I boka møter dumøt SebastianHofossRegine HamnvikSagelv, StorsteinnesSimen Gangeskar,BodøLine Haubakk,BodøGuro SkanckeFlenstad, MelhusLars DenstadliGjul, InderøyVegard StugaardReksnes, NordfjordeidBertine Aa,GloppenSebastian Hofoss,GranJohn RichardRekstad, StangeAnders JohanNarum Fodnestøl,GjøvikFRA BARNEHAGE TIL BARNESKOLESverre DyrstadJortveit, LindesnesEugen Forsberg,Nesbyen6 7
FRA BARNEHAGE TIL BARNESKOLEog leker mye sammen både på skolen og i fritiden. Hun haringen problemer med å tolke det Sebastian sier, og bidrartil at de voksne inni<strong>mellom</strong> får seg noen skikkelige ahaopplevelser.John og Laila får dessuten stadig tilbakemeldinger på atSebastian leker godt og er mye sammen med de andrebarna. Klassen har allerede satt opp et skuespill - derSebastian spilte rollen som krokodille.Det har heller ikke vært antydning til mobbing – verken avSebastian eller av storebror William i kjølvannet av at hanhar en lillebror med funksjonsnedsettelse. Tvert i mot –begge barna stortrives i klassene sine.Ettersom eleven med autisme som begynte på Moen skoleåret før Sebastian hadde hatt sin barnehageassistent hosseg på skolen så lenge hun trengte det, tok vi det for gittat Sebastian skulle få ha med sin i en overgang også. Storvar vår forskrekkelse da vi plutselig fikk vite at det ikkevar aktuelt. Da vi tok dette opp med administrasjoneni kommunen, ble det som skulle vise seg å være enmisforståelse, umiddelbart rettet opp.Etter en ukes skolegang ble vi enige med teamet på skolenom at Sebastian fungerte så godt at han ikke trengte å habarnehageassistenten sin der lenger. Hun trakk seg derforgradvis ut. Siden har de ansatte i teamet delt tiden påskolen og SFO <strong>mellom</strong> ham og den andre eleven.Førsteklassingen Sebastian Hofoss fra Gran kommunei Oppland fikk diagnosen barneautisme da han var fireår gammel. Da hadde foreldrene Laila og John Hofossallerede lenge gitt uttrykk for sin gradvis sterkerebekymring over hans manglende språkutvikling. Påhelsestasjonen ble de imidlertid beroliget med at ”…noen barn er litt senere til å snakke enn andre” – ogbeskjed om å ”…se tiden an”.Etter hvert ble den manglende språkutviklingen så vidtpåfallende at foreldrene søkte plass i Trulserudengabarnehage på særskilt grunnlag. Etter et drøyt årmed mye uro, frustrasjon og fortsatt ingen ord, blehabiliteringstjenesten på Lillehammer kontaktet.Utredningen som deretter ble foretatt, viste at Sebastiankommuniserte langt mindre enn jevnaldrende i tilleggtil at han manglet språkforståelse. På finmotorikk ogtesten for å finne ut hvordan ting fungerer, fikk handerimot bedre resultater enn jevnaldrende. Det bletil slutt konkludert med at Sebastian kom inn underautismespekteret.SVÆRT FORNØYD MED SEBASTIANS OVERGANG- Vi er svært fornøyd med Sebastians overgang frabarnehagen til skolen, og ikke minst med hvordan han harutviklet seg både språklig og sosialt siden han begynte i 1.klasse.Sebastians foreldre, Laila og John Hofoss, viser til atsønnen hadde individuell opplæringsplan (IOP) de to sisteårene i barnehagen. - Planen både den gang og nå, erutarbeidet i samarbeid med oss, skolen og barnehagen.Det pedagogiske opplegget er lagt opp med tanke på hvaSebastian har behov for å lære for å oppleve størst muliggrad av mestring i hverdagen.Foreldrene setter sønnens vellykkede overgang blantannet i sammenheng med at både de selv og devoksne i barnehagen og på skolen har fått opplæringog veiledning av habiliteringstjenesten i den såkalteintervensjonsmetoden. - Det innebærer blant annet at alleforholder seg til ham på en måte som er strukturert ogtydelig. Sebastian var ”heldig” i den forstand at det alleredevar etablert et autismeteam med spisskompetansen hantrenger på Moen skole da han skulle begynne.Selv om språket fortsatt er Sebastians store utfordring, harordforrådet hans utviklet seg fantastisk siden han begyntepå skolen. Det tok heller ikke lang tid før han begynte åsnakke i treord-setninger. I dag bruker han språket relevantfor å oppnå noe. Han knakk skrivekoden etter halvannenmåneds skolegang, og er visuelt sterk. Det han ser – dethusker han.Foreldrene roser også Gran kommune, som har skjønt hvorviktig det er at barn med funksjonsnedsettelse som harforutsetninger for å mestre det, har sluttet å bruke bleier førskolestart.I samråd med skolen informerte Laila foreldrenetil Sebastians vordende klassekamerater om hansfunksjonsnedsettelse på et møte før skolestart. Hun gjordedet samme overfor foreldrene i storebror Williams klasse.– Tilbakemeldingene på disse initiativene var kun positive,sier hun.John og Laila deltok også på alle møtene <strong>mellom</strong>skolen og barnehagen der Sebastians overgang tilskolen ble diskutert. Den ene eller begge har ogsåalltid vært og er fortsatt til stede når representanten forhabiliteringstjenesten veileder ansatte som har medsønnen deres å gjøre.Kjente flere fra førForeldrene mener at den gode overgangsprosessen ogsåhar sammenheng med at Sebastian kom i samme klassemed fem-seks barn som han kjente fra barnehagen. - Hansbeste venn går også der. De to bor i nærheten av hverandre,Uheldig episodeBortsett fra én episode, er Laila og John svært fornøydemed Sebastians overgang fra å være barnehage- til å bliskolegutt. - Den handlet om at vi like før skolestart fikkbeskjed om at assistenten hans i barnehagen ikke skullefølge med ham over på skolen i en periode. Han hadde hatthenne i flere år. Hun hadde lært å tolke lydene hans – noedet hadde vært enighet om var avgjørende for at han skullekunne føle seg trygg i et nytt barnemiljø.John og Laila setter også stor pris på at de helt siden førsteskoledag har hatt daglig kommunikasjon med skolen omhva Sebastian gjør og det som ellers skjer via en dialogbok.- Det virker som de ansatte som jobber med ham er sværtmotiverte. Vårt inntrykk er også at de er blitt glad i ham. Foross som foreldre er det fantastisk å oppleve!Laila og John sammen medsin spente førsteklassing førsteskoledag8 9
Change language