Dokument nr. 15:6 (2012–2013). - Stortinget

Dokument nr. 15:6 – 2012–2013 37luftambulanse i Haugesund slik at man også i detteområdet fikk en fullt ut operativ og velfungerendetjeneste.Det vises for øvrig til Dokument nr. 15: 1262(2007-2008), Dokument nr. 15:1378 (2008-2009),Dokument nr. 15:1434 (2010-2011) og Dokument nr.15:1692 (2010-2011).Svar:Nasjonal helse- og omsorgsplan slår fast som etgrunnleggende prinsipp at alle skal ha tillit til at defår kompetent hjelp når de trenger det i akutte situasjoner.De regionale helseforetakene har ansvar for åsikre en forsvarlig bil-, båt- og luftambulansetjeneste.Når disse tjenestene skal utvikles og dimensjoneres,må de sees i sammenheng med utviklingen iakuttfunksjoner ved sykehusene. I et land med Norgesgeografi og bosettingsmønster er luftambulansetjenestenhelt avgjørende for effektiv behandling,transport og beredskap ved akutt sykdom og/ellerskade. I tillegg skal den virke utjevnende i forhold tilforskjeller i tilgjengeligheten til spesialisert akuttmedisinsktilbud.Etablering av nye baser kan skje etter en helhetligvurdering av lokal og regional beredskap og innenforde økonomiske rammene til det regionale helseforetaket.Helse Vest RHF har informert meg om at HelseFonna-området primært blir betjent av 3 ambulansehelikopterbaser(Bergen, Stavanger og Ål) og i tilleggredningshelikopter fra Sola. I tillegg kan Førdebasennå den nordøstlige delen av området innendrøyt 30 minutters flytid. Samlet gir dette Helse Fonna-områdetmeget god luftambulansedekning.Det har de siste årene ikke vært noen økning i antallsamtidighetskonflikter. Et stort antall av disse situasjoneneløses ved at AMK overfører oppdraget tilen annen luftambulansebase, evt. redningshelikoptertjenesten.Det bør også nevnes at det fra april 2011 er etablertlegebil ved Haugesund sjukehus som ved utrykkingblir bemannet med lege fra anestesiavdelingenog redningsmann. Legebilen er bemannet på dagtid itidsrommet 7.30 til 15.30. Legebilen blir også brukttil å kjøre i møte med ambulanser fra distriktet. Detarbeides med en utvidelse av denne ressursen.SPØRSMÅL NR. 779Innlevert 7. februar 2013 av stortingsrepresentant Bent HøieBesvart 15. februar 2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«I Innst. 375 S (2011-2012) vedtok Stortinget åøke basisbevilgningen til de regionale helseforetakenemed blant annet 200 mill. kroner for å håndtereøkte pensjonskostnader som de har avtale med. Detteer videreført i budsjettet for 2013. Hverken i proposisjoneneller innstillingen ble det skilt mellom avtaleform.Hvordan vil regjeringen sikre at alle som de privateforetakene har avtale med får håndtert sine ekstraordinærepensjonskostnader?»BEGRUNNELSE:Bakgrunnen for bevilgningen var at dette er pensjonskostnadersom hverken foretakene eller de privatede har avtale med hadde forutsetninger for åkunne beregne i forkant, uavhengig av hvilken avtaleformde private og ideelle har med foretakene. Ioppfølgingen av bevilgningen har foretakene foretattet skille mellom de private som har løpende avtaler,og de som har avtale etter anbud. Dette fører til enurimelig forskjellsbehandling. Dette skille var hellerikke omtalt i proposisjonen eller innstillingen og erukjent for Stortinget. På anbudstidspunktet var detheller ikke noen av tilbyderne som kunne forutse dissekostnadene, og dermed utgjør dette heller ikke enkonkurransemessig ulempe/fordel ved selve anbudsinngåelsen.Hvis ikke dette blir håndtert risikerer en at institusjonersom det offentlige tidligere har hatt løpendeavtaler med, men som på grunn av ulik praksis i foretakenehar blitt anbudsutsett, ikke har mulighet for åopprettholde driften.Svar:Pensjonskostnadene begynte å øke allerede i2006 og gjorde et kraftig hopp i 2007. For de regionalehelseforetakene har pensjonskostnadenene økt