Fysisk institutt - Institutt for fysikk og teknologi - Universitetet i Bergen

MIT, men gjorde også eksperimenter i Rochester og på NielsBohr Institutet. Kocbach studerte vibrasjonstilstander isfæriske kjerner, mens NAVF-stipendiat Lars Olav Tveitabrukte den lokale van de Graaff-maskinen til uttesting avdiverse teknisk utstyr. Sandvik slo seg på beam-transport ogvar mye utenlands, i Einhoven og Risø.utvidet, nå var grupper med fra Finland, Tyskland, Frankrike,Østerrike, USA og Japan. Owren satte i gang en gruppe sombrukte laser til å studere gasser i atmosfæren, og Singstad blemed i denne gruppen som raskt fikk mange hovedfagsstudenter.Boblekammergruppen avsluttet eksperimentene fra tiden førGargamelle og forsatte det første Gargamelle-eksperimentet.To nye målebord ble bygget, og de var helt ut produsert vedFysisk institutt. Gruppen var med på planleggingen av storenøytrinoeksperimenter i Gargamelle med tanke på oppstart i1974.Tellergruppen var nå sterk involvert i et eksperiment vedlagringsringene på CERN. Klovning og Gjesdal var permanentpå plass på CERN, mens Lillethun drev virksomheten iBergen.På avdeling B reiste Bjordal til Univeristy og Maryland,USA for et år fra juli 1972, og Pytte vikarierte som amanuensis.Vestreim gikk inn og ut som vitenskapelig assistentinntil han fikk et NAVF-stipend fra juli 1972. AsbjørnSørhaug var så vidt innom som programmerer før MagneHåvåg overtok den stillingen. På verkstedet fikk avdelingenen ny instrumentmaker, Fritz Ludvigsen. Kåre Njøten bleansatt som laborant i særklasse. Han hadde vært innom instituttetfør, men lønnet på løse midler.Første gang Njøten var innom instituttet, var etter at hanhadde søkt en lærlingjobb, men ingenting hørt. En kveldringte Trefall og spurte om han stadig var interessert, og detvar han. “Kom på instituttet i morgen tidlig, der liggerbilletter, du skal reise til Andenes, flyet går kl. 10.”Han reiste hjem med hurtigruten, og de unge damene hansjekket, systest denne jyplingen bløffet godt da han påstod åjobbe på Universitetet i Bergen. Men pipen fikk en annen lydda det ble ropt over høytaleranlegget: “Telefon til ingeniørNjøten fra professor Trefall!”Magnus sluttet, og det ble økende problemer med å fåkontorassistanse. En tid var vikarbyråer løsningen.Gruppen fortsatte ballongslippene, og ballongene fikk stadigmer avansert måleutstyr, Samarbeidet med utlandet blePå avdeling C rykket Myklebost opp til førstelektor, og Kolltveitfikk et nytt lektorat, også han som førstelektor. Myklebostvar som før knyttet til boblekammergruppen, mensKolltveit drev med teotetisk kjernefysikk. Jan Vaagen varvitenskapelig assistent en kort tid før han dro til Københavnsom NORDITA-stipendiat, og stillingen ble delt mellomBjørn Hole og Henrik Carlsen. Mosebekk ble NAVF-stipendiat,og sammen med Hansteen fortsatte han samarbeidetmed København og Tübingen, Heidelberg kom også med. Dehadde med seg Hole og Carlsen i dette samarbeidet. Dessutendeltok Ratneswar Karmaker, han hadde NORADstipend.Året 1973Forandringen i studieopplegg stort nå sett fullført, og enrekke nye kurs var opprettet. Langt på vei var hovedfagsundervisningensatt i system i form av faste kurs med pensumog vekttall. Det ble laget et grunnkurs i fysikk fordelt på to 5-vekttalls emner. Dette var tenkt som et helhetlig opplegg forstudenter som ville ha mindre fysikk enn en 20-gruppe.På avdeling A sluttet Gjesdal og Lindalen som vitenskapeligeassistenter. R. Hauge kom inn som vikar i stillingen etterLindalen fra september, og Arne Rognebakke ble ny vitenskapeligassistent i partikkelfysikk fra november samme år.Halvor Hobæk flyttet over fra avdeling B og fikk status som13