Fokus på overganger mellom ulike skoleslag - NFU

FRA BARNEHAGE TIL BARNESKOLEblir satt inn vikarer som han ikke kjenner – selv om detkan være vanskelig ved sykdom og andre uforutsettesituasjoner på skolen. Vi tok også dette opp som eget punktpå møter med skolen før han begynte.På spørsmål om hva som var den viktigste forutsetningenfor at Lars fikk en god overgang, svarer Helge ved å visetil at familiene som i sin tid hadde barna sine på Frøya,fortsatte å møtes. – Det var ikke tilfeldig at det var flereav de tidligere Frøya-barna som begynte i samme klassesom Lars på skolen. De var glad i ham, kjente ham godt ogforstod hans måte å kommunisere.Det har vært episoder der andre barn på skolen kan hablitt litt utrygge på Lars’ væremåte hvis han av en ellerannen grunn er blitt frustrert. Da har det ofte vært barnsom har kjent ham fra barnehagen - og ikke de voksne -som har ordnet opp. Det at Lars fikk med seg vennene sinefra barnehagen da han begynte på skolen, var nok denviktigste forutsetningen for at han fikk en så god overgang,mener Helge Løge.Ingrid KvåleIngunn Ydse LarsenFelles strategi med forpliktende tiltak- Vi har inngått en avtale med Sakshaug barnehageom en felles strategi og forpliktende tiltak for å sikre etgodt samarbeid om gode sammenhenger og en bestmulig overgang for skolestarterne, både med og utenfunksjonsnedsettelse.Spesialpedagog og kontaktlærer for Lars på Sakshaug skolei dag, Margareth Halle, har sammen med pedagogisk lederi Sakshaug barnehage, Ingrid Kvåle, spilt en sentral rolle iarbeidet med å utarbeide planen ”Sakshaug barnehageog Sakshaug skole – plan for samarbeid med fokus påleseopplæring”.Margareth påpeker at utgangspunktet for dettesamarbeidet var at Utdanningsdirektoratet gjennom”Kunnskapsløftet - fra ord til handling” i 2008 ga midler til etprosjekt som kort fortalt handler om begynneropplæringeni lesning. Prosjektet fikk følgende tittel: ”Tidlig intervensjonforankret i evidensbaserte tiltak i en lærende organisasjon”.- Også Lars, med sine lærevansker og epilepsiproblematikk,profiterte på dette samarbeidet i sin overgang frabarnehagen, sier hun.Margareth Halle og Eirik Aunan(Anne Siri Wester var ikke tilstededa bildet ble tatt)Førskolelærer og nå førsteklasselærer på Sakshaug skole,Anne Siri Wester, har lang erfaring med barns overgang frabarnehagen og har selv fulgt flere over i skolen. - Etter hvertsom arbeidet i dette prosjektet skred fram, så vi at det itillegg var behov for å fokusere på å utvikle en felles strategifor hvordan vi på best mulig måte, også rent generelt, kanivareta det enkelte barn i overgangen fra barnehage tilskole. Styringsgruppen for prosjektet ga sin tilslutning tildet, sier Anne Siri.Har laget mal- Allerede før Lars ble elev, hadde vår skole utarbeidet enmal for den prosessen som skal skje i et barns overgangfra barnehagen, fortsetter inspektør Eirik Aunan. – Denhar i praksis ført til at den enkeltes klasselærer oppnevnesi januar hos oss nå. I vårt samarbeid omkring Lars ogandre elever som det må planlegges spesielt for, koblesPP-tjenesten på allerede høsten før den enkelte begynnerpå skolen. Da vi fikk beskjed om at vi skulle få Lars somelev, var vi imidlertid ikke klar over hvilken alvorlig grad avepilepsi han har.Noe av det viktigste i Lars’ overgang var derfor å skapetrygghet. - Det at både Lars selv og foreldrene i forkantfikk bruke mye tid på å gjøre seg kjent med de som skulleha med ham å gjøre på skolen, dannet også et godtutgangspunkt for å skape forutsigbarhet – som Lars eravhengig av. Det ble av den grunn tidlig bestemt hvilkebarn han skulle gå sammen med på skolen. Allerede ijanuar fikk foreldrene beskjed om hvem som skulle bli hansfremtidige kontaktlærer. Alt det praktiske som ellers måtteforberedes i forbindelse med Lars’ overgang ble ordnet – iden forstand at så å si alt utstyr og tekniske hjelpemidler varpå plass og bestilt i god tid før han begynte på skolen.Erik understreker samtidig at et godt opplæringstilbud forLars ikke bare innebar anskaffelse av hjelpemidler, tilpassetutstyr og praktisk tilrettelegging. – Minst like viktig er detat vi som er rundt ham, forholder oss til hele mennesketLars, og med det som utgangspunkt skaper gode vilkårfor utvikling og læring. Det er livet hans vi lager når viorganiserer skolen – som ikke bare er et sted å lære.Sammenheng i skolehverdagenDe tre kollegene legger til at skolehverdagen til Lars bleplanlagt i et tverrfaglig samarbeid mellom alle involverteinstanser - inklusive representanter fra SSE. – Alle varopptatt av å skape sammenheng i skolehverdagen hans.De ansatte i barnehagen formidlet sine erfaringer ogkunnskaper om Lars på en måte som fokuserte på hansmange ressurser og sterke sider, og ikke minst gleden overalt Lars lærer. Det er en tilnærming vi siden har spilt på hososs, understreker Margareth, Anne Siri og Eirik.Margareth kommenterer deretter usikkerheten somoppstod om hvem som skulle følge Lars med over påskolen. – Den gangen var det ingen selvfølge at Larsskulle ha med en voksen han kjente fra barnehagen. Idag er det vanskelig å se hvor godt forberedt vi haddevært ved skolestart uten Ingunns kompetanse oginngående kunnskaper om Lars’ behov. Det at et barnmed funksjonsnedsettelse får med seg en kjent voksenfra barnehagen i en periode når de begynner på skolen,>>22 23