Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

20startet med database-basert markedsføring. Det ble gjennomført 210.000(213.000) telefonsamtaler og utsendt 850.000 (590.000) brev med anmodningom støtte. Dette resulterte i 356.180 (320.349) innbetalinger og et overskudd tilNorges Blindeforbund på kr. 15.138.479 (11.351.631).Givertjenesten Lokal Synsvenn er Norges Blindeforbunds største med 7.346(5.649) faste givere som bidrar til organisasjonens lokale arbeid.En viktig forklaring på den sterke økningen i resultatene er at 2001 var første årethvor alle Norges Blindeforbunds giverregistre var samordnet i én database. Dettehar gjort det mulig å få mer oversikt i forholdet til hver enkelt giver og hindreukontrollerte dobbeltutsendelser. Det gjennomføres analyser og etterkontroll avalle tiltak med sikte på å finne ut hvilke grupper som bør motta og hvem somikke bør motta ulike typer henvendelser. Dette har spart store kostnader til portoog telefon til personer som ikke er interessert, noe som både øker lønnsomhetenog bedrer forholdet til publikum. Analysene har også gjort det mulig å finne framtil nye givere på en lønnsom måte.Det er lagt mye arbeid i å bedre kvaliteten på databasen og å etablere rutinerrundt oppdatering av adresseopplysningene. Det er bl.a. laget rutiner formånedlig vask mot det sentrale reservasjonsregisteret i Brønnøysund. Databasen,og kunnskapen om hvordan den kan benyttes, gir et solid grunnlag for å opprettholdeog øke Norges Blindeforbunds inntekter i årene fremover.ØkonomiNorges Blindeforbunds regnskap for 2001 er gjort opp med et overskudd på kr.3.931.968,-. Resultatet framkommer etter div. avsetninger, blant annet kr.1.500.000,- til vedlikeholdsoppgaver som har vært forsømt i flere år på grunn avforbundets svake økonomiske stilling.Resultatet er langt bedre enn budsjettert.Etter div. årsoppgjørsdisposisjoner, viser Norges Blindeforbunds regnskap for2001 en positiv egenkapital på kr. 9.193.013,-. Forbundet har også merverdier ifast eiendom som ikke framgår av balansen.Styret ser positivt på den økonomiske utviklingen og mener grunnlaget for fortsattdrift er til stede.