Høst 2007 - Camphill Norge

nytt fra landsbySKOLEN20. august 2007. Denne dagen komvirkelig. Det som mange år tilbakevåknet i noen hoder som idé, detvokste og utviklet seg gjennommange møter, seminarer, tankerog samtaler, ble nå virkelighet.Tekst PETER SCHMEDINGFoto BORGNY BERGLUNDDatoen, som sto lenge i det fjerne,nesten uvirkelig, kom nærmere ognærmere. Og alt som skulle gjøresfør rommene, undervisningsplaneneog masse mer, ble ferdig. Og så komdenne dagen. Egentlig allerede kveldenfør. Vi, lærere og medarbeidere,var visst like nervøse og spente pådet som skulle komme nå, som de firestudentene som kom til oss søndagkveld. Noen etter tre dagers reise. Allevar veldig glade. Selvfølgelig var detikke bare lett å ta avskjed. Men da visatt sammen foran peisen den kveldenog sang sangen om ”mitt hjerte”,diktet av Jens Bjørneboe som MalteWinje komponerte for FRAMskolen,og mange andre sanger, da var detallerede så hjemmevarmt hos oss istuen, at det nesten ikke var til å troat det bare var den første kvelden.Spenningen løste seg opp og vihadde en kjempehyggelig kveld.FRAMskolens første kveld.Nå, etter to uker, føles det som omvi har vært sammen på FRAMskolenallerede i lang tid. De fire studentenesom nå er med i FRAMskolens førsteår, Hege Cathrine, Hege, Marcus ogMauricio, virker nesten som gamlevenner. De er blitt en fin gruppe alleredenå.Og hvis jeg tenker hva vi ønsketmed FRAMskolen, hva vi vil ”lærebort”, så er det akkurat det. Å føle segvelkommen og hjemme i verden. Vi kanegentlig ikke lære det bort. Vi kan bareskape en ramme for at denne følelsenvokser i hver av våre studenter.Selvfølgelig holder vi på med forskjelligeundervisningsprosjekter. Medmaling, med musikk, med håndverk,med utearbeid, med ridetimer. Vi hørerpå nyhetene hver morgen, vi snakkerom bordskikk og vi lager ”trivselsavtaler”.Vi ser på en film eller vi spillerYatzy om kvelden. Men det er egentligikke det vi vil lære bort. Vi vil hjelpe slikat unge voksne, som er litt spesielle(men vi er jo alle litt spesielle), skalkunne oppleve det som alle ungevoksne ønsker å oppleve – at de haren verdi som menneske og kan få segnye venner, at de føler seg hjemmeselv om de har flyttet inn i noe nyttog at de fortsatt føler seg trygge selvom rammen som sto for trygghet før erganske langt bort. At de er hos segselv mens de er i verden. Og føler segpå riktig plass der.Klart det er store ting og høye mål.Og det er det vi alle prøver om vi nå erlærere, assistenter eller studenter ogom vi har spesielle eller vanlige behov.Vi går skritt for skritt framover motmålet. Og til nå kan vi bare si at startenhar vært vellykket. Ikke minst fordivi får så mye støtte og gode ønsker ogtanker fra alle kanter, både fra foreldreneog andre mennesker som jobbermed ungdommer og unge voksne.Alle disse har vært med å utvikleFRAMskolen, de har holdt seminarerfor oss eller bare ønsket oss lykke til.Tusen takk. Dette har doblet begeistringen,motet og gleden for vår storereise – reisen med ”FRAMskoleskipet”.■■■Studenter og lærereklare til innsats!FRAMskolestartEtter ett år med intensive forberedelserhar Framskolen påVallersund Gård startet.Tekst HELENE DIJKSTRA EMMENSSøndag 19. august kom fire megetspente studenter til et helt nyoppussethovedhus på Vallersund Gård,der de blir tatt imot av like så spenteveiledere. Huset har hatt en ordentligrenovering og dette tok, som det såofte gjør, litt lengre tid enn planlagt.To uker før skolestart kom jeg etteren tre ukers ferie til huset. Da varhuset fullt av masse møbler, arbeidsutstyrog mest av alt – støv!Først begynte vi med de nyoppussederommene til studentene. Fordi viallerede var blitt litt kjent med studentenepå introduksjonskurset, var detet veldig inspirerende og motiverendearbeid. Mens vi holdt på, gledet vi ossmer og mer til at de skulle komme forå se det rommet som vi hadde gjort istand med tanke på dem.Og så bli det endelig, eller plutselig,søndag. Det var masse arbeid igjen ågjøre, men nå skulle vi ikke snekre,male eller vaske mer og jeg må si,huset så fantastisk ut.Fortsetter på side 8landsbyliv nr 13 • høsten 2007 7