Enkel overgang i kjente omgivelser- En viktig årsak til at Regines overgang til ungdomstrinnetgikk så greit, er at hun kunne fortsette på samme skole medklassekamerater som hun med noe frafall har kjent i syv år,hvorav noen helt siden barnehagen.møt SIMEN GANGESKARRegines nye kontaktlærer på ungdomstrinnet, SteinarSørensen, visste for sin del hvem hun var, men kjente ikkesin nye åttendeklassing fra før. Han hadde heller ingentingmed planleggingen og tilretteleggingen av overgangenhennes fra barneskolen å gjøre. Regines spesialpedagogiskeressurs, lærer Solveig Furumo derimot, har hatt det fagligeansvaret for henne fra og med 5. klasse. Hun deltok iplanleggingen av overgangen og har fulgt med hennevidere. Det samme har Liss-Eva Tobiassen, som har værtRegines assistent siden barnehagen.Solveig viser til at fokuset i tilretteleggingen av overgangentil ungdomstrinnet, på samme måte som i barneskolen, blerettet mot å styrke Regines sterke sider og områder der hunhar et mestringspotensial. - I likhet med alle andre elevertrenger hun både utfordring og mestring med det hun skalgjøre for at resultatene skal bli bra.Fra venstre Solveig Furumo, SteinarSørensen og Liss-Eva TobiassenSelve overgangen ble planlagt i møter med foreldrene ogPPT der vi også var til stede. Rådet fra PPT var å fortsettemed og videreføre opplæringen i norsk, engelsk ogmatematikk som vi holdt på med, noe foreldrene ogsåønsket. Det var enighet om at hun skulle ha mest muligundervisning i klassen, og at opplæringen i de andrefagene skulle ha størst mulig grad av tilknytning til trinnetslæreplaner.Steinar, Solveig og Liss-Eva mener også at de kjenteomgivelsene på Storsteinnes skole gjorde sitt til atovergangen gikk så smertefritt for Regine. Som et ledd i ågjøre den så forutsigbar som mulig, ble det som tidligerenevnt, bestemt at klassen hennes skulle beholde sittgamle rom. Der sitter assistenten ved siden av henne påbakerste pult på vindusrekken. Derfra kan 14-åringen tamed bøkene sine, gå to meter og så lukke døren til det lillegrupperommet, der hun har sin stasjonære PC. Det skjeroftest når hun har matte, engelsk eller norsk og trenger åfå ting ekstra forklart. Regine er opptatt av ikke å forstyrrede andre når hun er avhengig av å snakke høyt medassistenten sin.Regine er likevel mest sammen med klassen og følgerundervisningen sammen med de andre i samfunnsfag,musikk, naturfag, gym, mat & helse, kunst og håndverk,religion, livssyn og etikk (RLE) – men med individuelttilpasset læreplan.- Selv om klassekameratene utvikler seg i et annet tempoenn Regine, er de mye sammen med henne, fortsetterSteinar, Liss-Eva og Solveig. - I friminuttene er hun stort settsammen med både dem og andre elever hun kjenner. Hunmøter dem også på <strong>ulike</strong> fritidsaktiviteter. Regines foreldrehar alltid vært opptatt av å ta henne med på alt. De tryggerammene hun har rundt seg både hjemme, på skolen og ifritiden, har hver på sin måte bidratt til at også overgangentil et nytt skoletrinn gikk så problemfritt.Regines primære voksenkontakter på skolen viser ellerstil at det i forbindelse med planleggingen av overgangenble lagt vekt på at hun måtte få de tekniske hjelpemidlenehun hadde behov for på ungdomstrinnet. - Hun fikksin egen bærbare PC, med tilgang til internett fra NAVHjelpemiddelsentral etter søknad. Dette var viktig ikjølvannet av renoveringen av skolen som startet samtidigmed at hun gikk over på ungdomstrinnet. Det var lite utstyrellers i det gamle bygget som var tilpasset med tanke påhennes behov, sier Solveig, Steinar og Liss-Eva.- Er det ting dere mener kunne vært gjort bedre i planleggingenog gjennomføringen av Regines overgang?- Det kunne kanskje vært satset mer på tilrettelegging avsosiale og praktiske aktiviteter, som et ledd i forberedelsenetil overgangen – slik vi i større grad holdt på med på<strong>mellom</strong>trinnet for å gjøre henne mest mulig selvhjulpen.Problemet er at hun i så fall hadde måttet holde på med detalene – uten klassen. Vi valgte i stedet å legge hovedvekt påat hun skulle oppleve mest mulig tilhørighet til fellesskapetder. I ettertid kunne vi nok også ønsket oss et størreengasjement fra PP-tjenestens side i overgangsprosessen– rent faglig sett. Men i det store og det hele har Reginekommet seg veldig godt gjennom den, mener SteinarSørensen, Solveig Furumo og Liss-Eva Tobiassen.fra barne SKole til ungdomskoleSimen i midten og kompisene erpå Bratten aktivitetssenter en gang iuken der de kjører firehjuling38 39
Overganger fra barne SKole til ungdomskoleFRAGILT X-SYNDROMHvert år blir det født seks til syv gutter og noenfærre jenter med den arvelige kromosomfeilenFragilt X-syndrom (FXS) i Norge. Mens overhalvparten av jentene ligger i grenseområdetnedre normalfunksjon/lettere utviklingshemning,har guttene større grad av funksjonsnedsettelse.Diagnosen stilles ved en gentest.Barn med FXS er sårbare for alle typer sansepåvirkning.De har store språk- og taleproblemer,lærevansker, atferdsproblemer, forsinket motoriskutvikling og vanskeligheter med å følge ettema i en samtale. Evnen til samhandling ogsamlek kan være nedsatt, og de har varierendegrad av forståelse når det gjelder årsaks- ogvirkningsforhold.Det finnes ingen behandling som kan helbredeen person med Fragilt X-syndrom. Den enkeltetrenger tilrettelegging av <strong>ulike</strong> faggrupper på <strong>ulike</strong>livsområder for å kunne utvikle seg på best muligmåte. Autisme er beskrevet hos opp til 25 prosent.Interesserte kan lese mer om syndromet på www.frambu.noÅttendeklassingen Simen Gangeskar bor sammen medsin mor og en eldre søster i en enebolig utenfor Bodøsentrum. De to ungdommene har mye kontakt medsin far som bor et steinkast unna. Begge har FragiltX-syndrom (FXS), Simen har infantil autisme i tillegg.Eldste bror har flyttet hjemmefra og er ikke bærer avsyndromet.Simen er langt mer preget av syndromet ennstoresøsteren som på en rekke områder fungereraldersadekvat. Han har store kognitive utfordringer– ikke minst når det gjelder språket. Selv om han harmindre motoriske vansker enn mange andre medsyndromet, sliter han en del med det også.Søsknene er mye hjemme i mangel av gode fritidstilbud.De trives best når hverdagen er mest mulig oversiktligog forutsigbar. Selv om begge er vàre for støy og andresansepåvirkninger, er det Simen som påvirkes mest.Nyttårsaften og 17. mai med mye bråk er derfor enutfordring for familien Gangeskar.Begge ungdommene blir slitne etter en lang skole- ogarbeidsdag. Hjemme liker Simen å se på TV og filmer.Han liker også å sykle, gå på ski og på tur. 15-åringen erflink til å aktivisere seg selv – i korte perioder. Når hanhar behov for å trekke seg unna andre, gjør han det. Avomgivelsene blir han omtalt som en morsom og hyggeligkar.FRA TVIL TIL TRO PÅ UNGDOMSSKOLEN- Min datter med FXS var i liten grad inkludert påungdomsskolen i vårt nærmiljø. Jeg ville at Simenskulle slippe å oppleve det samme. Mitt ønske var derforat han etter avsluttet syvende klasse på barneskolenskulle begynne i femte igjen - for så å gå der de treneste årene i stedet. Han var alltid svært godt inkludertpå Mørkevedmarka. Heldigvis greide rektor på enungdomsskole litt lenger unna å overbevise meg om atdet var en dårlig løsning.Simens mamma, Anita Indahl Gangeskar, var optimistda datteren gikk over fra barne- til ungdomskolen. Båderådgiver og inspektør forsikret henne om at hun skulle fået godt tilbud. Datteren kom i klasse med sin venninne,som også har behov for spesielt tilrettelagt opplæring.De to tilbrakte imidlertid det meste av skoletiden påsitt grupperom. Klassekameratene ble mer perifere. Tiltross for at de to hadde en god lærer og en engasjertspesialpedagog, stagnerte de to jentene rent sosialt.På denne bakgrunn var Anita svært skeptisk da det bletid for planleggingen av Simens overgang til den sammeungdomsskolen. Han gikk på dette tidspunkt sammen med17 klassekamerater, som han hadde gått sammen medsiden barnehagen, var blitt inkludert i fellesskapet heleveien og hadde i tillegg både en svært god lærer, og detmor omtaler som ”et drømmeteam” rundt seg for øvrig.enn at han skal få opplæring i skolefag – som er en evigkamp. - Desto mer tiden for overgangen nærmet seg, destoreddere ble jeg også for at hans klassekamerater kom til åbli mer selvopptatte, som naturlig er når de nærmet segungdomsskolealder, og at han ville falle gjennom rentsosialt. I god tid før planleggingen av selve overgangenskulle begynne, foreslo jeg derfor både for rektor påbarneskolen og klassestyrer at Simen burde få fortsette påbarneskolen der han hadde det så bra, fremfor å gå over påungdomsskolen.Anita gjør en lang historie kort: - Jeg presenterte mineargumenter om hvorfor det var best for Simen å gå sinetre ungdomsskoleår på barneskolen for rektor på Hunstadungdomsskole, som ligger et stykke lenger unna. Jeg kjenteham litt fra før – og vi kommuniserer bra sammen. Hanhadde aldri møtt Simen. Til min store overraskelse svartehan ganske enkelt ”Dette skal vi klare. Du kan selv bidra idenne planleggingsprosessen og foreslå elever du menerSimen bør gå i samme klasse med hos oss. Han kan også tamed seg en lærer fra barneskolen for å gjøre overgangenmest mulig forutsigbar”.Flere innvendingerAnita hadde enda flere innvendinger: - Jeg ga også uttrykkfor at jeg ikke ville at Simen skulle miste det ukentligetilbudet han hadde hatt på en 4H-gård, og ikke minstBratten aktivitetspark, der han kjører firehjuling. Til detsvarte rektor: ”Hvem har sagt at han ikke kan beholde disseaktivitetene på ungdomsskolen også?”.- Etter dette møtet begynte jeg for alvor å tvile på egneargumenter, fortsetter Anita. – På et nytt møte med dennerektoren kom han med konkrete forslag om hvordan detbest kunne tilrettelegges på ungdomsskolen for Simen.Til slutt greide han å overbevise meg om at det var bestfor Simen å begynne der – i stedet for å fortsette påbarneskolen. Også rektor på barneskolen ga hele veienuttrykk for at han trodde det var best for Simen å gå overpå ungdomsskolen, men han forholdt seg samtidig til detjeg mente var best.- Jeg var helt overveldet over denne mottagelsen,og har ikke angret en dag på at jeg lot Simen gå påungdomsskolen der flere jevnaldrende han kjente fra førogså skulle begynne. I ettertid ser jeg jo at Simen selvville ha opplevd det både forvirrende, kunstig og heltuforståelig, hvis han skulle ha fortsatt på barneskolen medlangt yngre klassekamerater.Anita understreker at Simen trenger lærere som ønskerå jobbe med ham. – Han fikk den beste med seg frabarneskolen. Overgangsprosessen startet med flere besøktil ungdomsskolen. Han slo seg imidlertid fullstendig vranghver gang han kom dit. Til slutt ble det bestemt at det fikkbriste eller bære – og at vi bare fikk se an hva som skjeddeførste skoledag. Da han møtte de gamle klassekamerateneder, slo han seg til ro med det samme.Simens mor,Anita Indahl GangeskarFikk påvirkeAnita er i ettertid svært fornøyd med Simens overgangtil Hunstad ungdomsskole - ikke minst fordi hun selv fikkvære med å påvirke hvilke elever han skulle gå i klassemed. Rektor ga i utgangspunktet beskjed om at han kunnefå med seg fire-fem av de han hadde gått sammen medtidligere – men det endte opp med å bli syv. Den ene ersønn av støttekontakten som Simen har kjent siden han varfem år og har et veldig godt forhold til.På en planleggingsdag før skolestart der alle ansattepå ungdomsskolen var til stede, laget Anita en powerpoint-presentasjonom Simen. – Jeg fortalte om FragiltX-syndrom, sa noe om hva de kan forvente av ham oghva de kunne formidle videre om hans <strong>ulike</strong> utfordringer.Etter en måneds skolegang fikk vi tilbakemelding om atSimen var blitt akseptert. Medelevene synes han er kul,og han blir ikke ertet. Vi har imidlertid vært tydelige på atmedelevene skal ta kontakt med lærerne eller oss, hvis deter noe de lurer på eller er misfornøyde med. Den enestehenvendelsen vi har fått, gjaldt en elev som skulle flytte tilen annen skolekrets, men som gjerne ville fortsette å gå påsamme skole. Hun brukte sitt gode forhold til Simen somargument – og går i klassen hans fortsatt.Anita er mer opptatt av Simens behov for lek, fysiskaktivitet og ikke minst sosial kontakt med jevnaldrende,40 41