Fysisk institutt - Institutt for fysikk og teknologi - Universitetet i Bergen

Konsolidering 1956-63Ragnar Møllerud ble NTNF-stipendiat i 1956 og tok del ieksperimentene på betatronen sammen med Nybø. Denneaktiviteten ble eneste forskningsvirksomhet på Kjernefysisklaboratorium mens van de Graaff-maskinen ble gjenoppbygd.I vårsemesteret 1958 var også Alf Halsteinslid med påbetatronen, lønnet av NTNF. En ny tekniker, P. Hanssen, komtil, også på NTNF-penger.Trefall tok føringen i eksperimentene i kosmisk geofysikk,og virksomheten i nord begynte. Olav Krohnstad haddearbeidd som tekniker lønnet på løse midler en tid, men fikkfra 1956 lønn fra NAVF. Jack Nordø fulgte etter Trefall somamanuensis på Geofysisk institutt avdeling C, og hanarbeidet sammen med Trefall i disse eksperimentene. Men dahan forlot Geofysisk institutt i 1958, ble det slutt på det langesamarbeidet med Fysisk institutt. Året etter ga da ogsåTrumpy seg som styrer for Geofysisk institutt avdeling C.Staben økte sakte ved instituttet, og til dels kom folk over frastipendiatstillinger ved forskningsrådene til faste stillingerved Fysisk institutt, slik som Arnfinn Graue som ble amanuensisi 1958, og Jan Marius Olsen som ble amanuensis ijanuar 1960 eter en kort periode som forskningsrådsstipendiat.I mai 1958 var Fysikermøtet tilbake i Bergen, denne gangmed Skavlem som leder for komiteen.I 1959 var eksperimentene ved van de Graaff-maskinen igang igjen. Arvid Erdal og Kristofer Kolltveit deltok somNTNF-stipendiater, Erdal på den eksperimentelle siden,mens Kolltveittok seg av teorien. Jan S. Johannessen, nåværendeadministrerende direktør ved Høyteknologisenteret,var ansatt som tekniker, også på NTNF-midler.Våren 1959 ble det satt i gang sommerkurs i fysikk forlærere. To somrer med forelesninger og laboratoriekurs plussto vintrer med brevundervisning førte fram til bifagseksamen,og opplegget var vellykket med mange deltakere.Dertil kom at for en gangs skyld hadde universitetsfysikeremulighet til ekstrafortjeneste, og diverse bilkjøp på denne tidvar nok delfinansiert av lærerkurspenger.Årsmeldingen 1960-61 viser en kraftig økning i staben vedinstituttet. I 1960 kom Terje Svanes til som amanuensis ogmedarbeider til Trefall i kosmisk geofysikk, og så fikk vi treuniversitetslektorer, Ragnar Møllerud, Alf Halsteinslid ogAndersHaatuft. Forførste gang fikkinstituttetvitenskapeligeassistenter,KårmundMyklebost franyttår og HansHaugse frasommeren1961. HansTorgilstveitflyttet over tilFysisk instituttsom instrumentmaker,Olav Krohnstadfikk stillingsom tekniker,Bjarne Furdalble forelesningsassistent,og kontoret bleforsterket medKarin Follestad.CERN-aktivitetenbegynnerMøllerudhadde et studieoppholdiTorino og fikkderetter i gangen aktivitet ipartikkelfysikk basert på studiet av boblekammerbilder fraCERN. Han laget en gruppe sammen med Halsteinslid,Haatuft og Olsen, mens Myklebost kom med noen månedersenere. Første eksperimentet som gruppen deltok på, gikkvåren 1962. Det var smått med midler, så Møllerud, Halsteinslid,Haatuft og Øines reiste til Genève i en knøttliten bilog på stramt budsjett. Trumpy var forresten på denne tidoppnevnt som Norges representant i CERNs råd (Council).Det var blitt i trangeste laget for Fysisk institutt i lokalene påFlorida, og høsten 1961 flyttet partikkelfysikerene plussSkavlem over Nygårdsgaten til Veritas sin nye bygning. Åretetter flyttet de samme folkene til Bergen Elektristetsverk sinenda nyere bygning, begge deler nå en del av Høgskolen iBergen (tidligere Bergen Ingeriørhøgskole).Partikkelfysikerene arvet telefonnummeret til en veterinær,og de fikk servert en rekke dramatiske sykehistorier omhusdyr og kjæledyr, for det var ikke lett å stagge oppskremtedyreeiere. Halsteinslid var gått grundig lei da han fikk sørgebudskapetom en syk gris, så han ordinerte like godt behand-7