Studentenes helse - Studentsamskipnaden i Stavanger ...

More documents

Recommendations

Info

Sentrale forklaringer på psykiske symptomplagerDet er gjennomført en multivariat analyse for å se hvilke forhold i undersøkelsen som harsignifikant betydning på rapporterte psykiske symptomplager, når man kontrollerer for andreforhold – altså den rendyrkete effekten av ulike forklaringsvariabler. 47Som tidligere vist rapporterer 26% av alle studentene i undersøkelsen middels eller alvorligepsykiske symptomplager etter vår inndeling. Tabellen nedenfor viser hvilke variabler iundersøkelsen som har signifikant effekt på dette. 48Dårlig livskvalitet er den mest sentrale forklaringsvariabelen for psykiske symptomplager, slik detogså var for lav studiemestring. Hvis en bytter ut en ’gjennomsnittsstudent’ med god livskvalitetmed en ’gjennomsnittsstudent’ som har dårlig livskvalitet, så øker sannsynligheten for at studentenhar psykiske symptomproblemer med hele 28 prosentpoeng. I utgangspunktet har altså 26% avstudentene denne egenskapen, mens dårlig livskvalitet i seg selv vil doble sannsynligheten for dette.Blant studentene så er det 13% som rapporterer dårlig livskvalitet. Halvparten av studentene harmiddels livskvalitet. Dette øker isolert sett sannsynligheten for å ha psykiske symptomplager med6 prosentpoeng. Livskvalitet er altså en nøkkelvariabel for å forstå både omfanget av psykiskesymptomplager og studiemestring.47Sannsynlighetsberegningene baserer seg på en logistisk regresjonsmodell hvor alle variable med signifikant effekt påden avhengige variabelen (psykiske symptomplager) er tatt med. Modellen er avledet fra en utgangsmodell hvor allevariable er inkludert, også de uten signifikant effekt. Forhold som har vist seg å ikke ha en signifikant betydning påden avhengige variabelen, når man kontrollerer for andre forhold, er holdt utenfor tabellen. Sannsynlighetsestimatetsom presenteres viser forskjellen (i prosentpoeng) i sannsynligheten for å ha psykiske symptomplager, for en personsom har den gitte karakteristikken mot en person som ikke har den, alle andre forhold holdt på gjennomsnittet.Effekten av hver variabel er ikke-lineær, noe som innebærer at sannsynlighetsestimatene ville vært annerledes ved andreverdier på de øvrige uavhengige variablene. Alle signifikante forhold i den endelige modellen som presenteres i tabellenviser endring relativt til en gitt referansekategori – sannsynlighetsestimatet for ’Dårlig livskvalitet’ viser eksempelvisøkningen i sannsynligheten (i prosentpoeng) for å ha psykiske psymptomproblemer relativt til å ha ’God livskvalitet’.48De uavhengige variablene i den endelige modellen forklarer samlet om lag 50% av variasjonen i forekomsten svmiddels/alvorlige psykiske symptomplager. Det er altså en tilsvarende andel som forklares av andre forhold, altsåegenskaper ved studentene som en ikke har kontroll på i undersøkelsen.110 SHoT 2010
Psykiske symptomplager (HSCL-25 med verdier >= 1,75), signifikante forklaringsvariabler basert på enlogistisk regresjonsmodellReferansekategori% medegenskapenSannsynlighetsavvik(prosentpoeng) 49Dårlig livskvalitet God 13 28Middels livskvalitet God 51 6Sosial ensomhet Andre 5 14Kunsthøgskole Andre 1 12Misfornøyd med selvbildet Andre 20 12Ikke heterofil seksuell legning Heterofil 6 8Av og til/ofte mobbing fra medstudenter/ansatte Sjelden/aldri 2 8Lav studiemestring Andre 13 8Utsatt for seksuelle overgrep Ikke 2 7Misfornøyd med fam. holdning til eget livsvalg Andre 5 6Har mye eksamensangst Ikke 11 6Har litt eksamensangst Ikke 24 2Av og til/ofte stress i forbindelse med studiet Sjelden/aldri 88 5Statlig V.H. Andre 5 4Misfornøyd med forholdet til partner eller kjæreste Andre 9 4Kvinne Mann 58 4Antall fysiske <strong>helse</strong>plager 50 Gj.snitt 2,0 3Emosjonell ensomhet Andre 12 3Av og til/ofte press fra foreldre/venner Sjelden/aldri 38 3Alvorlig risikoatferd alkohol Ingen/liten 16 3Er mye redd for muntlige fremlegg Ikke 15 2Noen gang brukt narkotika Ikke 25 22-3 semester 1. sem. 20 2Verken god eller dårlig fysisk <strong>helse</strong> God 25 1Bor med venner/andre Alene 40 -1Overvekt Normalvekt 18 -229-34 år 18-20 år 7 -3Sosial ensomhet, som gjelder for 5% av studentene, og misnøye med eget selvbilde (les: selvfølelsesproblematikk)er de nest viktigste enkeltfaktorene mht. psykiske symptomplager.Analysen indikerer også at det å studere på kunsthøgskoler i seg selv har en effekt på omfanget avslike plager. Det er ikke enkelt å forklare et slikt funn, men det kan tenkes at kunststudenter levertettere på, og i større grad tar i bruk, sin kreativitet og emosjonalitet. På den måten vil ’kunstnersjeler’med større ’emosjonell kraft’ slå ut på symptomsskårene.Andre sentrale forhold for psykiske symptomplager er knyttet til seksuell legning, overgrep,mobbing, lav studiemestring, familiens holdning til eget livsvalg og eksamensangst.En rekke potensielle forklaringsfaktorer knyttet til for eksempel økonomi, konfliktnivå i oppvekstfamilien,opplevd skilsmisse (foreldre) og sivilstatus slår ikke signifikant ut i modellen.49Prosentpoengs økning i sannsynligheten for å ha symptomplager ved denne karakteristikken, alle andre variable holdtpå gjennomsnittet.50Gjennomsnitt, ikke prosent.SHoT 2010 111
Page 1:
ForordStudentenes helse- ogtrivsels
Page 4 and 5:
© TNS Gallup/SiO/SiB/SiT/SiS/SOPP/
Page 6 and 7:
4 SHoT 2010
Page 8 and 9:
6. Fysisk helse....................
Page 10 and 11:
En klar majoritet av studentene opp
Page 12 and 13:
Om lag 2/3 har etablert nære venns
Page 14 and 15:
Det er en sammenheng mellom alvorli
Page 16 and 17:
Tilfredshet med studiebyen totalt s
Page 18 and 19:
Tilfredshet med forhold i studiebye
Page 20 and 21:
Deltakelse i fadderordning som ny s
Page 22 and 23:
. . . fortsettelse fra forrige side
Page 24 and 25:
2/3 av studentene sier at de i stor
Page 26 and 27:
Som vist nedenfor deltar kvinner i
Page 28 and 29:
. . . fortsettelse fra forrige side
Page 30 and 31:
Følelsen av tilhørighet på studi
Page 32 and 33:
Tilfredsheten er høyest når det g
Page 34 and 35:
Vurdering av faglig ansatte (grand
Page 36 and 37:
Andel som ofte opplever at forhold
Page 38 and 39:
Tabellen nedenfor viser forekomsten
Page 40 and 41:
Andel med normert progresjon hittil
Page 42 and 43:
Det er noen forskjeller mellom stud
Page 44 and 45:
Studiemestring (kolonneprosent og g
Page 46 and 47:
Oppfatning av tid brukt på studiet
Page 48 and 49:
Studiemestring, signifikante forkla
Page 50 and 51:
Tabellen nedenfor viser andelen som
Page 52 and 53:
Med unntak for UiB så er det syste
Page 54 and 55:
Som vist i tabellen nedenfor så er
Page 56 and 57:
Andel som har brukt prestasjonsfrem
Page 58 and 59:
Tabellen nedenfor viser at andelen
Page 60 and 61:
Fortrolige venner de er blitt kjent
Page 62 and 63: Som vist i neste tabell er tendense
Page 64 and 65: Andel ensomme (prosent) studieinsti
Page 66 and 67: Tabellen nedenfor viser oppfatninge
Page 68 and 69: 66 SHoT 2010
Page 70 and 71: Vi ser også at studenter med barn
Page 72 and 73: Dette varierer en del mellom samski
Page 74 and 75: 72 SHoT 2010
Page 76 and 77: Brutto årsinntekt 2009 (trimmet gj
Page 78 and 79: Studieprogresjon, stryk og nære ve
Page 80 and 81: Andelen som er i en økonomisk sår
Page 82 and 83: 80 SHoT 2010
Page 84 and 85: Andel med dårlig egenoppgitt fysis
Page 86 and 87: Studentene på HiF rapporterer i st
Page 88 and 89: Det er en sterk sammenheng med omfa
Page 90 and 91: Når det gjelder bruk av reseptbela
Page 92 and 93: Trening og mosjonDet er en veldokum
Page 94 and 95: Vekt - BMIDet er funnet sammenhenge
Page 96 and 97: Neste tabell viser tilfredsheten me
Page 98 and 99: Andel som sjelden og/eller ikke reg
Page 100 and 101: Som vist i neste tabell så er fore
Page 102 and 103: Lettere psykiske lidelser eller psy
Page 104 and 105: Psykiske symptomplager HSCL-25 (kol
Page 106 and 107: Tilsvarende er andelen med mange ps
Page 108 and 109: Seksuell legning og åpenhetEn av b
Page 110 and 111: Belastende livshendelserÅrsakene t
Page 114 and 115: 112 SHoT 2010
Page 116 and 117: Andel som røyker fast eller av og
Page 118 and 119: Andel som snuser fast eller av og t
Page 120 and 121: Alkoholbruk (kolonneprosent), studi
Page 122 and 123: Neste tabell utdyper kjønnsforskje
Page 124 and 125: Sammenhengen mellom risikoatferd al
Page 126 and 127: Som vist i tabellen nedenfor er det
Page 128 and 129: Tabellen nedenfor viser sammenhenge
Page 130 and 131: Brukshyppighet narkotika siste halv
Page 132 and 133: 130 SHoT 2010
Page 134 and 135: Det er også mulig å gå inn på e
Page 136 and 137: UT INN SvarandelSiO 6743 1864 28SiB
Page 138 and 139: Svarprosenten er i seg selv ikke di
Page 140 and 141: Undersøkelser av effekten av frafa
Page 142 and 143: Andel med barn som de har helt- ell
Page 144 and 145: 142 SHoT 2010
Page 146 and 147: Din boligsituasjon5. Hvem bor du sa
Page 148 and 149: 13. Hvilken type studieprogram går
Page 150 and 151: 22. I hvilken grad opplever du stud
Page 152 and 153: 29. Hvordan vurderer du din egen fy
Page 154 and 155: 34. Har følelsesmessige problem p
Page 156 and 157: 40. Har du i løpet av studietiden
Page 158 and 159: 46. Nedenfor står fem utsagn om ti
Page 160 and 161: 53. Hvor ofte drikker du alkohol?m
Page 162 and 163:
55.1 Hvor mange ganger har du prøv
Page 164 and 165:
Keeter, Scott & Miller, Carolyn & K
Page 166:
164 SHoT 2010Tapir Uttrykk Nasjonal
show all

Studentenes helse - Studentsamskipnaden i Stavanger ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?