Veileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner - Drammen kommune

Innhold1 Introduksjon .................................................................................................................41.1 Om dokumentet.................................................................................................................................... 41.2 Hvorfor er det behov for en veileder ..................................................................................................... 41.2.1 Bakgrunn for utvikling av veilederen: ...............................................................................................................41.3 Hvem gjelder veilederen for.................................................................................................................. 51.4 Drammen Kommunes demografi.......................................................................................................... 51.5 Statlig arbeid, nasjonale meldinger og føringer .................................................................................... 61.6 Nulltoleranse mot vold .......................................................................................................................... 61.6.1 Politisk vedtak ..................................................................................................................................................61.6.2 Hva betyr nulltoleranse ....................................................................................................................................61.7 Definisjoner .......................................................................................................................................... 71.7.1 Hva er vold.......................................................................................................................................................71.7.2 Ulike typer vold:................................................................................................................................................71.7.3 Vold i nære relasjoner......................................................................................................................................71.7.4 Vitne til vold......................................................................................................................................................71.7.5 Ære og æresrelatert vold .................................................................................................................................71.7.6 Tvangsekteskap, omskjæring og seksuelle overgrep ......................................................................................81.8 Avgrensninger ...................................................................................................................................... 81.8.1 Holdningskapende og forebyggende arbeid ....................................................................................................81.8.2 Hovedvekt på barn og unge.............................................................................................................................81.8.3 Eldrevold ..........................................................................................................................................................81.8.4 Ungdomsvold og gjengvold..............................................................................................................................92 Formelle bestemmelser.............................................................................................102.1 Opplysningsplikten til barneverntjenesten .......................................................................................... 102.1.1 Hvem opplysningsplikten gjelder for ..............................................................................................................102.1.2 Nærmere om vilkårene for opplysningsplikten...............................................................................................112.1.3 Opplysningene skal overleveres når opplysningsplikten foreligger ...............................................................112.1.4 Informasjon om at melding gis tilbarneverntjenesten.....................................................................................122.1.5 Den som har gitt opplysninger er ikke sikret anonymitet ...............................................................................122.1.6 Barneverntjenestens tilbakemelding til den som har gitt opplysninger ..........................................................122.1.7 Særlig om politiets opplysningsplikt ...............................................................................................................132.1.8 Særlig om helsepersonells opplysningsplikt ..................................................................................................132.1.9 Opplysningsplikt ved pålegg ..........................................................................................................................142.2 Plikten til å anmelde eller på annen måte avverge alvorlige forbrytelser ............................................ 142.2.1 Særlig om helsepersonellsopplysninger til politiet som nødetat ....................................................................152.3 Opplysningsrett – muligheter for samarbeid mellom instanser og tjenester ....................................... 152.3.1 Samtykke .......................................................................................................................................................162.3.2 Anonymisering ...............................................................................................................................................172.3.3 Bruk av opplysninger for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for .....................................................182.3.4 Adgang til å gi opplysninger til andre forvaltningsorgan og adgang til å anmelde lovbrudd til politiet ...........182.4 Anmeldelse......................................................................................................................................... 212.5 Hvem har hvilket ansvar ..................................................................................................................... 212.5.1 Innledning.......................................................................................................................................................212.5.2 Helsetjenestene .............................................................................................................................................222.5.3 Barnehagen ...................................................................................................................................................232.5.4 Skolen ............................................................................................................................................................242.5.5 Sosialtjenesten...............................................................................................................................................252.5.6 Familievernet..................................................................................................................................................272.5.7 Barneverntjenesten........................................................................................................................................272.5.8 Politiet ............................................................................................................................................................293 Samhandling og samhandlingsarenaer...................................................................313.1 Bydelsnettverk (”En tryggere hverdag”).............................................................................................. 313.2 Uteteamet........................................................................................................................................... 313.3 SLT / TFG........................................................................................................................................... 313.4 Familievoldskoordinator hos politiet.................................................................................................... 324 Rutiner ........................................................................................................................334.1 Rutinebeskrivelse for kommunens ”primærtjenester” ......................................................................... 334.1.1 Meldeplikt til barnevernet ...............................................................................................................................334.1.2 Informasjon til foreldrene/foresatte om at melding gis til barnevernet ...........................................................334.1.3 Samtale med barn og omsorgspersoner om vold eller om å være vitne til vold ............................................344.1.4 Opplysningsplikt til barnevernet .....................................................................................................................344.1.5 Samarbeid med barnevernet. ........................................................................................................................344.2 Spesielt for helsetjenestene ............................................................................................................... 344.3 Barneverntjenestens rutiner ............................................................................................................... 344.4 Rutiner i politiet................................................................................................................................... 354.5 Spesielt om arbeid med tolk ............................................................................................................... 364.6 Om sikkerhet ...................................................................................................................................... 36Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 2 -

4.6.1 Sikkerhet for barnet og voldsutøvers partner.................................................................................................364.6.2 Sikkerheten for deg som ansatt .....................................................................................................................374.7 Skjematisk saksflyt i volds- og overgrepssaker .................................................................................. 385 Praktisk veileder i enkeltsaker..................................................................................405.1 Verktøy for å oppdage vold i nære relasjoner..................................................................................... 405.1.1 Symptomer hos barn fra fødsel til et år..........................................................................................................405.1.2 Symptomer hos barn fra et til fem..................................................................................................................405.1.3 Symptomer hos barn fra fem til tolv år ...........................................................................................................405.1.4 Symptomer hos ungdommer (gutter) .............................................................................................................405.1.5 Symptomer hos ungdommer (jenter) .............................................................................................................415.2 Hvordan møte voksne og barn ved mistanke om vold........................................................................ 415.2.1 Forslag til foreldresamtaler hvis det er mistanke om vold i familien...............................................................415.2.2 Hvordan møte et barn som har blitt utsatt for vold/vitne til vold på en god måte. .........................................425.2.3 Fri fortelling ....................................................................................................................................................435.2.4 Hvordan avslutte samtalen ............................................................................................................................446 Implementering ..........................................................................................................457 Rullering, oppdatering...............................................................................................458 Henvisninger – mer om temaet.................................................................................468.1 Faglitteratur ........................................................................................................................................ 468.2 Rapporter ........................................................................................................................................... 468.3 Brosjyre .............................................................................................................................................. 468.4 Offentlige utredninger, meldinger og handlingsplaner ........................................................................ 478.5 Internettadresser ................................................................................................................................ 478.5.1 Organisasjoner, etater og offentlig informasjon .............................................................................................478.5.2 Andre nettsider...............................................................................................................................................478.6 Offentlige tjenester med ansvar for barn i overgrepssaker ................................................................. 488.7 Andre aktuelle hjelpeinstanser ........................................................................................................... 489 Vedlegg.......................................................................................................................499.1 Melding til barneverntjenesten............................................................................................................ 49Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 3 -

1 Introduksjon1.1 Om dokumentet”Veileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner” har blitt et omfattende dokument hvor det har vært etmål å samle alt relevant stoff på ett sted. Heftet inneholder følgelig både bakgrunn, teori og formellebestemmelser ved siden av henvisninger til ytterligere kunnskap om temaet.Det praktiske arbeidsverktøyet finnes i kapittel 5 og vil for de fleste inneholde det vesentligste i detdaglige arbeidet rundt dette temaet. Utdrag av rutiner for noen aktuelle tjenester er tatt med i kapittel4. De mer formelle bestemmelsene er inntatt for opplæringsøyemed, for å bedre forståelse for andretjenesters håndtering av enkeltsaker.Dokumentet inneholder kapitler om rullering, oppdatering og implementering. Det forutsettes at denneutgaven ikke er noe endelig produkt, men at både metodikk og rutiner skal oppdateres som følge av atkompetanse utvikles og erfaring høstes i aktiv bruk.Ut av dette strategidokumentet, er det trukket ut en egen veileder til bruk i daglig arbeid. Det er lagetpresentasjoner i PowerPoint til bruk i opplæringsøyemed.1.2 Hvorfor er det behov for en veilederBarn som utsettes for vold eller er vitne til vold, kan ofte bli utrygge eller slite med å tilegne seglærdom på grunn av store konsentrasjonsproblemer. Studier viser at 40 % av alle barn som blir utsattfor vold eller er vitne til vold, utvikler fysiske eller psykiske symptomer som de trenger hjelp for. Ved åforebygge, samt å oppdage vold, gis barna større trygghet, slik at de får større læringsutbytte både ibarnehagen og skolen, samt bedre oppvekstvilkår.1.2.1 Bakgrunn for utvikling av veilederen:Arbeidet med veilederen startet i prosjektet ”En tryggere hverdag”, en tverrfaglig voldsforebyggendeprogram i bydelen Fjell i Drammen 2004/2005. Bakgrunnen for prosjektet var erfaringer fra skolen omat en stor del av barna ble utsatt for eller er vitne til vold som en del av oppdragelsen, og at sakene blesvært ulikt behandlet. Målet med prosjektet var å få til et godt tverrfaglig samarbeid i voldssaker, ogfå gode rutiner på hvordan man i bydelen Fjell kunne håndtere disse sakene på en mest muligenhetlig måte. Prosjektet ble igangsatt etter et initiativ fra Fjell helsestasjon og Fjell skole. ATV(Alternativ til vold) ble kontaktet fordi det var et stort behov for kompetanseoppbygging.Videre ble barnehagene og ungdomsskolen i bydelen kontaktet for at alle som arbeider med barn ogunge i bydelen skulle involveres. Medarbeidere fra barnevernet og kommunens SLT koordinator bleogså involvert.Representanter fra de ulike instansene dannet en prosjektgruppe som møttes månedlig.Prosjektgruppa ble enig om følgende tiltak:1. Kompetanseheving via foredrag av ATV om barn utsatt for vold / vitne til vold. Dennekompetansehevingen ble gitt til både lærere og deltagerne i prosjektgruppa.2. Konsultasjon og veiledning (anonymt) fra ATV i enkeltsaker3. Utarbeide forslag til felles retningslinjer ved avdekking av vold i nære relasjoner4. Lage veileder til bruk ved avdekking av vold i nære relasjonerVeilederen ble i første omgang utarbeidet for å gjøre det lettere for ansatte i skole og barnehage åmøte barn som har blitt utsatt for vold, eller vært vitne til vold. Den skulle også gi råd om hvordan enkan snakke med foreldre som bruker vold mot sine barn. Veilederen beskriver ulike, aldersadekvatesymptomer hos barn som er utsatt for vold, eller har vært vitne til vold. Den skal gjøre det lettere foransatte i barnehage og skole å oppdage de voldsutsatte barna på et tidlig tidspunkt.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 4 -

Siden de første skissene til veilederen kom, har det foregått en omfattende revisjon og kvalitetssikringav dokumentet. Spesielt har politiets rolle i voldsarbeidet hatt stor betydning. Voldsutøvelse erstraffbart og vil derfor i regelen bli gjenstand for etterforskning. Det har følgelig vært helt nødvendig åse på samtaleteknikker og intervjuguider i lys av at bevis ikke forspilles eller at politiets arbeid ikke påannen måte forstyrres.Mye av stoffet i veilederen er utarbeidet av psykolog Didrik Hægeland, tidligere leder for Alternativ tilvold i Drammen. Han deltok i den voldsforebyggende gruppa ”En tryggere hverdag”.Erfaringene fra prosjektet på Fjell så langt, er gode. Det er utviklet et godt tverrfaglig samarbeid ivoldssaker. Det er laget rutiner som gjør at offentlige instanser nå håndterer sakene på en merenhetlig måte.Forsidebildet er hentet fra boka ”Sinna mann” av Gro Dahle, med tillatelse fra Cappelen forlag. SveinNyhus har illustrert boka. Den er å anbefale til bruk i samtaler med barn som er utsatt for eller er vitnetil vold.1.3 Hvem gjelder veilederen forVeilederen gjelder for alle ansatte i Drammen Kommune som i sitt virke møter barn og foreldre, og forpolitiet. Det er et ønske om at den også kan være til hjelp og støtte for tjenester og instanser utenforkommuneorganisasjonen som kommer i berøring med målgruppen. I tillegg er det ambisjon om atmateriellet skal bidra til å høyne kompetansen på dette vanskelige feltet hos de som arbeider medbarn og unge også utenfor Drammen Kommune.1.4 Drammen Kommunes demografiDrammen har nå over 60 000 innbyggere, hvorav over 18 % (2008) har status som innvandrer medikke-vestlig bakgrunn 1 .20,0 %18,9 %Ikke-vestlige innvandrere som andel av kommunens befolkning,2001 -200618,0 %16,0 %15,1 %14,0 %12,0 %10,0 %8,0 %11,7 %11,0 %\10,6 %9,5 %9,4 %8,2 %8,2 %7,6 %6,0 %4,0 %2,0 %0,0 %0301 Oslo0602 Drammen0230 Lørenskog0124 Askim0231 Skedsmo0228 Rælingen0104 Moss1001 Kristiansand0214 Ås1103 Stavanger2001 2002 2003 2004 2005 2006Drammen er den kommunen som, ved siden av noen Akershuskommuner, har raskest vekst ibefolkning med ikke-vestlig bakgrunn.1SSB’s definisjon og tall; førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 5 -

Vold mot barn som en del av barneoppdragelsen har større utbredelse i mange innvandrerkulturer ennblant etnisk norske familier. Mye av arbeidet med dette strategidokumentet og den mer praktiskeveilederen er følgelig farget av nettopp dette.Imidlertid er fremdeles langt de fleste av Drammens befolkning av etnisk norsk opprinnelse. Det erfølgelig av største viktighet å ta inn over seg at relasjonsvold finnes i alle kulturer og samfunnslag.1.5 Statlig arbeid, nasjonale meldinger og føringerI november 1999 ble handlingsplanen Vold mot kvinner lansert. Her ble oppmerksomheten rettet motden private volden, nærmere bestemt volden mot kvinner.I april 2003 ble St.meld. nr. 29 (2002 – 2003) Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap(”Familiemeldingen”) fremmet. Temaet vold i nære relasjoner er særlig drøftet i kapittel 6.I desember 2003 presenterte Kvinnevoldsutvalget NOU 2003:31 Retten til et liv uten vold. Menns voldmot kvinner i nære relasjoner. Utredningen ble avgitt til Justisdepartementet.I juni 2004 ble handlingsplanen Vold i nære relasjoner lansert. Planen inneholder 30 konkrete tiltak,som kan deles inn i følgende fire hovedområder:• samarbeidskompetansen og kunnskapen i hjelpeapparatet skal styrkes• vold i nære relasjoner skal synliggjøres og forebygges gjennom holdningsendringer• ofre for vold i nære relasjoner skal sikres tilstrekkelig hjelp, beskyttelse og bistand• voldsspiralen skal brytes ved å styrke behandlingstilbudet til voldsutøverI desember 2007 kom en oppdatert handlingsplan (”Vendepunkt”) 2008 – 2011, med 50 delvis nyetiltak. Gjennom disse 50 tiltakene vil regjeringen styrke innsatsen mot vold i nære relasjonerytterligere.Justisdepartementet har det koordinerende ansvaret for gjennomføringen av planene, som skjer isamarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- oginkluderingsdepartementet. På Justisdepartementets hjemmesider finnes en oversikt over status forarbeidet med handlingsplanen.På tilgrensende områder har regjeringen laget en egen Handlingsplan mot tvangsekteskap forperioden 2008-2011 som ble lagt frem 29. juni 2007. Den gir en samlet presentasjon av hvordanregjeringen vil styrke og videreutvikle innsatsen mot tvangsekteskap. Planen inneholder bådeforebyggende tiltak og hjelpetiltak.Regjeringen har også lagt frem en Handlingsplan mot kjønnslemlestelse som gjelder for perioden2008-2011. Denne planen inneholder tiltak som kan forbedre og samordne det offentliges innsats for åhindre at kjønnslemlestelse finner sted.1.6 Nulltoleranse mot vold1.6.1 Politisk vedtakBystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial gjennomførte 17. oktober 2006 et miniseminar omfamilievold og voldstendenser i ungdomsmiljøene. Den 14. november oppsummerte bystyrekomiteenseminaret, og det ble innført nulltoleranse mot vold i alle etater.1.6.2 Hva betyr nulltoleranseProfessor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, Per Fugelli, sier det slik i sin bok ”0-visjonen”:"Zero-toleranse ble funnet opp av en barsk sheriff, eller var det borgermester, i New York tidlig på1990-tallet. Med Zero-toleranse fjernet han flekkene fra The Big Apple; med Null-toleranse for pissing,tigging og tagging gjorde han etter sigende voldspølen New York om til en speiderleir. Nå er Nulltoleranseblitt et moteord i de mektiges krets. Statsministeren lover Null-toleranse for mobbing,Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 6 -

2.1.2 Nærmere om vilkårene for opplysningspliktenOpplysningsplikten foreligger når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller detforeligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. barnevernloven § 6-4. Opplysningsplikten ersåledes begrenset til alvorlige tilfeller. Det at barn ikke lever under optimale forhold, vil ikke være noktil å utløse opplysningsplikten. Det må dreie seg om situasjoner hvor det er fare for at barnet tarvesentlig skade.Hvorvidt det foreligger opplysningsplikt vil alltid avhenge av konkrete vurderinger av forholdene rundtet bestemt barn. I en del tilfeller vil det være klart at opplysningsplikten foreligger. I andre tilfeller vilspørsmålet om opplysningsplikten foreligger avhenge av utfallet av vanskelige vurderinger.Hvorvidt opplysningsplikten foreligger vil avhenge av vurderingen av hva mistanken gjelder;opplysningsplikten omfatter at barn blir mishandlet i hjemmet eller at det foreligger andre former foralvorlig omsorgssvikt, se punkt 4.2.1, og mistankens styrke; opplysningsplikten omfatter tilfeller der deter grunn til å tro at det foreligger mishandling i hjemmet eller andre former for alvorlig omsorgssvikt,2.1.2.1 Mishandling i hjemmet eller andre former for alvorlig omsorgssviktNår det gjelder spørsmålet om et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former foralvorlig omsorgssvikt, viser opplysningspliktbestemmelsene blant annet til bestemmelsene ibarnevernloven §§ 4-10, 4-11 og 4-12. Disse bestemmelsene gir på nærmere angitte vilkår adgang tilå treffe vedtak dersom barn er i situasjoner som beskrevet i bestemmelsene. Bestemmelsenebeskriver situasjoner som kan karakteriseres som at barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreliggerandre former for alvorlig omsorgssvikt:• § 4-10 gjelder der barn lider av livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, ogforeldrene ikke sørger for at barnet kommer til undersøkelse eller behandling.• § 4-11 og § 4-12 b gjelder der foreldre ikke sørger for at et funksjonshemmet eller spesielthjelpetrengende barn får dekket særlige behov for behandling eller opplæring.• § 4-12 a gjelder dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg barnet får elleralvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet barnet trenger etter sin alderog utvikling.• 4-12 c gjelder dersom barn blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet.Bestemmelsen omfatter blant annet situasjoner der barn blir utsatt for seksuelle overgrep ellerandre former for vold i hjemmet.• § 4-12 d gjelder dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan blialvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.Dersom et barn er utsatt for vold i familien vil det ofte være klart at dette kan karakteriseres sommishandling i hjemmet eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. Dette vil for eksempel være tilfelletved seksuelle overgrep eller annen fysisk vold av større omfang i hjemmet. Men også i andre tilfeller,der barnet er vitne til vold eller der barnet utsettes for fysisk eller psykisk vold av mindre omfang, kanbarnet være utsatt for alvorlig omsorgssvikt i lovens forstand. Hvorvidt mistanke om slike forholdomfattes av opplysningsplikten vil blant annet avhenge av en totalvurdering av den skaderisiko barnetutsettes for, herunder voldens karakter og hyppighet, barnets allmenne tilstand og eventuelt andreforhold som sier noe om hvordan barnet har det i hjemmet.2.1.2.2 Grunn til å troEn mistanke om at et barn kan være utsatt for vold i familien kan bygge på alt fra en uspesifikk følelseom at noe kan være galt, til tydelige tegn på at barnet utsettes for vold. Kravet om at det må være”grunn til å tro” innebærer at det må foreligge en begrunnet bekymring for at barnet befinner seg i ensituasjon som utløser opplysningsplikten. Det må altså foreligge noe mer enn en vag mistanke. Detstilles imidlertid ikke krav om sikker kunnskap om at barnet befinner seg i en slik situasjon.2.1.3 Opplysningene skal overleveres når opplysningsplikten foreliggerNår opplysningsplikten foreligger skal opplysningene uten hinder av taushetsplikten umiddelbart gisvidere til barneverntjenesten. Bestemmelsen om opplysningsplikt opphever dermed dentaushetsplikten avgiveren av opplysningene i utgangspunktet har. Den som sitter med opplysningeneskal derfor i utgangspunktet ikke foreta ytterligere undersøkelser for å bekrefte eller avkrefte innholdeti sin bekymring når opplysningsplikten foreligger.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 11 -

Opplysningsplikten faller ikke bort selv om vedkommende selv forsøker å avhjelpe situasjonen. Påtross av at flere instanser eller tjenester legger stor vekt på samarbeid med familier som harproblemer, kan de ikke på dette stadiet foreta en nærmere vurdering av om det ut i fra hensynet tilbarnet og familien er best å gi opplysningene videre til barneverntjenesten eller ikke. Nåropplysningsplikten først foreligger, kan instansen eller tjenesten med andre ord ikke velge omopplysningene skal gis eller ikke - opplysningene skal da overleveres til barneverntjenesten.Så lenge det på det tidspunkt opplysningene ble gitt var grunn til å tro at barnet ble mishandlet eller atdet forelå andre former for alvorlig omsorgssvikt, har den som ga opplysningene til barneverntjenestengjort det som var vedkommendes plikt. Dersom det i ettertid skulle vise seg at barnets situasjon ermindre alvorlig enn antatt, eventuelt at barnet ikke er utsatt for vold i familien, har den som gaopplysninger til barneverntjenesten dermed ikke brutt sin taushetsplikt.2.1.4 Informasjon om at melding gis tilbarneverntjenestenDet kan stilles spørsmål ved om barnet og dets omsorgspersoner skal informeres om atopplysningene overleveres til barneverntjenesten. I saker der det foreligger en mistanke om at et barner utsatt for vold i familien, kan det være et selvstendig og vesentlig poeng at det erbarneverntjenesten eller eventuelt politiet som vurderer om og når det skal informeres. Det vil kunneskade både barnevernetjenestens og politiets arbeid med saken dersom den mistanken retter seg motallerede er blitt informert før opplysningene er blitt gitt til barneverntjenesten og politiet.Etter pasientrettighetsloven § 3-6 er hovedregelen at det skal gis informasjon om at opplysninger ergitt til barnevernet. Bare i situasjoner der det å gi opplysninger kan være direkte til skade for barnet,kan man unnlate å informere de som har foreldreansvaret.2.1.5 Den som har gitt opplysninger er ikke sikret anonymitetOpplysningsplikten forutsetter at den som gir melding gir seg til kjenne slik at barneverntjenesten påbest mulig måte kan vurdere innholdet i meldingen og behovet for å innhente ytterligere opplysninger.Når det foreligger en mistanke om at et barn er utsatt for vold i hjemmet som utløser opplysningsplikt,skal melderen derfor ikke gi opplysningene anonymt.Barneverntjenesten kan heller ikke garantere den som har gitt opplysninger anonymitet dersomopplysningene medfører at det opprettes en barnevernssak. Grunnen til dette er forvaltningslovenshovedregel om at partene har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf.forvaltningsloven § 18. Dette gjelder uten hinder av eventuell taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 13 bførste ledd nr. 1.I visse tilfeller hvor det foreligger helt spesielle grunner til at den som ga opplysningene bør beskyttes,kan opplysning om vedkommende likevel unntas sakens parter etter forvaltningsloven § 19 annet leddb. Slike grunner kan for eksempel foreligge dersom det er grunn til å tro at den som ga opplysningenekan bli utsatt for hevnaksjoner dersom identiteten blir gjort kjent. Denne adgangen til å unntaopplysningene gjelder imidlertid ikke for dokumenter som fremlegges for fylkesnemnda for sosialesaker, jf. barnevernloven § 7-1 d jf. sosialtjenesteloven § 9-5.2.1.6 Barneverntjenestens tilbakemelding til den som har gitt opplysningerBarneverntjenestens taushetsplikt gjelder også overfor den som har gitt melding til barneverntjenesten.Barneverntjenesten har som hovedregel verken plikt eller rett til å gi opplysninger tilden instansen eller tjenesten som har gitt melding til barneverntjenesten om hvorvidt den finner grunntil å gå videre med saken, eventuelt hvordan den vil gå videre.Dersom barneverntjenesten skal kunne gi melder opplysninger må den ha hjemmel for dette. Slikhjemmel foreligger for eksempel ved samtykke fra den opplysningene gjelder, jf. forvaltningsloven §13 a nr. 1. Hjemmel foreligger også dersom tilbakemeldingen til et forvaltningsorgan gis for å oppnådet formål de er gitt eller innhentet for, jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 2 eller gis fordi det ernødvendig for å fremme barneverntjenestens eller institusjonens oppgaver, jf. barnevernloven § 6-7,Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 12 -

tredje ledd. Det kan for eksempel være nødvendig å gi tilbakemelding til barnehagen eller skolen somhar gitt melding til barneverntjenesten for at disse instansene skal kunne bidra til å hjelpe barnet.Det er uansett viktig at det ikke skapes tvil om at barneverntjenesten følger opp innkomne meldinger.Når barneverntjenesten mottar en melding plikter barneverntjenesten snarest, og senest innen en uke,å gjennomgå meldingen og vurdere behovet for å følge opp meldingen med undersøkelse. Dersomdet er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak skal barneverntjenestensnarest undersøke forholdet.Det er også viktig at den instansen eller tjenesten som har gitt opplysninger til barneverntjenesten ialvorlige saker får en reaksjon fra barneverntjenesten. I motsatt fall, kan det oppstå tvil ombarneverntjenesten i det hele tatt har fulgt opp meldingen. Det kan føre til stor usikkerhet ogbekymring i forhold til den aktuelle saken. Det kan også føre til at den som har gitt opplysninger vegrerseg for å melde saker ved en senere anledning. Selv om barneverntjenesten ut fra taushetspliktenikke har adgang til å gi tilbakemelding om hvordan meldingen følges opp, bør barneverntjenestenderfor alltid gi tilbakemelding om at meldingen er mottatt, og at saken vil bli fulgt opp ioverensstemmelse med bestemmelsene i barnevernloven.2.1.7 Særlig om politiets opplysningspliktDersom politiet får kjennskap til eller mistanke om at barn mishandles av foreldre, foresatte eller andresom barnet bor sammen med, skal det straks meldes fra om dette til barneverntjenesten, jf.barnevernloven § 6-4 annet ledd, forvaltningsloven § 13 f annet ledd, straffeprosessloven § 61 c førsteledd nr. 8 og påtaleinstruksen § 5-2.Politiets plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten går i visse tilfeller noe lenger enn det somfølger av barnevernlovens bestemmelse om opplysningsplikt. Påtaleinstruksen § 5-2 annet leddpålegger politiet å underrette barnevernstjenesten om bruk av tvangsmidler eller andreetterforskningsskritt dersom det er grunn til å tro at det samtidig bør settes i verk tiltak overfor barnet.Vilkåret er imidlertid at det ikke må være utilrådelig av hensyn til etterforskningen å gi slik melding. Ipolitiets tjenesteinstruks § 12-4 presiseres politiets plikt til å underrette barnevernet om straffbareforhold som er begått mot barn med henvisning til påtaleinstruksen.2.1.8 Særlig om helsepersonells opplysningspliktOpplysningsplikten for helsepersonell retter seg bare mot personell som yter helsehjelp og som har enselvstendig dokumentasjonsplikt, jf. helsepersonelloven §§ 33. Med helsepersonell menes personersom har autorisasjon eller lisens i medhold av helsepersonelloven §§ 48 og 49, jf. § 3 første ledd nr. 1.Som helsepersonell menes videre personer i helsetjenesten eller i apotek, jf. helsepersonelloven § 3første ledd nr. 2 og elever og studenter under helsefaglig opplæring, jf. helsepersonelloven § 3 førsteledd nr. 3, dersom de yter helsehjelp i sin arbeidssituasjon.Autorisert helsepersonell som arbeider i apotek og som yter helsehjelp, vil ha opplysningsplikt. Deopplysninger som er nedtegnet i pasientjournal i forbindelse med at det er gitt helsehjelp, og påbakgrunn av journalføringsplikten i helsepersonelloven § 39 omfattes dermed av opplysningsplikten.Annen dokumentasjon (for eksempel reseptregister) som benyttes i virksomheten som ledd i driften vilikke omfattes av opplysningsplikten.Opplysningsplikten etter helsepersonelloven § 33 er knyttet til det enkelte helsepersonell. I denenkelte helseinstitusjon skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for å utlevere opplysningernår et helsepersonell henvender seg til den utpekte med sin bekymring. Denne bestemmelsen harsom siktemål å forhindre at flere personer utleverer opplysninger om samme pasient etter uliktvurderingsgrunnlag. Dette fratar imidlertid ikke det enkelte helsepersonellet plikten til å giopplysninger, og helsepersonellet vil fremdeles ha like stor plikt til å påse at riktig informasjonvidereformidles.Dersom det skulle bli uenighet mellom institusjonens ansvarlige og det helsepersonell som ønsker å giopplysningene, kan den som ønsker å gi opplysninger selv gå direkte til barneverntjenesten, dersomden ansvarlige ikke vil gå videre med opplysningene.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 13 -

Helsepersonell har plikt til å nedtegne i pasientjournalen hvilke forhold som lå til grunn for atopplysningsplikt til barneverntjenesten forelå.2.1.9 Opplysningsplikt ved påleggOpplysningsplikten omfatter også plikt til å gi opplysninger etter pålegg fra barneverntjenesten, jf.barnevernloven § 6-4 annet ledd.Ved pålegg er det barneverntjenesten som skal vurdere og definere om opplysningsplikten foreliggerog hvilke opplysninger som er relevante. Barneverntjenesten må imidlertid til en viss grad konkretiserehva slags opplysninger som skal gis. Den kan for eksempel ikke kreve utlevert en fullstendigpasientjournal fra en lege, da barneverntjenesten ikke på forhånd kan vurdere om alle opplysninger ijournalen er av betydning for saken. Det er helsepersonellet som på bakgrunn av opplysninger frabarneverntjenesten tar stilling til hvilke deler av opplysningene som skal utleveres. Både den sompålegger og den som blir pålagt å gi opplysninger har et ansvar for å unngå at taushetsbelagtinformasjon blir videreformidlet i et større omfang enn nødvendig.Offentlige instanser og tjenester kan bare pålegges å gi opplysninger instansene og tjenestene sitterinne med. Barneverntjenesten kan derfor ikke pålegge andre instanser og tjenester å innhente nyeopplysninger på vegne av barneverntjenesten.Den som mottar pålegg fra barneverntjenesten har rett til å klage over pålegget, og skal i forbindelsemed pålegget gjøres oppmerksom på klageadgangen, jf. forvaltningsloven § 14. Dersombarneverntjenesten finner det påtrengende nødvendig for å gjennomføre sine oppgaver etterbarnevernloven, kan barneverntjenesten kreve at opplysningene gis før klagesaken er avgjort.2.2 Plikten til å anmelde eller på annen måte avverge alvorligeforbrytelserAlle har en generell plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige forbrytelser gjennom å anmeldeforholdet til politiet eller på annen måte avverge forholdet, jf. straffeloven § 139. Denne avvergepliktengår foran lovbestemt taushetsplikt.Forbrytelsene som er omfattet er blant annet voldtekt, seksuell omgang med barn, seksuelt misbrukav fosterbarn eller stebarn eller noen under 18 år som står under vedkommendes omsorg, myndigheteller oppsikt, samt voldtekt, grov legemsbeskadigelse og drap av barn eller voksne.Plikten til å anmelde eller på annen måte avverge alvorlige forbrytelser gjelder bare ved påliteligkunnskap om at en slik forbrytelse er i ferd med, eller ventes å finne sted. Er forbrytelsen alleredegjennomført har man bare plikt til å anmelde eller på annen måte avverge dersom det kan forebyggenye alvorlige forbrytelser.Plikten gjelder derfor ikke dersom den aktuelle voldshandlingen allerede er gjennomført, og det ikke ertale om å forebygge ny vold eller følgene av volden.For andre instanser og tjenester enn barneverntjenesten vil det å gi barneverntjenesten opplysningerom at et barn er utsatt for slike alvorlige forbrytelser i en del tilfeller kunne være en annen måte åavverge forbrytelsen på enn ved å anmelde forholdet til politiet. I enkelte tilfeller vil imidlertid det å giopplysninger til barneverntjenesten ikke gi barnet tilstrekkelig beskyttelse raskt nok. I slike tilfeller kaneneste alternativ være å anmelde forholdet til politiet.Barneverntjenesten har den samme plikten til å anmelde eller på annen måte avverge alvorligeforbrytelser som andre instanser og tjenester. Barneverntjenestens primære oppgave er imidlertidnettopp å beskytte barn mot mishandling og overgrep. Plikten til å anmelde til politiet vil derfor førstinntre dersom barneverntjenesten ikke på annen måte, for eksempel ved å igangsette egne tiltak, kanavverge alvorlige forbrytelser mot barnet.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 14 -

2.2.1 Særlig om helsepersonellsopplysninger til politiet som nødetatHelsepersonell har i tillegg til plikten etter straffeloven § 139 plikt til å varsle nødetater der dette er"nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom", jf. helsepersonelloven § 31. Dennebestemmelsen kan medføre en plikt til å gi politiet opplysninger om mishandling av barn der dette ernødvendig for å avverge videre mishandling.2.3 Opplysningsrett – muligheter for samarbeid mellom instanserog tjenesterI saker der barn kan være utsatt for vold i familien vil det vanligvis være behov for samarbeid mellomulike instanser og tjenester. Samarbeidet kan variere ut i fra erfaringene med samarbeid i forskjelligekommuner, regioner og deler av landet. Samarbeidet må foregå innenfor de rammer regelverketsetter. Hva dette innebærer kommer veilederen nærmere inn på i det følgende.Behovet for samarbeid og typer samarbeid vil dessuten kunne variere både fra sak til sak og ut i frahvilken fase saken er i:• I oppdagelsesfasen får instanser eller tjenester mistanke eller visshet om at barn er utsatt forvold i familien. I denne fasen kan det for eksempel være behov for å drøfte saken anonymtmed andre instanser eller tjenester for å finne ut om det foreligger opplysningsplikt tilbarneverntjenesten eller grunnlag for å videreformidle opplysninger til politiet.• I utredningsfasen utredes barnets og familiens situasjon og behov. I denne fasen kan det foreksempel være aktuelt å innhente informasjon fra andre instanser eller tjenester for åkartlegge barnets og familiens situasjon og behov nærmere. Det kan i enkelte tilfeller ogsåvære nødvendig å foreta medisinsk undersøkelse av barnet. Det kan videre være behov for etnærmere samarbeid for å finne fram til de tiltak og tjenester som vil gi barnet og familien dennødvendige støtte til det beste for barnet.• I tiltaksfasen følges barnet og familien opp ved at tiltak velges og iverksettes. I denne fasenkan det være behov for å informere andre instanser og tjenester om de tiltak som iverksettes.Det kan for eksempel være behov for at barneverntjenesten orienterer skolen ellerbarnehagen om tiltak slik at skolen eller barnehagen i sitt daglige arbeid kan støtte opp ombarnet og familien på en best mulig måte. I tiltaksfasen kan det være behov for å trekke innandre for å kunne iversette tiltak som forutsetter bistand fra flere ulike instanser og tjenester.For at ulike instanser og tjenester skal kunne samarbeide i konkrete saker der barn er utsatt for vold ifamilien, må det foreligge et grunnlag – et lovfestet unntak for taushetsplikten - som gir adgang til åvidereformidle ellers taushetsbelagte opplysninger. Dette gjelder enten det er tale om en renutveksling av opplysninger eller et nærmere mer formalisert samarbeid mellom to eller flere instanserog tjenester.De mest aktuelle grunnlagene for samarbeid i saker der barn er utsatt for vold i familien erbestemmelser som gir adgang til å gi ut ellers taushetsbelagte opplysninger der:• det foreligger samtykke• opplysningene er anonymisert• opplysningene skal brukes til det formål de er gitt eller innhentet for• opplysningene er nødvendig for å fremme avgiverorganets oppgaverEt annet grunnlag som også til en viss grad kan være aktuelt er bestemmelser om adgang til:• anmeldelse eller overlevering av opplysninger om lovbrudd når det er ønskelig av allmennehensyn eller forfølgning av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganetsoppgaverI motsetning til opplysningsplikten til barneverntjenesten, jf. kapittel 4 og anmeldelsesplikten til politiet,jf. kapittel 5, åpner de grunnlagene som omtales her for en adgang, og ikke en plikt til å videreformidletaushetsbelagte opplysninger. Instansene og tjenestene får en opplysningsrett, en rett til å videreformidletaushetsbelagte opplysninger, som de selv må foreta en vurdering av om de bør ta i bruk.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 15 -

For helsetjenesten er det adgang til å gi opplysninger til samarbeidende personell, men bare i denutstrekning det er nødvendig for å kunne yte forsvarlig helsehjelp, jf. helsepersonelloven § 25. Yteshelsehjelp til et barn som har vært utsatt for vold, kan det være nødvendig å trekke inn annet personelli behandlingen. Det er en forutsetning at pasienten (eller den som har rett til å samtykke på vegne avbarnet, jf. pasientrettighetsloven kapittel 4) ikke motsetter seg at slike opplysninger gis.2.3.1 SamtykkeTaushetsplikten er som hovedregel begrunnet i hensynet til beskyttelse av den som har krav påtaushet 15 . Dersom den som har krav på taushet samtykker i at opplysningene gjøres kjent for andre,oppheves taushetsplikten så langt som samtykket gjelder. Dette følger både av forvaltningsloven § 13a nr. 1, straffeprosessloven § 61 b nr. 1, helsepersonelloven § 22, pasientrettighetsloven § 3-6 annetledd og familievernkontorloven § 6 første ledd. Samtykke opphever således taushetsplikten for alle deoffentlige instanser og tjenester som er sentrale i forhold til saker der barn er utsatt for vold i familien.2.3.1.1 Når samtykke er aktueltSom et generelt utgangspunkt bør samarbeid mellom instanser og tjenester i størst mulig grad byggepå samtykke til videreformidling av opplysninger fra dem som har krav på taushet. Innhenting avsamtykke bidrar til å etablere et åpent og tillitsfullt samarbeid mellom instansene og tjenestene, barnetog familien. Dette har en egenverdi, og vil dessuten ofte være en forutsetning for å kunne hjelpe barnetog familien på best mulig måte. For sosialtjenestens del kommer prinsippet om medvirkning tiluttrykk i sosialtjenesteloven § 8-4 hvor det heter at tjenestetilbudet så langt mulig skal utformes isamarbeid med klienten. Prinsippet kommer også til uttrykk i sosialtjenesteloven § 8-5 ogbarnevernloven § 6-4 hvor det heter at opplysninger så lang som mulig skal innhentes i samarbeidmed den saken gjelder eller slik at vedkommende har kjennskap til innhentingen.Utgangspunktet om at formidling av opplysninger mellom instanser og tjenester fortrinnsvis bør skjepå grunnlag av samtykke, gjelder imidlertid ikke i alle faser for alle typer saker der barn er utsatt forvold i familien. Både opplysningsplikten til barneverntjenesten, jf. kapittel 4, og anmeldelsesplikten tilpolitiet ved alvorlige straffbare forhold, jf. kapittel 5, gjelder uavhengig av samtykke. I oppdagelsesfasenvil det dessuten i en del tilfeller kunne være av avgjørende betydning for den videreundersøkelsen eller etterforskningen av saken at barneverntjenesten og/eller politiet blir varslet førfamilien blir informert. Det bør da være barneverntjenesten eller politiet som avgjør når familien skalinformeres.I utredningsfasen og tiltaksfasen vil det være mer aktuelt å forsøke å innhente samtykke. I saker derbarn utsettes for vold i familien kan det imidlertid av og til, ut fra sakens karakter, være vanskelig bådeå få innhentet samtykke og å få etablert et nærmere samarbeid med familien. I en del av sakene derbarn er utsatt for vold i familien vil den eller de som etter hovedregelen kan samtykke i at opplysningerom barn gis ut (vanligvis barnets foreldre) være inhabile fordi deres interesser strider mot barnets. Ialvorlige tilfeller der foreldrenes interesser klart strider mot barnets interesser vil det ikke være aktueltå innhente samtykke fra foreldrene. I slike tilfeller må det foreligge annet grunnlag for videreformidlingav opplysninger.2.3.1.2 Krav til samtykkeNår samtykke er aktuelt må det innhentes under omstendigheter som sikrer at det skjer frivillig og ettergrundige overveielser hvor den som har krav på taushet har full oversikt over konsekvensene.Personen må opplyses om hva samtykket innebærer, herunder hvilke opplysninger det gjelder, hvemsom skal få opplysningene og hva opplysningene skal brukes til.Det finnes i liten grad formelle formkrav til et samtykke. Både hensynet til forsvarlig saks behandlingog behovet for i ettertid å kunne dokumentere hva noen har samtykket til, innebærer at et samtykkenormalt bør være skriftlig. Det bør fremgå hvem som har samtykket, hvilke opplysninger samtykketgjelder, og hvilke mottakere og/eller formål samtykket gjelder for.Et samtykke kan når som helst, helt eller delvis, trekkes tilbake.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 16 -

2.3.1.3 Kompetanse til å samtykkeHovedregelen er at det er den opplysningene gjelder som kan samtykke i at de gis ut. Dersomopplysningene gjelder flere personer, for eksempel i en familie, må alle personene samtykke.Når et barn er utsatt for vold i familien blir spørsmålet hvem som kan samtykke i at opplysninger ombarnet gis ut. Når opplysningene gjelder et barn kreves som en hovedregel samtykke fra den eller desom har foreldreansvaret.Etter barnevernloven § 6-3 har barn egne partsrettigheter fra de har fylt 15 år. Etter barnevernloven vilsåledes både barnets og foreldrenes samtykke være nødvendig når barnet har fylt 15 år. Dersom deaktuelle opplysningene bare gjelder barnet vil i utgangspunktet barnets samtykke være tilstrekkelig.For helsetjenesten gjelder egne regler i pasientrettighetsloven om hvem som kan samtykke tilhelsehjelp, jf. pasientrettighetsloven kapittel 4.Det er ellers ikke regulert i lovgivningen når mindreårige har en selvstendig samtykkekompetanse.Som et utgangspunkt kan samtykke fra barnet innhentes dersom barnet har oppnådd en slikmodenhetsgrad at han eller hun kan forstå rekkevidden av samtykket. En grense på 16 år, tilsvarendehovedregelen om samtykkekompetanse for barn etter pasientrettighetsloven, kan benyttes som etveiledende utgangspunkt ved vurderingen av barnets modenhetsgrad.2.3.2 AnonymiseringTaushetsplikten er begrunnet i hensynet til beskyttelse av den som har krav på taushet. Dersomopplysningene i en sak kan anonymiseres på en effektiv måte, er den som har krav på taushet fortsattbeskyttet. Anonymitet foreligger bare dersom det ikke er mulig, verken direkte eller indirekte, å sporeopplysningene tilbake til de enkeltpersoner opplysningene knytter seg til.Dersom behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at de aktuelle opplysningene gis i statistiskform eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte, kan opplysningene brukesuten hinder av taushetsplikten. Dette følger av forvaltningsloven § 13 a nr. 2, straffeprosessloven § 61b nr. 2 og helsepersonelloven § 23 nr. 3. Anonymisering opphever således taushetsplikten for alle deoffentlige instanser og tjenester som er sentrale i forhold til saker der barn er utsatt for vold i familien.2.3.2.1 Når anonymisering er aktueltSaker der barn utsettes for vold i familien, eller der det er mistanke om dette, er ofte kompliserte. Detkan derfor være nyttig å diskutere problemstillinger og å få konkrete råd i samtaler med andrefagpersoner og instanser. Dette kan være særlig aktuelt i en innledende fase, hvor den som sitter medopplysninger kan være svært usikker på videre fremgangsmåte. I slike tilfeller kan det å ta saken opp ianonymisert form være en god løsning og ofte en nødvendig forutsetning.2.3.2.2 Krav til anonymiseringenVidereformidling av opplysninger på grunnlag av anonymisering kan bare skje hvis den opplysningenegjelder er effektivt beskyttet mot å bli identifisert. En konkret sak kan anonymiseres ved at navn,adresse og andre individualiserende kjennetegn tas bort og eventuelt erstattes med bokstaver ellerlignende. Det kan også gis et sammendrag av saken uten at individualiserende data tas med.Det må vurderes fra sak til sak om opplysninger kan videreformidles i anonymisert form. Det må ikkebare vurderes om personene opplysningene gjelder kan identifiseres ut i fra de konkreteopplysningene som vurderes videreformidlet. Det må også vurderes om disse opplysningene kankobles sammen med andre opplysninger slik at de til sammen kan identifisere personeneopplysningene gjelder.Dersom opplysningene gjelder en sak som allerede er alminnelig kjent, kan det være en fare for atopplysningene som vurderes videreformidlet kan kobles sammen med denne saken. Dersomopplysningene gjelder en person som fra før er kjent for mottakeren, kan det være fare for atopplysningene kan kobles sammen slik at personene opplysningene gjelder blir identifisert. Den somvurderer å gi opplysninger i anonymisert form må derfor forsikre seg om at mottakeren ikke sitter medopplysninger som innebærer at personene opplysningene gjelder kan bli identifisert.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 17 -

I små kommuner kan selv få opplysninger gi muligheter for å kjenne igjen en person. Det er større farefor at personene opplysningene gjelder kan bli identifisert i et lite og gjennomsiktig samfunn enn i enstor by.2.3.3 Bruk av opplysninger for å oppnå det formål de er gitt eller innhentetforTaushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt ellerinnhentet for, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 2 og straffeprosessloven § 61 c nr. 2. Opplysningene kanblant annet brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelse,oppfølging og kontroll.Adgangen til å gi opplysninger fra seg kan benyttes når det i forbindelse med saksforberedelse erbehov for å ta kontakt med en annen instans eller tjeneste for å innhente opplysninger med relevansfor saken. For å få innhentet relevante opplysninger, vil det ofte være nødvendig å gi fra segopplysninger som er underlagt taushetsplikt. Slike opplysninger kan gis uten hinder av taushetspliktenså langt det er nødvendig for å få relevante opplysninger i saken. Hvilke opplysninger som kan gis, ogmengden av opplysninger må vurderes i forhold til den enkelte samarbeidspartner.Dette grunnlaget åpner kun for en adgang til å gi opplysninger fra seg. Den som blir kontaktet iforbindelse med innhenting av informasjon må imidlertid på selvstendig grunnlag vurdere ominformasjonen kan videreformidles.Grunnlaget gjelder for de tjenestene og instansene som ikke omfattes av helsepersonelloven eller lovom familievernkontor. Helsepersonell kan bare gi taushetsbelagte opplysninger til samarbeidendepersonell eller utlevere dem til andre som yter helsehjelp dersom det er nødvendig for å yte helsehjelp,jf. helsepersonelloven §§ 25 og 45. Pasienten kan motsette seg at opplysninger utleveres, ogpasientens oppfatning må da som regel respekteres. Ansatte ved familievernkontor kan gjøreopplysninger kjent for annet personell ved det enkelte kontor av hensyn til klientbehandlingen, medmindre klienten motsetter seg det og det etter forholdene kan og bør respekteres, jf. lov omfamilievernkontor § 7.2.3.4 Adgang til å gi opplysninger til andre forvaltningsorgan og adgang til åanmelde lovbrudd til politietForvaltningsloven § 13 b nr. 5 gir et forvaltningsorgan en generell adgang til å opplyse et annetforvaltningsorgan om en persons forbindelse med organet, om avgjørelser som er truffet, og ellersslike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov,instruks eller oppnevningsgrunnlag.Det er særlig alternativet ”opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganetsoppgaver” som her er aktuelt. Dette alternativet gir for eksempel skolen adgang til å gi opplysninger tilandre offentlige instanser og tjenester når det er nødvendig for å ivareta hensynet til elevensopplæring. Dersom det at en elev er utsatt for vold i familien påvirker elevens opplæring på en negativmåte, må relevante opplysninger om forholdet kunne videreformidles når dette er nødvendig for åbedre forholdet.Adgangen til å gi opplysninger avhenger ikke av at det er nødvendig å gi opplysninger for å fremmeavgiverinstansen eller tjenestens oppgaver i den enkelte saken. Det er tilstrekkelig at videreformidlingav opplysningene er nødvendig for å fremme avgiverinstansen eller tjenestens virksomhet og formål.Etter forvaltningsloven § 13 b nr. 6 har et forvaltningsorgan også adgang til å anmelde eller giopplysninger om lovbrudd til politiet, når det finnes ønskelig av allmenne omsyn, eller forfølgning avlovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver.Av de instanser og tjenester som omfattes av denne veilederen gjelder bestemmelsene fullt ut forskolen og barnehagen. Dette innebærer at for disse er adgangen til å videreformidle opplysninger tilandre instanser og tjenester relativt vid. Også for politiet gjelder adgangen til å gi andre organeropplysninger for å fremme politiets oppgaver, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og straffeprosessloven§ 61 c første ledd nr. 7.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 18 -

For barneverntjenesten og sosialtjenesten gjelder lignende men mer begrensede grunnlag, se punkt6.4.1 og 6.4.2 nedenfor. For helsetjenesten og familievernkontorene er det ikke noen generell adgangtil å gi opplysninger til andre forvaltningsorganer eller til politiet. Helsepersonelloven har ingen bestemmelsesom tilsvarer forvaltningsloven § 13 b nr. 5, se imidlertid punkt 6.4.3.2.3.4.1 Særlig om barneverntjenestenBarneverntjenestens adgang til å gi opplysninger til andre forvaltningsorgan, og til å anmelde eller gimelding om lovbrudd til politiet, er mer begrenset enn det som følger av forvaltningsloven § 13 b nr. 5og 6. Barneverntjenesten kan bare gi slike opplysninger når dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestenseller institusjonens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorligskade for noens helse, jf barnevernloven § 6-7 tredje ledd.Nødvendig for å fremme barneverntjenestens eller institusjonens oppgaverFor barneverntjenesten er adgangen til å gi opplysninger til andre offentlige instanser og tjenesterknyttet opp til hensynet til det enkelte barn. Barneverntjenesten kan derfor alltid gi opplysninger tilandre offentlige instanser og tjenester når dette etter en konkret vurdering er nødvendig for å fremmebarneverntjenestens oppgaver overfor et barn som er eller kan være utsatt for vold i familien.At det må være nødvendig for å fremme barneverntjenestens oppgaver overfor det enkelte barn,innebærer at barneverntjenesten må vurdere behovet for å gi opplysninger konkret i hvert enkelttilfelle. Barneverntjenesten kan derfor ikke gi opplysninger ut fra betraktninger om hva som rentgenerelt vil kunne fremme barneverntjenestens oppgaver. Barneverntjenesten kan heller ikke giopplysninger ut i fra rene arbeidsmessige betraktninger, som at dette forenkler barneverntjenestensarbeidsoppgaver, eller dersom formålet bare er å fremme mottakerorganets arbeidsoppgaver.Utover anmeldelsesplikten etter straffeloven § 139, jf. kapittel 5, har barneverntjenesten også adgangtil å anmelde eller gi opplysninger til politiet ved mistanke om at et barn er utsatt for vold i familien,dersom dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens oppgaver i forhold til barnet. I en sakder det er mistanke om at et barn er utsatt for mishandling eller andre alvorlige overgrep i hjemmet, vildet i de fleste tilfeller være ”nødvendig for å fremme barneverntjenestens oppgaver” å anmelde eller giopplysninger til politiet. Dersom barneverntjenesten etter en konkret vurdering finner at anmeldelse ernødvendig for å hjelpe barnet, skal barneverntjenesten derfor anmelde forholdet.Nødvendig for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helseBarneverntjenesten kan også gi opplysninger til andre offentlige tjenester og instanser når det ernødvendig for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Dette grunnlagetfor å videreformidle opplysninger er bare aktuelt i situasjoner hvor hensynet til barnet er ivaretatt, menhvor barneverntjenesten mener det er nødvendig å beskytte andre personers interesser. Det kan foreksempel være aktuelt å gi opplysninger til politiet om nærliggende fare for alvorlig mishandling av envoksen.2.3.4.2 Særlig om sosialtjenestenSosialtjenesteloven § 8-8 tredje ledd innskrenker sosialtjenestens adgang til videreformidling avopplysninger etter forvaltningsloven § 13 b nr 5 og 6. Dette er blant annet begrunnet i den tillitssviktsom vil kunne oppstå mellom sosialtjenesten og klient dersom forvaltningslovens bestemmelser skullegjelde fullt ut.Sosialtjenestens adgang til, uten hinder av taushetsplikten, å gi opplysninger til andreforvaltningsorganer, samt å anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til politiet er ettersosialtjenesteloven § 8-8 tredje ledd begrenset til situasjoner hvor videreformidlingen er nødvendig forå fremme sosialtjenesten eller institusjonens oppgaver eller for å forebygge vesentlig fare for liv elleralvorlig fare for noens helse.Det er, i motsetning til opplysningsplikten til barnevernet, ikke den enkelte ansatte i sosialtjenesteneller i institusjonen som kan gi opplysninger. Kommunen må derfor bestemme uttrykkelig hvilketjenestemenn som skal ha slik myndighet.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 19 -

Nødvendig for å fremme sosialtjenestens eller institusjonens oppgaverNødvendighetskravet innebærer at det ikke er en generell adgang til å videreformidle opplysningerselv hvor dette begrunnes i sosialtjenestens egne oppgaver.Det må foreligge en klar og direkte sammenheng mellom det å gi opplysningene og sosialtjenestenseller institusjonens mulighet til å ivareta egne oppgaver i forhold til konkrete klientinteresser.Bestemmelsen forutsetter at sosialtjenesten vurderer i hvilken grad meddelelsen av opplysningene vilkunne forventes å bidra positivt til sosialtjenestens mulighet til å løse sine oppgaver over for klienten.Meddelelsen vil kunne få konsekvenser for sosialtjenestens videre samarbeid med klienten. Hvor detå gi ut opplysninger kan slå negativt ut i forhold til klienten eller andre må det derfor kreves en størregrad av sannsynlighet for at konsekvensene av å gi ut informasjonen blir som ønsket.Forutsatt en konkret helhetsvurdering vil det kunne være anledning til å videreformidle opplysningerom vold mot en klient til andre forvaltningsorganer og/eller politiet. Hvis vilkårene først er oppfylt viladgangen til å gi opplysninger i henhold til dette alternativet i bestemmelsen ikke være avhengig av atvidereformidlingen er nødvendig for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noenshelse, jf. nedenfor. Dette alternativet i bestemmelsen gir imidlertid ikke sosialtjenesten en rett til åmeddele taushetbelagte opplysninger av hensyn til andre enn klienten.Det er sosialtjenestens ansvar å foreta en konkret helhetsvurdering av om vilkårene for å giopplysninger er oppfylt. Det vil være brudd på taushetsplikten dersom sosialtjenesten gir opplysningerutover hva det konkret er behov for å videreformidle. Likeledes hvis meddelelsen gis utelukkende for åimøtekomme mottakerorganets behov.Nødvendig for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helseDette alternativet i bestemmelsen vil omfatte helt spesielle situasjoner hvor det fremstår somnødvendig å videreformidle opplysninger for å beskytte utenforståendes liv eller helse, selv om dissepersonene ikke er klienter og dermed klart kan sies å inngå i sosialtjenesten eller institusjonens egneoppgaver, jf. ovenfor. Opplysninger kan bare gis i forebyggende øyemed. Videre innebærer kravet om”vesentlig fare” eller ”alvorlig skade” at ikke enhver fare for liv eller helse gir adgang til å formidleopplysninger. Om lovens vilkår er oppfylt må vurderes konkret. Hvor det foreligger nærliggende farefor drap, grov legemsbeskadigelse med mer omfattes imidlertid forholdet av anmeldelsesplikten ihenhold til straffeloven § 139, se under kapittel 5.2.3.4.3 Særlig om helsetjenestenSelv om helsetjenesten ikke har noen generell adgang til å gi opplysninger til andre forvaltningsorganereller til politiet, er det bestemmelser i helsepersonelloven som gir mulighet for atopplysninger kan gis til andre, når bestemte vilkår er oppfylt.Opplysninger kan gis til samarbeidende personell og til andre som yter helsehjelp, når det ernødvendig for å kunne yte forsvarlig helsehjelp, og pasienten ikke motsetter seg det, jf.helsepersonelloven §§ 25 og 45. Videre er ikke taushetsplikten til hinder for at det gis opplysninger nårdet i lov eller i medhold av lov er utrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde.Taushetsplikten etter helsepersonelloven er ikke til hinder for at opplysninger kan gis videre ”nårtungtveiende private eller offentlige hensyn gjør det rettmessig”, jf. helsepersonelloven § 23 nr. 4. Deter lagt til grunn en streng norm for når det kan være aktuelt å benytte denne opplysningsretten. Det erbare i helt spesielle alvorlige situasjoner at det kan være aktuelt å sette til side taushetsplikten pådette grunnlaget. Hensynene som taler for å bryte taushetsplikten må veie vesentlig tyngre ennhensynene som taler for å bevare tausheten. I alminnelighet vil det være snakk omnødrettsbetraktninger. Det betyr at det skal mye til før opplysninger kan gis.Helsepersonell kan ha opplysningsrett etter helsepersonelloven § 23 nr. 4 i situasjoner hvor detforeligger truende farer. Helsepersonell har derimot vanligvis ikke slik opplysningsrett dersom det erfor sent å avverge faren, for eksempel dersom barnet allerede har vært utsatt for volden og det ikke ergrunnlag for å anta at barnet kan bli utsatt for ytterligere vold.De situasjoner som aktualiserer opplysningsretten etter helsepersonelloven § 23 nr. 4 vil kunne værelike alvorlige som de situasjoner som utløser opplysningsplikt til barneverntjenesten etterDrammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 20 -

helsepersonelloven § 33. Når opplysningsplikten til barneverntjenesten foreligger skal opplysningenevidereformidles til barneverntjenesten.Helsepersonell vil etter helsepersonelloven § 23 nr. 4 ha mulighet til å gi opplysninger både til politietog barneverntjenesten. Disse instansene kan så iverksette nødvendige tiltak. I mange tilfeller kan detvære nærliggende å melde fra til barneverntjenesten som har myndighet til å ivareta barnetsinteresser. I enkelte tilfeller vil imidlertid melding til barneverntjenesten ikke gi barnet tilstrekkeligbeskyttelse raskt nok. I slike situasjoner vil det være mest aktuelt å melde fra til politiet.2.4 AnmeldelseVold i nære relasjoner er undergitt ubetinget offentlig påtale, og politiet bør i størst mulig grad taansvaret for at anmeldelse blir skrevet.Det er i slike saker ikke nødvendig for en fornærmet å anmelde det straffbare forholdet selv. Politietkan på selvstendig grunnlag iverksette etterforskning. Det er viktig at det på forhånd foreliggernødvendig informasjon / dokumentasjon som danner grunnlag for videre straffesaksbehandling.2.5 Hvem har hvilket ansvar2.5.1 Innledning2.5.1.1 RollerUlike instanser og tjenester har forskjellige roller og dermed forskjellige oppgaver i forhold til barn somkan være eller er utsatt for vold i familien. Rollene kan variere ut i fra hvilken fase saken er i:• oppdagelsesfasen (når det oppstår mistanke eller visshet om at barnet er utsatt for vold ifamilien)• utredningsfasen (når barnets og familiens situasjon og behov utredes nærmere)• tiltaksfasen (når barnet og familien følges opp ved at det velges og iverksettes tiltak)Disse fasene er ikke klart avgrenset og kan overlappe hverandre.2.5.1.2 Regelverk – forholdet mellom forvaltningsloven og særlovgivningenForvaltningsloven inneholder generelle regler om taushetsplikt og adgangen til å videreformidleopplysninger som i utgangspunktet gjelder for alle som utfører tjeneste eller arbeid for etforvaltningsorgan. Dersom regler om taushetsplikt også følger av en annen lov, forskrift eller instruks,utfyller bestemmelsene i forvaltningsloven disse reglene hvis ikke annet følger av lov, jf.forvaltningsloven § 13 f.For de instanser og tjenester som er mest sentrale i forhold til barn som er utsatt for vold i familien, harde særlige lovene som regulerer virksomheten på de forskjellige områdene bestemmelser omtaushetsplikt, opplysningsplikt og adgang til å videreformidle opplysninger. For de fleste instansene ogtjenestene følger det av disse bestemmelsene at det er forvaltningslovens generelle regler omtaushetsplikt som gjelder. Slik er det for eksempel for skoleetaten, barnehagene og PP-tjenesten. Forde ansatte i sosialtjenesten og barneverntjenesten medfører reglene i sosialtjenesteloven ogbarnevernloven at forvaltningslovens generelle regler gjelder. Enkelte av reglene som åpner forvidereformidling av opplysninger gjelder imidlertid ikke. I stedet gjelder egne regler som i mindre gradåpner for videreformidling. I tillegg omfatter taushetsplikten etter sosialtjenesteloven ogbarnevernloven i utgangspunktet flere opplysninger enn taushetsplikten etter forvaltningsloven.For ansatte i politiet som behandler straffesaker, helsepersonell som utøver sin profesjon og de somutfører arbeid eller tjeneste for et familievernkontor, følger reglene om taushetsplikt, opplysningspliktog adgangen til å videreformidle opplysninger av egne bestemmelser i henholdsvisstraffeprosessloven, helsepersonelloven og familievernkontorloven.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 21 -

2.5.2 Helsetjenestene2.5.2.1 RolleHelsetjenesten er ikke en samlet enhet, men består av mange selvstendige tjenester på flere nivåersom yter helsehjelp. Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk,behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell. Barn ogunge oppsøker helsetjenesten for å få helsehjelp når de har fysiske eller psykiske problemer.Fastlegen, legevakten, helsestasjonen og helsetjenesten i skolen er noen av tjenestene i førstelinjensom yter helsehjelp til barn. I tillegg kommer tjenestene i andrelinjen som poliklinikker, sykehus ogandre helseinstitusjoner. Helsetjenesten blir altså brukt som en fellesbetegnelse på alle tjenester somyter helsehjelp.Barn oppsøker gjerne helsetjenesten sammen med en omsorgsperson. Ungdom kommer like gjernealene. I tillegg til fastlegen er helsestasjonen og skolehelsetjenesten ofte aktuelle steder for barn ogunge å henvende seg om det som har med helsen å gjøre. Dersom det kommer opp forhold somindikerer at et barn har vært utsatt for vold familien, blir det vurdert om barneverntjenesten skal koblesinn.Helsepersonell, som i sin yrkesutøvelse får kontakt med et barn som kan være utsatt for vold ifamilien, vil profesjonelt observere barnet og legge merke til mulige tegn på vold. Det kan føre til athelsepersonell observerer alt fra uspesifikke og vage tegn på at noe kan være galt til tydeligere tegnpå fysisk eller psykisk vold. Ikke bare barnet, men også den som følger barnet kan bli observert. Enmistanke om at noe kan være galt kan bli forsterket dersom barnet oppsøker helsetjenesten flereganger for samme eller beslektede problemer. Gjentatt påfallende opptreden hos den som følgerbarnet kan også forsterke mistanken.Dersom helsepersonell gjør observasjoner som gir uro for at et barn blir utsatt for vold i familien mådet vurderes om opplysningene skal gis til andre. Hvis uroen ikke er tilstrekkelig underbygget til at detforeligger opplysningsplikt, kan ikke helsepersonellet gi taushetsbelagte opplysninger til barneverneteller andre for å avklare om det er grunnlag for mistanken. Helsepersonell bør i slike tilfeller følgemed, dersom de fortsatt har kontakt med barnet.Barneverntjenesten har i utredningsfasen og tiltaksfasen ofte kontakt med helsetjenesten, som i en deltilfeller får ansvar for å undersøke og behandle barn som kan være eller er utsatt for vold i familien.Barn som har vært utsatt for ulike former for vold i familien kan ha behov for både fysisk og psykiskbehandling over kortere eller lengre tid.2.5.2.2 RegelverkDet følger av helsepersonelloven § 21 at helsepersonell har profesjonsbestemt taushetsplikt omopplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om iegenskap av å være helsepersonell. Etter pasientrettighetsloven13 har pasienten rett til vern motspredning av opplysninger som går like langt som taushetspliktbestemmelsene i helsepersonelloven,jf. pasientrettighetsloven § 3-6. Av bestemmelsen går det frem at opplysninger om legems- ogsykdomsforhold samt andre personlige opplysninger skal behandles i samsvar med bestemmelseneom taushetsplikt. Videre skal opplysningene behandles med varsomhet og respekt for integriteten tilden opplysningene gjelder.Helsepersonell som har profesjonsbestemt taushetsplikt kan også ha forvaltningsmessig taushetsplikti forhold til behandling av pasientopplysninger, jf. helseregisterloven14 § 15. Taushetsplikt etterhelsepersonelloven gjelder alle grupper som har autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven.Helsepersonelloven gjelder for blant annet leger, tannleger, psykologer, sykepleiere, jordmødre,fysioterapeuter og annet helsepersonell når disse utøver sin profesjon.I praksis skal helsepersonell forholde seg til helsepersonellovens taushetspliktregler. Den klarehovedregel er at helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller tilgang til opplysninger som defår i egenskap av å være helsepersonell. Formålet med denne regel er å verne pasientens integritetog sikre befolkningens tillit til helsetjenesten og helsepersonellet. Bestemmelsene om taushetspliktskal hindre at pasienter lar være å oppsøke helsetjenesten dersom de har behov for helsehjelp.Pasientene skal føle seg trygge på at de opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelpen, ikkebenyttes i andre sammenhenger. Når det er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, kan opplysningergis til samarbeidende personell, med mindre pasienten motsetter seg det, jf. helse-Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 22 -

personelloven § 25. Mottar helsepersonell henvendelser fra andre som yter helsehjelp, som trengerpasientjournalen eller deler av pasientjournalen for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, har de plikt til ålevere ut opplysningene, med mindre pasienten motsetter seg det, jf. helsepersonelloven § 45.I helsepersonelloven er det bestemt at taushetsplikten etter helsepersonelloven § 21 ikke er til hinderfor at opplysninger kan gis videre i visse situasjoner. Taushetsplikten er ikke til hinder for atpasientopplysninger kan gis til andre i den utstrekning pasienten selv samtykker til det, jf.helsepersonelloven § 22, se kapittel 6 punkt 6.1, eller når det er bestemt i lov eller i medhold av lov attaushetsplikt ikke skal gjelde.Helsepersonell har adgang til å gi opplysninger dersom disse er helt anonymisert, jf. helsepersonelloven§ 23 nr. 3, se kapittel 6 punkt 6.2. Opplysningene er ikke anonyme dersom de, direkte ellerindirekte, kan spores tilbake til de enkeltpersoner opplysningene knytter seg til.Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger kan gis videre "når tungtveiende privateeller offentlige hensyn gjør det rettmessig", jf. helsepersonelloven § 23 nr. 4, se kapittel 6 punkt 6.4.3.Det er lagt til grunn en streng norm for når det kan være aktuelt å benytte denne opplysningsretten.Helsepersonell har opplysningsplikt til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blirmishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, se helsepersonelloven§ 33 jf. barnevernloven § 6-4.Helsepersonell har som alle andre en plikt til å anmelde eller på annen måte avverge visse alvorligeforbrytelser, jf. straffeloven § 139. Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelle overgrep og grovlegemsbeskadigelse.Det følger for øvrig av helsepersonelloven § 31 at helsepersonell skal varsle politiet dersom dette ernødvendig for å avverge alvorlig skade på person.2.5.3 Barnehagen2.5.3.1 RolleBarnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nærforståelse og samarbeid med barnas hjem. Dette følger av barnehageloven12 § 1. Barnehagen skalhjelpe til med å gi barna en god oppdragelse og skal være en pedagogisk virksomhet. Formidling avbarnehageplass benyttes dessuten av barneverntjenesten som et frivillig hjelpetiltak etterbarnevernloven § 4-4.PP-tjenesten har ansvar for å utrede barn, også under opplæringspliktig alder med særskilt behov forspesialpedagogisk hjelp, jf. opplæringsloven kapittel 5.Barnehagen kan få informasjon om at et barn kan være utsatt for vold i familien ved at barnet, barnetsomsorgspersoner eller andre kommer med opplysninger. Gjennom sin daglige omgang med barn kanpersonalet også på grunnlag av egne observasjoner få informasjon om barnas dagligliv ogomsorgssituasjon.De ansatte i barnehagen skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak frabarnevernet, jf. barnehageloven § 23. På samme måte som skolen har barnehagen behov for åivareta sitt tillitsforhold til barnet og dets omsorgspersoner. Barnehagen må derfor innenfor derammene som bestemmelsene om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett setter, finne fremtil den fremgangsmåten som er best for barnet.Barnehagen kan sitte med opplysninger som er viktige for barneverntjenesten ved undersøkelse ogoppfølging av barnets omsorgssituasjon. Slike opplysninger kan også være viktige for politiet ved eneventuell etterforskning.Gjennom sin daglige kontakt med barnet vil barnehagen for øvrig ha en sentral funksjon i forhold til åstøtte og følge opp barn som kan være eller er utsatt for vold i familien.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 23 -

2.5.3.2 RegelverkAnsatte i barnehagen har taushetsplikt etter den generelle bestemmelsen i forvaltningsloven § 13.Dette følger av barnehageloven § 21.Barnehagens adgang til å videreformidle opplysninger til andre instanser og tjenester reguleres avforvaltningsloven §§ 13 a, 13 b og 13 d. Dette innebærer at ansatte i barnehagen blant annet kanformidle opplysninger til andre forvaltningsorganer på grunnlag av samtykke, hvis opplysningene eranonymisert, eller i konkrete saker når opplysningene brukes til det formålet de er gitt eller innhentetfor, samt når videreformidling av opplysningene er nødvendig for å fremme barnehagens oppgaver, sekapittel 6 punkt 6.1, 6.2, 6.3 og 6.4. Barnehagen kan også anmelde eller gi opplysninger om lovbruddtil politiet når barnehagen finner at dette er ønskelig av allmenne hensyn.Barnehagen har opplysningsplikt til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blirmishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. barnehageloven §23 og barnevernloven § 6-4.Barnehagens ansatte har som alle andre en plikt til å anmelde eller på annen måte avverge vissealvorlige forbrytelser, jf. straffeloven § 139. Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelle overgrep oggrov legemsbeskadigelse.2.5.4 Skolen2.5.4.1 RolleSkolens primæroppgave er i samarbeid og forståelse med hjemmet å gi den enkelte elev opplæringog oppdragelse i samsvar med opplæringslovens10 formålsparagraf og det øvrige regelverket somgjelder for skolen, slik at de kan bli “gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn”, jf.opplæringsloven § 1-2.Den pedagogisk-psykologiske tjenesten, PP-tjenesten, som er en del av skolen, skal primært bidra tilat elever med særlige behov får en opplæring som er tilpasset behovet deres, jf. opplæringslovenkapittel 5. PP-tjenesten skal blant annet sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering isituasjoner der loven krever det. Selv om PP-tjenesten er en del av skolen, har denne tjenesten ogsået ansvar for å utrede barn under opplæringspliktig alder med særskilt behov for spesialpedagogiskhjelp.Skolen kan få informasjon om at barn kan være utsatt for vold i familien ved at eleven selv, elevensomsorgspersoner eller andre, på eget initiativ kommer med opplysninger. Skolen vil også kunne fåinformasjon på grunnlag av observasjoner som skolens eget personale gjør. Personalet som er knyttettil skoler og skolefritidsordninger tar del i barn og unges daglige liv, og vil gjennom dette kunne fåkunnskap om deres livssituasjon. PP-tjenesten vil gjennom sine oppgaver også kunne få kunnskapom livssituasjonen til de barn tjenesten følger opp.Personalet i skolen skal i sitt arbeid være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak frabarneverntjenesten, jf. opplæringsloven § 15-3. Skolen har behov for å ivareta sitt tillitsforhold tileleven og elevens omsorgspersoner/foresatte. Dette betyr at skolen kan komme opp i situasjoner derdet kan være vanskelig å ta stilling til hvilken fremgangsmåte som vil være best for eleven. Innenrammen av regelverket om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt beskrevet i denneveilederen, må skolen forsøke å finne frem til den fremgangsmåten som er best for eleven bl.a. i lys avde ovennevnte hensyn.I undersøkelsesfasen kan skolen være en viktig kilde både for barneverntjenesten ved enundersøkelse av barnets omsorgssituasjon, og for politiet ved en eventuell etterforskning.Gjennom sin daglige kontakt med barnet, vil skolen dessuten ha en viktig funksjon i forhold til å støtteog følge opp et barn som kan være eller er utsatt for vold i familien.2.5.4.2 RegelverkEnhver som utfører arbeid eller tjeneste etter opplæringsloven og friskoleloven11 har taushetspliktetter den generelle bestemmelsen i forvaltningsloven § 13. Dette følger av opplæringsloven § 15-1 ogfriskoleloven § 7-3. Opplæringsloven omfatter både grunnskolen og den videregående skolen.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 24 -

Skolenes adgang til å videreformidle opplysninger til andre instanser og tjenester reguleres avforvaltningsloven §§ 13 a, 13 b og 13 d. Dette innebærer at lærere og annet skolepersonell blantannet kan formidle opplysninger til andre forvaltningsorganer på grunnlag av samtykke, hvisopplysningene er anonymisert, eller i konkrete saker når opplysningene brukes til det formålet de ergitt eller innhentet for og når videreformidling av opplysningene er nødvendig for å fremme skolensoppgaver, se kapittel 6 punkt 6.1, 6.2, 6.3 og 6.4. Skolen kan også anmelde eller gi opplysninger omlovbrudd til politiet når skolen finner at dette er ønskelig av allmenne hensyn, se punkt 6.4.Det følger av opplæringsloven at den forvaltningsmessige taushetsplikten gjelder for den virksomhetsom drives av PP-tjenesten. For psykologer i PP-tjenesten gjelder imidlertid også denprofesjonsbestemte taushetsplikten etter helsepersonelloven ved utøvelsen av enkelte typeroppgaver. Psykologer i PP-tjenesten utfører ulike typer oppgaver. De driver generell faglig veiledningoverfor skolen, og opptrer som sakkyndig etter opplæringsloven. I noe utstrekning kan de også gibehandling til enkeltelever.Når psykologer i PP-tjenesten utøver generell faglig veiledning gjelder den forvaltningsmessigetaushetsplikten etter opplæringsloven. Når de gir behandling eller individuell faglig veiledning tilenkeltelever yter psykologer helsehjelp, og den profesjonsbestemte taushetsplikten vil da gjelde.Når psykologer opptrer som sakkyndige er oppdraget og mandatet forankret i opplæringsloven.Oppdraget faller likevel normalt inn under helsehjelpbegrepet i helsepersonelloven § 3. Psykologersom opptrer som sakkyndige bruker sin fagkyndighet som psykolog og utøver således sin profesjon.Det foreligger imidlertid ikke noe behandler - pasientforhold i denne sammenhengen, og hensynenesom ligger bak den profesjonsbestemte taushetsplikten kan derfor ikke fullt ut gjøres gjeldende i dissetilfellene. Forutsatt at psykologen gjør det klart for eleven at vedkommende opptrer som sakkyndig, ogat dette innebærer at opplysninger som skriver seg fra sakkyndighetsoppdraget blir gitt oppdragsgiver,er det den forvaltningsmessige taushetsplikten etter opplæringsloven som gjelder for deopplysningene psykologen mottar. Opplysninger som gis til oppdragsgiver blir deretter underlagtoppdragsgivers rådighet.Personalet i skolen har opplysningsplikt til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blirmishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. opplæringsloven §15-3, friskoleloven § 7-4 og barnevernloven § 6-4.Skolens ansatte har som alle andre en plikt til å anmelde eller på annen måte avverge visse alvorligeforbrytelser, jf. straffeloven § 139. Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelle overgrep og grovlegemsbeskadigelse.2.5.5 Sosialtjenesten2.5.5.1 RolleSosialtjenestens formål er blant annet å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene forvanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og å forebygge sosiale problemer.Sosialtjenesten skal gi råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer.Foruten økonomisk stønad til livsopphold omfatter de sosiale tjenester blant annet praktisk bistand ogopplæring, avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid,støttekontakt for personer og familier, samt plass i institusjon eller bolig med heldøgnsomsorgstjenester.Den kommunale sosialtjenesten oppsøkes av mennesker i vanskelige livssituasjoner og medkomplekse problemer. Sosialtjenesten møter ofte personer i krise, og noen av sosialtjenestens klientersliter med rusmiddelproblemer eller psykisk sykdom. Når klienter som har barn sliter med storeproblemer, bør sosialtjenesten i særlig grad fokusere på barnas velferd og være spesielt oppmerksompå om noen barn også kan være utsatt for vold i familien.En del foreldre tar med seg barna på timeavtale på sosialkontoret. Sosialtjenesten kan også treffebarna på hjemmebesøk. I slike sammenhenger kan sosialtjenesten gjøre observasjoner som kanindikere at et barn er utsatt for vold i familien. Men ofte møter ikke sosialtjenesten barna direkte.Sosialtjenesten vil imidlertid ofte kjenne situasjonen til barnas omsorgspersoner godt, og dermed viteDrammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 25 -

noe om hvilke forhold barna lever under. De vil blant annet kunne få opplysninger om at en av barnasomsorgspersoner utsettes for vold i hjemmet.Sosialtjenesten vil kunne gjøre observasjoner som fremkaller en uro for om barn blir utsatt for vold ifamilien, uten at denne er nok underbygget til at det foreligger en opplysningsplikt tilbarneverntjenesten eller anmeldelsesplikt til politiet, jf. kapittel 4 og 5. I denne fasen er det ikkeanledning for sosialtjenesten til å videreformidle taushetsbelagte opplysninger til andreforvaltningsorganer i den hensikt å avklare om det er grunnlag for den bekymring som har oppstått. Ien situasjon som her beskrevet vil imidlertid en gryende uro/bekymring kunne bli styrende for hvordansosialtjenesten innretter arbeidet mot klienten/familien. Ved å arbeide ”tettere på” klienten/familien,eventuelt legge opp til et samarbeid med andre instanser, vil det kunne være mulig å få et klarerebilde av situasjonen.Sosialtjenesten rår over en rekke tiltak og virkemidler som også kan være av vesentlig betydning forbarn. Eksempler på slike tiltak er hjelp til å finne midlertidig bolig i en akutt krisesituasjon, hjelp til åfinne ny permanent bolig, økonomisk støtte, formidling av støttekontakt eller annen avlastning tilfamilien og særlige tiltak overfor rusmisbrukere.De ansatte i sosialtjenesten har kompetanse med hensyn til å se sosiale problemer og aktuellehjelpetiltak i sammenheng, og vil være opptatt av at tiltak som settes inn i forhold til foreldre kan hastor betydning for barnas situasjon.Det er viktig at sosialtjenesten samarbeider med barneverntjenesten og andre aktuelle instanser ogtjenester om tiltak som totalt sett kan bedre familiens livssituasjon.Personell som arbeider innenfor rammen av sosialtjenesteloven skal i sitt arbeid være oppmerksompå forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten, jf. sosialtjenesteloven § 8-8 a. Dennebestemmelsen gir imidlertid ikke et selvstendig grunnlag for å gi opplysninger til barnevernstjenesten.Adgangen til å formidle opplysninger må vurderes i forhold til reglene om taushetsplikt.2.5.5.2 RegelverkEnhver som utfører tjeneste eller arbeid for sosialtjenesten eller institusjon etter sosialtjenestelovenhar taushetsplikt i henhold til sosialtjenesteloven § 8-8. Bestemmelsen henviser til de generellereglene i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e.Taushetsplikten som gjelder etter sosialtjenesteloven er imidlertid på enkelte punkter strengere enntaushetsplikten etter forvaltningslovens alminnelige bestemmelser. I motsetning til etterforvaltningsloven regnes alltid også fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold,sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted i sosialtjenesten som et personlig forhold som er omfattet avtaushetsplikten etter sosialtjenesteloven. Opplysning om en klients oppholdssted kan imidlertid gis nårdet er klart at dette ikke vil svekke klientens tillit til sosialtjenesten, jf. sosialtjenesteloven § 8-8 annetledd.Videre er sosialtjenestens adgang til å gi opplysninger til andre forvaltningsorganer, og til å anmeldeeller gi melding om lovbrudd til politiet mer begrenset enn den adgangen som følger av de alminneligereglene i forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6. Sosialtjenestens adgang til å gi opplysninger erbegrenset til situasjoner der formidling av opplysninger er nødvendig for å fremme sosialtjenestensoppgaver eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse, jf. sosialtjenesteloven§ 8-8 tredje ledd.Utover dette gjelder bestemmelsene om adgang til å videreformidle opplysninger til andre instanser ogtjenester i forvaltningsloven §§ 13 a, 13 b og 13 d. Dette innebærer at sosialtjenesten blant annet kanformidle opplysninger til andre forvaltningsorganer på grunnlag av samtykke, hvis opplysningene eranonymisert, eller i konkrete saker når opplysningene brukes til det formålet de er gitt eller innhentetfor.Den enkelte medarbeider har en selvstendig opplysningsplikt til barneverntjenesten når det er grunn tilå tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf.sosialtjenesteloven § 8-8 a jf. barnevernloven § 6-4.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 26 -

Den enkelte medarbeider i sosialtjenesten har som alle andre en plikt til å anmelde eller på annenmåte avverge visse alvorlige forbrytelser, jf. straffeloven § 139. Bestemmelsen omfatter blant annetseksuelle overgrep og grov legemsbeskadigelse.2.5.6 Familievernet2.5.6.1 RolleFamilievernkontoret er en spesialtjeneste som skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der detforeligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Det skal også foreta mekling etter ekteskapslovenog barneloven. Dette følger av familievernkontorloven § 1. For gifte par som vil ta ut separasjon, ermekling obligatorisk dersom paret har barn under 16 år.Familievernkontorene skal representere et lavterskeltilbud. Både familier, par og enkeltpersoner kanhenvende seg direkte til familievernkontorene uten henvisning. Lege, psykolog, medisinsk eller sosialinstitusjon, eller offentlig myndighet kan også henvise klienter til familievernkontor.I forbindelse med rådgivning eller mekling kan familievernkontorene motta opplysninger som tilsier atet barn er eller kan være utsatt for vold i familien.Fagpersonell ved familievernkontorene skal være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak frabarneverntjenesten, jf. familievernkontorloven § 10.2.5.6.2 RegelverkEnhver som utfører arbeid eller tjeneste på et familievernkontor har taushetsplikt etter reglene ihelsepersonelloven § 21. Dette følger av familievernkontorloven § 5. Ansatte på familievernkontor erdermed bundet av en streng taushetsplikt, som innebærer en plikt til å hindre at andre får adgang ellerkjennskap til opplysninger om blant annet personlige forhold, som de får vite om i sitt arbeid.Familievernet har adgang til å videreformidle opplysninger til andre offentlige instanser og tjenesterved samtykke, jf. familievernkontorloven § 6, se kapittel 6 punkt 6.1. Familievernet har også adgang tilå videreformidle opplysninger til andre instanser og tjenester når opplysningene er anonymisert ellernår ”tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre”.Dette følger av familievernkontorloven § 5 som viser til helsepersonelloven § 23.Fagpersonell ved familievernkontor har opplysningsplikt til barneverntjenesten når det er grunn til å troat et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf.familievernkontorloven § 10 og barnevernloven § 6-4.Ansatte på familievernkontor har som alle andre en plikt til å anmelde eller på annen måte avvergevisse alvorlige forbrytelser, jf. straffeloven § 139. Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelleovergrep og grov legemsbeskadigelse.2.5.7 Barneverntjenesten2.5.7.1 RolleBarneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kanskade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette følger avbarnevernloven § 1-1. Det er foreldrene eller andre primære omsorgspersoner som har hovedansvaretfor barnets oppvekst og omsorg. Barneverntjenesten skal imidlertid gripe inn når et barn ikke blir godtnok ivaretatt av sine foreldre eller andre primære omsorgspersoner. Barneverntjenesten har derfor etsentralt ansvar for barn som utsettes for vold i familien.Barneverntjenesten har rett og plikt til å undersøke barnets omsorgssituasjon når det er rimelig grunntil å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven, jf.barnevernloven § 4-3. Dersom undersøkelsen avdekker at barnets omsorgssituasjon ikke ertilfredsstillende, kan det iverksettes tiltak for å bedre denne. Det skal legges avgjørende vekt på åfinne tiltak som er til det enkelte barnets beste, jf. Barnevernloven § 4-1. Tiltakene skal ikke være merinngripende enn nødvendig, og skal i størst mulig grad være basert på frivillighet. I tilfeller hvor barnetikke kan gis tilstrekkelig hjelp og beskyttelse ved frivillige tiltak, kan det iverksettes tiltak utenDrammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 27 -

samtykke. Dersom et barn blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i familien, kan detvære nødvendig å frata de primære omsorgspersonene omsorgen for barnet.En undersøkelse etter barnevernloven skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Dette følger avbarnevernloven § 4-3. Barneverntjenesten skal likevel foreta de undersøkelser som er nødvendige forå avgjøre om det er grunn til tiltak etter barnevernloven. Undersøkelsen kan derfor gjennomføres selvom barnets omsorgspersoner motsetter seg dette. Den kan blant annet gjennomføres vedhjemmebesøk og ved enesamtale med barnet. Barneverntjenesten kan dermed skaffe seg kunnskapom et barns omsorgssituasjon selv om barnets omsorgspersoner ikke ønsker innblanding i dette frabarneverntjenesten.Dersom det foreligger mistanke om at et barn blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep,kan barneverntjenesten også gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller annet egnet sted forundersøkelse, jf. barnevernloven § 4-3. Barneverntjenesten kan kreve bistand fra politiet tilgjennomføringen av undersøkelser dersom dette er påkrevd, jf. barnevernloven § 6-8.I forbindelse med en undersøkelsessak vil det ofte være nødvendig å innhente opplysninger fra andreinstanser og tjenester som kjenner barnet og familien. Andre offentlige myndigheter har plikt til av egettiltak, eller på anmodning, å gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barnblir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. barnevernloven § 6-4. For nærmere omtale av opplysningsplikten til barneverntjenesten.Andre instansers og tjenesters plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten, og barneverntjenestensadgang til å foreta nødvendige undersøkelser, gir barneverntjenesten en spesiell rolle som innebærerat barneverntjenesten har en særlig mulighet til å avdekke om et barn er utsatt for vold i familien.Barneverntjenesten kan videre iverksette nødvendige tiltak for å beskytte barnet mot ytterligereovergrep, sikre at barnet får den behandling av skader og traumer det eventuelt har behov for ogsørge for at barnet får støtte i dagliglivet.I saker der barn utsettes for vold i familien, kan det være et stort behov for samarbeid mellom ulikeinstanser og tjenester, blant annet for å koordinere og samordne oppgavene. Dersombarneverntjenesten er involvert i saken, vil barneverntjenestens tilgang til opplysninger og myndighettil å iverksette tiltak ofte tilsi at det er naturlig at barneverntjenesten har en slik samordnende funksjon.2.5.7.2 RegelverkEnhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan eller en institusjon etterbarnevernloven har taushetsplikt i henhold til barnevernloven § 6-7 første ledd. Bestemmelsenhenviser til forvaltningsloven § 13 til 13 e.Taushetsplikten som gjelder etter barnevernloven er imidlertid på enkelte punkter strengere enntaushetsplikten etter forvaltningslovens generelle bestemmelser.I motsetning til etter forvaltningsloven regnes alltid også fødested, fødselsdato og personnummer,statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted som et personlig forhold som er omfattet avtaushetsplikten etter barnevernloven.Videre er barneverntjenestens adgang til å gi opplysninger til andre forvaltningsorganer, og til åanmelde eller gi melding om lovbrudd til politiet, mer begrenset enn den adgangen som følger avreglene i forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6. Barneverntjenestens adgang til å gi opplysninger erbegrenset til situasjoner der formidling av opplysninger er nødvendig for å fremmebarneverntjenestens eller institusjonens oppgaver eller for å forebygge vesentlig fare for liv elleralvorlig skade for noens helse, jf. barnevernloven § 6-7 annet ledd.Utover dette gjelder bestemmelsene om adgang til å videreformidle opplysninger til andre instanser ogtjenester i forvaltningsloven §§ 13 a, 13 b og 13 d. Dette innebærer at barneverntjenesten blant annetkan formidle opplysninger til andre forvaltningsorganer på grunnlag av samtykke, hvis opplysningeneer anonymisert, eller i konkrete saker når opplysningene brukes for å oppnå det formålet de er gitteller innhentet for.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 28 -

Barneverntjenestens ansatte har som alle andre en plikt til å anmelde eller på annen måte avvergevisse alvorlige forbrytelser, jf. straffeloven7 § 139. Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelleovergrep og grov legemsbeskadigelse.2.5.8 Politiet2.5.8.1 RolleGjennom lov og sedvane er politi- og lensmannsetaten pålagt en rekke oppgaver i samfunnet. Vernetom borgernes sikkerhet og velferd fremstår i dag som et overordnet mål for polititjenesten. Politietssentrale oppgaver er å forebygge, avdekke og stanse kriminell virksomhet og å forebygge ogopprettholde den offentlige orden og sikkerhet. Etaten er videre blant annet pålagt å yte bistand i gittesituasjoner samt å utføre forvaltningsoppgaver.Målet for politiets kriminalitetsforebyggende arbeid er å forhindre at det blir begått kriminalitet, bådeved å gripe inn i årsakene til kriminalitetsutviklingen og ved å forhindre lovbrudd. En viktig oppgave forpolitiet er å redusere omfanget av vold og trusler. Forebyggende og etterfølgende tiltak skal sammenbidra til minst mulig kriminalitet, herunder vold i nære relasjoner. Tidlig og adekvat inngripen frapolitiets side vil kunne forhindre utvikling av en videre voldsspiral. Nærpolitimodellen leggertilgjengelighet og tverrfaglig samarbeid til grunn for et godt forebyggende arbeid. Det legges vekt påsamarbeid mellom politi, hjem, skole, barnevern, konfliktråd og lokale frivillige organisasjoner.Politiets hovedoppgave der barn utsettes for vold i familien er å iverksette nødvendige tiltak for åbringe volden til opphør. Videre er det politiets oppgave å etterforske saken og eventuelt strafforfølgevoldsutøveren. Politiet (påtalemyndigheten) kan også nedlegge besøksforbud dersom det er grunn tilå tro at det ellers vil bli begått ny vold. Voldsalarm, relokalisering og adressesperre er andre muligebeskyttelsestiltak. Politiet skal i disse sakene bestrebe seg på å gjennomføre en rask og effektivetterforskning, bruke tvangsmidler målrettet, foreta en rask og planmessig avgjørelse og bidra til atsaken får en rask behandling i rettsapparatet.Ved anmeldelse eller annen melding om familievold skal politiet vurdere bruk av nødvendigebeskyttelsestiltak og sørge for at ofre for vold og trusler settes i kontakt med etater, institusjoner ogorganisasjoner som kan tilby adekvat hjelp.For å sikre en helhetlig, ensartet og kvalitativ god behandling av voldssaker i nære relasjoner, ble detfra juli 2002 etablert en ordning med familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt. Det er utpektetjenestemenn og kvinner som har god kunnskap om andre etater, institusjoner og organisasjonersmulighet til å bidra i forbindelse med oppfølgning av voldsofre. Koordinatoren er tillagt distriktsovergripendeansvar og skal blant annet være en ressursperson mellom driftsenheter, bistå ikompetanseoppbyggende arbeid i politiet, initiere gode rutiner med samarbeidspartnere og være enressursperson mellom politi og ofre.2.5.8.2 RegelverkReglene om politiets taushetsplikt er begrunnet dels i hensynet til personvern, dels i hensynet tiletterforskning og muligheter til å avverge straffbare handlinger. Politiets taushetsplikt gjelder enhversom utfører arbeid eller tjeneste for politiet. Politiloven skiller mellom taushetsplikt for opplysningersom er kommet frem i straffesaker og for opplysninger som er kommet frem i politiets øvrige virksomhet,jf. politiloven § 24.StraffesakerTaushetsplikt for opplysninger politiet blir kjent med ved behandlingen av straffesaker reguleres istraffeprosessloven §§ 61 a til 61 e. Enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politieteller påtalemyndigheten plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han eller hun istraffesaker får vite om noens personlige forhold. Taushetsplikten gjelder også for andre opplysningersom det ut i fra hensynet til etterforskningen i den enkelte sak er nødvendig å holde hemmelig.På nærmere bestemte vilkår, som langt på vei sammenfaller med vilkårene i forvaltningsloven, kanpolitiet gi andre forvaltningsorganer opplysninger som ellers er taushetsbelagte. Blant annet kanpolitiet, uten hinder av taushetsplikt gi opplysninger om noens personlige forhold på grunnlag avsamtykke, der opplysningene er anonymisert, eller for å oppnå at opplysningene brukes til det formålDrammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 29 -

de er gitt eller innhentet for, se punkt 6.1, 6.2 og 6.3. Opplysningene kan også gis ut til andre offentligeorganer når formålet er å forebygge lovovertredelser, jf. straffeprosessloven § 61 c nr. 5.Andre sakerTaushetsplikten for opplysninger som er kommet til politiets kunnskap på annen måte enn vedbehandlingen av straffesaker, følger av bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 til 13 f med de tilleggog begrensninger som følger av politiloven § 24. Henvisningen til forvaltningsloven innebærer atpolitiet, uten hinder av taushetsplikten, kan gi opplysninger om noens personlige forhold til andreoffentlige instanser på grunnlag av samtykke, der opplysningene er anonymisert, eller for å oppnå atopplysningene brukes til det formålet de er gitt eller innhentet for, se punkt 6.1, 6.2 og 6.3. Politiet kanogså, uten hinder avtaushetsplikt, gi slike opplysninger til andre offentlige myndigheter når formålet erå forebygge eller avverge straffbare handlinger, jf. politiloven § 24 fjerde ledd nr. 2.Dersom det er nødvendig av hensyn til etterforskningen, kan politiet pålegge offentlige organer sommottar informasjon fra politiet taushetsplikt, jf. straffeprosessloven § 61 c annet ledd og politiloven § 24femte ledd. På den måten kan hensynet til samarbeidet i enkeltsaker vektlegges foran hensynet til åbevare taushet om etterforskningen.Politiets adgang til å gi ut opplysninger fra strafferegisteret er regulert i strafferegisterloven. Adgangener svært begrenset.Politiet har opplysningsplikt til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet ihjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. barnevernloven § 6-4,forvaltningsloven § 13 f annet ledd, straffeprosessloven § 61 c første ledd nr. 8 og påtaleinstruksen9 §5-2.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 30 -

3 Samhandling og samhandlingsarenaer3.1 Bydelsnettverk (”En tryggere hverdag”)Riktig håndtering av volds- og overgrepssaker krever en ansvars- og en rollefordeling mellom deoffentlige instansene. Fordi hver enkelt sak er unik, er det nødvendig at det samhandles mellom deulike aktørene. All erfaring tilsier at dette gjøres best gjennom etablerte samhandlingsarenaer. I enkommune med Drammens størrelse har det vist seg formålstjenlig å etablere slike fora desentralisertog nærmest mulig brukeren. Kommunen har imidlertid ikke entydige distriktsgrenser og en ensinndeling av geografiske tjenesteområder.Senter for oppvekst (Barnevern, PP-tjeneste m.m.) er delt i 4 geografisk inndelte team, kommunen har3 helsestasjoner, det er 6 ungdomsskoler og 11 barneskoler, mens det er ett sosialkontor og enpolitistasjon. Statistisk Sentralbyrå har delt kommunen i 10 ”bydeler”.Det anses ikke rasjonelt å etablere distriktsvise grupper kun for å håndtere volds- og overgrepssaker.Slike fora må ha som oppgave å drøfte alle saker som har et tverrfaglig og tverretatlig perspektivinnenfor barn og unges oppvekstvilkår, både på miljø og gruppenivå og som enkeltsaker. Det har værtmange initiativ til å etablere slike bydelsvise tverrfaglige grupper i Drammen. De har hatt mangeforskjellige benevnelser og navn, og de har hatt ulike geografiske inndelinger.Det er ressurskrevende å holde slike grupper i gang, og erfaringen tilsier at barneverntjenestenspesielt har slitt med å avsette personell til dette arbeidet i en presset kapasitetssituasjon. Med dennetjenestens nøkkelfunksjon i slikt arbeid, har gruppene følgelig ”brutt sammen” eller opphørt etter enviss tid.Det anbefales at det etableres slike grupper eller nettverk i bydelene og at dette gjøres tilpasset enreell ressurssituasjon. Det kan synes som om modellen som ble benyttet da prosjektet ”En tryggerehverdag” ble etablert i bydelen Fjell er hensiktsmessig. I et naturlig avgrenset geografisk områdemøtes barnevern, politi, PPT, barnehager, helsestasjon, kulturtjeneste, frivillige organisasjoner ogbåde barne- og ungdomsskole for å drøfte så vel enkeltsaker (anonymt, evt. med samtykke) somtendenser og trender på overordnet nivå. I disse møtene har også ATV deltatt.3.2 UteteametUteteamet jobber oppsøkende i ungdomsmiljøet. Målgruppen for Uteteamet er ungdom i alderen 13-23 år. Uteteamet tilbyr råd, veiledning, oppfølging og praktisk hjelp. Uteteamet er et frivillig tilbud, slikat ungdom bestemmer selv om de vil ta kontakt..Uteteamet vil i kraft av sin ubyråkratiske rolle, og i sin direkte kontakt med sine målgrupper, ofte kunnevære en ”brobygger” som sammen med ungdom, eller på ungdommens vegne, finne vei ogkontaktaktpunkter inn mot de offentlige tjenestene. Uteteamet vil kunne ta initiativ til ad hoch løsningerog bidra til å etablere midlertidige samarbeidskonstellasjoner for å komme videre i enkeltsaker før deer ”etablert” i hjelpeapparatet.3.3 SLT / TFGDrammen er en SLT-kommune. SLT er en modell for samordning mellom kommune og politi.Hensikten er å få mer effekt ut av eksisterende tjenester ved at forskjellige miljøer støtter og utfyllerhverandres arbeid. Aktivitetene skal forankres og drives i regi av instanser og virksomheter som ertjenesteytere i organisasjonen. SLT skal i første omgang koordinere og påse at samarbeidet flyter heltpå tvers av organisering, sektorer, fagområder og forvaltningsnivåer. I tillegg til kommunalevirksomheter, er politiet, konfliktrådet, kriminalomsorgen og fylkeskommunen (videregående skole)”partnere” i arbeidet. SLT kan som et ledd i dette arbeidet initiere nye tiltak og prosjekter.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 31 -

I forhold til vold i nære relasjoner vil SLT-nettverket ha en pådriverrolle i forhold til samhandling ogsamarbeidsarenaer. I tilfeller der tjenester og virksomheter ikke kommuniserer slik det er ønskelig, børSLT være en garanti for at dette likevel skjer og at hindringer forseres.Tverrfaglig gruppe (TFG) er en del av SLT-organisasjonen og er et team som behandler enkeltsakersom vedrører barn og unge. Teamet har fokus på oppvekstmiljøet for barn og unge, og legger vekt påtidlig intervensjon i ungdomsproblematikk som rus, vold, skadeverk, kriminalitet og gjengdannelser.Her møtes et utvalg av byovergripende tjenester på operativt nivå ukentlig. Problematiske saker somdukker opp i bydelene, vil kunne løftes hit for å kunne koordineres enda bedre mellom hjelpeinstanser.Kommunens stilling som tidligforebygger er en vesentlig rolle som bindeledd og kontaktskaper.3.4 Familievoldskoordinator hos politietDet er et ubetinget offentlig ansvar og gripe inn, avdekke og anmelde vold i nære relasjoner.Familievoldkoordinator i Søndre Buskerud politidistrikt skal være en pådriver for dette arbeidet, og skalkoordinere tiltak som skaper trygghet.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 32 -

4 Rutiner4.1 Rutinebeskrivelse for kommunens ”primærtjenester”All offentlig virksomhet har et spesielt ansvar for å påse at kommunens innbyggere ivaretas og kanleve i et samfunn uten vold, overgrep eller frykt for dette.Mistanke om vold og overgrep mot barn og unge oppstår gjerne i offentlige tjenester som møter allebarn, unge og familier. Eksempler på dette er skoler, barnehager og helsestasjoner. Andre tjenesterog virksomheter som sosialtjenesten, deler av pleie og omsorg, andre deler av helsetjenesten og delerav kulturtjenesten representerer imidlertid også fagområder som gjennom møteplasser med sinebrukere kan få en rolle som ”oppdager”.Barnevernet har, som politiet, en spesiell rolle i forhold til slike saker. Når en mistanke om at et barn erutsatt for eller er vitne til vold, overgrep eller en form for alvorlig omsorgssvikt, skalbarnevernstjenesten koples inn og styre videre håndtering av tiltak. Det er også barnevernet som tarsaken videre til politi for eventuell etterforskning og straffeforfølging.Det etterfølgende er generelle overordnede rutiner. De enkelte tjenester har egne interne rutiner somutfyller og konkretiserer det generelle.4.1.1 Meldeplikt til barnevernetDersom en ansatt i Drammen kommune eller i et av kommunens foretak får kjennskap til ellermistanke om at et barn/foreldre hun/han har kontakt med gjennom sitt arbeid kan ha/har vært utsattfor eller er vitne til vold skal den ansatte umiddelbart informere sin nærmeste leder. Denne informerervirksomhetsleder (daglig leder) som etter dette er ansvarlig for videre saksgang. Dette gjelder ogsåved mistanke.Ledelsen skal enten:- drøfte saken anonymt med barnevernet- eller sende skriftlig bekymringsmelding på eget standardskjemaDette skal skje så rask så mulig etter at informasjonen er mottatt/mistanken er oppstått.Offentlig ansatte har etter bestemmelsene i barnevernloven i slike saker en meldeplikt til barnevernet.Denne bestemmelsen er også spesielt angitt i andre særlover, for eksempel i opplæringsloven, Lovom barnehager, Lov om psykisk helsevern, Lov om sykehus, Lov om helsetjeneste i kommunene,straffeprosessloven o.s.v.Alle kommunens ansatte har som alle andre også plikt til å anmelde eller avverge visse alvorligeforbrytelser, jfr. Straffelovens § 139. Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelle overgrep og grovlegemsbeskadigelse.4.1.2 Informasjon til foreldrene/foresatte om at melding gis til barnevernetDe fleste kommunale tjenester har et behov for å ivareta sitt tillitsforhold til barnet og barnetsomsorgspersoner/foresatte. I de fleste tilfeller er åpenhet og dialog viktig. Tjenestene har derimotingen plikt til å informere foresatte om at melding sendes til barnevernet, og i voldssakene kan detvære et selvstendig og vesentlig poeng at det er barnevernet ev. politiet som skal vurdere om og nårforeldrene skal informeres.Hovedregelen bør være at foreldrene ikke informeres om at melding sendes med mindre anneter avtalt med barnevernet i en drøfting før meldingen sendes.På samme måte avklarer barnevernet med politiet i saker som oversendes dit..Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 33 -

4.1.3 Samtale med barn og omsorgspersoner om vold eller om å være vitnetil voldNår det er mistanke om at et barn er utsatt for, eller er vitne til vold, eventuelt selv har fortalt om dette,er det noen ganger nødvendig å ha en samtale med barn og / eller foresatte for å finne mer ut av hvasaken dreier seg om før en går videre. Denne samtalen skal foretas av ansatte som er opplært til å taslike samtaler.Når det gjelder selve samtalen, henvises det til kapittel 5.4.1.4 Opplysningsplikt til barnevernetOffentlige tjenester har også en opplysningsplikt overfor barnevernet jfr. Barnevernslovens § 6-4.Når en sak har status ”undersøkelse” i barnevernet, har andre instanser en plikt til å uttale seg nårbarnevernet ber om det. I stort sett alle barnevernsaker er det nødvendig for barnevernet å vitehvordan barnet fungerer i hverdagen. Barnevernet ber skriftlig om slike uttalelser og uttalelsen blir etdokument i barnevernsaken.4.1.5 Samarbeid med barnevernet.I voldssaker er tverrfaglig samarbeid viktig. Det kan være nødvendig at andre tjenester bistårbarnevernet under saken, og dette må disse være villig til å ta del i. For eksempel kan det være atbarnevernet ønsker en samtale med barnet på skolen, med læreren som en trygg person tilstede.4.2 Spesielt for helsetjenesteneHelsepersonell er undergitt et lovverk som pålegger dem et noe sterkere hensyn til personvern enn defleste andre offentlige tjenester. Dette, og at helsepersonell er undergitt bestemteautorisasjonsordninger, gjør at det stilles noe høyere krav til disse profesjonenes grunnarbeid førbarneverntjenesten koples inn.Ut over dette gjelder de samme rutinene for helsepersonell og helsetjenester som for de øvrigeoffentlige tjenestene.4.3 Barneverntjenestens rutinerBarneverntjenestens arbeid er strengt lovregulert. Det skilles tydelig mellom meldingsfase,undersøkelsesfase og tiltaksfase. Og tydelige frister for meldingsavklaring (7 dager) og undersøkelse(3 mnd) er lovbestemt. Barneverntjenesten har også bestemmelser knyttet til personvern ogtaushetsplikt som er strengere enn det meste av annen offentlig virksomhet.Barnevernet kan, og vil som oftest, være en nyttig samtalepartner når det dukker opp en mistanke omvold eller overgrep mot barn, herunder også mistanke om at barnet er vitne til vold i hjemmet. Slikesamtaler kan være på anonymt grunnlag, men når en sak er meldt til barnevernet, er det barnevernetsom styrer det videre løpet. Og en hver henvendelse som identifiserer et mulig offer er å anse som enmelding.Barnevernet har plikt til selvstendig å vurdere om de skal anmelde voldssaker, men som hovedregelvil man i Drammen gå til politiet med slike saker. Barnevernet kan ikke innhente opplysninger ogdokumentasjon for å bistå politiet i deres etterforskning, men dette gjøres i forbindelse med atbarnevernet gjennomfører en egen undersøkelsessak parallelt med politiets etterforskning. Til egetbruk kan barnevernet innhente opplysning og dokumentasjon fra familien, skole, barnehage, SFO,helsesøster, helsestasjon med mer vedrørende barnet.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 34 -

Når barneverntjenesten vurder at et barn må plasseres utenfor hjemmet mot foreldrenes vilje, skal detforberedes en sak for Fylkesnemnda for barnevern og sosial saker som fatter vedtak om dette oppmot de kriteriene barnevernloven setter for omsorgsovertagelse.Barn kan imidlertid også plasseres etter akuttvedtak fattet av barnevernleder eller politijurist, mendette må da godkjennes av Fylkesnemnda innen 48 timer. Så må saken saksforberedes og behandlesi sin fulle bredde innen 6 uker. Slike vedtak må, foruten å være basert på barnevernlovens kriterier foromsorgsovertagelse, også være tydelig hjemlet i trussel mot barnets liv og helse.Barnevernet har egne saksbehandlingsrutiner som regulerer alt barnevernfaglig arbeid.4.4 Rutiner i politietI de tilfeller der det har forekommet mishandling av barn (vold, seksuelt overgrep, trusler mm,) er deten plikt å melde i fra om dette til politiet.Politiet kan skrive en anmeldelse på bakgrunn av et straffbart forhold, eller motta en anmeldelse omen mulig straffbar handling, eks. gjennom brev, tlf. eller personlig oppmøte.Vedrørende opplysninger som fremkommer i anmeldelsen, blir det avgjort hva som skal gjøres videre.I en del tilfeller mottar politiet melding om vold fra Senter for Oppvekst, barneverntjenesten somutløser politiets etterforskningsplikt.Formålet med etterforskningen er , foruten å avdekke kriminalitet, også å bidra med nødvendigeopplysninger i forhold til barneverntjenestens behandling av spørsmålet om det skal settes i verk tiltaketter barnevernloven.Ut i fra de opplysningene som fremkommer i meldingen, oppretter politiet straffesak, ved offentligpåtale eller om allmenne hensyn krever det, jfr. Staffelovens § 77.Politiet sender saken over til retten om begjæring av dommeravhør. Avhøret skal foretas så fort sommulig og senest to uker etter at anmeldelse av den straffbare handlingen er inngitt til politiet, jfr.forskrifter om dommeravhør og observasjoner mm, § 4.I praksis er det ikke dommeren selv som tar dommeravhøret. I følge Straffeprosesslovens § 239 skaldommeren som hovedregel tilkalle en særlig skikket person til å bistå ved avhøret eller foreta avhøretunder dommerens kontroll. Den særlig skikkete personen er ofte en politiutdannet med opplæring ogerfaring i det å kommunisere med barn. I Drammen skal dommeren rutinemessig anmodes om atogså barnevernet inviteres til å være til stede i dommeravhør.Dommeravhør av barn, både fornærmede barn og barn som mulige vitner, er prioriterteetterforskningsskritt som, som hovedregel, skal gjennomføres innen 2 uker. Dommeravhør skjer ispesialinnredede rom, og slike samtaler filmes på video. Hovedhensikten med at det gjennomføresdommeravhør på denne måten, er at barn under 14 skal slippe å møte i retten dersom det blir tatt uttiltale.Det oppnevnes setteverge av retten for barn / unge under 14 år der det er motstridene interessermellom den mindreårige og verge, eks. mor/far. Setteverge oppnevnes for å bistå barnet under avhør.Utgangspunktet er at det er en person som barnet kan føle seg trygg på. Eksempelvis kan settevergenvære den som henter til dommeravhøret.Ofte blir det planlagt pågripelse og ransaking samme dag som dommeravhøret foretas. Dette er for åsikre bevis i saken. Politiet vurderer fra sak til sak hvilke etterforskningsskritt som kan gjennomføres.Dette gjøres ut fra de opplysningene som foreligger før et evt. dommeravhør. Eksempler på slikeetterforskningsskritt kan være: avhør av den mistenkte/siktede og av sentrale vitner, ransaking etc...Man bestreber seg på å koordinere slike aktiviteter i løpet av samme dagKoordinering av oppfølging av barnet og familien, bl.a. samarbeid med barnevernet i den enkelte sak,skjer i alle saker, og knyttes ikke direkte opp mot etterforskningsskrittene i enkeltsaken.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 35 -

4.5 Spesielt om arbeid med tolkUtgangspunktet i norsk forvaltningsrett er at norsk er administrasjonsspråket. Selv omminoritetsspråklige ikke har lovfestet rett til tolk i sin kontakt med offentlige organer, må allikevelforvaltningslovens bestemmelser om at saken skal være tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes, forståsslik at innhenting av opplysninger ofte betinger tolkebruk (jf. Lovens §§ 16 og 17). Tilsvarende kan detsamme følge av veiledningsplikten (jf. § 11).Språket er viktig for god kommunikasjon. Personer med svake norskkunnskaper klarer ofte ikke åuttrykke seg på norsk når det gjelder å fortelle om følelser og hvordan de opplever vanskeligesituasjoner (dette er alltid enklest på morsmål). Selv om personen har et godt overflatespråk kan detvære godt og nødvendig å snakke eget morsmål når samtalen handler om vanskelige opplevelser.Skal vi hjelpe barn, må vi ha god kommunikasjon med foreldrene. Mestrer ikke foreldrene norsk, er engod tolk alfa og omega.Bruk av tolk medfører imidlertid også noen utfordringer. Eksempler på dette kan være knyttet til atfamilien og tolken kjenner hverandre, eventuelt tilhører samme miljø / menighet. Et annet eksempelkan være at tolken og familien har status, kaste eller på annen måte en sosial rang knyttet tilhjemlandets kultur som gjør det vanskelig å kommunisere som ønsket.Tolkens oppgave består kun i å tolke det som blir sagt av samtalepartene, uten å vurdere ellerbedømme budskapets moral, sannhet eller nøyaktighet. Tolken har med andre ord ikke ansvar for detsom sies er riktig. Tolken har imidlertid ansvar for at det som sies blir tolket riktig. Tolken skal ikkelage sammendrag, da han kan komme til å utelate ting som kan ha betydning for sakens behandling.Tolken skal heller ikke komme med egne forklaringer.Viktig i forbindelse med bruk av tolk:• Ikke bruke barn eller andre familiemedlemmer som tolker.• Det hender at enkelte ikke ønsker å bruke en bestemt tolk, eller ønsker tolk av et bestemtkjønn. Etterlev dette etter beste evne.• Husk at også barn og ungdom kan ha behov for å snakke via tolk når det er slike vanskeligetemaer.• Planlegg samtalen godt – dette innebærer bl.a. å avsette mer tid til en samtale med tolk ennfor en tilsvarende ettspråklig samtale. Vurder om spørsmålene er enkle nok, planlegg deemner du ønsker å ta opp, og hva du ønsker samtalen skal føre til. I spesielt vanskelige sakerkan det være nødvendig å orientere tolken på forhånd.• Avklar ansvarsforholdene – det er du som skal styre samtalen, ikke tolken.• Tolk skal ikke formidle kultur. Mange ønsker å bruke tolken som kulturformidler og -rådgiver.Tolken skal kun oversette det som kommer til uttrykk, verken mer eller mindre.• Noen ønsker imidlertid å ha med seg en minoritetsrådgiver som kan formidle kultur. Men deter da viktig å skille mellom tolken og minoritetsrådgiverens rolle. Tolken skal ikke formidlekultur, og minoritetsrådgiveren er ikke tolk.4.6 Om sikkerhetAlt hjelpearbeid hvor vold er en del av bildet, og som derfor på et eller annet vis involverer envoldsutøver, innebærer en vurdering sikkerhet. Å samtale om vold kan skape sterke følelser både hosvoksne og barn. For eksempel kan avmektigheten, skuffelsen og sinnet hos en voldsutøver gå ut overbarn, partner eller andre. Det er derfor nødvendig å ha nødvendig kunnskap og kompetanse om voldfor å intervenere i barns liv på en måte som fremmer deres utvikling og ikke setter dem i fare for mereller alvorligere vold.4.6.1 Sikkerhet for barnet og voldsutøvers partnerForeldre og foreldre - barn skal snakkes med hver for seg i samtaler om vold. Du kan gjøre detfarligere for barna og partner om du snakker med utøver og utsatt samtidig.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 36 -

Mange utsatte vil trenge saklig informasjon om at det vanligste er at volden blir verre over tid, dersomutøver ikke har begynt å ta ansvar for volden, eller søkt hjelp for å klare dette. De trenger videre å fåinformasjon om sine rettigheter; at volden er ulovlig, og volden kan anmeldes.Volden i barns liv kan fortsette selv om den fysiske volden har opphørt, enten helt eller delvis.Ettervirkninger av vold og relasjonen til utøver fortsetter, derfor er det viktig med oppfølging av dissebarna.Det er ikke uvanlig at for eksempel mor velger å gå tilbake til utøver. Videre kan mor finne seg en nymann, som også utøver vold. Dette skjer i mange barns liv. Også her er det vanligvis riktig åsamarbeide med barnevernet. Fedre kan fortsette å true barn og mor i årevis etter et brudd. Politiet vili slike situasjoner også være en viktig samarbeidspartner, voldsalarm kan for eksempel være et riktighjelpemiddel.Det kan være riktig å lage en detaljert sikkerhetsplan sammen med den voldsutsatte:Overskriften for en slik plan kan være: Hva kan du gjøre for å ta vare på deg selv (og barna dine)dersom ny vold skjer eller dersom du opplever at det er stor fare for ny vold?Noen stikkord for innholdet: Når du bringer volden på banen, ikke stå øverst i trappen, ikke ta det oppnår du eller utøver har drukket, ha en venn/venninne som vet om når du skal ta opp dette temaet, sørgfor å ha nummeret til krisesenter eller andre viktige instanser lett tilgjengelig, ha pakket en koffert meddet nødvendigste osv.Å lage sikkerhetsplaner og sikre utsattes krever tverrfaglig samarbeid, primært mellom barnevernet,politiet, familievernkontor, krisesenter og eventuelt psykisk helsevern og helsetjenestene.Vurderer du det som utrygt å sende barnet hjem etter at volden er avdekket, kontakt barnevernet forvidere vurdering av situasjonen om nødvendig.4.6.2 Sikkerheten for deg som ansattSom hjelper må du alltid også tenke på din egen sikkerhet. Tenk over situasjonen på forhånd; hva skalvi samhandle om, hvordan kommuniserer jeg? Bør vi være to i samtalen?Informer kollegaer hvor du skal og når du kommer tilbake. Vurder risiko, og vurder om samtalen børgjennomføres på kontoret. Ta med mobil på eventuelt hjemmebesøk.Vær nøye med hvor du står eller sitter i forhold til brukeren, kom ikke nærmere enn nødvendig og tenkgjennom eventuell rømningsvei. Gå alltid etter brukeren/klienten ned trapper og inn dører. Ikke ståmed ryggen til brukeren.Tilkall annet personale hvis du føler deg truet eller uskikker i en situasjon.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 37 -

4.7 Skjematisk saksflyt i volds- og overgrepssakerMistanke vekkes i”primærtjenestene”skole, barnehage,helsestasjon ellerlignendeMelding tilbarnevernet**Anmeldes tilpolitietLeder kontaktesAvklaring mot melder***Saken etterforskes*******Anonym drøftingmedbarnevernet*Samtaler gjennomføresplanlagtLeder avgjør oppfølgingFølges ikkeopp, evt.”overvåkes”for nyesignalerMeldinghenleggesTilbakemeldingtil off.melder****Melding avklares innenen ukeUndersøkelsehenleggesMelding settes iundersøkelseDrøftes medpolitiet *****Samtykke vurderes /drøftes******Drøftes medbarnevernet*********SakenhenleggesVeilederens virkeområde iførste faseVedtak ombarneverntiltakfattes*******Godtsamarbeid”hånd ihanske”SakenstraffeforfølgesFotnoter (forklaring på de farvede figurene):* Anonym drøfting med barnevernet‣ Denne drøftingen foregår uten at foreldrene er informert og omfatter blant annet spørsmålet om hvorvidt de skal informeresog eventuelt av hvem.‣ Slik drøfting kan også foregå anonymt i et etablert tverrfaglig forum.** Melding til barnevernetI hovedsak 4 ”veier inn”:‣ Melding fra offentlig instans (kommunalt tjenesteapparat eller politi).‣ Mistanke om vold / overgrep avdekkes i eksisterende sak. Da er nye opplysninger framkommet og barneverntjenestenformulerer ny melding til seg selv basert på disse opplysningene.‣ Melding fra fornærmede. Barn og ungdom, eller deres nære familie, kan selv henvende seg.‣ Privat melder. Også volds- og overgrepssaker kan komme fra naboer eller familiemedlemmer. I prinsippet følges desamme rutiner som om en melding kommer fra offentlig instans, men underlegges dog en noe annerledes behandling for åså langt som mulig avdekke om meldingen kan være av sjikanøs art eller eksempelvis et element i enbarnefordelingskonflikt. Graden av samarbeid og kommunikasjon med andre tjenester vurderes også i noen tilfellerannerledes.*** Avklaring mot melder‣ Hovedregelen er at meldinger om alvorlig omsorgssvikt / vold alltid skal undersøkes.‣ Imidlertid kan meldingen være uklart formulert eller opplysninger være ufullstendig. Slike meldinger skal derforrutinemessig avklares med offentlig melder før meldingskonklusjon (7 dager).Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 38 -

**** Tilbakemelding til offentlig melder‣ Barnevernets taushetsplikt er ikke til hinder for at offentlig melder innenfor temaene alvorlig omsorgssvikt / vold somhovedregel får tilbakemelding fra barneverntjenesten om hvorvidt meldingen henlegges eller om den undersøkes.‣ Detaljer er imidlertid uvesentlig (”need to know” – ”nice to know”).***** Barnevernets drøfting med politiet‣ Barneverntjenesten har etter straffeloven, som alle andre tjenester, en selvstendig plikt til å anmelde straffbare forhold somdreier seg om vold og overgrep. Barnevernets primæroppgave er dog å forhindre at barnet utsettes for overgrepet.‣ Barneverntjenesten skal derfor selvstendig vurdere om, når og hvordan en anmeldelse skal inngis.‣ De første drøftingene kan av den grunn gjerne være anonyme for å ikke utløse politiets etterforskningsplikt før dettevurderes til barnets beste. En dialog hvor alle hensyn betraktes er derfor tvingende nødvendig i slike saker.****** Samtykke‣ Barneverntjenesten skal som hovedregel alltid søke å innhente samtykke til å kunne drøfte og samarbeide med andrerelevante tjenester.‣ I saker hvor nære omsorgspersoner er mulige overgripere kan det være forhold som taler i mot en slik praksis, men detteskal i så fall være tydelig vurdert og begrunnet.******* Barnevernvedtak‣ Barneverntjenestens arbeid skal synliggjøres i enkeltvedtak etter barnevernlovens bestemmelser.‣ En beslutning om å anmelde overgrep til politiet er imidlertid en administrativ beslutning og behøver nødvendigvis ikkesynliggjøres i et vedtak (som er underlagt klageadgang m.v.).‣ Hovedregelen er at mistanke om vold og overgrep mot barn alltid skal politianmeldes. Det vil følgelig kreve en grundigeredokumentasjon å unnlate å anmelde en mistanke om slike overgrep, enn å gå til anmeldelse. Hensynet til barnets bestekan forsvare å avvente / utsette en beslutning om anmeldelse til en forventet konsekvens for barnet er vurdert og muligetiltak forberedt.‣ En beslutning om anmeldelse kan tas uten at undersøkelsen som sådan er konkludert. Vurderingen i undersøkelsen vil dafå et nytt moment knyttet til det faktum at omsorgspersonene er politianmeldt‣ Vedtak i alvorlige volds- og overgrepssaker skal, på linje med andre alvorlige omsorgssviktsaker, også drøfte samarbeidmed andre innstanser, og hvorvidt dette er basert på samtykke eller ikke.******* Politiets etterforskning‣ Formålet med etterforskningen er også å bidra med nødvendige opplysninger i forhold til barneverntjenestens behandlingav spørsmålet om det skal settes i verk tiltak etter barnevernloven.********* Politiets drøfting med barneverntjenesten‣ Alle volds- og overgrepssaker hvor barn er fornærmet part, eller på annen måte sterkt berøres av etterforskning ellereventuell bestraffelse, skal drøftes med barneverntjenesten og i hovedregelen meldes jfr. meldeplikten i barnevernloven.‣ Det er også politi- og påtalemyndighetenes plikt å hensynta barnets beste så langt det er mulig. En tett dialog og samarbeidmed barneverntjenesten, og eventuelt andre samarbeidsparter, er følgelig helt nødvendig i slike saker.‣ Fokus i dette samarbeidet må være å trekke tydelige grenser mellom hva som er den enkelte instans sine oppgaver, og åtilpasse disse til hverandre i form og tid.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 39 -

5 Praktisk veileder i enkeltsaker5.1 Verktøy for å oppdage vold i nære relasjoner5.1.1 Symptomer hos barn fra fødsel til et årEmosjonelt Kognitivt Atferdsmessig• angst • manglende respons • gråt• spenning • forsinkelser i utviklingen • skader seg lett• hyperaktivering• forstyrrelser isøvnrytme• traumatisering • fordøyelsesproblemer5.1.2 Symptomer hos barn fra et til femEmosjonelt Kognitivt Atferdsmessig• frykt • lett distrahert • slår seg vrang• angst • vanskelig å fokusere • kopierer utøvers atferd• lett frustrert • lav impulskontroll • eneurese/enkoprese• sint • forsinket utvikling • utagering• frykt for utøver• beskyttende overforyngre søsken• tvilende• beskyttende overformor, vil være hjemme• føler seg splittet mellomforeldre• knuser leker• føler seg maktesløs • nervøse vaner• sårbar• - manglende respekt forkvinner• lav selvtillitt5.1.3 Symptomer hos barn fra fem til tolv årEmosjonelt Kognitivt Atferdsmessig• gråter lett • spesifikke lærevansker • prøver å være i kontroll• disorganiserte følelser • selvmordstanker • hærverk• manglende struktur og• problemer med tillitt• voldsommerefokus• prøver å være mer• desperasjon• utageringervoksen oftere• håpløshet• overdrevent ansvarlig • rømme hjemmefra• hjelpeløshet• manglende empati • manglende ansvar • perfeksjonisme• sinne mot mor • mangler grenser• sinne mot selv • vold mot utøver• selvskading• slåss5.1.4 Symptomer hos ungdommer (gutter)Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig• følelse av hjelpeløshetog skyld• problemer med å holdefokus• bruker vold sommestringDrammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 40 -

• tilbaketrekning• problemer med å flyttefokus• rusmisbruk• skamfull og flau • dropper ut av skolen • antisosial atferd• har ikke venner• tenker at vold er ok iparforhold• utagering• deprimert• tradisjonelle maskuline • problemer medverdierrelasjoner• trenger kontroll • selvmordstanker • vold mot utøver• seksuelle problemer• selvskading5.1.5 Symptomer hos ungdommer (jenter)Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig• problemer med tillitt• problemer med• ikke i stand til å fungereoppmerksomhethjemme• hater eller legger• ikke istand til å fungere• dropper ut av skolenskylden på mori relasjoner• sterkt ønske om å bli • manglendebeskyttetselvforståelse• rømmer hjemmefra• føler spenninger ograstløshet• grenseløs • rusmisbruk• føler seg hjelpesløs og • personlighetsuten håpproblemer• tidlig graviditet• forvirret kjønnsroller • spiseproblemer• føler skyld og skam iforhold til volden• ser etter sterk beskytterblant menn• blir emosjonelt nummen • selvskading• deprimertHusk at barn kan være utsatt for vold/vitne til vold uten at de har symptomer!5.2 Hvordan møte voksne og barn ved mistanke om voldMistanke om at et barn utsettes for vold i nære relasjoner, enten direkte eller indirekte, kan oppstå påbakgrunn av forskjellige forhold. Barnet kan si noe, plutselig og for så vidt umotivert, ellertjenesteapparatet kan observere forhold, fysiske merker eller symptomer som angitt i avsnittet over,som skaper mistanken.Innholdet i mistanken vil påvirke videre arbeid. Noen ganger kan det være riktig å snakke medforeldrene, men andre ganger kan dette være helt feil, og man må snakke mer med barnet for å fåmer klarhet i hva dette dreier seg om. Det viktigste er å være flere om en slik avgjørelse og gjernedrøfte mistanken med barnevernet før en går videre på egenhånd. Det er virksomhetens leder somhar ansvar for å ta denne avgjørelsen.Hvor mye trenger en før fortsettelsen av samtalen bør overlates til andre? Det er vanskelig å lagegenerelle bestemmelser om hvor langt det er riktig for f. eks. en barnehage å gå før en har tilstrekkeliginformasjon til å melde til barnevernet. På samme måte er det vanskelig å lage klare linjer for nårbarnevernet har tilstrekkelig informasjon til å formidle saken til politiet.5.2.1 Forslag til foreldresamtaler hvis det er mistanke om vold i familien• Starte med å gi ros for det barnet er flink til. (Det er ALLTID noe positivt ved et barn. Fremhevdet!)• Fortell at skole/barnehage og foreldrene har samme mål (flinke og samarbeidsvillige barn).Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 41 -

• Fortell at noen ganger kan redsel i barnets liv komme i veien for målet/utviklingen til barnet.• Fortelle at denne redselen kan henge sammen med vold i familien.• Til foreldre med flerkulturell bakgrunn kan du fortelle at vi vet at det i mange land er vanlig åslå barn som en del av barneoppdragelsen. Du kan invitere dem til å fortelle litt fra sitthjemland.• Prøv å få dem til å fortelle litt om hvordan det er hjemme. (Hva gjør de hvis barna ikke hørerpå dem?).• Skill mellom person og handling. Si at vi respekterer dem som personer selv om de slår, menikke handlingen de gjør ved å slå.• Fortell at vi har et forbud i Norge mot å utøve vold mot barn, og mot partnerne våre.• Fortell at det er de voksnes ansvar å sørge for at hjemmet er trygt.• Fortell at det ER vanskelig å være foreldre, og at man blir sint mange ganger på barna sineeller kanskje partner.• Fortell at det er viktig med grenser, men at det finnes mange andre løsninger enn å slå/ true/sperre inne (bruk de samme ordene som har blitt brukt).• Si at du kan hjelpe dem videre med dette som er vanskelig (det å oppdra barn), men at du måsi ifra til noen andre som kan hjelpe.• Si at de som kan hjelpe, jobber for barnevernet, og er spesielt flinke til å hjelpe familier til åslutte med å utøve vold. De har i oppgave fra myndighetene å beskytte barn også i hjemmet.5.2.2 Hvordan møte et barn som har blitt utsatt for vold/vitne til vold på engod måte.• Vær rolig. Vi som hjelpere må ta i mot barnets historie når barnet er klar til å fortelle. Å ta imot det barnet kommer med innebærer å ikke vise at vi blir skremt. Barnet trenger at denvoksne på en rolig måte hører på det som formidles, og at det som blir fortalt ikke blir avvist,bagatellisert eller bortforklart. Dersom vi formidler mye stress i denne situasjonen blir detvanskeligere for barnet å fortelle.• La ikke andre barn være i nærheten for denne samtalen. Barnet kan komme til å fortelleom det vonde det har opplevd i alle mulige situasjoner. For eksempel kan et barn begynner åfortelle i klassen, garderoben, eller en annen situasjon hvor det er mange andre barn tilstede.Av hensyn til barnet selv og de andre rundt, blir det derfor viktig å regulere tid og sted forsamtalen. Strukturer samtalen slik at det blir tydelig at det barnet sier blir tatt på alvor, men atbarnet får beskjed om at det skal være alene med deg som hjelper når temaet skal utdypes.Hvis du ikke har mulighet til å ta barnet ut at situasjonen der og da, kan du si til barnet: ” Flottat du forteller om hva du har opplevd, og dette må du og jeg snakke om alene etterpå”. Såraskt du da har mulighet til å være alene med barnet gjennomfører du samtalen etterprinsippene som er skissert under.• Snakk med nærmeste lederen for å gå igjennom hvem som skal ha samtalen medbarnet, og hvordan. En slik samtale krever forberedelse.• Sett av god tid denne samtalen, da det er viktig at du følger barnets tempo. Tilfelle detkan komme andre opplysninger ut av en slik samtale, anbefales det ikke å ta denne samtalenfør en helg eller andre fridager hvor du ikke har mulighet for oppfølging den nærmeste tiden.• Plassering: Det er best å sitte ved et bord med vanlig bordhøyde. Steng aldri barnet inne i ethjørne men la gjerne barnet sitte nærmest døren. La barnet ha fritt blikk fremover. Sitt derforaldri rett overfor, og la heller ikke andre sitte rett overfor barnet under samtalen. Tenk ”skuldertil skulder”. Da er det lettere for barnet å formidle det som er vanskelig.• Husk at barnet har en rett til å uttale seg, men ingen plikt. Selv om det er viktig at barnetsnakker, må det ikke presses. Det er helt greit om barnet ikke vil fortelle mer enn det alleredehar gjort. Barnet bestemmer hva det vil vi skal vite og når vi skal vite det.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 42 -

• Skriv ned hva barnet, og ikke minst hva du selv, sier. Dette er viktig for eventuelt videresaksgang.• Fortell barnet at det var riktig at han/hun kom til deg. Barn trenger å få tydelig beskjed om atdet er lov å snakke om det som skjer hjemme• Det er lurt at du begynner å snakke i samtalen, og ikke legger ansvaret for samtalen overpå barnet i begynnelsen. Vis at du har ansvaret for strukturen av samtalen, ved å formidle hvasom kommer til å skje nå. På den måten øker sannsynligheten for at barnet føler seg trygg, ogpremissene for videre fortelling legges til grunn.oDet er viktig at du ikke lover barnet at dette skal blir en hemmelighet mellom deg ogbarnet• Klargjøre premissene for samtalen for barnet. Dette er viktig for å gjøre samtalenforutsigbar for barnet slik at det vet hva det kan vente seg. Samtalen tilpasses barnets alderog språklige forutsetninger.Eksempel:” jeg ønsker å snakke litt mer med deg, , ……(bruk navnet, ) fordi det er sånn at når et barn forteller at ……..(gjenta barnets ord fra tidligere), slik som du gjorde ,så er det slik at jeg snakker litt med det barnet etterpå.Det er bra at du fortalte det du gjorde, og du skal vite at det er lov å snakke om det som har skjedd. Det varbra du sa i fra, fordi da skal jeg prøve å hjelpe.Det som vil skje nå er at jeg snakker litt i begynnelsen, og så spør jeg deg noen spørsmål. Etter hvert vil jegat du skal fortelle meg, og da skal jeg høre på det du har å si, og ikke spørre så mye, bare hvis det er mer jeglurer på eller ikke forstår. Jeg kommer til å skrive ned her hva du sier, sånn at jeg vet at jeg har fått det rett.Det pleier jeg å gjøre når jeg snakker med barn når de har noe å fortelle. Du forteller det du vil fortelle, og erdet noe du ikke ønsker å si er det helt greit. Samtidig er det slik at hvis jeg skal hjelpe deg, og det ønsker jegå gjøre, trenger jeg å vite litt mer om hva som har skjedd. Det er sånn at jeg må snakke med noen andrevoksne også hvis ting skal bli bedre.”Jeg vet en del allerede om deg (gjenta gjerne oppsummer noe fra starten av), jeg vet at du går i 3. klasse,og bor sammen med mamma, pappa og broren din….. og nå vil jeg gjerne at du forteller meg noe mer om ....• Jo mindre du kjenner barnet, desto mer må du snakke litt ”rundt” grøten før du berbarnet fortelle mer om det han/hun har opplevd, ev. avtal flere samtaler. Hvis relasjonen medbarnet er god, og du er en kjent av barnet kan dette kortes ned noe. Hvis det er en stundsiden barnet fortalte hva som har skjedd, kan det også passe å gå noen runder før mansnevrer seg inn på tema som skal avdekkes, for å ”varme opp” barnet og trygge det.• Det er viktig å unngå ledende og førende spørsmål når vi snakker med barn om vold(fysisk, psykisk, seksuell osv), slik at vi ikke ender opp med usanne fortellinger. Dette er viktigfor eventuelt senere saksgang.• En spontan og fri fortelling er det mest troverdige, og har større bevisverdi. Du får ofte tak idetaljer som ikke ville ha kommet som svar på lukkede ja-/nei spørsmål.• Ikke innfør ord som barnet ikke har kommet med selv, da viktige deler av historien kan gåtapt. Eksempel: hvis barnet ikke har sagt at volden skjer hjemme, så spør heller hvor detbarnet beskriver skjer først (volden kan foregå flere steder).• Barnet kommer ofte på ting underveis, og korrigerer gjerne seg selv. Bruk teknikkene vedfri fortelling:5.2.3 Fri fortelling• Ved ganske enkelt å gjenta det barnet forteller etter eget initiativ, eller gjenta det som barnetgir som respons på ditt initiativ, vil barnet gjerne uttrykke seg videre, uten at du spør.• En annen mulighet er å oppfordre barnet til å fortelle mer, eksempelvis; ”hva skjedde da?”.Barnet kan da holde fast ved sin egen opplevelse og tankeprosess, og det vil oppleve at du ermed i denne.• Bruk ”fortell" og "beskriv" når du prater med barn.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 43 -

Eksempel:Du fortalte i stad....., Fortell meg mer om det....for jeg har ikke vært der, fortell så godt du kan...Fortell meg det slik at jeg kan forstå det… Hva skjer videre da?• Husk å følge alle tema som barnet selvstendig bringer inn, frem til en rimelig avslutning, selvom det er irrelevant i forhold til ditt formål og er et brudd med det tema dere er inne i forøyeblikket. Uavsluttede, avbrutte initiativ vil ellers leve videre i barnets interne prosesser oggjøre det uoppmerksomt og forstyrre for de tema du vil inn på.• Gi barnet gode pauser, og ikke avbryt.• Gjør oppsummeringer underveis når dere har klargjort et tema, slik at barnet får tydelig erfarehva du har forstått. Ved slike oppsummeringer vil du ofte oppleve at barnet har flere nyanser,korreksjoner og tanker som det assosierer til din oppsummering. Slik får du fylde i uttalelsen.Bruk kun barnas ord, og ikke legg til noen detaljer eller andre ”ladede” uttrykk som ikke barnethar nevnt. Eksempel: Du har nå fortalt meg om......5.2.4 Hvordan avslutte samtalen• Fortell at vi vil hjelpe, og si at loven sier at vi MÅ hjelpe.• Si at du må snakke med noen andre voksne som kan hjelpe til for at ting skal bli bedre. I desakene der mor eller far har utøvd vold kan barnet være redd for mulige reaksjoner fraforeldrene når de får vite hva barnet har fortalt. Det er derfor viktig at vi sier noe om at1. det kan gå litt tid før noen andre snakker med mor og far, men at du skal kommetilbake til barnet. Der det passer seg, kan du meddele at barnet skal få beskjed nårdu skal snakke med mamma og pappa om dette, slik at de ikke engster segunødvendig.2. du skal følge dette opp, at du skal passe på å gå frem på en trygg og forsiktig måte• Si noe om at barnet ikke er alene, at du kjenner andre barn som har opplevd det samme, ogat ingen barn burde oppleve noe slikt. Barn som har opplevd vold føler seg ofte ensomme, ogdet tror at det er alene om å ha opplevd dette. Gjennom å få bekreftet at det er andre barnsom har det slik, kan det ha en helende effekt, samtidig som det kan være lettere å snakke omdet som har skjedd.• ”Jeg vet om andre barn som også har opplevd dette, og jeg skal snakke med andre voksnesom kan mye om dette, dette for at du skal kunne få det bedre.” Ev. spør hva barnet tenkerom det.• Fortell at det de voksne gjør, er de voksnes ansvar. Det er ingen voksne som har lov å gjøredet du har fortalt nå (gjenta de ordene barnet som har sagt, rams opp) og si at barnet ikke hargjort noe galt. Uansett hvor umulig barn er, er ikke dette lov.• Dersom barnet formidler skyld over å ikke å ha handlet på bestemt måte, ikke forsvart noen,opplevelser av ting de burde gjort etc, er det viktig å formidle at; ”du gjorde det beste du kunnei situasjonen”, og ”det er ikke din skyld”.• Spør barnet om det er noe mer det vil tilføye, eller noe det lurer på (oppklaring).• Formidle til barnet at det alltid er velkommen igjen om han/hun trenger noen å komme til.• Sikkerhet: vurderer du det som utrygt å sende barnet hjem, kontakt barnevernet for viderevurdering av situasjonen om nødvendig.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 44 -

6 ImplementeringDet legges en detaljert plan for 2008 hvor alle ansatte i Drammen Kommune og representanter fratjenester, virksomheter og organisasjoner utenfor kommuneorganisasjonen får et til bud omkompetanseheving på området ”Vold i nære relasjoner”.Opplæringen gjøres modulbasert slik at den tilpasses de enkeltes tjenesters behov for kunnskap.Således varierer omfanget fra en halv til 3 – 4 dager avhengig av hvilken tilknytning den enkelteorganisasjon har til problemområdet.Program for de virksomhetene som har mest inngående befatning med voldsproblematikken,barnevern, politi og sosialtjeneste, gjennomføres våren 2008, mens de øvrige utsettes til høsten.7 Rullering, oppdateringDokumentet, og kommunens arbeid med vold i nære relasjoner, evalueres tidlig i 2009 med tanke påytterligere utvikling og forbedring av materiellet.Ved en slik rullering, vil det også være aktuelt å vurdere å inkorporere former for vold som ikke ertilstrekkelig behandlet i denne utgavenDrammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 45 -

8 Henvisninger – mer om temaet8.1 FaglitteraturForfatter Årstall Tittel ForlagBengtson, M.,Steinsvåg, P. Ø.,Terland, H.2004 Ungdom bak voldenBjøranger, Terje 2001Galta, Karen,Olsen, SiriWik, GustavIsdal, P., NatvigAndreassen, S. M., &Tvangsekteskap som begrunnelse forbarneverntiltak(Spesialavhandling)Oslo:Universitetsforlaget2005 Mord-selvmord i nære relasjoner Universitetsforlaget2003 Vold i skolen.Oslo:KommuneforlagetThilesen, R.Isdal, Per 2000 Meningen med voldenNaser Khader 2003 Ære og skam Borgen (dansk forlag)Råkil, Marius 2002 Menns vold mot kvinner UniversitetsforlagetSareen, Manu 2003 Når kærlighed bliver tvangPeoples Press,KøbenhavnSkjørten, Kristin 2002 Lov og rett mot familievold? Oslo: Pax forlagWikan, Unni 2003For ærens skyld – Fadime tilettertankeUniversitetsforlaget8.2 RapporterIsdal, P. (2002). Vold mot mor er vold mot barn - om barn som vokser opp som vitne til vold ifamilien. Barn i Norge 2002. Årsrapport om barn og unges psykiske helse utgitt av Voksne for Barn (s.49-59).Fra Senter for Krisepsykologi, ”Sikkerhetsarbeid: barn som lever med vold i familien” .www.krisepsyk.no, familievold, bulletenger. Steinsvåg & Eriksen.Molin, P. K. & Råkil, M. (2005). Menns vold i nære relasjoner - et helseproblem?Helsetilsynets årsmeldingMossige, S. & Stefansen, K. (2007). Vold og overgrep mot barn og unge. NOVA rapport 20/07.8.3 BrosjyreSmå vitner til vold. Et hefte om skadevirkninger av vold mot barn, og løsninger på dette.PDF -fil finnes på www.krisepsyk.no, familievold.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 46 -

8.4 Offentlige utredninger, meldinger og handlingsplaner• Handlingsplan ”Vold mot kvinner” 2000-2003• NOU 2003:31 ”Retten til et liv uten vold”• Handlingsplan ”Vold i nære relasjoner” 2004-2007• Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ”Vendepunktet” 2008-2011• Handlingsplan mot tvangsekteskap 2008-2011• Faktaark – Vold i nære relasjoner – Justis- og politidepartementet november 20078.5 Internettadresser8.5.1 Organisasjoner, etater og offentlig informasjonOrganisasjonAlternativ til Vold - stiftelseBIP – Barnas og ungdommensinnvandringsportal, ImdiHuman Right ServiceImdi nyhetsbrevKilden- kvinneforskningKIM - Kontaktutvalget mellominnvandrerbefolkningen og myndigheteneKrisesentersekretariatetLandinfo – utlendingsforvaltningens fagenhet forlandinfoLandsforeningen for voldsofreMIRA senteretNasjonalt kompetansesenter for minoritetshelseNasjonalt kunnskapssenter om vold ogtraumatisk stressNorges Røde KorsSEIFSenter for KrisepsykologiTolkeportalen – nasjonalt tolkeregisterInternettadressewww.atv-stiftelsen.nowww.bip.nowww.rights.nowww.inytt.nowww.kilden.forskningsradet.nowww.kim.nowww.krisesenter.comwww.landinfo.nowww.voldsoffer.nowww.mirasenteret.nowww.nakmi.nowww.nkvts.nowww.redcross.nowww.seif.nowww.krisepsyk.nowww.tolkeportalen.noUniversitetet i Oslo, nettsted for litteratursøkUtlendingsdirektoratet, (UDI)8.5.2 Andre nettsiderNavnManu Saren – integrasjonskonsulent i DanmarkNaser Khader, dansk politikerUng – et nettsted for ungdomOvergrep – en egen web portalUtrop, tidsskrift med fokus minoritetsutfordringerwww.samfunnsforskning.nowww.udi.noInternettadressewww.manu.dkhttp://www.khader.dk/www.ung.no/voldwww.noabuse.nowww.utrop.noDrammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 47 -

8.6 Offentlige tjenester med ansvar for barn i overgrepssakerTjenesteSenter for oppvekstNedre Storgt. 33015 DrammenTlf.: 32 04 66 00Sosial- og barnevernsvaktAdresse:Legevakta på Sykehuset BuskerudÅpningstid: 18.00-02.00Tlf. 32 86 21 00Ansvarsområder/oppgaverInnenfor Senter for oppvekst finner du Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), barnevern og habilitering• Råd og veiledning til barn og/eller foresatte• Konsultasjon for andre instanser, ansvar for samordning• Veiledning til lærere og førskolelærere i skoler og barnehager der barn har vært utsatt forseksuelle overgrepIntervensjons- og krisearbeid for elever, foreldre og ansatte der barn har vært utsatt for seksuelle overgrep fraen ansattHjelpetiltak fra barneverntjenesten skal være hjemlet i barnevernloven.• Akuttjeneste utenfor ordinær kontortid• Råd og veiledning til barn og/eller foresatte• Konsultasjon for andre offentlige instanser• Kan iverksette midlertidige hjelpetiltak når dette er nødvendigEks. – Hjelpetiltak i hjemmet- Plassering av barn utenfor hjemmetBarne- og ungdoms- psykiatrisk avdeling(BUPA)Rådhusgt. 333015 DrammenTlf.: 32 86 15 00Helsesøstertjenesten ogskolehelsetjenesten i barne- ogungdomsskolen(hhv. distrikthelse- stasjonene og påskolene)Tlf.: 32 04 68 91Drammen politistasjonGrønland 363045 DrammenTlf.: 02800BUPA gir et allsidig behandlingstilbud til barn og unge opp til 18 år – og deres familier.Avdelingen tilbyr både døgnplasser, dagbehandling og poliklinisk behandling.• Familie- og individualterapi ved akutte eller langvarige problemer eller skader• Barnet/familien henvises til BUPA av 1. linje-tjenesten, feks. helsesøster, lege ellerbarneverntjenesten• Støtte og veiledning til barn og/eller foreldre• Samarbeid med andre instanser i den videre oppfølgingen av barnet og familien• Henvisningsinstans til det øvrige hjelpeapparatet• Etterforsker overgrepssaker• Informerer – gir råd/veiledning før/etter at anmeldelsen er inngitt• Sørger for dommeravhør av barn8.7 Andre aktuelle hjelpeinstanserTjenesteBarne-, ungdoms- ogfamilieetaten sørTønsbergTlf.: 33 72 90 00FamilievernkontorGrønland 683045 DrammenTlf.: 32 27 72 60AdvokatvaktenGrønland 40 b3045 Drammen(det nye biblioteket)Sykehuset BuskerudDronninggata 283004 DrammenTlf.: 32 80 30 00AKUTT, tlf. 113LEGEVAKT, samme stedTlf.: 32 26 90 00Ansvarsområder/oppgaverBarneverntiltak når barn må plasseres utenfor hjemmetRåd/veiledning i familiesaker.Den norske Advokatforening, Buskerud krets, tilbyr gratis juridisk veiledning.Påmeldingsliste legges ut klokka 16.00 samme dag.Torsdager kl. 17.30-19.30.Kontaktperson: Advokat Per Karsten Wahl, tlf. 32 25 55 00.Drammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 48 -

TolketjenesteIlebergsvn. 213011 DrammenTlf.: 32 21 70 12NAV Drammen TrygdN. Storgt. 183015 DrammenTlf.: 32 20 38 00SosialsenteretStrømsø torg 93044 DrammenTlf.: 32 04 65 70FylkesmannenStatens husGrønland 323045 DrammenTlf.: 32 26 66 00BuskerudregionensIncestsenter (BRIS)Haugesgt. 13019 DrammenTlf. 32 04 58 00Telefontid man. t.o.m. torsd. 09.00-15.00.Besøk uten avtale tirsd. og torsd. Kl. 13-17.00.Betzy krisesenterDrammenTlf.: 32 83 03 46Introduksjonssenteret for utlendinger i Drammen.Bestilling av tolk.Råd/veiledning i trygdesaker.Søknad sosialstøtte.Råd og veiledning i vanskelige livssituasjonerAnsvar for midlertidig husvære, boligtjenesten, bostøtteTiltak/oppfølging.Separasjon/skilsmisse.Seksuelle overgrep.Samtaler, selvhjelpsgrupper , aktiviteter m.mwww.brisenter.org. (for opplysninger)bris@drammen.kommune.noDøgnåpen landsdekkende tlf i Vestfold: 800 57 000 (Incestsenteret i Vestfold).Midlertidig bosted for kvinner/barn som har blitt utsatt for psykisk og/eller fysisk mishandling.Råd og veiledning også over telefon.9 Vedlegg9.1 Melding til barneverntjenestenDrammen KommuneVeileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner- side 49 -

MELDING TIL SENTER FOROPPVEKST, BARNEVERNETUnntatt offentlighet,jfr. Off.l. § 5 a ogFvl.l. § 13, 1. ledd nr. 1PersonopplysningerBarnets navn: Fødselsdato: MobiltelefonHvem har daglig omsorg?Mors navnFars navnAdresseTelefonAdresseTelefonSkole:Klasse:Kontaktlærer:Kontaktlærers telefonRektorRektors telefonEventuelle søsken som omfattes av denne meldingen, og deres alder:Beskrivelse av barnets situasjonDreier bekymringen seg om en akutt eller varig situasjon?Beskriv de aktuelle forholdene. Angi hendelsers hyppighet, varighet og tidspunkt.

Hvem har gjort disse observasjonene?Skolens befatning med barnets situasjonHva har skolen gjort for å møte de aktuelle problemene?Har skolen snakket med barna om problemene, eventuelt når?Har skolen snakket med foreldrene eller andre i familien, eventuelt når?

Har skolen kjennskap til hvorvidt familien har kontakt med andre instanser?Har skolen søkt råd og veiledning, eller drøftet saken anonymt med barnevernstjenesten?Er det andre som har gjort observasjoner, i tilfelle hvem?Er barnet og/eller foreldrene informert om at skolen sender melding til barnevernstjenesten?Beskriv andre momenter som kan ha interesse for saken:Faglig utredningRapport utarbeidet avVirksomhetsleder/rektorskole Dato