Tenker nytt - Jernbaneverket

StasjonsmesterenTidlig oppeGjennom livet på veien har Steinarvent seg til å sove litt stykkevis ogdelt. Derfor er døgnrytmen hansogså tilpasset rutetabellen påBergensbanen.– Jeg står gjerne opp ved femtida.Da setter jeg på kaffen førturen går ned på plattformen for åplukke sneiper. Folk som venter pånattoget, står ofte her og røyker.Sneipene havner på perrongen selvom det er askebeger få meterunna, forteller han.– Jeg vil at det skal se ordentligut her, og derfor gjør jeg dette.Bare se deg rundt hvor flott det erher. Jernbaneverket er flinke til åstelle med stasjonsparken og hageanlegget,og sammen med de flottebygningene her framstår stasjonenslik den skal. Men det er nok åfølge opp. Jeg kikker jevnlig innombåde venterom og toaletter.Alle er ikke like flinke til å ryddeetter seg, for å si det forsiktig.Slått nedSteinar Holten holder et våkentøye med alt som rører seg på stasjonsområdet.For snart to årsiden våknet han en høstnatt avuvante lyder. Noen holdt på medhærverk!Steinar kikket rundt hjørnet ogfikk øye på et par av bygdas ‘helter’i full sving med å stjele og røskened en høyttaler på stasjonsveggen.– Jeg tenkte at ‘disse må jegse hvor tar veien hen’, fortellerSteinar og kastet seg på sykkelen.På brua over mot sentrum bleSteinar overfalt og slått bevisstløs.Mens han lå nede ble han ogsåsparket slik at han måtte få sattinn metallskruer i foten. Hanhavnet på sykehus og ble etnummer i voldsofferstatistikken.Heldigvis ble gjerningsmennenetatt og dømt til fengsel. Men reddhar han ikke blitt.– Neida, jeg følger med somfør og har telefonnummeret tillensmannen for hånden, smilerhan. – Mest av alt er det massevisav trivelige folk her.Kaffe og vaflerNår det fra tid til annen oppstårstore forsinkelser etter ras ellerandre hendelser, tar Steinar turenned på venterommet., roer gemytteneog serverer kaffe, vafler, ellertil og med smørbrød.– En gang var toget fire timerforsinket på grunn av ras, og folkvar ikke blide. Over 30 venta påkveldstoget, men tida gikk. Bådekaffetrakteren og vaffelpressa gikkvarme, og praten gikk fort utoverkvelden. Da toget endelig kom, varfolk nesten lei seg over at de måttedra, ler Steinar.– Nei, her på Nesbyen Sentralstasjon,som jeg har døpt stasjonen,skal det være trivelig, slårhan fast.– Gull verdt for oss!– Slike leieboere på stasjonene somher på Nesbyen, er gull verdt foross, sier Knut Harry Asgrimplass.Sammen med Alf Sverre Pedersenog Bjørn Samuelsen holder hanorden på stasjonsanleggene påBergensbanen.– Her på Nesbyen hadde vi førstore problemer med hærverk, innbruddog til og med et branntilløppå venterommet, minner Asgrimplassom.- Etter at Steinar flyttetinn, har dette tatt slutt. Det harblitt kjent i bygda at det er ‘folk påstasjonen’ igjen.Generelt opplever han nå få problemermed hærverk og tilgrisingpå stasjonene langs Bergensbanen.– Noen utfordringer har vi påenkelte av lokalstasjonene påVosse banen, men for det meste kanvi tilby bra venterom og ordentligestasjoner hver dag. Forholdene erbedre der folk bor og enda bedreer det om disse følger litt med pådet skjer. Vi kan selvfølgelig ikke34jernbanemagasinet NR 5 • 2012