bind 2 s115-124-red.pdf - Strinda historielag

Da sa underbruket ble fritt, ble det bestemt at sokneprestenskulle ha en samlet 10nn pa 850 spesiedaler, mens den residerendekapellan skulle ha 400 spesiedaler. Sokneprestens inntektbesto a v tienden, skyss og natthold og uvisse inntekter.Kapellanen fikk en del av sin 10nn av soknepresten, noe i tilskuddfra Opplysningsvesenets fond og dessuten offer ettermanntall.Begge pre stene skulle dessuten ha embetsgard. Sokneprestenfikk Nedre Berg pa 336 mal, mens soknepresten i Bakklandetfikk 32 mal til avlsgard og bispen dessuten tillagt 115 mal til sinavlsgard. Den residerende kapellan skulle fa garden Vikhammersom da var avlsgard for hospitalet. Imidlertid gikk detteikke i orden, sa kapellanen fikk Dalen i stedet. En del av husapi prestegardene skulle menigheten hoide i stand.KIRKENE I PRIV ATEIEI siste tiaret av 1600-tallet var bortforpaktingen av kirkeinntektenebegynt. Det ble mere system i dette under denstore nordiske krigen som helt 0deia finansene til kongen.Ved reskript av 8. desember 1713 ble det pabudt at kirketiendeneskulle forpaktes bort. Halvparten av forpa.ktingssummenskulle ga inn i statskassen og den andre haIvparten avsettestil vedlikehoid. Statskassen trengte imidlertid aIle pengene,og f0lgen var at kirkene forfaIV). Blant dem som forpaktet detre kirkene i Strinda var Christen Suaboe, Hans Morten Sommer,Jonas Brems og stiftamtmann von Ahnen. Avgiftenvarierte fra 160 til 122 rdr. pro ar.Forpliktelsene overfor kirkene ble det umulig for kongen agreie. Statsfinansene ble darligere og darligere, og sa utklekketet lyst hode den planen a selge kirkene. Kongen ville da fapenger i kassen og dessuten slippe den kjedelige vedlikehaldsplikten.18. juli 1721 faIt det sa kongelig resoIusjon for atlandskirkene i Norge skulle selges ved offentlig auksjon. Det1241) Hertzberg: Om Eiendomsretten til det norske Kirkegods s. 112.