NIKU Oppdragsmelding 99

More documents

Recommendations

Info

niku oppdragsmelding 099vene i skip og kor. Gulvet i skipet er lagt over grunnstokkene somunderstøtter de indre stavene og er festet til vestsvillen og en ekstra«grunnstokk» som er lagt under svillen som danner korskillet.Gulvet i koret er festet mellom skipets østsvill og korets østsvill. Svillerog grunnstokker er fundamentert på stein. Der svillene ikke harligget på marken, har det vært en lav grunnmur av stein.SvalgangRundt kirken går det en svalgang. Også svalgangen er av en staverksliknendekonstruksjon med pulttak som er tekket med spon. Portaleneer markert med oppbygg. Materialene virker i hovedsak nye, men iveggene inngår det planker med naglehull som kan være gjenanvendt.Det er imidlertid uvisst om disse i så fall stammer fra kirken i Vang. I utbyggetmot vest er det en ny portal med rundbuet overdekning ogskårete dekorasjoner av stavkirketype. Trolig opprinnelige er derimotdeler av smijernsdekorasjonene på svalgangens portaler mot vest ogsør. Bl.a. gjelder dette dørringene - d. 14.5 og 15 cm - og dørringbeslagene.Også i svalgangen er det satt inn rundbuete vindusbånd.Dessuten er det en serie høye vindusfelt i oppbyggene over portalene.På tegningene til Schiertz er det foran korets portal og skipets sørportalvist bislag med staver og andre ledd som gjør at de synes åvære rester av den tidligere svalgangen rundt kirken. Trolig var svalgangenpå plass alt i middelalderen. Svalgangen er nevnt i 1626-28. 32 I 1665 heter det at «Svalerne Rundt Omkring Kirchen erGandsche Brøstfældige och vil nedtagis, met nye Sviller underlegges,nye Stolper Indsættis och saa got som aff nye Opbygges». 33Dendrokronologisk datering?Et poeng med undersøkelsen av kirken i Karpacz var å bringe på detrene om det kunne være mulig å bestemme fellingsåret for de opprinneligematerialene ved hjelp av dendrokronologi.Vanligvis regnes det som nødvendig med prøver fra minst 10 samtidigedeler fra en konstruksjon for å kunne datere den ved hjelp avdendrokronologi. Prøvene må komme fra deler som er grove noktil å kunne gi et årringsmønster som lar seg passe inn i den datertereferansekurven for området. I forhold til furumaterialer er det nødvendigat minst en av prøvene som lar seg datere har den yttersteåringen bevart for å kunne fastslå fellingsåret for materialene.I kirken i Karpacz er det registrert ca. 16 antatt opprinnelige delermed noe dimensjon. Portalenes enkelte deler er da regnet hver forseg. I tillegg kommer ni knær som forbinder de indre staver og i detminste en planke i takrytteren. Mest egnet for å ta dendrokronologiskeprøver er stavene. Samtlige deler er imidlertid til dels sterkt bearbeidet.Ved den øvre enden av den sørøstre av de indre stavenekan det riktignok synes som om det er ganske kort ut til barkkanten,men i seg selv virker dette som et noe magert utgangspunktfor å sette i gang med en full dendrokronologisk undersøkelse avde opprinnelige deler fra stavkirken.Er kirken i Karpacz en stavkirke?Den nye gjennomgangen av Wang kirke i Karpacz synes å vise atden inneholder enda færre opprinnelige deler enn tidligere antatt.Det blir faktisk såpass lite tilbake at det ikke er til å unngå at manspør seg om kirken kan regnes som en stavkirke.I materiallisten som ble utarbeidet av Schiertz i forbindelse med nedtakingenav stavkirken i Vang inngår det relativt mange deler. 34 Forbausendemange av disse synes også å ha kommet med på hestetransporteni Tyskland, selv om det ikke var mer enn ni vognlass somi 1842 passerte gjennom dagens Jelenia Góra (tdl. Hirschberg) på vegmot Karpacz. 35 Å si hvor mye materialer dette har omfattet er vanskelig.Det er imidlertid grunn til understreke at det i hvert fall fulgtemed fire staver, som hver over 6 m lange og med en vekt på drøyt250 kg. Ettersom man hadde tegninger av den opprinnelige stavkirken,ville det ikke være urimelig om man alt tidlig foretok et visst utvalgfra den opprinnelige materialhaugen og konsentrerte seg omdekorerte deler - som portaler og staver. I tillegg kan det synes somom man tok med seg deler som det ville være vanskelig og arbeidskrevendeå gjenskape i den nye situasjonen - som selvvokste knærog smijernsbeslag. At også Schiertz har tenkt i samme bane alt frastarten, synes å framgå av de få delene fra takkonstruksjonen sominngår i materiallisten: «5 Planken von Sperrewerk als Probe» 36 -dvs. sperrer, saksesperrer og hanebjelke som til sammen utgjorde enprøve på et fullt sperrebind. At materialene eventuelt kom fram tilKarpacz, er heller ingen garanti for at de ble innlemmet i den nyebygningen. Tanken om autentisitet hadde ikke særlig verdi i 1840-åra. Mye er trolig blitt vraket, slik det også synes å framgå av ministerialbokasom Dietrichson hadde adgang til.Alle de norske stavkirker er endret opp gjennom tidene. Når man likevelbetegner dem som stavkirker, har det sammenheng med atselve stavverket i mer eller mindre grad er bevart. Derfor blir densterkt ombygde Flesberg kirke i Buskerud - der bare deler av veggkonstruksjoni skipets omgang er bevart - regnet som en stavkirke.Derimot blir Vågå kirke i Oppland - der fint dekorerte deler fra dentidligere stavkirken på stedet er plassert inn et bindingsverk av1600-talls type - ikke regnet med blant stavkirkene. Et annet ytterpunkter stavkirken på Grip i Møre og Romsdal der det er mulig atså godt som hele den eldste delen av bygningen er fra 1621, mender veggene av klart stavverk likevel gjør at kirken forsvarer sin plassblant de øvrige stavkirker.Kirken i Karpacz har noe til felles med alle disse eksemplene. De fintdekorerte portalene tilsvarer de gjenanvendte delene i Vågå kirke,i tillegg kommer imidlertid de bevarte hjørnestavene og de indrestavene i skipet som i noen grad tilsvarer situasjonen i Flesberg kirke.De kopierte deler av det opprinnelige stavverket og den opprinneligetakkonstruksjonen utgjør dessuten en slags parallell til situasjonenpå Grip. De mange nye deler til tross: Om Wang kirke iKarpacz hadde stått i Norge, ville den trolig ha blitt regnet som enav de norske stavkirker.NoterRA=RiksarkivetSA=Statsarkivet i OsloNK=Norges Kirkers arkiv, NIKU1 Hohler, Erla B. 1993: Stavkirkenes (..) - Katalogdelen. - Oslo1993, s. 1592 Dietrichson, Lorentz. 1892: De Norske Stavkirker. - Kra./Kbh.1892, s. 337 f.3 Berg, Arne. 1980: Stavkyrkja fråp Vang og hennar lange ferd. - I:Fortidsminneforeningens årbok for 1980. - Oslo 1980, s. 105 f.26
niku oppdragsmelding 0994 Hohler 19935 Moniatowicz, J. & E. Pech. 1993: Wang. - Karpacz 1993.6 Dietrichson, Lorentz. 1888: Samenlignende Fortegnelse overNorges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. - Kra.1888, s. 517 Dietrichson 1892, s. 3458 Berg 1980, s. 1069 Dietrichson 1892, s. 33710 Dietrichson 1892, s. 34011 Besiktigelser 1686-88. NK12 Hohler 1993, s. 15213 Berg 1980, s. 114 f.14 Berg 1980, s. 10615 Berg 1980, s. 11016 SA Chria. Stiftsdir. Kirker. Vedlikehold. Synsprot. 3. NK17 Hohler 1993, s. 15318 Hohler 1993, s. 15519 Hohler 1993, s. 15620 Hohler 1993, s. 15721 Hohler 1993, s. 15822 RA Rentekammer. Kirkeregnskap. Akershus stift, Pk. 1b. NK23 SA Chra. Stiftsdir. Kirker. Regnskap. Pk. nr. 8. NK24 RA Rentekammer. Kirkeregnskap. Akershus stift. Pk. 9 NK25 SA Chra. bispearkiv. Tilsyn. Visitaspakke 3. NK26 Et bildet av ranken er forevist malerikonservator Jon Brænne,NIKU, som mener at den enten er fra middelalderen eller tidlig1600-tall.27 RA Rentekammer. Kirkeregnskap. Akershus stift. Pk. 1b. NK28 SA Chria. Stiftsdir. Kirker. Vedlikeh. Synsprot. 1. NK29 Berg 1980, s. 121 f.30 Berg 1980, s. 12531 Berg 1980, s. 11932 RA Rentekammer. Kirkeregnskap. Akershus stift NK33 RA Rentekammer. Kirkeregnskap. Akershus stift. Pk. 15. NK34 Berg 1980, s. 129 f.35 Berg 1980, s. 11336 Berg 1980, s. 1312.2 Om datering av Brønnøy kirke,Brønnøysund i NordlandJENS CHRISTIAN ELDALFølgende rapport/notat utgjør en del av arbeidet med prosjektet«Vurdering av verneverdi for etterreformatoriske kirker» som utføresfor Riksantikvaren.Middelalderkirken som brant?Det har vært knyttet en del usikkerhet til dateringen av Brønnøy kirke,som i Riksantikvarens kirkeregister hittil har vært datert til gjeninnvielseni 1870 etter brannen i 1866. Etter lokalhistorikeren EinarHøvdings undersøkelser har det siden slutten av 1950-årene værtklart at murverket til dels inneholder kvaderhugne klebersten framiddelalderen (foto 1958 av korets østvegg etter riving av sakristitilbyggfra 1870 og før oppføring av nytt tilbygg, Riksantikvarensarkiv). Høvding har også i en artikkel i Brønnøysunds Avis29.6.1960 på grunnlag av lokale kilder fra byggetiden trukket denkonklusjonen at kirken fra 1870 også innbefatter større deler avden brente stenkirken som skal være fra middelalderen.Et ytterligere skriftlig kildemateriale fra byggeplanleggingen i 1868er nå påvist i Kirke- og undervisningsdepartementets arkiv i Riksarkivet(utskrifter og referater av dokumentene følger som vedleggnedenfor). Dokumentene viser at Høvdings konklusjoner om gjenbrukav murene fra den brente kirken stemmer. Denne gjenbrukenkan muligens omfatte hele det middelalderske kirkeskipet medunntak av de store åpninger som er tatt ut i langveggene i forbindelsemed oppføring av korsarmene, den nordre visstnok i 1800,den søndre i 1870.Figur 1. Brønnøy kirke og prestegård før ombyggingen av kirken1868-1870 sett fra sydvest. Nordre tverrskip til venstre varoppført omkring 1800. Hovedskipet med takrytter over vestgavlensto fremdeles med sitt murverk slik det var formet allerede imiddelalderen. Denne delen utgjør midtrommet i kirken slik dennå står. Foto Riksantikvaren.27
Page 1: Bygninger, interiører og gjenstand
Page 7: niku oppdragsmelding 099Figur 2 Ham
Page 10 and 11: niku oppdragsmelding 099Tabell 2 M
Page 12 and 13: niku oppdragsmelding 099skjema er i
Page 14 and 15: niku oppdragsmelding 099dusere risi
Page 16 and 17: 16niku oppdragsmelding 099
Page 18 and 19: 18niku oppdragsmelding 099
Page 20 and 21: niku oppdragsmelding 0992 Bygningsd
Page 22 and 23: niku oppdragsmelding 099Av de skrif
Page 24 and 25: niku oppdragsmelding 099TakTakvinke
Page 28 and 29: niku oppdragsmelding 099Figur 2. Br
Page 30 and 31: niku oppdragsmelding 09931.5.1868:
Page 32 and 33: niku oppdragsmelding 099Bø gamle k
Page 34 and 35: niku oppdragsmelding 099Holdhus kir
Page 36 and 37: niku oppdragsmelding 099Materialene
Page 38 and 39: niku oppdragsmelding 099InteriørKo
Page 40 and 41: niku oppdragsmelding 099lå på en
Page 42 and 43: niku oppdragsmelding 099det trolig
Page 44 and 45: niku oppdragsmelding 099Tabell 8. P
Page 46 and 47: niku oppdragsmelding 0993.2 Ekeberg
Page 48 and 49: niku oppdragsmelding 099Undersøkel
Page 50 and 51: niku oppdragsmelding 099Noter1 Natu
Page 52 and 53: niku oppdragsmelding 099Tabell 9. S
Page 54 and 55: niku oppdragsmelding 099Beskrivelse
Page 56 and 57: niku oppdragsmelding 099Oscarshall
Page 58 and 59: niku oppdragsmelding 099KonklusjonM
Page 60 and 61: niku oppdragsmelding 099Bergenhus f
Page 62 and 63: niku oppdragsmelding 099Nationalthe
Page 64 and 65: niku oppdragsmelding 099Nationalthe
Page 66 and 67: niku oppdragsmelding 099Ved unders
Page 68 and 69: niku oppdragsmelding 099Mælum går
Page 70 and 71: niku oppdragsmelding 099Konserverin
Page 72 and 73: niku oppdragsmelding 099Hjørnestue
Page 74 and 75: niku oppdragsmelding 099tre og innr
Page 76 and 77:
niku oppdragsmelding 099• Fotodok
Page 78 and 79:
niku oppdragsmelding 099Det var ei
Page 80 and 81:
niku oppdragsmelding 099hadde reage
Page 82 and 83:
niku oppdragsmelding 099det er inge
Page 84 and 85:
niku oppdragsmelding 099Stearinsøl
Page 86 and 87:
niku oppdragsmelding 099Forts. NIKU
Page 88:
niku oppdragsmelding 099Forts. NIKU
show all

NIKU Oppdragsmelding 99

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?