Last ned PDF - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

”Overnattingsvirksomhet”. 1986–2009.Antall Brannar branner etter etter tid tid på døgnet på døgnet. (1986–2009) 1986-2009.20018016014012010080604020016917012912213015017416713Figur 24: Antatt arnested for branner innen ”Serveringsvirksomhet”. 1986–2009.Figur 23: Tidspunkt for melding av brann innan «Overnattingsverksemd» (1986–2009)Antatt arnested for branner innen «Serveringsvirksomhet». 1986-2009.7.5.6 Tidspunkt på300døgnetBrannane i næringa fordeler seg annleis 265 her 265 enn fortypiske industribedrifter og produksjonsbedrifter elles.250I industribedrifter såg vi at brannfrekvensen var høgarei arbeidstida. Innan kategorien overnattingsverksemd erfrekvensen høgare om kvelden 200 og om natta. Dette er tidspunktda gjestene oppheld seg på romma sine. Det halve døgnetmellom klokka 18 og 06 har ein frekvens som er 1,3 gonger150høgare enn tidsrommet mellom klokka 06 og 18 (sjå figur 23).Antall1007.6 ServeringsverksemdNæringa «Serveringsverksemd» 50 (næring 56 i SN 2007) består 39av tre næringshovudgrupper. Det er «Restaurantverksemd»,«Cateringverksemd og kantiner drivne som sjølvstendig0verksemd» og «Drift av barar». Denne næringa er vald ut soméi av dei ni fokusnæringane fordi analysar viser at næringa harhatt mange av dei største brannane med tanke på materielt tapi løpet av dei seinare åra. I tillegg har næringa relativt mangebrannar, men dette er mellom anna eit resultat av at det ermange bedrifter og dermed eit stort potensial for brann.7.6.1 GeografiDet har vore 734 brannar innan næringa i perioden 1986–2009.Heile 183 (25 %) av dei var i Oslo. Men sidan ca. 22 %av bedriftene innan næringa ligg i Oslo, er ikkje dette einoverrepresentasjon.61I gjennomsnitt har det vore tre brannar per år per 1 000bedrifter i landet totalt. Dette er lågt, for eksempel samanliknamed «overnattingsverksemd», som har 18, og betydeleg underdei tidlegare omtalte industrinæringane (sjå tabell 24).7.6.2 Brannårsak og sannsynleg arnestadFor brannar innan næringa i perioden 1986–2009 var kjøkkenetdet rommet der flest brannar starta, saman med kategorien«Anna rom», som kan vere mykje forskjellig. Heile 36 % avbrannane starta her, noko som ikkje er så rart da det ofte er ikjøkkenet produksjonen går føre seg i denne typen bedrifter.«Anna rom» kan som nemnt vere ulike typar rom, men i dennesamanhengen er det nærliggjande å tru at ein stor del av dennekategorien er spisesal, bar o.l. (sjå figur 24).28 272211 9Årsaksfordelinga til brannane i næringa viser at relativt mangeav brannane blei etterforska (65 %). Av dei (473) hadde denstørste prosentdelen (27 %) elektrisk årsak. «Serielysboge»og «Komponentsvikt» er dei spesifiserte årsakskategorianesom opptrer oftast her, men «Anna elektrisk årsak» er denstørste underkategorien. Biletet er her noko forskjellig frå einav konklusjonane i prosjektet «Branner med elektrisk årsak– kartlegging og analyse av skade på liv, helse og eiendom»(2000–2001) (sjå kapittel 4). Her blei det konkludert medat dei elektriske årsakene fordelte seg omtrent likt mellom«Elektrisk årsak» (teknisk svikt) og «Feil bruk» (av elektriskutstyr). Denne analysen viser at den tekniske svikten fører tilfleire brannar. Heile 17 % var påsette (sjå tabell 25).4 2 152