God kameratDet viktigste som hittil har skjedd, er nok likevel at hanhar fått en meget god kamerat i gruppen han går i. I enav timene jeg observerte ham der, arbeidet han godtalene med en tegning som han hadde hentet ut fradatamaskinen. Han lånte samtidig et øre til sidemannensom strevde med sin matematikk. Dette samspillet haddeikke skjedd hvis han hadde måttet sitte alene med envoksen og arbeidet med samme oppgave.Jarl viser til at denne gruppen ble startet i fjor høst – fordidet viste seg å være så vidt mange av skolens eleversom av <strong>ulike</strong> årsaker sliter faglig og/eller sosialt. - Her eropplæringen tilrettelagt for den enkelte - både teoretiskog praktisk. Elevene kommer og går – avhengig av sinerespektive timeplaner. Dette er vel og merke ikke blitt enslags særgruppe der alle som strever skyves inn. Fortsattgjenstår det imidlertid en del arbeid for å finne framtil hvordan elevene der kan få større tilhørighet til ogdeltakelse i sine klassekameraters aktiviteter – noe som detvil ta tid å utvikle.- Hvordan kan kompetansesenteret bidra til dette?- Vår rolle er for det første å bidra til et best muliginkluderende opplæringstilbud for Sverre, og samtidigsørge for at skolen etter hvert skal klare den biten selv sågodt som mulig. I dette prosjektet er det imidlertid ogsålagt opp til videre kompetanseutvikling av skolens ansatte.En av fordelene med denne måten å arbeide på, er også atkompetansesenteret kan bringe inn andre av våre fagfolk– i den grad ytterligere kompetanse er nødvendig, svarerJarl Formo. Som avslutningsvis gir skolens ledelse honnørfor sin åpne holdning til å ta i mot alle elever med spesiellebehov som sokner til skolen, og for å ta de utfordringenesom følger med det.møt VEGARDSTUGAARD REKSNESInkludering nedfelt i virksomhetsplanen- Vi ønsker å skape en skole for alle i Lindesnes kommune.Dette målet er nedfelt både i kommuneplanen ogvirksomhetsplanen for vår etat.Selv om oppvekst- og kultursjef i Lindesnes kommune,Kai Stoveland, ikke har deltatt på alle møter, har hanvært engasjert i Sverres to <strong>overganger</strong> mot et heltidsopplæringstilbud ved Lindesnes ungdomsskole. Han erogså engasjert i ledelsens arbeid der for å skape en skolefor alle.Som et ledd i dette arbeidet, ble det nylig arrangert etseminar for alle ansatte ved skolene i kommunen ogderes <strong>ulike</strong> samarbeidspartnere. En av innlederne her varbritiske Mark Vaughan fra Educational Change & InclusionConsultancy, som foreleste om de gode erfaringene meden inkluderende skole i sitt hjemland. Kai bidro selv med enorientering om kommunens arbeid og målsettingene bådei kommuneplanen og virksomhetsplanen på dette området.Kai roser Sørlandet kompetansesenter som sa ja til å bidrai Sverres overgangsprosesser. Han har tidligere hatt etsamarbeid med Jarl Formo om læringsprosjekter relatert tilelever med Downs syndrom. Til tross for at det hersket endel skepsis blant enkelte av de involverte til hvorvidt Sverreville mestre det å være heltidselev ved en vanlig skole, saKai ja til å forsøke – på bakgrunn av Margit Aalandslidsanbefalinger. Hun var helt klar på at han med sine ressurserog god tilrettelegging kunne lykkes.Kai StovelandKai legger samtidig ikke skjul på at det var komplisert for deansatte både på ungdomsskolen og Skriverhaven å lage etgodt nok opplæringstilbud på deltid for Sverre noen dageri uka. - Sverres egen, foresattes og lærernes stadig økendefrustrasjon over å måtte forholde seg til to skolemiljøer, blepuffet som resulterte i at han skulle inkluderes på heltidved ungdomsskolen i stedet. Når vi først kom så langt, komløsningen på bordet nokså kjapt.Vegard Stugaard Reksnes påjobben i dagligvarebutikkenFra ungdomsskole til videregående skole54 55
Fra ungdomsskole til videregående skoleVegard Stugaard Reksnes fra Nordfjordeid i Sogn ogFjordane er i skrivende stund i ferd med å avslutte sittfemte år på Eid vidaregåande skule. Han er glad i musikk,sang, dans og rytme, og liker alt som har med matstellå gjøre. 20-åringen er flink til å rydde, vaske og gjøreinnkjøp, og har vært ordenselev både på ungdomstrinnetog videregående skole.Vegard har Downs syndrom med store lærevansker,begrenset verbalt språk, men relativt godspråkforståelse. Han lærer best av visuelle stimuli. Nårinteressen hans først vekkes for noe, tar han etter andreog har dem som rollemodeller.I tillegg til jobb både i skolens elev- og lærerkantine,og i en dagligvarebutikk i Nordfjordeid sentrum, drarVegard til kommunens avlastningsbolig etter skoletid endag i uken. Der blir han natten over, lager sin egen matog steller rommet sitt som et ledd i forberedelsene tilvoksenlivet.Vegard bor sammen med sin mor, stefar, en yngre søsterog to yngre halvbrødre i en enebolig i gangavstandfra Nordfjordeid sentrum. Han fikk nylig en ny og ungstøttekontakt etter ikke å ha hatt noen på en stund.Sammen drar de to ungdommene på treningsstudio, påturer i fjellet og ikke minst på svømming, som er en avVegards favorittaktiviteter.Vegards overgang fra ungdomsskolen til videregåendefor fem år siden fungerte godt. Når han går ut av skolenom en drøy måned, er det derimot ingen som vet hva hanskal bruke tiden sin til.OPPLÆRINGSTILBUDET JUSTERT ETTER HVA VEGARDKAN KLARE- Da Vegard gikk i barnehagen og tidlig på barneskolen,ble det på mange områder stilt for store krav i forhold tilhva han kunne mestre. I de senere overgangene til nyeskoletrinn, er opplæringstilbudet blitt justert i forhold til dethan kan klare.Vegards mor, Rønnaug Stugaard, mener at denviktigste årsaken til at sønnen fikk en god overgang fraungdomsskolen til videregående, også handlet om atplanleggingen og tilretteleggingen startet allerede inovember året før. - Vegard fikk god tid til å gjøre seg kjentpå den nye skolen, som lå noen hundre meter fra dengamle, før han begynte. Han var på besøk der flere gangeri forkant og var dermed godt forberedt mentalt på at hanskulle over på en ny skole, sier hun.For noen år siden var det flere elever medutviklingshemning fra samme årskull som skulle begynnesamtidig på Eid vidaregåande skule. Vegard derimot varden eneste da han skulle over. Overgangsprosessen hansmåtte derfor planlegges helt annerledes. Rønnaug deltokselv aktivt i den. – Jeg ble møtt med respekt på bakgrunnav min kunnskap og kompetanse om Vegards behov, bådeved at jeg er hans mor og pedagog i ungdomsskolen, sierhun.Vegard gikk på studiespesialisering de første tre årenepå videregående, og deretter på Teknikk og industriellproduksjon det fjerde og femte. Ansvarsgruppemøtenerundt ham ble i utgangspunktet holdt én gang i halvåret.Blant medlemmene her var det imidlertid nedsatt enegen arbeidsgruppe som skulle jobbe spesielt med hansopplæringstilbud. Denne gruppen brukte mye tid på åplanlegge hans overgang til videregående. Her var ogsåledelsen ved Eid vidaregåande skule representert i tillegg tilmor, representanter for ungdomsskolen og fagfolk fra PPT .De ovennevnte arbeidsgruppene har fulgt Vegard helt frabarnehagen. Ideen er at de som jobber tettest i forhold tilVegard, trenger mye tid på samarbeid for å legge og justereplaner. I løpet av disse årene har de i gjennomsnitt hattmøte en gang i måneden. Det har vært spesielt viktig å fådette til å fungere i forbindelse med overgangene til nyeskoletrinn. - Det er svært viktig med denne type samarbeid,presiserer Rønnaug.Hun mener at Vegard var heldig i den forstand atmiljøkoordinatoren ved Eid vidaregåande skule kjenteham fra før. – Hilde Kristin Grimstad jobbet på SFO da hangikk på barneskolen, og har vært en viktig ressurspersonfor ham i hele skoleløpet siden. Da han begynte påvideregående, fikk han etter hvert henne som kontaktlærer.Det er ikke minst takket være Hilde Kristin at Vegard fikkså god tilhørighet til klassen sin i de tre første årene påvideregående. Dette til tross for at han i stor grad fulgte sitteget opplegg.God IOPNoen av de som gikk i klassen hans påstudiespesialiserende, hadde gått i klasse med ham påungdomsskolen, flere på barneskolen og enkelte til ogmed i barnehagen. Dette var selvsagt ikke tilfeldig. I enperiode var Vegard likevel ikke godt nok inkludert. Davar klassekameratene med på diskusjonen om hva somkunne gjøres bedre. Noen håndplukkede elever var foreksempel sammen med ham når klassen hadde matlagingog fysisk aktivitet. En ordning som resulterte i veldig godetilbakemeldinger fra de som deltok. Han var også russ. Irusserevyen det året, hadde klassekameratene skrevet innflere viktige roller for Vegard – i tillegg til at han var bassisti bandet.Noe av det som bidro til at overgangen fra ungdomsskolentil videregående ble så vellykket, handlet om at Vegard ogsåda – som tidligere – hadde en svært god IOP og tilsvarendegode arbeidsplaner, fortsetter Rønnaug. Hun leggersamtidig ikke skjul på at det i noen sammenhenger har værthenne som har måttet dra i gang det meste. – Ved enkelteanledninger har jeg savnet tilbakemeldinger fra andre omhva som er det beste for Vegard. Jeg har med andre orderfart det samme som så mange andre foreldre opplever -at det er vi som må være eksperter på barnet vårt og passepå at alt fungerer - hele veien. Dette fører igjen til at jegalltid har litt dårlig samvittighet, fordi jeg jo vet at tiltakenekunne vært bedre og mer vært gjort. Kvaliteten på tiltakeneer dessuten alltid personavhengige.- Hvordan var det for Vegard da klassekameratene sluttet påskolen etter de første tre årene?grad er sammen med de andre nå, er at timeplanen hanhar i dag i seg selv bidrar til at han er så mye fraværende.Rønnaug presiserer: - Det som var mest om å gjøre foross da han skulle begynne på det fjerde skoleåret, var athan kunne fortsette i jobben i dagligvarebutikken og ide to kantinene, drive mest mulig med matlaging, være isvømmehallen så ofte det lar seg gjøre, drive fysisk trening,få språkstimulering og ha musikkterapi jevnt og trutt - somhan har så mye glede av. Det har aldri vært noe mål for ossat han skal følge klassens tempo. Det viktigste er at han fårjobbe i sitt eget, og oppleve at han klarer å gjøre det hanskal – uten å bli sammenliknet med andre.På spørsmål om elevene på videregående ble orientertom Vegards funksjonsnedsettelse før skolestart, svarerRønnaug at det i forbindelse med overgangen fra barne- tilungdomsskolen ble gitt en orientering til de elevene somble tatt ut til å være i gruppe med ham. - Da han skulle overpå videregående derimot, valgte vi i samråd med skolen åikke gjøre noe nummer av det. Vi har imidlertid alltid værtåpne om det. Medelevene har dessuten alltid visst at de kanspørre om det de lurer på i denne sammenheng.Overgangen til voksenlivetSelv om Rønnaug i hovedsak har vært godt fornøydmed Vegards <strong>overganger</strong> så langt, frykter hun for hvasom vil skje når han i skrivende stund snart skal slutteetter det femte og siste året på videregående. – Denneste overgangen skal handle om det som skal bli hansfremtidige tilværelse som voksen. Det blir utvilsomt denvanskeligste.Klassekameratene skrev inn flereviktige roller til Vegard i russerevyen(foto: Helga Didrikke Sundal)- Det var veldig rart for ham å skulle fortsette på skolenalene, svarer Rønnaug, som samtidig kommer inn på atdet ikke var noen selvfølge at Vegard skulle få fortsettepå Eid vidaregåande skule det fjerde og femte året. –Det som gjorde at det til slutt ble gitt grønt lys for to årsekstra skolegang der, var at det var blitt satset så tungtpå Gayle Porter for Vegard – et opplegg for supplerendekommunikasjon som bidrar til å bedre det verbale språkethans.Mindre i klassen nåPå spørsmål om i hvilken grad Vegard har vært inkluderti klassen det fjerde og femte året, svarer Rønnaug atkontakten med de andre har vært atskillig mindre. – Vegardvar sammen med klassekameratene over halve tiden påungdomsskolen, og også mye av tiden de tre første årenepå videregående. – Den viktigste årsaken til at han i så litenRønnaug Stugaard56 57
Change language