22/7 OSLOMeningsfull tjeneste150 soldater fra innsatsstyrke Derby var på plass i Oslosentrum i løpet av få timer. Ønske om å bidra etter 22.juli var sterkt. Les deres skildring av oppdraget her.I likhet med <strong>Heimevernet</strong>s andre innsatsstyrker,består HV-02s innsatsstyrke Derby avmennesker som har det til felles at de ervillige til å bruke en del av sin fritid i <strong>Heimevernet</strong>.Soldatene er til daglig alt fra kokkerog gravemaskinselgere til byråkrater ogbankfunksjonærer, fra unge studenter til godtvoksne familiefedre. Etter ugjerningene i Osloog på Utøya den 22. juli ble vi i noen dageren del av statsmaktens ansikt i hovedstaden.Kort tid etter bombeangrepet i Oslo begyntemeldingene om å gjøre seg klar å strømmeut fra lagførere og troppssjefer. Flestepartenav soldatene i Derby bor i Oslo og haddeallerede forstått alvoret. Mange var på ferie iinn- og utland og begynte straks å planleggehjemreisen. Soldatene pakket i private bilerog drosjer og tok farvel med ektefeller, barnog kjærester. Noen ombestilte fly. Andrekjørte natten igjennom.Timene etter oppmøte ble hektiske. Utstyrble utlevert og klargjort. Vi hadde fortsatt liteinformasjon bortsett fra det som var i media,og ingen visste med sikkerhet hva oppdragetville bli. Tonen soldatene imellom var pregetav nyhetene. Flere fortalte om familie ellervenner som var skadet, eller på andre visrammet av dagens hendelser. Likevel var vilettet over å være innkalt. Ønsket om å bidravar sterkt.Utover kvelden ble oppdragene klare. Derbysoppgave ble å beskytte <strong>Forsvaret</strong>s ledelsesbyggog bistå politiet med å sikre Stortinget. Iløpet av natten til lørdag 23. juli var vi på plassi hovedstaden.Da vi kom til objektene var situasjonenfremdeles uavklart. Rykter florerte om fleregjerningsmenn, andre terrorceller og sprengstoffpå avveie. I denne anspente situasjonenskulle vi bidra til å skape trygghet for myndi-ghetene og befolkningen, og samtidig vise etmenneskelig ansikt.Responsen fra befolkningen var overveldende.Mange hadde tatt turen ned til sentrumfor å se med egne øyne. Folk på gatenkom bort og fortalte at vårt nærvær fikk demtil å føle seg tryggere, og spurte om det varnoe vi trengte. Mat, vann, kaffe, snus, hva somhelst. Bakerier, kafeer og pizzarestauranteri nærheten forsynte oss uoppfordret medgratis mat og drikke. Flere ganger kom ungejenter med store poser med hjemmebakteboller som de delte ut til HV-soldater, gardister,helsepersonell, vektere og politifolk.Samtidig ble vi stadig minnet om situasjonensalvor. En av byens rusmisbrukere la nedden første rosen utenfor sperrebåndene vedLøvebakken. I løpet av kort tid begynte blomster,lys og minnekort å hope seg opp. Folkvar tydelig preget. Statsråder og politikeretok seg tid til å snakke med oss og personligtakke for innsatsen. Flere av oss var personligrammet av angrepene, ingen var uberørt.Derby og HV-02 løste sine oppdrag. Systemetfungerte, i det store og det hele, når det blesatt på prøve. Mannskapene i Derby opplevdedet som svært meningsfullt å kunne bidra nårsamfunnet trengte det. Sammenlignet medde mange profesjonelle og frivillige som stodfor redningsarbeidet i regjeringskvartalet ogpå Utøya, ble vi skånet for de verste påkjenningene.Vi er fulle av ydmykhet ovenfor desom fikk en langt tøffere jobb enn oss. Våretanker går til ofrene og de etterlatte.Robin Eriksen og Magnus HåkenstadHovedtillitsvalgt og varahovedtillitsvalgt formannskapene i I-styrke Derby.8 HV-<strong>bladet</strong> // Oktober 2011 Oktober 2011 // HV-<strong>bladet</strong> 9
22/7 OSLOOmrådesjefene om 22/722. juli ble vi vitne til det vi har trent for og tenkt på, men håpetikke kunne skje her hjemme. Avdelingene våre måtte levere ogdet gjorde de på tross av, og ikke på grunn av, rammevilkår ogforutsetninger. Da vi ser tilbake på 22/7 og alt som skjedde, harvi mulighet til å lære noe.TAKKNEMLIG: Fra venstre: Troppssjef Mats Tangestuen, daglig leder på Samson Bakeri i Karl Johan Linda Kömpe, vara hovedtillitsvalgtMagnus Håkenstad og hovedtillitsvalgt Robin Eriksen.Viktig omtankeSom takk for mat og støtte under oppdraget etter 22.juli, delte representanter fra innsatsstyrke Derby ut <strong>Heimevernet</strong>skrest til fire bedrifter i Oslo.Innsatsstyrke Derby, ved Oslo og AkershusHeimevernsdistrikt 02 , hadde intense dageretter hendelsene 22. juli. Soldatene sikretStortinget og <strong>Forsvaret</strong>s ledelsesbygg, ogoppdraget ble utført til støtte for politiet. Detble lange vakter med tungt utstyr. Det blederfor satt stor pris på at privatpersoner ogbedrifter kom med mat og drikke. Soldatenei innsatsstyrken ble rørt av omtanken. På egetinitiativ overleverte de <strong>Heimevernet</strong>s krest,med graverte plaketter, til Samson Bakeri ,Best Western Karl Johan Hotell, Saras Telt ogPeppes Pizza.Linda Kömpe er daglig leder på SamsonBakeri i Karl Johan. – Carl Fredrik Samson,kjedeleder i bakeriet, kontaktet heimevernssoldateneog tilbød dem å komme innombakeriet for å få påsmurt mat og kaker. Vihadde ikke forventet å få noe tilbake og setterstor pris på kresten. Det beviser at det fremdelesfinnes fine mennesker, tross det somhar skjedd, sier Kömpe.Det var varahovedtillitsvalgt i innsatsstyrkeDerby, Magnus Håkenstad, som kom påideen om å gi noe tilbake til bedriftene. – Detvar rørende og overraskende at så mangekom med ting til oss. På øvelser midt i byenmøter vi ofte litt skepsis, men nå da det var alvorfikk vi kun støtte-erklæringer og det var etsterkt samhold. Folk kom bort og lurte på omvi trengte noe, og de satt pris på at vi var der.Noen av soldatene hadde veldig lange vakter,men da de så og følte støtten og omtankenble det lettere å stå der, sier Håkenstad, somselv var på plass ved Stortinget etter 22. juli.Peppes Pizza i Stortingsgata leverte pizzatil soldatene. – Det var vår måte å bidrapå i denne vanskelige situasjonen, og enselvfølge. Soldatene gjorde en flott innsats,og vi så at mange sto på vakt lenge. For ossvar det å gi de mat vanlig human omtanke,og vi hadde ikke forventet å få noe tilbake,men setter stor pris på det. Kresten vil få enfin plass her i lokalet, sier daglig leder MonicaVatne.Siv Iren BrændSiv Iren BrændDet kan skje. Slutt å bruke ord som ambisjonsnivåog selvoppsetning som unnskyldningfor ikke å tildele tilstrekkelige ressurser tilavdelinger som skal brukes. Selv om vi harpengeproblemer, har vi større prioriteringsproblemer.Får vi penger til 50 prosent måvi trene den samme 50 prosenten. Da har vi ihvert fall 50 prosent. Alternativet er å smøredet like tynt overalt, og stå uten avdelingersom kan brukes.En plan som krever ti dager, er ikke enplan. Det er en sovepute. Det finnes ingenforståelse i samfunnet for at vi skal trenge tidager for å iverksette. Erfaringen viser at vårnytte gjøres innen 12 til 48 timer. Nå må vifå på plass våpen, ammunisjon, verneutstyrog ikke minst samband til områdestrukturen.Ikke bare til innsatsstyrken.Ressursene må fordeles av noen som skalvære med i operasjonen. Slutt å detaljstyrefra toppen. Sjef HV-02 vet bedre enn HVstabenhvordan få mest mulig for pengene. Vivet bedre enn obersten, hvordan trene Sognog Sentrum best mulig med de mannskapeneog ressursene vi har.Militære sjefer må ha handlefrihet til åiverksette klargjøring på egen hånd. Først nårvi skal igangsette må vi ha en ordre eller etsamtykke fra politisk nivå.Når fienden går på sivile, er vi alle stridende.Christopher SoelbergRittmester, sjef 02218 SognJan GebhardtMajor, sjef 02216 SentrumDe som beveger seg inn i en stridssone måvære forberedt på å slåss – med de midlenede har. Vi kan ikke unndra oss ansvaret selvom vi ikke er tilstrekkelig trent eller utstyrt.HV-soldater er ikke en trussel mot sivile. Tverti mot er HV en garantist for å bevare våre konstitusjonellemakter. For oss er det utenkeligat HV-avdelinger skulle begå ulovligheter ellerovergrep. <strong>Hv</strong>orfor tror <strong>Forsvaret</strong> at sivilbefolkningenføler seg truet når vi kommer medvåpnene våre? De aller fleste føler mer trygghetnår vi kommer i en slik situasjon.Da vi nå har hatt den største mobiliseringensiden krigen, kan man ikke retusjere bortde vernepliktiges innsats. Det er en skam atmilitære ledere ikke kan vedkjenne seg atnærmere 250 vernepliktige sivile slapp alt dehadde i hendene og satte kursen for å deltai en operasjon der man ikke kunne utelukkekamphandlinger i Oslo sentrum.De som tror at alle er i samme båt burdetenke seg om. De aller fleste som har mottattfortjent heder og ære, har tross alt utøvd sittyrke eller sitt påtatte verv. De har gjort et valg.Det er tre grupper som ikke har gjort et sliktyrkesvalg. Disse står i en særstilling i forhold tilå bidra når vi trengte det som mest. Vi snakkerda om sivile båteiere som returnerte til Utøyamed nyervervede kulehull i båten, for å henteut flere barn og unge. Vi bøyer hodet i takknemlighetog beundring. Den neste gruppener den 19 år gamle gardesoldaten som medåtte ukers relevant militær trening og femmåneders (ikke så relevant) tjeneste, ble satttil å sørge for sikkerheten (uten samband tilsjefene sine) mellom indre og ytre perimeterpå Regjeringskvartalet. Godt jobba – Dereburde være stolte.Den siste gruppen, de som ingen ser ut til åville nevne, er våre soldater. De har ikke gjortnoe yrkesvalg. De har tvert i mot gjort sin pliktunder trussel om straff hvis de ikke møter.Da trusselen kom til oss, møtte de uten åmukke, samtlige som var i landet og noensom ikke var det, alle som ikke haddeeneansvar for små barn eller medisinske grunner,møtte. Vi hadde ikke nok ammunisjon.Det var ikke tennstempler. Det var friksjonog krigens tåke, men de ble på sin post oggjorde seg klare til strid. Vi håpet at vi skullesikre åsted og objekter, men forberedte osspå det politiet lette etter, nemlig skyttergjengnummer to og bombe nummer to.Alle våre soldater forsto hva som ville kreveshvis dette skjedde. Vår jobb er å beskytteborgerne når de blir fiendens mål. Vi kan ikkeunndra oss striden fordi vi ikke er tilstrekkeligtrent.Det at den politiske sfæren i politiet kansellerteoppdraget (mot ønske fra taktisk nivå ogRegjeringskvartalet) gjør ikke innsatsen til denenkelte soldat mindre.Soldater i Sogn og Sentrum som ikke ble sattinn i oppdrag reagerte med sorg på at de ikkeskulle (få) reise inn og gi sitt bidrag.Vi har bistått politiet i en vanskelig tid. Vi gadem all den bistand vi kunne. Det var ensterk opplevelse å se så mange dra lassetsammen. For soldaten er det liten forskjellå bli mobilisert til krig eller bli mobilisert tilhåndhevelsesbistand.Disse menneskene sitter hjemme og leseravisen, og lurer på hvorfor de ikke fikk bidraog hvorfor ingen vil si at de var der. Sannhetener at også vi når det blir krevet, vil gjørevårt.Som avdelingssjefer er vi begge ydmyke ogstolte over å få være del av disse områdene. Vier ikke like stolte av hvordan <strong>Forsvaret</strong> forvalterpersonellet vårt.10 HV-<strong>bladet</strong> // Oktober 2011 Oktober 2011 // HV-<strong>bladet</strong> 11
Change language