Fokus på overganger mellom ulike skoleslag - NFU

Enkel overgang i kjente omgivelser- En viktig årsak til at Regines overgang til ungdomstrinnetgikk så greit, er at hun kunne fortsette på samme skole medklassekamerater som hun med noe frafall har kjent i syv år,hvorav noen helt siden barnehagen.møt SIMEN GANGESKARRegines nye kontaktlærer på ungdomstrinnet, SteinarSørensen, visste for sin del hvem hun var, men kjente ikkesin nye åttendeklassing fra før. Han hadde heller ingentingmed planleggingen og tilretteleggingen av overgangenhennes fra barneskolen å gjøre. Regines spesialpedagogiskeressurs, lærer Solveig Furumo derimot, har hatt det fagligeansvaret for henne fra og med 5. klasse. Hun deltok iplanleggingen av overgangen og har fulgt med hennevidere. Det samme har Liss-Eva Tobiassen, som har værtRegines assistent siden barnehagen.Solveig viser til at fokuset i tilretteleggingen av overgangentil ungdomstrinnet, på samme måte som i barneskolen, blerettet mot å styrke Regines sterke sider og områder der hunhar et mestringspotensial. - I likhet med alle andre elevertrenger hun både utfordring og mestring med det hun skalgjøre for at resultatene skal bli bra.Fra venstre Solveig Furumo, SteinarSørensen og Liss-Eva TobiassenSelve overgangen ble planlagt i møter med foreldrene ogPPT der vi også var til stede. Rådet fra PPT var å fortsettemed og videreføre opplæringen i norsk, engelsk ogmatematikk som vi holdt på med, noe foreldrene ogsåønsket. Det var enighet om at hun skulle ha mest muligundervisning i klassen, og at opplæringen i de andrefagene skulle ha størst mulig grad av tilknytning til trinnetslæreplaner.Steinar, Solveig og Liss-Eva mener også at de kjenteomgivelsene på Storsteinnes skole gjorde sitt til atovergangen gikk så smertefritt for Regine. Som et ledd i ågjøre den så forutsigbar som mulig, ble det som tidligerenevnt, bestemt at klassen hennes skulle beholde sittgamle rom. Der sitter assistenten ved siden av henne påbakerste pult på vindusrekken. Derfra kan 14-åringen tamed bøkene sine, gå to meter og så lukke døren til det lillegrupperommet, der hun har sin stasjonære PC. Det skjeroftest når hun har matte, engelsk eller norsk og trenger åfå ting ekstra forklart. Regine er opptatt av ikke å forstyrrede andre når hun er avhengig av å snakke høyt medassistenten sin.Regine er likevel mest sammen med klassen og følgerundervisningen sammen med de andre i samfunnsfag,musikk, naturfag, gym, mat & helse, kunst og håndverk,religion, livssyn og etikk (RLE) – men med individuelttilpasset læreplan.- Selv om klassekameratene utvikler seg i et annet tempoenn Regine, er de mye sammen med henne, fortsetterSteinar, Liss-Eva og Solveig. - I friminuttene er hun stort settsammen med både dem og andre elever hun kjenner. Hunmøter dem også på ulike fritidsaktiviteter. Regines foreldrehar alltid vært opptatt av å ta henne med på alt. De tryggerammene hun har rundt seg både hjemme, på skolen og ifritiden, har hver på sin måte bidratt til at også overgangentil et nytt skoletrinn gikk så problemfritt.Regines primære voksenkontakter på skolen viser ellerstil at det i forbindelse med planleggingen av overgangenble lagt vekt på at hun måtte få de tekniske hjelpemidlenehun hadde behov for på ungdomstrinnet. - Hun fikksin egen bærbare PC, med tilgang til internett fra NAVHjelpemiddelsentral etter søknad. Dette var viktig ikjølvannet av renoveringen av skolen som startet samtidigmed at hun gikk over på ungdomstrinnet. Det var lite utstyrellers i det gamle bygget som var tilpasset med tanke påhennes behov, sier Solveig, Steinar og Liss-Eva.- Er det ting dere mener kunne vært gjort bedre i planleggingenog gjennomføringen av Regines overgang?- Det kunne kanskje vært satset mer på tilrettelegging avsosiale og praktiske aktiviteter, som et ledd i forberedelsenetil overgangen – slik vi i større grad holdt på med påmellomtrinnet for å gjøre henne mest mulig selvhjulpen.Problemet er at hun i så fall hadde måttet holde på med detalene – uten klassen. Vi valgte i stedet å legge hovedvekt påat hun skulle oppleve mest mulig tilhørighet til fellesskapetder. I ettertid kunne vi nok også ønsket oss et størreengasjement fra PP-tjenestens side i overgangsprosessen– rent faglig sett. Men i det store og det hele har Reginekommet seg veldig godt gjennom den, mener SteinarSørensen, Solveig Furumo og Liss-Eva Tobiassen.fra barne SKole til ungdomskoleSimen i midten og kompisene erpå Bratten aktivitetssenter en gang iuken der de kjører firehjuling38 39