SI Magasinet nr 2-2008 - Sykehuset Innlandet HF

Pasientombudet:Helsepersonell må tapasientene mer på alvorPasientombudet for Hedmark og Oppland hevder i sin årsmelding for i fjor at mange klager kunne vært unngåtthvis helsepersonellet hadde lyttet i langt større grad, og tatt på alvor det pasientene sier om sin egen helsetilstand,utvist større grad av ydmykhet og alminnelig folkeskikk.Henvendelser om SIPasientombudet har laget denneoversikten over henvendelser somgjelder enheter i SI i fjor, tallene for2006 i parentes:SI Elverum/Hamar 155 (118)SI Lillehammer 77 (71)SI Gjøvik 71 (86)SI Kongsvinger 26 (29)SI Tynset 6 (8)SI Sanderud 26 (35)SI Reinsvoll 8 (12)DPS Hedmark 17 (13)DPS Oppland 19 (8)75 henvendelser gjaldt sykehus utenforInnlandet (115 i 2006), og henvendel -ser om forhold i kommunehelsetjenestengikk ned fra 169 i 2006 til 132 i fjor.258 av henvendelsene fra brukere i Hed -mark gjaldt somatikk, og 53 psykiatri,mens det var 135 i gruppen andre. ForOppland var tilsvarende tall 188, 37 og76.Kvinner er i stor overvekt. Pasient om -budet fikk henvendelser fra 427 kvinner(244 fra Hedmark og 183 fra Oppland)og 288 menn (184 fra Hedmark og 104fra Oppland).Av: Trond Tendø JacobsenFungerende pasientombud Svein Hanssen er ogsåopp tatt at det han mener er store mørketall, spesieltinnen psykisk helsevern.– Vi får rett som det er henvendelser fra pasientersom forteller historier som i mange tilfeller burdevært tatt videre, men de tør ikke fremme en formellklage, fordi de er redde for at det vil slå tilbake pådem i form av represalier fra behandlerne. Noen avdisse har hatt tvangsinnleggelser under til dels dramatiskeomstedigheter og frykter at en klage i segselv kan føre til at det settes i gang nye prosesser.En annen gruppe er de som henvender seg til brukerorganisasjonene,men som ikke tør snakke medoss. Og en tredje gruppe er de, antakeligvis ganskemange, som sitter i egne hjem og ikke tar kontaktmed noen, selv ikke med brukerorganisasjonene.– Jeg har de siste ukene fått to henvendelser frapasienter som nærmest har måtte stå skolerett forleger etter at de har fremmet klagesaker, den enesaken gjelder psykisk helsevern, den andre ett av desomatiske sykehusene. Det er en forferdelig uting athelsepersonell opptrer på denne måten. Det ser utsom om noen tar klager som en personlig fornærmelse,sier han.For dårlig samhandlingI Pasientombudets årsmelding hevdes det at flerepasienter opplever møtet med helsetjenesten sommer energitappende enn selve helseproblemet.– Hva siktes det til her?– Både innen somatikk og psykisk helsevern er deten rekke pasienter med kroniske lidelser som er av -hengig av tjenester fra flere institusjoner eller nivåer.Men samarbeidet her er alt for dårlig. Pasientene måselv i alt for stor grad mase, purre, stå på – og blirofte forespeilet ting som ikke blir gjennomført. Deter et tankekors at spesialisthelsetjenesten, som trossalt har helt andre personellmessige ressurser ennkommunehelsetjenesten, ikke finner tid og mulighettil å samarbeide mer på tvers av nivåer og institusjoner.Det har skjedd en positiv utvikling, men det erlangt fram, sier han.Gammel kjepphestSvein Hanssen trekker også fram en gammel kjepp -hest.– Det er flere år siden jeg ba SI om å etablere ordningerslik at pasientene automatisk fikk tilsendt sineepikriser. Det var det ikke noe gehør for. Nå er dettegjennomført som forsøk ved enkelte andre sykehus,med stor suksess. Derfor håper jeg at SI revurderersin negative holdning til dette. For meg er det uforståeligat pasienten selv må ta initiativ og stå på forå få informasjon om sin egen helsetilstand. I tilleggtil at epikriser bør sendes automatisk også til pasientene,bør de også få kopi av de henvisningene fastlegenesender til spesialisthelsetjenesten. I 2008 børdette være selvsagte tjenester, mener han.BrukermedvirkningSelv om det er stadig flere eksempler på at pasientene,brukerne, nå tas med på råd har pasientombudetmange eksempler på det motsatte. Fagper son enemå gi fra seg makt, fjerne seg fra ekspertrollen og istørre grad gå over til å bli samarbeidspartnere. Detvil kreve en grunnlaggende holdningsendring, heterdet i årsberetningen.– Hva dreier det seg om?– Jeg har flere eksempler fra psykisk helsevern,der pasienter har vært behandlet, ofte gjennom flereår, dels tvangsinnlagt. Så opplever de at det kommeren ny lege som setter en ny diagnose som ganskeraskt fører til en sterk bedring i sykdomsbildet. Detteer gjerne situasjoner der pasienten selv har prøvd å fåtil en dialog og har hatt synspunkter på egen situa -sjon som det ikke er tatt hensyn til, men som end restotalt når nye leger kommer inn som behandlere.Det kan synes som om dette er situasjoner som kun -Side 14 SI | magasinet 2/2008