Studentenes helse - Studentsamskipnaden i Stavanger ...

Andelen som mener de bruker for lite tid er overrepresentert blant de som ikke har gjennomførtstudiet på normert tid til nå. Det er også relativt mange blant de som sier de bruker for lite tidsom har strøket på eksamen. Både de som mener de bruker for lite tid og de som synes de brukerfor mye – er overrepresentert blant de som rapporterer lav studiemestring. Funn som detteunderstreker viktigheten av å søke en god balanse i tidsbruken på studiet. Både for lite tid og formye tid kan slå uheldig ut i forhold til troen på egen studiemestring. Eller at lav studiemestringbidrar til at en bruker – det en subjektivt vurderer som – for mye tid på studiet.Sentrale forklaringer på lav egenrapportert studiemestringUndersøkelsen inneholder en stor mengde informasjon om ulike forhold ved studentene. Tosidigeoppsett med prosentfordelinger i undergrupper kan gi indikasjoner på sammenhenger. Det erlikevel gjort mer omfattende multivariate analyser av de mest sentrale nøkkelvariablene. Dette forå se hvilke forhold i undersøkelsen som har signifikant betydning, når man kontrollerer for andreforhold – altså den rendyrkete effekten av ulike forklaringsvariabler. En slik analyse er gjennomførtfor å forklare hvilke forhold som har størst isolert effekt på egenrapportert studiemestring, oghovedresultatene er vist i neste tabell. 17Som tidligere vist rapporterer 13% av alle studentene i undersøkelsen lav studiemestring etter vårinndeling. Tabellen nedenfor viser at et fåtall variabler i undersøkelsen utgjør sentrale forklaringsvariabler.18Dårlig livskvalitet er den mest sentrale forklaringsvariabelen for lav studiemestring. Livskvalitet ernærmere omtalt i kapittel 7. Hvis en bytter ut en ’gjennomsnittsstudent’ med god livskvalitet meden ’gjennomsnittsstudent’ som har dårlig livskvalitet, øker sannsynligheten for at studenten oppleverlav mestringsevne med 17 prosentpoeng. I utgangspunktet har 13% av studentene lav studiemestring,og dette innebærer dermed en økning av sannsynligheten for lav mestring til hele 30%.Blant studentene totalt så er det 13% som har dårlig livskvalitet.17Sannsynlighetsberegningene baserer seg på en logistisk regresjonsmodell hvor alle variable med signifikant effekt påden avhengige variabelen (studiemestring) er tatt med. Modellen er avledet fra en utgangsmodell hvor alle variable erinkludert, også de uten signifikant effekt. Forhold som har vist seg å ikke ha en signifikant betydning på den avhengigevariabelen, når man kontrollerer for andre forhold, er holdt utenfor tabellen. Sannsynlighetsestimatet som presenteresviser forskjellen (i prosentpoeng) i sannsynligheten for å ha lav mestring, for en person som har den gitte karakteristikkenmot en person som ikke har den, alle andre forhold holdt på gjennomsnittet. Effekten av hver variabel er ikkelineær,noe som innebærer at sannsynlighetsestimatene ville vært annerledes ved andre verdier på de øvrige uavhengigevariablene. Alle signifikante forhold i den endelige modellen som presenteres i tabellen viser endring relativt til en gittreferansekategori – sannsynlighetsestimatet for ’Har mye eksamensangst’ viser eksempelvis økningen i sannsynlighetenfor å ha lav mestring relativt til ikke å ha eksamensangst.18De uavhengige variablene i den endelige modellen forklarer samlet om lag 50% av variasjonen i egenoppgitt studiemestring.Det er altså en tilsvarende andel som forklares av andre forhold, altså egenskaper ved studentene som en ikkehar kontroll på i undersøkelsen.SHoT 2010 45