LEKSJON 4 SIGNALER OG SYSTEMER

IKT for MedisinteknikereIntroduksjonskursLeksjon 4: Signaler og systemerEksempel:I et kommunikasjonssystem overføres informasjonen med symboler av lengde :T S = 1 mikrosekund = 1 •10 -6 sOverføringsraten R blir da:1R =110 6 110 6 baud 1Mbaud⋅− = ⋅ =I tillegg til kodeenheten som er vist i figur 15, vil det også i mange tilfeller benyttes en ellerannen form for kildekoding for å komprimere informasjonsmengden (bithastigheten) ut frakilden. Kildekoding blir ikke behandlet nærmere i denne leksjonen.6.1.2 Digitale signaler og båndbreddebehovVi vender nå tilbake til studiet av båndbreddebehov for digitale signaler (symboler). Et digitaltsignal er en serie av pulser, et pulstog. Hva er så det reelle båndbreddebehovet for et sliktsignal? Vi kan benytte kunnskapen fra Fourierrekketeorien til å si noe om dette.Denne teorien sier at et slikt signal består av uendelig mange signalkomponenter. Vi harimidlertid allerede sett at signalformen kan gjenkjennes med et forholdsvis lite antallsignalkomponenter (kfr. eksempel i kap. 4).For å belyse båndbreddebehovet for et digitalt signal grundig, må en benytte komplisertematematiske/statistiske analyser. Imidlertid kan en få et ganske riktig og kanskje mer“forståelig” resultat ved å bruke tommelfingerregler.I praksis må overføringsmediet som et minimum ha båndbredde nok til å tilfredsstille kravet:1B ≥2TshvorT = symbolets var ighetsBåndbreddebehovet per baud blir altså : 0.5 Hz/baud.6.1.3 Digital kodingFlere kriterier legges til grunn for valg av linjekode. Vi skal ikke gå i detaljer, men nevner herde viktigste kriteriene:• Båndbredden på signalet bør være minst mulig.• Taktinformasjonen fra signalet bør være stabil. Taktfrekvens og klokkepulser i mottakerutvinnes fra signalet, og veksling mellom spenningsnivåene bør derfor være jevn og hyppig.• Frekvensinnholdet må tilpasses overføringskanalens frekvensrespons• Mulighet for feildeteksjonHIST/AFT/IET 2004 19