NIKU Oppdragsmelding 99

niku oppdragsmelding 099Kommentaren kommer fra A som også medgir å ha følt seg som«utenforstående» og har tydd til gjetting for en del utfylling. Kommentarentar imidlertid opp to innvendinger som det er nødvendigå kommentere: For det første at registrering skal basere seg på observasjonergjort på stedet. For det andre at skjema må være lett åfylle ut.1. Registreringer på stedet uten forutgående arkivsøk vil settesvært store krav til faglig kunnskap og observasjonsevne. Enslik registrering risikerer å bli preget av usikkerhet og tilfeldigheter.Først og fremst vil det bety at skjema 3 Tidligere bevaringstiltakikke blir utfylt. Dermed går man glipp av informasjonom både at (evt. hvordan) gjenstanden eventuelt erbehandlet og henvisning til dokumentasjon om dette. Denneinformasjonen er vesentlig i vurdering og prioritering for behandling.En gjenstand som aldri har vært dokumentert behandlettidligere, bør generelt prioriteres for videre undersøkelser.En gjenstand som er dokumentert behandlet tidligerekan gjøre det enklere å vurdere så vel skader som tiltak. Informasjonom klima- og sikringsforhold kan i mange tilfeller suppleresmed faktaopplysninger i Riksantikvarens arkiv.2. Det er et spørsmål om hvordan «lett» defineres. Utfyllingenmå være lett i forhold til å forstå hva slags opplysninger somkreves, men ikke nødvendigvis lett i forhold til å svare. Opplysningersom er lette å svare på vil neppe ha tilstrekkelig verdinår det gjelder den videre prioritering som skal bygge på dekriterier som er nevnt foran. Et sett skjema som gjennomgåendekrysses av for Vet ikke kan få liten verdi som prioriteringsgrunnlag.En del opplysninger bør stå som fellesregistrering.Her er det tenkt på opplysninger om kirken, samt generelle sikringsogklimaforhold. Sikrings- og klimaforhold for den enkelte gjenstandmå uansett fremgå.Gjenstanden må presenteres allerede på 1.side i papirversjonen.Skjema må suppleres med billedmateriale for å høyne mulighetenfor etterprøvbarhet.Dette burde være uproblematisk da fotodokumentasjon allerede erinkludert i registreringen. Det er da ikke tenkt på bruk av eldre billedmateriale.Hensikten med supplerende fotodokumentasjon erselvfølgelig like mye en dokumentasjon av tilstand som en illustrasjonav den registrerte gjenstanden.Det må være merknadsfelt.Dette er allerede er dekket av feltet Annet, der det er tenkt på supplerende,nødvendige opplysninger. Et generelt merknadsfelt vurderes,men et slikt felt kan lett bli en «sovepute» for fritekst somskal legges inn i skjema.Etterlysning av felt for gjenstandens alder.Dette dekkes av feltet for Attribusjon/Datering på Skjema 2 Generelleopplysninger. Evt. usikkerheter kan f.eks. angis ved bruk avspørsmålstegn.Skjema 2 Generelle opplysninger. Problem med å definere forskjellpå Helhet og Enkeltgjenstand.Det er behov for en bedre definisjon av hva som menes. Feltet børuansett inngå i registreringen for å skille mellom større og sammen-satte gjenstander, som for eksempel alteroppbygninger, og enkeltgjenstandersamt fragmenter.Skjema 2 forts. Spørsmål om feltet Motiv er nødvendig.Prosjektleder mener det er nødvendig. Feltet refererer seg til Billedmotiv.Det skal derfor bare benyttes for gjenstander med billedmotiverog ikke som et felt som gjelder for alle typer gjenstander.Skjema 2.2 Materialbeskrivelse: Deles inn i Hovedmateriale og Delmateriale.Dette er for såvidt allerede gjort, i og med at en del materialhovedgrupperer listet med mulighet for tilleggsopplysninger. Imidlertidendrer ikke dette problemene med et sammensatt materiale, somf.eks. en bok der det kan være vanskelig å bestemme hva somegentlig er hovedmaterialet - f.eks. papir eller skinnbind.Det etterlyses flere dekormåter - evt. etter valg fra søkeordsliste.Skjema 3 Tidligere bevaringstiltak. Her bør det opplyses om Genereltvedlikehold.Skjema 4.1 og 4.2. Skjemaene er for mye fokusert på polykromegjenstander.Kommentaren gjelder antagelig først og fremst skjema 4.2 Skaderegistreringi materialer og struktur. I og med at skjema i utgangspunktetskulle dekke «kirkekunst» ble det lagt mye vekt på å registreremaleri og malt skulptur som ofte har komplisert lagstruktur.Skjema er likevel blitt for detaljert og må forenkles og redigeres.Imidlertid må det fortsatt tas hensyn til særlig sammensatte strukturer.KonklusjonPrøveregistreringen har vist seg meget nyttig både i forhold til å testeskjemaenes brukbarhet i forhold til gjenstander i en kirke og i forholdtil den enkelte registrant. Som vist i det foregående ble det avdekketflere mangler ved skjemaene. Samtidig ble det, ikke destomindre, innsamlet mye verdifull informasjon om den enkelte gjenstandog om gjenstandens miljø- og sikringsfaktorer.Det kan konkluderes med at skjemaene i sin nåværende utforming1. har for mange opplysninger som registranten må forholde seg til,2. mangler felt for en rekke opplysninger.3. Skjemaene fungerer ikke tilfredsstillende når det gjelder utfyllingav en del faktaopplysninger. Dette kan bli bedre ved bl.a.ved å formulere mer entydige feltoverskrifter.Den menneskelige faktorDet er interessant å finne dels avvikende registreringer på sammegjenstand av registranter med både ulik og lik faglig bakgrunn. Årsakeneer antagelig både å finne i skjemaenes utforming og hos registranteneselv. Registreringene i Stange kirke er for eksempel utførtav to konservatorer med ulik faglig bakgrunn, maleri ogkulturhistorie. Deres innbyrdes registreringer supplerer og utfyllerhverandre og burde ideelt vært redigert sammen. Begge har et godtkunnskapsnivå om kirken, og begge preges av sine respektive fagområder.Registreringene i Flesberg kirke viser at to registranter medlik konserveringsfaglig bakgrunn kan vurdere samme gjenstand megetforskjellig. Det må undersøkes om det kan gjøres noe for å re-13