TEMA: Protetikk s 8-25

konstruerte fullkronen i gull.Amerikaneren demonstrerte enfaglig nyvinning, den fotdrevnebormaskinen. Petra Lie fikk sinprinsipal i Breslau til å kjøpe en slikmaskin, og den fungerte så bra atda hun reiste hjem i 1873, haddehun med sine sparsomme midlerkjøpt med seg et eksemplar. Hun eretter alt å dømme den som introdusertebormaskinen her i Norge.Vel hjemme startet hun sin praksisi Kristiania. Den ble stor og anerkjent,og hun fikk pasienter frastore deler av landet, helt fraNordland. Hun foretok studiereisertil utlandet i 1897 og 1903.Petra Lie og NTFDa Den norske tannlegeforeningble stiftet av innenbys tannleger iKristiania i 1884, var det trekvinnelige tannleger i Kristiania(Oslo): Petra Lie, Sara Selvig ogRicharda Landmark. Ingen av disseble invitert til stiftelsesmøtet iforeningen, og da spørsmålet omkvinnelige medlemmer kom opp,vakte det sterk debatt. Det blehevdet at kvinnelige medlemmerville virke hemmende på «denkollegiale aand», ja, at det til ogmed ville virke forstyrrende på«forhandlingene».Etter flere interne stridigheter iforeningen ble likevel RichardaLandmark medlem i 1889 og SaraSelvig i 1907, men Petra Lie søktealdri om medlemskap. Dette sierkanskje noe om den besluttsomhet– noen vil kalle det stahet – somgjorde at hun oppnådde å slå hullpå den rådende oppfatningen omat bare menn kunne bli tannleger.Men ved hennes 25-års jubileumsom tannlege i 1897 overbrakteNTF henne likevel en lykkønskningshilsen.Petra Lie behandlet vanligvis ikkemannlige pasienter, men en ungmedisinerstudent, Karl Kaas, ble etunntak. Hun rådde ham innstendigtil å bli tannlege og påtok segopplæringen av ham. Et paradoks iforholdet mellom disse to var atKarl Kaas senere ble NTFs førstesekretær.Omtrent slik kan Petra Lies tannlegekontor ha sett ut.Bildet viser Olga Lentz fra St. Paul, hun var den første kvinnelige tannlegenuteksaminert fra Minnesota Dental School. Bildet er tatt rundt år 1900 avAlbert Munson og utlånt av Minnesota Historical Society.Andre interesserPetra Lie var ikke i særlig gradopptatt av kvinnebevegelsen, selvom hun tilhørte kretsen rundtKathinka Guldberg, en foregangskvinneinnen diakonissestanden iNorge, og hun bidro i vesentliggrad til opprettelsen av “KathinkaGuldbergs barnehjem”.Diakonissenes og senere sykepleiernesyrke var i sitt vesentjenende og ikke inntektsmotivert.Ikke-uttalte regler tilsa at det ikkevar “fint” for kvinner å tjenepenger. Petra Lie var nok fullt klarover hva som var “passende” fordamer, men hun valgte likevel etinntektsgivende yrke. Noe av detetter hvert endrete synet på kvinnersdeltakelse i inntektsbringende yrkesliv,skyldtes at embetsmennenesavlønning ble dårligere og tvangfram et gjennomslag for endringer,om enn med snevre grenser forkvinners yrkesvalg. Tannlegeyrketvar et av de yrkene der kvinneretter hvert ble anerkjent – til trossfor motstand, ikke minst framedisinske autoriteter. Likevel varodontologi og kvinnesak fortsattbyfenomener.Sitt organisasjonstalent utfoldetPetra Lie ellers i arbeidet med åopprette “Norsk Kvindeforeningtil Dyrenes Beskyttelse”, etablere“Gamlehjemmet” i Pilestredet ogstifte “Barnas forening til dyrenesbeskyttelse”.Petra Lie døde i 1907, snaut 60 årgammel. Kilder:1. Berit Heløe: “Om hundrede år eralting glemt”. Den norske tannlegeforeningsTidende 1994; 104 nr. 12. Arne Sollund: Den norske tannlegeforeninggjennom 100 år. 1959.3. Arne Sollund: Arven fra de fjerne år.I: Fra lærlingtid i tannlegekunst tilakademisk studium, red.: E. B.Messelt. 1993.4. Jacob Ramm: Den norske tannlegeforeninggjennom 75 år. 1959.5. Johan Brun: Karl Kaas 70 år. Dennorske tannlegeforenings Tidende,desember 1928.6. Nils Bjerke: Norges tannleger. 1934.7. G. Kullmann: Den norske tannlægeforeninggjennom 50 år. 1934.oppriktig dentalt27