjøre enn å legge egg.Også humlene lager bol, men der er ikke arbeidsoppgavene så godtfordelt som hos biene.Ufarlig kjempetrevepsKjempetrevepsen ser fryktinngytende ut. Den kan bli fire centimeter langog ha et vingespenn på mer enn seks centimeter. Mange blir skremt når demøter på den.Men til tross for sitt fæle utseende er kjempetrevepsen helt ufarlig. Detsom ser ut som en lang brodd bakerst, er eggleggingsrøret. Dette redskapetbruker vepsen til å legge eggene sine dypt inne i stammen på furutrær. Derutvikler larvene seg og gnager seg en gang ut mot barken før den forpupperseg. Slik blir den liggende vinteren gjennom.Mange har opplevd å få denne digre vepsen inn i stuen på senvinteren.Grunnen til det er at de har tatt inn furuved som inneholder vepsepupper. Pågrunn av varmen i stuen, klekkes puppene og vepsen kryper ut av stammen.Det kan bli en skremmende opplevelse for hele familien. Men altså helt ufarlig.En god jegerStikkvepsen en gammel kjenning for de fleste. De voksne vepsene meskerseg på godsaker som blomsternektar, men er også svært begeistret forsyltetøy, brus og annet snadder. Larvene derimot, mates med en deilig grøtav opptygde insekter. Vepsen har ingen problemer med å skaffe mat. Dener nemlig er farlig jeger som det ikke er lett å komme unna for bladlus,fluer og andre forsvarsløse skapninger.Sommeren er deilig, men det ermange farer som lurer i gressetog i lufta. Huggorm, vepsog flått kan være direkte farlig.Men det er også mindre farligeubehageligheter der ute. For åkunne ta sine forholdsregler erdet greit å vite litt mer om desmå krypene vi omgir oss med isommerhalvåret.FlåttFlått er ikke et insekt. Flått er en familie av midd ileddyrklassen edderkoppdyr. Det finnes åtte flåttarteri Norge. Av disse er det kun skogflåtten som kan overføreBorelia eller skogflåttbåren hjernebetennelse tilmennesker.Skogflåtten biter seg gjerne fast i nakken på hunder.Der suger flåtten blod slik at den kan bli opp til enkvart centimeter stor. Den biter seg også fast påmennesker der huden er tynn, gjerne bak leggene, iknehasene og i lysken. Hos barn er hodet, hårfestet ogområdet bak ørene ekstra utsatt.Ved flåttbitt bør flåtten fjernes så raskt sommulig. Dette kan du fikse selv med en pinsett, eller etlite spesialinstrument, en flåttfjerner, som fås kjøptpå apoteket. Du kan også bruke fingrene om du harskarpe negler. Vri flåtten langsomt ut av huden. Omnoe skulle bli sittende igjen, vil det komme ut av segselv i løpet av noen dager.vKan være farligSkogflåttbitt kan forårsake til dels alvorligesykdommer. En del av flåttbestanden er infisert medBoreliabakterien, som kan gi sykdommer i sentralnervesystemetmed alvorlige konsekvenser. De flesteflåttbitt er imidlertid ufarlige. Man bør imidlertid takontakt med lege i hvert tilfelle hvor man ikke har fåttfjernet flåtten eller deler av den. Bittstedet må følgesnøye de nærmeste dagene. Det er spesielt viktig å seom det kommer lokale reaksjoner i form av et rødtutslett rundt bittstedet. I så fall bør man straks takontakt med lege for behandling med antibiotika.Også ved influensalignende symptomer eller feberbør lege kontaktes.Mygg og kleggHva skal jeg gjøre hvis jeg blir stukket av mygg eller klegg?Som regel er det nok bare å kjøle ned stikket eller stikkene. Dette kangjøres ved hjelp av kaldt vann eller en isbit. Du kan også bruke Aurax liniment,som fås reseptfritt på apoteket.

Haldenmagasinet • mai/juni 2012 21og stikkMaurHvis du blir bitt av maur, er det som regel nok å taen kald dusj, eller bruke isbiter lokalt for å kjøle nedbittstedene. Du kan også bruke Xylocain salve dersomdet svir og klør fælt.VepsebolVepsebolet bygges gradvis opp av et stoff som ligner papir. Det lages ved atvepsen blander spytt med små treflis.Bolet er størst mot slutten av sommeren. Når høsten kommer, dør alleinnbyggerne, med unntak av dronningene, som det i løpet av sommeren erklekket ut flere av.Utover høsten kan et vepsebol romme en anselig mengde arbeidere, ogdet er disse som plager oss ved frokostbordet. På høstparten, når kulda etterhvert tar overhånd, går samfunnet til grunne og arbeiderne dør. Til slutt forlaterogså dronningene bolet, som etter dette vil være forlatt for all tid.OvervintrerDronningene forlater bolet sammen med hannvepsen, dronene. Disse gjør ikkeannen nytte enn å befrukte dronningene.Dronningene er befruktet og har forberedt seg på vinteren ved å fylle oppcellene sine med frostvæske. På den måten unngår de å fryse i stykkeri løpet av vinteren. En dronning tilbringer vinteren i dvaletilstand, inne i ethult tre, oppe på et loft eller under løs bark. I vårsolen våkner hun til liv igjenog flyr av sted for å finne et passende sted for å bygge bol. I begynnelsen gjørhun alle oppgavene i bolet selv. Etter hvert som det klekkes arbeidere, tardisse seg av flere og flere daglige gjøremål. Til slutt kan dronningen konsentrereseg om det hun er best til; å legge egg.Vepsebol kan du utrydde ved å legge maurkverk i åpningen.HuggormVed huggormbitt er det viktig å ta det med ro. Fysiskaktivitet kan øke opptaket av gift i kroppen. Barn børom mulig bæres. La bittstedet være helt i fred, ikkeskjær eller sug i bittet.Barn er mer sensitive for huggormgiften, og allebarn under tolv år skal derfor innlegges på sykehus.Gravide, personer som har redusert allmenntilstand,eldre mennesker, mennesker som går på ACE-hemmere(en form for hjertemedisiner) samt alle som harutviklet symptomer, skal innlegges på sykehus. Voksnefriske mennesker som ikke har fått noen reaksjon, børringe legen eller Giftinformasjonen for å få råd omhvordan man skal forholde seg.Hvordan unngå å bli bitt?Bruk riktig fottøy. De fleste huggormbitt skjer påleggen og på ankelen. Ved bruk av gummistøvler nårman ferdes i huggormterreng, er man rimelig beskyttet.Trekk deg unna ormen når du oppdager den iterrenget. Huggormen vil helst være i fred, og det eringen grunn til å erte den.Hvordan unngå stikkDu kan unngå å bli stukket av veps ved å passe på å dekke til mat og spesiellesøtsaker da disse ofte tiltrekker seg insekter. Det samme gjelder avfallet. Halokk på søppelbøtta og på dunker. Bruk insektmiddel til sprøyting i dunken. Envanlig sprayflaske med vann er også et fint våpen mot insekter. Vannet gjør atvepsen blir tyngre slik at den må lande. Da er det lettere å ordne resten meden fluesmekker. Ha alltid sprayflaska i beredskap når du har hageselskap.Du bør også unngå å bruke tung parfyme og etterbarberingsvann. Insektertiltrekkes av kosmetikk. Bruk lyse klær. Veps tiltrekkes av sorte og mørkeklær. Spesielt flagrende klær med glorete mønster. Dersom du kommer inn i etområde med mye veps, bør du holde deg i ro. Vepsen stikker oftest den somløper, vifter eller slår. Unngå også å gå barbent om det er veps i plenen.Gode råd ved stikkDersom du blir stukket av veps eller bie bør du først og fremst bevare roen.Hold den aktuelle legemsdelen i ro og om mulig hevet. Fjern brodden forsiktigved å trekke den ut. Bitt- og stikkstedet kan kjøles ned meden isbit eller kaldt vann. I de fleste tilfellene er dette nok. Hevelsen ogsmertene forsvinner i løpet av noen timer. Unngå å klø på stikket.Mot smerter kan du bruke Lidocain-salve, som du kjøper reseptfrittpå apoteket.LegeHvis du får flere stikk, eller hvis du har blitt stukket i ansikt, halseller munnhule, bør lege oppsøkes. Dersom du blir svimmel, kvalm og kasteropp, eller dersom du får besvimelsestendenser, pustebesvær og kaldsvette,kan dette være tegn på en allergisk reaksjon. Du bør også kontakte legedersom stikkstedet hovner kraftig opp eller du får hevelse andre steder påkroppen.Giftinformasjonen– døgnåpen vakttelefonSommeren er høysesong for huggormbitt, vepsestikk, giftige planter ogandre farer. Giftinformasjonen har døgnåpen vakttelefon: 22 59 13 00På www.helsedirektoratet.no/giftinfo kan du lese mer.Tema: Hage

22 Nygift!Ragnhild Torptangen Prangerød og Frode Prangerød giftet seg i Skjebergkirke, lørdag 31. mars 2012. Foto: Havenstrøm Foto. Telefon 99 482 483.www.havenstromfoto.noGunhild Grande Stærk og Morten Andersen giftet seg i HaldenFrikirke fredag 30. desember 2011. Foto: Havenstrøm Foto.Telefon 99 482 483. www.havenstromfoto.noGjør et kupp på brukt Colt!• Inkludert: 2 års garanti (inntil 25 000 km) • Neste service • 1 års forsikring *1,3 ltr. 95 Hk, automat,2007mod, 41 200 kmFinansiert kr 996,- pr. mnd**Kr 119 000,- ferdig registrert1,3 ltr. 95 Hk, automat,2007mod, 71 000 kmFinansiert kr 917,- pr. mnd.Kr 109 000,- ferdig registrertInstyle (skinnseter) 1,3 ltr.95 Hk, 2007mod, 89 420 kmFinansiert kr 996,- pr. mnd.**Kr 119 000,- ferdig registrert1,3 ltr. 95 Hk Insport,2008mod (lav km!) 12 450 kmFinansiert kr 1 154,- pr. mnd.**Kr 139 000,- ferdig registrert*Forsikring via Enter forsikring. Forutsetter 75 % bonus, over 24 år og 8000 km pr. år.**Finansiert over 8 år med 35 % egenkapital. Nominell rente 3,95 %. Termingebyr kr 95,- kommer i tillegg.

Haldenmagasinet • mai/juni 2012 23SNART ALLSANG IGJENSnart er det tid for Allsang igjen, med mye moro for store og små.20. juni går startskuddet for en nyrunde med innspilling av Allsangpå Grensen på Fredriksten festning.Billetter er i salg, og mye av artistlistaer allerede offentliggjort.Katrine Holberg og Jens Øyen Fremmegaard giftet seg i Idd kirke, lørdag21. januar 2012. Foto: Havenstrøm Foto. Telefon 99 482 483.www.havenstromfoto.noSom tidligere blir programmet sendt på tv dagen etter innspilling.Dermed er det duket for tv-première 21. juni.Blant annet DDE, Elvira Nikolaisen, Marion Ravn, Plumbo,Silje Nergaard, TNT, Hanne Boel og Tone Damli skal være med påAllsangen i sommer.I år blir den sjette årgangen med det populære programmet.Arrangørene håper selvfølgelig på knallvær under tv-opptakeneog høye seertall, det vil si dårlig vær på sendedagen.Billetter til Allsang på Grensen kan du sikre deg påwww.billettluka.no1,3 ltr. 95 Hk Insport,2008mod, 44 855 kmFinansiert kr 1 075,- pr. mnd.**Kr 129 000,- ferdig registrert1,3 ltr. 95 Hk Cool Invite,2007mod, 153 270 kmFinansiert kr 838,- pr. mnd.**Kr 99 000,- ferdig registrert1,3 ltr. 95 Hk Insport,2008mod, 47 000 kmFinansiert kr 1 075,- pr. mnd.**Kr 129 000,- ferdig registrert1,3 ltr. 95 Hk ClearTec,Mercasol beh., 2009mod, 34 000 kmFinansiert kr 1 233,- pr. mnd.**Kr 149 000,- ferdig registrert

24SommerutstillingHvem: Utstillere Nicoline Kjønø ogTore W. JohansenHva: Akryl- og oljemalerierHvor: Galleri Rød på Rød HerregårdNår: Fra 16. juni til 5. augustNicoline Kjønø og ToreW. Johansen har et parting til felles. De er beggepensjonister, og beggegleder seg over å kunnebruke mesteparten avtiden i sitt felles atelier iJernbanegata. Der stopperkanskje likhetene.Nicoline Kjønø og Tore W. Johansengleder seg til å vise fram sin kunst påsommerutstilling i Galleri Rød.Kunstnerisk gledepå sommerutstillingSiri M. dalnoki, tekSt og fotoFor uttrykket i deres malerier er vidt forskjellig.en drømTvers overfor bussholdeplassen har NicolineKjønø og Tore W. Johansen sitt atelier.Et lyst og luftig rom i annen etasje, medstore vinduer på den ene langsiden ut motgata. En usynlig delelinje på midten viser atkunstnerne bruker hver sin del av atelieret.I den ene delen dominerer naturbilder ogfigurative bilder av stilleben.– Jeg er veldig glad i natur, og dette pregerbildene mine. Sjø, lys, en solflekk på mykmose er ting som inspirer meg, forteller ToreW. Johansen.I godt og vel ti år hadde kunstneren enårlig sommerutstilling i Sponvika. Da maltehan akvareller. Kunsten ble fort en bigeskjeftved siden av vanlig jobb.– Det har alltid vært en drøm å kunnejobbe mer med dette, sier Nicoline Kjønø,som etter et yrkesaktivt liv som sykepleiergleder seg over mer fritid.Johansen sier seg enig i det. Han har imange år jobbet som miljøarbeider i kommunenog gikk av med pensjon i høst.eget uttrykkAt de to bruker atelieret sitt samtidig hørertil sjeldenhetene.– En trenger ikke selskap når man maler.Vi har litt forskjellig dagsrytme, så det passerbra. Det er ikke ofte vi er her samtidig,sier de to.Det er gleden ved å male, det å skape noe,som driver de to kunstnerne. I sommer skalde vise fram kunsten sin i Galleri Rød. ToreW. Johansen vil vise et utvalg av sine oljearbeider,mens Nicoline Kjønø maler bådemed olje og akryl.– Jeg begynte å male i 20-årsalderen oghar sett mange utstillinger og vært med påmange kurs. Jeg liker å holde på med fleremalerier samtidig. Det er ofte vanskelig åvite når man er ferdig, og det hender oftejeg maler over. Man er stadig søkende. Deter utrolig artig å bruke mye tid på dette ogfinne sitt eget uttrykk, sier Kjønø, som leggertil at hun selv er sin største kritiker.Salgsutstilling– Er opptatt av det dekorative, et mer moderneuttrykk. Og speilbilder i naturen fascinerermeg. Mennesker, farger og bevegelserinspirerer, og Kai Fjell er et av mine storeforbilder, forteller Kjønø.Kontraster mellom det harde og det mykeopptar Tore W. Johansen. Det vil han visefram når sommerutstillingen åpner 16. juni.– Utstillingen er en salgsutstilling. Dener åpen i hele sommer, fram til 5. august.Selve åpningen blir lørdag 16. juni, opplyserJohansen.

Haldenmagasinet • Mai/juni 2012 25Made in Halden:Lokale postkasserVisste du at en lokal bedrift lager postkasser med motiv fraBusterudparken, festningen, Rød Herregård og Tistedal?Skal det være en postkasse med tistedalsmotiv? Eller hva meden kasse med giraff?Siri M. Dalnoki, tekstDet er mye morsomt å finne på nettetbare man jakter litt. Nettbutikker finnesdet i alle varianter, også i Halden.Noen selger importerte fuglekasser ialle mulige fasonger, andre produsererog selger postkasser for Haldenpatrioten.PostkasseanleggHøvik Komponent i Tistedal produsererfine, romslige postkasser medlokale motiv. Tistedal, Rød Herregård,Fredriksten festning og Busterudparkenpryder stålkassene. Gjennomnettbutikken på postanlegg.no kan dusikre deg én eller flere, hvis du måtteha behov for det. De selges også hosfor eksempel Stangeskovene i Tistedal.Der er det alltid noen på lager.Postkasser med Halden-motiv erriktignok ikke det Høvik Komponenti Tistedal lever av. Bedriften selgerblant annet postbokser, postkasseanlegg,stativer og belysning.«Foruten den praktiske fordelenmed lys over både post, oppslagstavleog avfallskasser, vil denne belysningengi anlegget et unikt utseende!Et varmt gjenskinn vil speile seg i deblanklakkerte flatene og gi omgivelseneet vakkert blikkfang» Skriver depå nevnte hjemmeside. Flott skal detvære!Foruten postkasser med lokalemotiver selger bedriften også kassermed andre artige og fine motiver.Har du lyst til å få postmannen tilå trekke på smilebåndet neste ganghan kommer, så kan du kanskjekjøpe postkassa med kua på. Deteneste som mangler er at kua rauternår lokket åpnes.Nå har lokalbanken dinblitt enda mer lokal.Besøk vårt minste kontor.Med mobilbank fra SpareBank 1 kan dubetale regninger, sjekke saldo, godkjenneeFaktura og mye mer, uansett hvor du er.Siste versjon av mobilbank laster du gratisned på din telefon. Søk etter “mobilbank”eller “sparebank 1”.Ellers kan vi fortsatt gi deg gode råd omhvordan du kan få mest mulig ut avpengene dine ved alle våre 13 ”litt større”lokalbanker.Apple, the Apple logo and iPhone are trademarks of Apple Inc., registered inthe U.S. and other countries. App Store is a service mark of Apple Inc.iPhone Android WindowsphoneHer finner du mer som gjør bankhverdagenenklere for deg.Eller du kan ringe oss på 05700www.sparebank1.no/søa

26 NYDELGOG DEKKDNYEFELGER?LERVi kan tilby mange typer felger somhøyner bilens utseende, i tillegg til riktigedekk som holder deg trygt på veienuansett vær og føre!Hos oss kan du være sikker på at vianbefaler riktig dekk og felg til deg ogdin bil!DU TAR VALGET, VI GJØR JOBBEN!Testvinnerdekk15” 4stk. fra 3500,-16” 4stk. fra 4500,-17” 4stk. fra 5500,-18” 4stk. fra 6500,-Spør oss om pris til din bil!Husk vognkort når du ringerBudget-dekk(rimelige nye dekk. Ikke regummiert)15” 4stk. fra 2500,-16” 4stk. fra 3000,-17” 4stk. fra 3500,-18” 4stk. fra 4000,-Knallpriser på 4x4 dekk.Felg og dekk til camping!Felg og dekkpakker(komplett m. dekk og aluminiumsfelg)15” fra 4200,-16” fra 4900,-17” fra 5500,-18” fra 6500,-Vi har også mye kule felger på lager!Kom innom.Skjeberg stasjon v/Rema 1000 / Åpent man-fre 09.00 - 17.00 lør: 10.00 - 14.00Tlf: 69160136 / Mob: 952 29 951 / Mail: ostdekk@online.noAlle priser montert på din felg og avbalansert

Haldenmagasinet • mai/juni 2012 27Fikk møte sin store heltChristian Brynildsen (t.v.) og Lars Gåsvik Narvestad sammen med AleksanderRybak. Det var to stolte 11-åringer som ikke bare fikk møte sitt idol. Defikk også fiolinundervisning, gode råd og masse inspirasjon. Som avslutningpå tre dagers workshop fikk de også dele scene med Rybak underkonserten i Brygga Kultursal.Lars Gåsvik Narvestad og Christian Brynildsenfikk forleden en opplevelse de sent vil glemme.De to 11-åringene fikk spille med sin store helt –Aleksander Rybak.øYVind otterSen, tekSt og fotoAleksander Rybak ble superstjerneover natten da han i 2009vant Melodi Grand Prix medtidenes seiersmargin. Rybakvant alles hjerter med sin sang,sin utstråling og sitt sprudlendefiolinspill. For et par uker sidenvar Aleksander Rybak på ettredagers besøk i Halden. Flerekulturskoler i Østfold samarbeidetom en workshop og enavsluttende konsert i BryggaKultursal.Rektor Kirsti Andersen vedHalden Kulturskole la ikke skjulpå at hun så på Rybaks besøksom både morsomt og inspirerende.– Kjempemorsomt å treffeAleksander Rybak. Og til ogmed få spille med ham, sier11-åringen Lars Gåsvik Narvestad.en stor inspirasjon– Vi har hørt at det var Rybaksom fikk deg til å begynnemed fiolin. Er det riktig?– Tja, ikke helt, kanskje. Menhan har inspirert meg. Etter å hasett ham på TV fikk jeg ekstralyst til å lære mer, sier Lars. Hanhar spilt fiolin siden han var åtteog et halvt år.– Ja, hvordan startet dinfiolinkarriere?– Jeg fant en fiolin i skapethos mormor og morfar. Den vargammel og fin og hadde tilhørtoldefar. Jeg begynte bare å tul-lespille. Etter en stund spurtemamma om jeg ville begynnepå kulturskolen. Det ville jeg. Såhørte jeg Rybak og ville bli somham.Veldig gøy– Og så satt du plutselig isamme rom og ble undervistav ditt store forbilde. Du blirvel ikke mindre inspirert avdet?– Nei, dette var veldig gøy.Aleksander er flink og veldighyggelig. Jeg har lært mye og virkeligblitt inspirert til å fortsette.Og konserten i kultursalen gikkkjempefint.– Du har selvsagt planerom å bli like god på fiolin somAleksander Rybak?– Foreløpig spiller jeg barefordi det er gøy. Får se hva somskjer når jeg blir eldre.– Favorittmusikk?– Jeg liker å spille irsk folkemusikkog sånn musikk somRybak spiller. Er ikke så begeistretfor Mozart og Grieg og sånn,sier Lars, som går i sjette klassepå Gimle skole.FRA SKOG TIL BYGGSPØR OSS OMTERRASSEVi har produktene som kangjøre din terrasse til den unikeuteplassen du ønsker deg.Stangeskovene har et bredt ogspennende utvalg av kvalitetsmaterialer.Spør oss om de nyeproduktene – varmebehandletfuru eller ask. Eller sibirsk lerk.Stangeskovene er din lokaleleverandør av trevarer. Vi harkompetansen, den gode servicenog de gode rådene. Vil du ha nyterrasse – tenk kvalitet. Vi haralternativene, også vedlikeholdsfrieløsninger.SE UTVALGET AV• Furu grønn rillet • Furu Royal brun • Furu CU-impregnert• Sibirsk lerk • Varmebehandlet furu • Varmebehandlet askKUNNSKAP OG GLEDE –STANGESKOVENE ER STEDETTISTEDALÅPNINGSTIDER:MANDAG–FREDAG 7–16.3069 19 08 00LØRDAG 9–14www.stangeskovene.no

Haldenmagasinet • mai/juni 2012 2917. MAI I GAMLE DAGERNasjonaldagen har et solid grep på Haldens befolkning. Slik har det vært isnart to hundre år. Dette bildet er fra tidlig 1900-tall og viser glade barn isin fineste stas. 17.mai-toget gikk den gang en annen trasé enn i dag. Dettebildet er tatt i Valmanbakken, og toget er på vei fra Svenskegata motGarvergata.Håkenby og MelhusKetil Melhus har overlatt roret til kompanjongAstrid Håkenby i Datatjenesten. Melhushar siden 2004 utdannet seg innenfor mellommenneskeligkommunikasjon og har deto siste årene jobbet i tjue prosent stillingsom coach og bedriftsrådgiver på Helsehuset Greaaker. Den aktivitetentrappes nå opp, og det betyr at Melhus overlater stillingen som daglig lederi Datatjenesten til Astrid Håkenby. Melhus går over i en konsulentrollefor selskapet.Folk i Halden Brenner Bål &Det Norske Blåseensembleinviterer til familiedagenSankthanspaSauoyaLørdag 23. juni fra kl. 15.00Det Norske BlåseensemblePedal & The Moving TargetsOnkel TukaTres Generaciones & Big DaddyStort lekeområde med hesteridning,sauer, geiter, tegne-/maleverksted,konkurranser, overraskelser med mer!Hedvig fra Barnas Supershow opptrer!Stort bål og storslått fyrverkerikonsertmed ensemblet avslutter kveldenMattelt med servering fraSponvika Vertshus & CurtisenKjøp rabattbilletter frem til 31. mai!Nå 400,- (Ordinær kr. 450,-) Kode 50,-Barn under 16 år gratisbillettservice.noKunstnermateriellfraGolden Artist ColorsMedbrakt mat og drikke ikke tillatt.-40%Kjærestenmå du ordne selv… men tegne- ogmalersakene finner du hos ossGLASSMESTERI OG RAMMEFORRETNINGOscarsgt. 14 - 1776 Halden - Telefon 69 18 29 76 - 69 18 71 34MANDAG–ONSDAG: 9–16. TORSDAG: 9–17. FREDAG: 9–16. LØRDAG: 10–14

30Det skjer i HaldenMAIONSDAG 23.Hobbygruppe i Halden Frivilligsentralfra kl. 11 til 14.Sesam Filmklubb møtesi Halden Frivilligsentral(Whitebox) fra 18 til 23.SØNDAG 27.Jazzkafé i Halden Frivilligsentralfra kl. 14 til 16.Omvisning på Rød Herregårdfra kl. 12 til 14.MANDAG 28.«Åpen akustisk scene» påRockehuset fra kl. 18 til 20.JUNIFREDAG 1.Linedance i regi av Frivilligsentralenpå Kulturskolenfra kl. 16 til 17.30.Sommerrevyen «Helt på(brygge)kanten 2» på KongensBrygge kl. 20.Sesam Filmklubb møtesi Halden Frivilligsentral(Whitebox) fra 18 til 23.Sommerrevyen «Helt på(brygge)kanten 2» på KongensBrygge kl. 20.«Fønix Cruise Nights» påFisketorget fra kl. 18.Sommerrevyen «Helt på(brygge)kanten 2» på KongensBrygge kl. 20.«Taube i Vika» på SponvikaVertshus kl. 20.SØNDAG 10.Omvisning på Rød Herregårdfra kl. 12 til 14.«Fønix Cruise Nights» påFisketorget fra kl. 18.Steinar Albrigsten ogMonika Nordli på Feelgood.Konsertstart kl. 21.TORSDAG 24.Malegruppe møtes i HaldenFrivilligsentral fra kl. 11til 13.Ertetrimmen i Ertemarkafra kl. 18.Biblioteket på Gamle Prestebakkeholder åpent frakl. 18 til 21.«Livets karusell», 40 årmed Benny Borg i BryggaKultursal kl. 18.FREDAG 25.Linedance i regi av Frivilligsentralenpå Kulturskolenfra kl. 16 til 17.30.LØRDAG 26.Konsert på Rockehuset medGöttemia, Laarhöne og TheMonotrons fra kl. 18.Slektsforskning. Mikroklubbenmøtes i underetasjenpå Halden bibliotek frakl. 18.30 til 21.TIRSDAG 29.Senior Nettklubb i HaldenFrivilligsentral fra kl. 10.30til 13.30. Surfekafé og kurs.Nordea-joggen med fellesstartkl. 18.30 på Venås.Gratis vårkonsert medTistedalens Musikforeningi paviljongen ved Tistedalsfossenkl. 19.ONSDAG 30.Hobbygruppe i Halden Frivilligsentralfra kl. 11 til 14.«Fønix Cruise Nights» påFisketorget fra kl. 18.Sommerrevyen «Helt på(brygge)kanten 2» på KongensBrygge kl. 20.TORSDAG 31.«Helt Halv Tolv» i HaldenFrivilligsentral fra kl. 11.30til 13.30. Allsang og levendemusikk.Ertetrimmen i Ertemarkafra kl. 18.Biblioteket på Gamle Prestebakkeholder åpent frakl. 18 til 21.LØRDAG 2.Ronja Røverdatter medVeslefrikk kultur og teaterverkstedpå Fredrikstenfestning.Sommerrevyen «Helt på(brygge)kanten 2» på KongensBrygge kl. 20.SØNDAG 3.Ronja Røverdatter medVeslefrikk kultur og teaterverkstedpå Fredrikstenfestning.TFL-tur Rumpetjern Rundt(Ulveholtet). Oppmøte vedKiwi Brødløs kl. 10.Omvisning på Rød Herregårdfra kl. 12 til 14.MANDAG 4.Uteaktiviteter som krocketog ballspill ved Rockehusetfra kl. 18 til 20.Mikroklubben besøkerArestad Gamle Prestegårdi Aremark. Avreise fra Haldenbibliotek kl. 17.Nordea-joggen med fellesstartkl. 18.30 fra Venås.TIRSDAG 5.Senior Nettklubb i HaldenFrivilligsentral fra kl. 10.30til 13.30. Surfekafé og kurs.Sommerdansen på Fredrikstenfestning fra kl. 19til 22.ONSDAG 6.Hobbygruppe i Halden Frivilligsentralfra kl. 11 til 14.The Cynics, The Twang-O-Matics og Caroline ant theTreats på Feelgood fra kl.20.TORSDAG 7.Malegruppe møtes i HaldenFrivilligsentral fra kl. 11 til13.Ertetrimmen i Ertemarkafra kl. 18.FREDAG 8.Linedance i regi av Frivilligsentralenpå Kulturskolenfra kl. 16 til 17.30.4H-leir på Fredriksten festning.Sommerrevyen «Helt på(brygge)kanten 2» på KongensBrygge kl. 20.«Taube i Vika» på SponvikaVertshus kl. 20.LØRDAG 9.Rockehuset og Domino påTusenfryd-tur.4H-leir på Fredriksten festning.Ronja Røverdatter medVeslefrikk kultur og teaterverkstedpå Fredrikstenfestning.4H-leir på Fredriksten festning.Ronja Røverdatter medVeslefrikk kultur og teaterverkstedpå Fredrikstenfestning.MANDAG 11.«Festivalverksted» på Rockehusetfra kl. 18 til 20.Nordea-joggen med fellesstartkl. 18.30 på Venås.TIRSDAG 12.Senior Nettklubb i HaldenFrivilligsentral fra kl. 10.30til 13.30. Surfekafé og kurs.Sommerdansen på Fredrikstenfestning fra kl. 19til 22.ONSDAG 13.Hobbygruppe i Halden Frivilligsentralfra kl. 11 til 14.Sommerrevyen «Helt på(brygge)kanten 2» på KongensBrygge kl. 20.«Fønix Cruise Nights» påFisketorget fra kl. 18.«Taube i Vika» på SponvikaVertshus kl. 20.TORSDAG 14.«Helt Halv Tolv» i HaldenFrivilligsentral fra kl. 11.30til 13.30. Allsang og levendemusikk.Ertetrimmen i Ertemarkafra kl. 18.«Taube i Vika» på SponvikaVertshus kl. 20.FREDAG 15.Linedance i regi av Frivilligsentralenpå Kulturskolenfra kl. 16 til 17.30.Sommerrevyen «Helt på(brygge)kanten 2» på KongensBrygge kl. 20.

Haldenmagasinet • mai/juni 2012 3123. mai til 20. juni«Taube i Vika» på SponvikaVertshus kl. 20.Omvisning på Rød Herregårdkl. 12 til 14.Nordea-joggen med fellesstartkl. 18.30 på Venås.Omvisning på Rød Herregårdfra kl. 12 til 14.LØRDAG 16.Haldendagen 2012 arrangeresav handelsstandsforeningenHandel i Halden.Åpning av sommerutstillingved Nicoline Kjønø og ToreW. Johansen i Galleri Rødkl. 12.Tur med D/S «Prøven» påKornsjø fra kl. 13.Sommerrevyen «Helt på(brygge)kanten 2» på KongensBrygge kl. 20.«Taube i Vika» på SponvikaVertshus kl. 20.SØNDAG 17.Vandring ved Dynekilen,med Berg, Rokke og AsakHistorielag. Kl. 11.Tur med D/S «Prøven» påKornsjø fra kl. 13.Andrea Bocelli på FredrikstenfestningMANDAG 18.«Festivalverksted» på Rockehusetfra kl. 18 til 20.TIRSDAG 19.Sommerdansen på Fredrikstenfestning fra kl. 19til 22.Omvisning på Rød Herregårdfra kl. 12 til 14.ONSDAG 20. JUNISluse-cruise på Haldenkanalenmed musikk fra Det NorskeBlåseensembles kammeransembler,historiske ogkulturelle innslag. Kl. 16.Hobbygruppe i Halden Frivilligsentralfra kl. 11 til 14.Sesam Filmklubb møtesi Halden Frivilligsentral(Whitebox) fra 18 til 23.«Fønix Cruise Nights» påFisketorget fra kl. 18.«Taube i Vika» på SponvikaVertshus kl. 20.99 22 17 98Slusecruise på HaldenkanalenUngdomshusetDominoDomino er et tilbud for ungdom mellom 13 og 18år. På Ungdomshuset er det kafé og internettilgang,ungdomsdiskotek, ferieklubb, vokalstudioog det arrangeres turer og diverse kurs. Dominohar åpent på tirsdager fra kl. 17 til 21.30. Onsdagerfra kl. 14 til 16, torsdager fra 14 til 16 ogfredager fra 17 til 21.30.D O MINOøYVind otterSen, tekStSlusecruise på Haldenkanalen er et nytt tilbudsom skal gi både musikalske, historiske oggastronomiske opplevelser i et av de finestenaturområdene Østfold har å by på.I dagene onsdag 20. juni, torsdag 21. juni ogfredag 22. juni inviterer Blåseensemblets kammerensembletil Slusecruise. Tilbudet omfatterbåttur på strekningene Brekke sluser til Strømsfossog fra Strømsfoss til Ørje.Den spennende vannveien, som utgjørHaldenkanalen, strekker seg fra Skulerud iAurskog-Høland til Tistedal, nesten 8 mil. Herkan man oppleve idylliske innsjøer og imponerendesluseanlegg, alt i et vakkert landskapmed mange interessante kulturminner. Ombordi MS «Strømsfoss» inviteres du til levendemusikk fra et av Det Norske Blåseensembleskammerensembler og en reisefortelling omvassdragets historie. Underveis vil det også bliservert kulturinnslag langs kanalen. Blant anneti Strømsfoss mølle.KulturhistorieHaldenkanalen har de senere årene blitt rustetopp for 25 millioner kroner og fremstår nå somen eksklusiv naturperle. Tømmerfløtingen somnæring opphørte midt på 1980-tallet, men historiener intakt, og naturen bærer flere stedervitnesbyrd om fordums tider, som du nå kanoppleve på og langs vannveien.Slusecruise er et samarbeidsprosjekt mellomRegionalpark Haldenkanalen, Det Norske Blåseensemble,Haldenkanalen Sluseturer AS, Haldenkommune, Halden Turist, Aremark kommune,Reiseliv Indre Østfold og Marker kommune.Interessert?Kontakt Martin Gundersen, 932 43 244eller Frode Martinsen 924 84 260 iDet Norske Blåseensemble.Aktivitetstilbud til ungdom i HaldenInternett • café • spillkonsoller • kurs • storskjermU N GØvre Bankegate 5diskotek - konsertscene • bordtennis • brettspillD O MÅpningstiderHalden Program bibliotek høsten 2010Mandag, onsdag og torsdag kl. 10–19.Tirsdag og 20. fredag Diskotek: kl. 10–15.30.Back 2 School24. Allmøte med valg av nytt klubbstyreLørdag kl. 10–14. 27. Telttur (påmelding)31. Åpen dag for ungdom og voksneINO N Ovideo • foto • turer • ferieklubb • prosjekter m.m.AUGUSTSEPTEMBER3. Sportsfredag: BasketKilder: 7. Buzzturnering10. Paintball (påmelding)• tfl.no • idd.no 14. Temakveld: • haldensk.no Likestilling• dnbe.no• feelgood-halden.com 17. Gourmetaften • bryggakultursal.no(påmelding)21. Allmøte: Ungdom bestemmer• halden.frivilligsentral.no 24. Sumo-wrestling • visithalden.no• gimle-if.no 28. halden.kommune.noJentekveld: Restaurantbesøk (påmelding)• gallerilillemartine.blogspot.comOkTOBER• ostfoldmuseene.no • brahistorielag.org1. Diskotek: Homeboy & Homegirl Gangsta’5. Badeland: Høstferie (påmelding)8. Hesteridning: Høstferie (påmelding)12. Jentekveld: Make-up15. Klubbstyret arrangerer kvelden

Byens lokale sparebankhar hjerte forkulturlivet i HaldenVed å være en støttespiller bidrar vi til et rikt ogvarierende kulturtilbud for byens befolkning.Personlig service med et smil– det er oss det!Finansiering ... Forsikring ... Sparing ... Plassering ... EiendomsmeglingTlf. 69 19 60 00 | www.berg-sparebank.no