10 | <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong>forsking her i fylket. <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> skal m.a.vere eit verktøy for å medverke til å føre forskingsresultatvidare til verdiskaping gjennom innovasjon og bedriftsutvikling.Andre planar og prosessarI tillegg til ovannemnte planar er det fleire sektorspesifikkeplanar og strategiar som inngår i arbeidet med RUP.Dei viktigaste er:Fylkesdelplan for små vasskraftverkFylkesdelplan for vindkraft 2000-<strong>2012</strong>Reiselivsstrategi for <strong>Hordaland</strong> 2009-2015RULL- strategi for forvaltning av midlar til rekruttering,utdanning og likestilling i landbruket i <strong>Hordaland</strong> for2011-<strong>2012</strong>Kulturelt <strong>utviklingsprogram</strong> (KUP)Næringshagar i <strong>Hordaland</strong> – strategi <strong>Hordaland</strong><strong>fylkeskommune</strong>Det internasjonale arbeidet i <strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong>- Strategi 2009 – <strong>2012</strong>Regional strategi for landbruket i<strong>Hordaland</strong> 2010 - 2011Desse planane og strategiane er kommenterte i Kap 7 ogKap 8 der det er aktuelt.Aktive ferieopplevingar er eit satsingsområde for reiselivet i <strong>Hordaland</strong>. Foto: Flatearth Eidfjord
<strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong> | 115Moglegheiter og utfordringar i detregionale næringsutviklingsarbeidetEin viktig del av arbeidet med ny regional næringsplan for <strong>Hordaland</strong> vil vere å gjennomføre analysar av status, avmoglegheiter og utfordringar, og av utviklingstrendar. Det har difor ikkje vore naturleg å sette i gang eit omfattandeanalysearbeid i samband med utarbeiding av RUP <strong>2012</strong>. For <strong>2012</strong> er nokre langsiktige utviklingstrekk og utfordringarfrå tidlegare vidareført. I tillegg er det fokusert på kva som er dei kortsiktige utfordringane for <strong>2012</strong>.ArbeidskraftNAV forventar uendra eller litt høgare arbeidsløysei <strong>2012</strong>, noko som inneber stram arbeidsmarknad også i<strong>2012</strong>. Store negative utslag av finansuroa kan endradette biletet.Det er forventa nye jobbar innan helse, pleie og omsorg,bygg og anlegg og den delen av industrien somleverer til oljesektoren. Svak vekst internasjonalt vilføre til svakare utvikling for eksportretta industri elles.Innafor alle bransjar og sektorar, både offentleg ogprivat, er det venta auka krav til kompetanse.Den store mangelen på kvalifisert arbeidskraft i nokresektorar utgjer eit press for utflytting av aktivitet til land/område med god tilgong på slik arbeidskraft.Det er spesielt stor mangel på fagarbeidarar, eit områdesom <strong>fylkeskommune</strong>n har direkte ansvar for.Mobiliteten i arbeidsmarknaden er avgrensa og behovetfor ny arbeidskraft må difor i stor grad dekkastgjennom å få nye grupper i arbeid og ved tilflytting.Arbeidsinnvandring medverkar til å løyse flaskehalsari arbeidsmarknaden og dermed til auka vekst, auke ifolketal og fleire nye jobbar.Finanskrisa i Eurosonen gjer det lettare for regionaltnæringsliv å rekruttera arbeidskraft med høgareutdanning frå land i Sør Europa.Næringsbarometeret for 2011 viste stor venta auke inye arbeidsplassar i privat sektor. Dette kan føre tilproblem med skaffe ny arbeidskraft for mange bedrifter.Særleg er det stort sprik mellom tilgang og etterspurnadfor arbeidskraft med høgare tekniskutdanning.Bygg- og anleggsnæringane er mellom dei mest konjunkturfølsamebransjane, og det er difor knytt storuvisse til utviklinga i ba-næringane i <strong>2012</strong>. På nokolengre sikt vil framleis ei av dei største utfordringanevere for rekruttera sysselsette med fagutdanning.Klimautfordringane og berekraftNæringslivet er ikkje berekraftig nok.Klimautfordringane og overgang til fornybar energisetter nye krav til næringslivet.Klimaplanen for <strong>Hordaland</strong> peiker på nye moglegheiterfor næringsutvikling.CO2 satsinga på Mongstad opnar for nye forretningsmoglegheiter.Næringslivet i <strong>Hordaland</strong> er engasjert i ei rekkje ulikeprosjekt knytt til fornybar energi som kan gi spanandemoglegheiter for ny forretningsutvikling.Høg lokal luftforureining i Bergen er ei utfordring ogsåfor lokalt næringsliv.Regionale og lokale utfordringar.Den langsiktige utviklinga er prega av stor ulikskapmellom kommunar og regionar i <strong>Hordaland</strong> kor ”kystbeltet”og særleg kommunane rundt Bergen har hattsterk vekst, noko som er forventa å halde fram.Attraktivitetsanalysen frå Telemarksforsking viser storspreiing i attraktivitet kor dei høgt rangerte kommunanei <strong>Hordaland</strong> som Fjell, Modalen, Lindås, Fusa,Os og Askøy er blant dei som er høgast rangert i landet,medan kommunar som Vaksdal, Granvin og Fedjeer blant dei som er lågast rangert.Det er også stor skilnad i kor sårbart næringslivet er.Indre Hardanger, Kvinnherad, og Stord/Fitjar/Bømlo/Tysnes regionen er blant dei mest sårbare, medanBergensområdet med Bergen/Askøy/Os/Fusa/Sund/Fjell/Øygarden er minst sårbar.Eit attraktivt Bergen aukar ”tiltrekkingskrafta” forfylket totalt sett og gjer positive effektar for mange avnabokommunane.Det er store skilnadar mellom kommunane når detgjeld tiltrekkingskraft på talent, studentar, kreativepersonar, forsking, nye bedrifter og investorar.NOU 2011:3 ”Kompetansearbeidsplassar – drivkraftfor vekst” konkluderar med at konkurransen om kompetansearbeidsplassane er global. Skal vi nå fram idenne konkurransen, må det leggjast til rette der føresetnadene for å vinne er best. I tillegg til Bergensområdet, må det peikast ut nokre robuste arbeidsmarknadsområdeder ei heilskapleg satsing på samferdsel,utdanning, kultur, tettstadutvikling og næringsutviklingmå samvirke for å skape eit attraktivt senter for utviklingog tiltrekking av kompetansearbeidsplassar.<strong>Hordaland</strong> har eit sterkt FoU-miljø, men samspeletmed regionalt næringsliv er ikkje godt nok utnytta.Marknadsutvikling og internasjonalisering.Eksportindustrien i fylket har lange tradisjonar forinternasjonalisering og har vist like stor evne og krafttil omstilling som sine internasjonale konkurrentar.Næringslivet deltek i stadig aukande grad i ein globalmarknad noko som gjer at fokus på nyskaping og innovasjonmå kombinerast med kompetanse på marknadsføringog internasjonale marknader.Globaliseringa er samstundes ei viktig drivkraft forauka nyskaping og innovasjon.Næringsbarometeret for 2011 gav signal om at næringsliveti <strong>Hordaland</strong> var inne i ein ny vekstperiode.Næringsbarometeret viste at både industrien og byggoganleggsnæringa venta stabile eller betra marknadsutsikterog auke i ordretilgongen i 2011.
Change language