Dokument nr. 15:6 (2012–2013). - Stortinget

Dokument nr. 15:6 – 2012–2013 21SPØRSMÅL NR. 760Innlevert 4. februar 2013 av stortingsrepresentant Laila Marie ReiertsenBesvart 11. februar 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Hvordan forklarer statsråden praktiseringen avbegrepet "god forvaltningsskikk" i det offentlige, oghvordan kan en innbygger føle seg trygg og sikker påå bli ivaretatt som enkeltindivid i møte med et forvaltningsapparatsom ikke evner å gi svar på henvendelserog behandle mennesker med respekt slik forvaltningsloventilsier?»BEGRUNNELSE:Jeg har fått en henvendelse fra en person som harvært utsatt for en yrkesskade i en kommune. Kommunensforsikringsselskap har brukt en lege over 75år som sin rådgivende lege, uten at legen har autorisasjon.Vedkommende arbeidstaker har nå fått avslagpå sin søknad om yrkesskadeerstatning fra Nav og sakenskal inn for Trygderetten. Under denne prosessenhar kommunen stilt spørsmål til Helsetilsynet ombruken av rådgivende lege. Helsetilsynet har ikke ønsketå svare på henvendelsen og sendte saken videretil Helsedirektoratet som heller ikke vil svare på brevet.Arbeidstakeren tok tilslutt personlig kontakt medHelsedirektoratet som kunne fortelle at denne sakenhadde ikke de noe med, så de hadde sendt den tilbaketil Helsetilsynet. Henvendelsen er ennå ikke besvart.Slik har forvaltningsapparatet sendt saken fram ogtilbake seg i mellom, uten å formidle dette videre tilberørte parter.Svar:Representantens spørsmål besvares av meg istedenforarbeidsministeren.Innledningsvis ber jeg om forståelse for at jegsom helse- og omsorgsminister ikke kan gå inn i denkonkrete saken som ligger til grunn for representantensspørsmål, idet det synes å fremgå at saken nå ertil behandling i Statens helsetilsyn. Det fremgår ogsåat saken skal behandles i Trygderetten, noe som ogsåtilsier at jeg ikke kan kommentere saken direkte. Jegvil imidlertid besvare de mer overordnede problemstillingersom representanten tar opp i sitt spørsmål.Begrepet ”god forvaltningsskikk” er et begrepsom brukes for å betegne de samlede plikter som forvaltningener pålagt når det gjelder behandling av enkeltsaker.I tillegg til de plikter som det offentlige erpålagt, har også den enkelte borger en rekke rettigheterknyttet til det offentliges behandling av hans ellerhennes sak. Krav om ”god forvaltningsskikk” vilogså innebære at forvaltningen må innrette sin saksbehandlingpå en måte som gjør at den enkelte borgerkan ivareta sine rettigheter.I dag er hovedtyngden av regler om forvaltningenssaksbehandling som kjent nedfelt i forvaltningsloven,samt også i annen lovgivning som knytter segtil utøvelse av offentlig myndighet. I tillegg leggesdet i juridisk teori og domstolspraksis til grunn at formellerettsregler om saksbehandlingen til en vissgrad overlappes og suppleres av ulovfestede krav til”god forvaltningsskikk”. Sammenfatningsvis kan detkanskje sies at krav til god forvaltningsskikk medføreret krav om at saksbehandlingen skal være forsvarligsett hen til sakens kompleksitet, alvorlighet oggrad av hast. Det vil deretter bli en rettsteoretisk diskusjonfor å avgjøre hvilke saksbehandlingskrav somskal sies å følge av formelle rettsregler og hvilke kravsom skal sies å følge av ulovfestede krav til god forvaltningsskikk.I denne sammenheng vil det imidlertidføre for langt å gå nærmere inn i dette.Som nevnt inneholder forvaltningsloven en rekkeplikter og rettigheter som samlet sett skal påse at detoffentliges saksbehandling er i samsvar med krav omgod forvaltningsskikk. Sentrale plikter i så måte erforvaltningens veiledningsplikt, krav til å forberedeog avgjøre saker uten ugrunnet opphold, krav til åopplyse saken så godt som mulig før vedtak treffesog krav om å sikre tilstrekkelig informasjon til partenunderveis i saksbehandlingen. Forvaltningsloveninneholder også mer overordnede bestemmelser somskal motvirke inhabilitet hos offentlig ansatte somskal forberede eller treffe avgjørelse i saken. Sentralerettigheter er den enkeltes rett til å gjøre seg kjentmed sakens dokumenter og rett til å klage over vedtakeller be om omgjøring av vedtak. Når det gjelderselve vedtaket følger det også av forvaltningsloven atenkeltvedtak som hovedregel skal være skriftlig ogtilstrekkelig begrunnet, og at parten skal varsles omvedtaket. Også denne type plikter skal bidra til atsaksbehandlingen er i samsvar med god forvaltningsskikk.Når det gjelder den alminnelige veiledningspliktsom forvaltningen har innenfor sitt saksområde,innebærer denne at dersom en borger har henvendtseg til feil offentlig etat, så skal vedkommende gisveiledning om hvilken etat som er rett mottaker avhenvendelsen.I tillegg til at bestemmelsen skal sikre at den enkelteborger får sin sak behandlet av rett myndighet,er bestemmelsen også ment å skulle sikre at enkeltpersonerikke blir kasteballer mellom ulike offentlige