bind 2 s115-124-red.pdf - Strinda historielag

haaae vokset etter hvert, og kjenslen av a vrere byfolk blesterkere. Da sa den midiertidige ordningen av den geistligebetjening i Strinda kom i stand, fikk bakkiendingene nedsattei nemnd som skulle arbeide for a fa. egen sokneprest. Etter atsaka var passert aIle instansene, ble det sa bestemt at detforrige Bakke sokn av Strinda prestegjeld skulle ga over til etselvstendig presteembete under navn av Bakklandets soknunder Trondhjems stiftsprosti. Det var ved kongelig resolusjonav 2. juni 1846.Bestemmelsen tradte i kraft 7. juni samme ar. Det var i alt1774 mennesker som na gikk over fra bygda til byenl). Ognar en husker hvordan Bakklandet ble bebygd, rna en si atdet ikke var sa urimelig. Skilsmissen mellom forstaden og detlandsens prestegjeldet foregikk da ogsa i all minnelighet .•Ordningen av de endelige geistlige forholdene i selve Strindagikk det imidlertid ikke sa glatt med. Ordskiftet begynte foralvor i 1843, og meningene sto steilt imot hverandre. En tingvar alle enige om. Det matte skaffes mer geistlig betjeningslik som bygda hadde gatt fram i folketall. Men maten detskulle skje pa, var et virkelig stridens eple.Communalbestyrelsen hadde saka til behandling flere ganger.Det ble satt ned ei nemnd som skulle komme med forsiag tilordning, men her kom en heller ikke til enighet. Innstillingenble levert med fire forskjellige alternativer. Og da kommunestyretendelig i februar 1850 gjorde et enstemmig vedtak, varenstemmigheten i virkeligheten sa liten som vel mulig. Menfor. a fa en ende pa saka gikk man sammen om at bygdaburde ha en sokneprest og en residerende kapellan. Den alminneligemening gikk visstnok ut pa at berget hadde f0dt eimus2 ) •Stiftsdireksjonen anbefalte ordningen med sokneprest og res.kap, i skriv til Kirkedepartementet 20. april samme ar3). Men1) Menighetsboken, ved sokneprest Sigurd Berg, s. 4.2) Sml. artikkel i Adresseavisen 14. febr. 1850.3) Stiftsdireksjonens kopibok XI.121