Små vitner til vold - Alternativ til vold

Små vitnertil voldInformasjonshefte om barn som lever med vold i familien

InnholdVold gjør barn utrygge 4Barn forsøker å overleve 6Vold merker barna for livet 8Dette sier barn om vold 14Samlivsbrudd og krise 16“Gi barna tryggheten tilbake”,intervju med en tidligere voldsutøver 18“Sønnen min stråler nå”,intervju med et tidligere voldsoffer 22Her kan du få hjelp 25“Små vitner til vold” er gitt ut av prosjektet “Barn somlever med vold i familien”. Dette er et samarbeidsprosjektmellom behandlingssenteret Alternativ til vold (ATV) ogSenter for Krisepsykologi (SfK) i Bergen, finansiert avBarne- og likestillingsdepartementet. Mer informasjonom disse to behandlings- og kompetansesentrene finnerdu på nettsidene www.atv-stiftelsen.no og www.krisepsyk.no.Heftet er formulert av psykologene Hanne Netland Simonsenog Per Øystein Steinsvåg ved ATV med det formål å formidlebarnas perspektiv på volden, informere foreldre om konsekvenserav det å oppleve vold hjemme og vise at det ermulig å komme seg ut av den vonde sirkelen. Statistisk setter det flest menn som utøver vold i parforhold, spesieltden fysisk alvorlige volden. Men også kvinner kan utøvevold. I dette heftet har vi i eksemplene valgt å gjennomgåendebruke ordet voldsutøver om fedre og voldsutsattom mødre. Skadene på barna er alvorlige uansett hvem avforeldrene som er voldelige. Vi takker alle våre kollegaerved ATV og SfK for verdifulle bidrag til dette kunnskapsheftet.En stor takk også til psykolog Eva Axelsen forhennes gjennomlesning av manus. Og til sist takk tilkommunikasjonsbyrået COBRA for glimrende samarbeidog innspill.

Små vitner til voldVold er mer ennslag og sparkNår vi sier ordet “vold” er det lett åtenke på slag eller spark. Men detfinnes mange typer vold som ikkesynes så godt. Du blir også utsattfor vold hvis noen truer med å skadeeller krenke deg. Derfor sier vi at dublir utsatt for vold hvis noen gjør degredd. Dette gjelder mange barn somlever i familier hvor det utøves vold. Deblir redde og utrygge. Slik vold er ikkelike lett å se, men kan føre til alvorligeskader på barna.!Barn får med segmer enn du trorI dette heftet lærer du mer om hvordan det å være vitne til vold påvirker barn. Barn erveldig følsomme. Mer følsomme enn voksne kan tro. Vi møter ofte foreldre som tror barnaikke får med seg at det skjer voldelige handlinger som for eksempel skriking, knusing ogslag. Et vanlig utsagn er: “De lå jo oppe og sov i andre etasje”. Vår erfaring er at barnafår med seg det som skjer. Forskning viser det samme. Selv om barna ikke ser volden,merker de at noe er galt. Det skaper frykt og utrygghet, og er skadelig for barna. Barnlider av å leve med utrygghet og frykt. Ofte er foreldrene som skal beskytte barna ikkei stand til å se hvordan barna har det. Deres egne tanker og følelser er preget av egenusikkerhet, frykt og bekymringer. Her lærer du mer om hvordan vold kan påvirke barn.I tillegg kan du lese om mennesker som tok et oppgjør med volden, og hvordan du selvkan komme ut av den vonde sirkelen.3

Små vitner til voldBarns opplevelse av voldVold gjørbarn utryggeBarn som alltid er på vaktEmma på 11 år er vant til at mamma og pappa krangleretter at hun har lagt seg. “Når jeg ligger i senga mi,hører jeg alltid etter hva som skjer i stua. Jeg harskoene mine på rommet om natten. Kanskje jeg ogmamma må dra på krisesenteret senere”. Emmasover dårlig. Hun er nesten alltid trøtt og sliten nårhun våkner om morgenen.Hva vet vi?Trygghet er veldig viktig for barn. Vold i familiengjør at barna hele tiden er på vakt og ikke føler segtrygge. Når eksploderer pappa neste gang? Hvakommer han til å gjøre med mamma eller meg?Barn som opplever å miste tryggheten hjemme, gårgjerne på tå hev hele tiden. De forsøker å være snille,greie og pliktoppfyllende fordi de er redde for mervold. En gutt vi snakket med passet alltid på at søppelposenble tømt før den var full – i frykt for mer vold.For mange barn er uforutsigbarheten i volden blitten slags hverdag. Men barna blir slitne av aldri å vitehva som skjer hjemme – i kveld, i natt, neste morgeneller kanskje dagen etter. Når begynner pappa å slåmamma igjen?4

Små vitner til voldBarns opplevelse av voldKristian 11 årArbeidsoppgaverEr barnet ditt trygt?Hva gjør barnet ditt trygt?Hva gjør barnet ditt utrygt?Hva kan du gjøre for atbarnet ditt skal være trygt??Familiens hemmelighetLise på 10 har en bestevenninne som heter Heidi.På vei hjem fra skolen spør Heidi om hun kan væremed hjem til Lise for å gjøre lekser. “Men det kunnehun ikke”, forteller Lise. “Jeg ville ikke at hun skullese det knuste gangbordet”. Ingen må få vite hva somskjedde i går kveld.Hva vet vi?Barn er svært lojale overfor sine foreldre. Derfor ervold i hjemmet ofte en godt bevart hemmelighet.Barn forteller vanligvis ikke om sine opplevelser førde har fått lov av mamma eller pappa.Barn som ikke får lov til å fortelle om sine opplevelser,har det vondt og kan bli forvirret og engstelige.Opplevelsene låser seg i kroppen deres. Mangekjenner smerte og avmakt. Dette er ofte grunnlagetfor utvikling av psykiske vanskerMange barn som lever med vold i familien har i sinensomhet tanker om å dø. De har det vondt og vilbare slippe unna.Å være hjelpeløs nårmamma blir slått“Jeg ville så sterkt stoppe ham når han tok kvelertakrundt halsen på mamma”. Ibrahim på 13 år har opplevdmye vold hjemme. Han føler seg helt hjelpeløsnår det skjer. “Jeg ville stoppe ham, men kroppensviktet meg. Jeg klarte ikke å røre en finger”.Hva vet vi?Barna vi møter forteller oss hvor vanskelig det er åikke kunne hjelpe. Hvor avmektige de kjenner seg isituasjonen. Mange opplever sterk fortvilelse, redselog angst. For noen barn kan det bygge seg opp etstort sinne.Noen barn i familier med vold mister kontaktenmed besteforeldre, onkler, tanter og annet nettverkfordi den som utøver vold ikke vil at volden skal blioppdaget. Dette kan være med på å forsterkeensomhetsfølelsen mange barn forteller om.5

Små vitner til voldBarns opplevelse av voldBarn prøverå overleveBarn gjør ulike ting for atdet skal bli mindre voldPer på 6 år hører at mamma og pappa krangler.Han sitter i trappen og prøver å stenge lyden uteved å holde seg for ørene. Plutselig springer Per utpå kjøkkenet og begynner å kaste glass fra middagsbordeti veggen. Pappa roper stopp og kommerspringende inn på kjøkkenet. Pappa holder Per fastpå fanget helt til han har roet seg ned.Hva vet vi?Barn bruker ulike strategier for å hindre vold, ellerfor at volden skal bli mindre farlig. Som Per blirnoen barn svært urolige og får oppmerksomhetenover på seg, slik at det blir mindre fokus på volden.Andre barn blir helt stille og usynlige for ikke åprovosere til mer vold.Mange barn møter de vonde følelsene ved selv å brukevold. Blant annet mot barn i barnehagen eller på skolen.Barn kan bli eksperter på å leve med vold. Volden erblitt det kjente og normale. For å overleve vil mangebarn “utslette seg selv”. Senere i livet kan dette gjørebarna sårbare for å bli utnyttet, og selv bli offer forvold i hjemmet.Mange barn forsøker å takle volden ved å skru avfølelsene sine. Når de ser at mamma blir drattblødende over gulvet, kobler de ut vanlige reaksjonersom for eksempel panikk. De blir følelsesmessignumne. Da kan det virke som om barna ikke reagerer.Men det betyr det motsatte – det som skjer er fortruende og for vanskelig for barnet. Slik overlever devolden i øyeblikket.Barn tror ofte at voldener deres skyldHuan har ikke lyst til å legge seg. Han drøyer sålenge han kan, og merker at pappa blir irritert. Senere,når han ligger i sengen og skal sove, hører han pappaskriker til mamma. Huan tror det er hans skyld.Hadde han bare lagt seg tidlig. Da hadde de værtsnille med hverandre.Hva vet vi?Barn tror lett at det er deres skyld når noe går galt –også når foreldrene krangler. Barn har vanskeligfor å forstå det som skjer mellom de voksne når deopplever vold. For å skape en mening og en opplevelseav kontroll i det som skjer, kan de derfor legge skyldenpå seg selv.Vi møter ofte barn som føler seg lite verdt som mennesker.De skylder på seg selv for alt bråket hjemme.Når barn får liten tro på seg selv øker muligheten forat de blir deprimerte, tilbaketrukket, redde og triste.Barn som har erfaringer med vold hjemme, får oftereproblemer med skyldfølelse når de blir voksne.6

Små vitner til voldBarns opplevelse av voldMarilena 11 årArbeidsoppgaverHva gjør barnet ditt forå klare seg når det ervanskelig i familien?Hvordan legger dumerke til dette?Kjenner du igjen dissemåtene å takle vanskerpå i ditt eget liv??De vonde minnene skrus avNi år gamle Markus jobber med en skoleoppgave.Læreren legger merke til at Markus er fjern, nestensom han ikke er tilstede i rommet. Det virker somtankene hans er et helt annet sted. “Når de vondetankene kommer, hopper jeg bare rundt på de finehvite skyene”, sier han senere.Hva vet vi?Når barn blir minnet på sine opplevelser av vold, kandet vekke sterke følelser. Noen ganger er denne opplevelsenså sterk at barna “flykter” til et annet stedi tankene sine. Det kan være små ting som minnerbarnet om opplevelsene av vold: En lukt, en stemme,en situasjon, en lyd eller andre hverdagslige ting.Barnas “flukt” er en måte å overleve de vondeminnene på. I truende situasjoner reagerer menneskermed reaksjonene kamp, flukt eller “frys”.Barnet kan verken kjempe eller flykte, så de “fryser”.Kroppen beskytter seg instinktivt, uten at barnetnødvendigvis forstår hva som skjer.Andre vanlige reaksjoner hos barn som har fåtttraumer er mareritt, angst, vanskeligheter med åhuske ting og gjenopplevelse av volden. Gjenopplevelsebetyr at man får opp minner og bilder fravolden. Gjenopplevelsen kan også utløses av lyd,smak, lukt og synsinntrykk. De kan komme helelivet, selv mange år etter volden har tatt slutt. Detteer normalt.7

Små vitner til voldBarns opplevelse av voldVold merkerbarna for livetVold påvirker hjernenog konsentrasjonenAhmed sitter på rommet sitt for å gjøre lekser. Deter sommer og vinduene står oppe. Utenfor roper enmann på hunden sin. Ahmed skvetter. Hjertet hopperog han blir redd. Ahmed vet ikke helt hvorfor – menhan klarer ikke å gjøre ferdig leksene.Hva vet vi?Kroppen har et eget alarmsystem. Når vi er i fare,utløses systemet. Dette kan man ikke styre. Detskjer helt ubevisst. Når Ahmed blir redd, er detfordi alarmsystemet utløses.Hjernen til Ahmed er så vant til å være på vakt, atden sender ut faresignaler hele tiden. Det påvirkeroppmerksomhet, hukommelse og konsentrasjon.Resultatet er at Ahmed stadig farer opp, og ikkeklarer å gjøre ferdig skolearbeidet.Hjernen til barn utvikles raskt. Den tilpasser seget liv med mye frykt.For at hjernen til barn skal kunne utvikle seg mernormalt igjen, må barna få leve i trygge omgivelserover lang tid. Volden må ta slutt, og de må få enroligere hverdag.Vold gjør barn mer fysisk sykeVilde på 13 år sitter ved pulten sin i klasserommet.Læreren leser en historie i engelsktimen, og heleklassen følger med. “Plutselig tenkte jeg på mamma.Hvordan hadde hun det nå? Hadde pappa stått opp?Ville han skrike som i går kveld? Ville han slå mammaigjen? Slår han mamma nå? Jeg ble så kvalm at jegmåtte løpe ut av klasserommet.”Hva vet vi?Barn som lever med vold blir utsatt for stress og angst.De kan ikke slippe unna volden, og derfor kan deheller ikke slappe av. Dette påvirker helsen til barna.Stress gjør at kroppens evne til å motarbeide sykdommerblir svekket. Barn som lever med voldkan derfor være mer utsatt for sykdom. Plager sommageproblemer, hodepine, søvnproblemer og andrelidelser kan oppstå eller forsterkes fordi barna levermed vold i hjemmet.8

Små vitner til voldBarns opplevelse av voldMohammed 12 årBilder det er vanskelig å glemmeLise på 12 år sier at hun ikke klarer å stoppe filmensom surrer og går i hodet. “Den kan skru seg på nårsom helst”, sier hun, “enten jeg er på skolen ellerskal leke med vennene mine. Og på kvelden når jegskal legge meg. Da har jeg alltid lyset på og hørerpå musikk”. Lise stod i dørsprekken og så mammabli dratt blødende over stuegulvet av mammaskjæreste. Det er fire år siden, men filmen er derennå. Lise klarer ikke å glemme.Hva vet vi?Barn trenger ikke å bli slått selv for å bli skadet.Det er minst like skadelig å oppleve at andre blir slått,akkurat som Lise gjorde.Barnet ditt kan få mareritt og problemer med å sove.Det kan bli urolig, slite med konsentrasjonen ellervære lei seg ofte.Mange foreldre lurer på om det er best for barn åikke snakke om det som har vært vanskelig. Noenbarn blir urolige, men vår erfaring er at de blirroligere og tryggere over tid. Vi mener det er viktigat barna får lov til å snakke om det som skjedde.Da trenger de støtte fra deg som mor eller far. Dumå vise at det er greit å snakke om volden. Selv omdet er vanskelig. Å sette ord på det vonde gir barnetmuligheter til å få mer kontroll over minnene ogreaksjonene på volden. Dette kan gjøre dem tryggere,og da vil det være mindre fare for at barnet utviklervansker over tid.9

Små vitner til voldBarns opplevelse av voldBarn lærer vold hjemmeKnut er 5 år og kjører med pappaen sin til barnehagen.“Jævla idiot” roper plutselig pappaen, og viser fingerentil mannen i bilen ved siden av. Senere på dagensitter Knut i sandkassen. Han krangler med Mariom en spade. Knut viser fingeren til Mari og roper“Jævla idiot”. Som andre barn vil Knut gjøre akkuratsom pappa.Hva vet vi?Barn lærer mer av det de ser, enn det du sier.Barn som ser at konflikter løses med slag, spark oghøylydt krangling lærer av dette. De fleste barn tarmed seg mye av mamma eller pappas atferd til sitteget voksenlivSom foreldre er man et forbilde. Mange av de somslår, har selv opplevd vold i hjemmet. Volden kanogså bli et mønster hos egne barn.10

Små vitner til voldBarns opplevelse av voldJørgen 9 årArbeidsoppgaverTenker du noen ganger atdet som skjer i familien dinkan få negativekonsekvenser for barnet dittnår det blir voksent?Reagerer alle barnadine på samme måte?Er det noe du er spesieltbekymret for?Hva kan du gjøre for atbarnet ditt skal få det bra??Vold påvirker skolearbeidetNadia på 12 år gruer seg til å gå på skolen. Hunklarer ikke å konsentrere seg. Hun blir redd ogforvirret av alt som skjer. “Å komme inn i klassener noen ganger uutholdelig”, sier hun. “Allestemmene. Alle blikkene. Alle beskjedene. Entenmå jeg springe ut av klasserommet, eller sette meget sted der ingen legger merke til meg”.Hva vet vi?Flere av barna vi møter sier det er vondt å være påskolen. Barn som opplever vold i hjemmet har oftevanskelig for å følge med på undervisningen, harhøyere fravær og trenger i mange tilfeller tilpassetundervisning. Mange er veldig bekymret for hvasom skjer hjemme når de er på skolen.Det er vanskelig å tenke på matematikk når man erredd for at mamma skal bli drept. Barn som opplevervold hjemme, reagerer ofte likt barn som har levdi krig. Forskjellen er at barna opplever “krigen”hjemme som det normale, og at de ofte ikke harnoen å dele “opplevelsene” med.Mange barn utvikler ulikevansker som de kan strevemed i voksen alderOlav på 37 år forteller om sin oppvekst og voldenhan opplevde. Han synes det er vanskelig å stolepå andre mennesker. Han føler seg sviktet fordiingen i hjelpeapparatet, naboer eller familie reagertepå alle voldsepisodene. Olav sliter ennå med redselen.“Om noen hadde snakket med meg ville jeg kanskjehatt det bedre i dag”.Hva vet vi?Barn kan bli skadet av å bekymre seg for foreldrene.De kan ha vanskelig for å stole på andre. Følelsen avå ha blitt sviktet kan de ta med seg – også inn i livetsom voksen.Mange barn med denne erfaringen utvikler psykiskevansker som for eksempel angst, depresjon og spiseforstyrrelser.Noen sliter med psykiske vansker gjennomhele sitt voksne liv.Å gi hjelp til barn som lever med vold kan beskyttedem mot å utvikle problemer senere i livet.11

Små vitner til voldOppgjør med voldenShila 12 år14

Små vitner til voldOppgjør med voldenDette sierbarn om voldDe opplevelsene barna dine har i dag, vil prege demsom voksne. Barn som lever med vold vil ta medseg mange vonde minner. Barn trenger ikke selv åbli slått for å få varige men. Det er like skadelig forbarna å se en omsorgsperson bli utsatt for vold. Barnsom selv har erfaringer med vold har fem klare rådtil de voksne:At volden må ta slutt. Den aller beste måtendu kan hjelpe barna på er å skape et liv uten vold.Barn vi møter sier at dette er absolutt viktigst. Sålenge volden pågår i familien vil ikke barna kunneføle seg trygge. De vil alltid være på vakt for når deteksploderer neste gang. De vil leve som i et slags“minefelt”.Barn trenger noen å snakke med. Barnsom har opplevd vold føler seg ensomme. Flere avbarna vi har møtt tror de er de eneste i verden somhar slike opplevelser. Ved å begynne å snakke omvolden gir barna uttrykk for at de blir lettere inniseg. De får satt ord på følelsene, og forstår at det erflere som har opplevd det samme. Her er det viktigat barna får følge sitt eget tempo. Selv om det erviktig at de snakker, må de ikke bli presset.Barn trenger å være trygge. Tryggheter grunnmuren i livet for barnet ditt. Barn sommangler trygge rammer har større sannsynlighetenn andre barn for å få psykiske vansker når detblir eldre. I et hjem med vold mangler dennegrunnleggende tryggheten. Barna vi snakker medsier at trygghet får “isklumpen i magen” til å smelte,og det blir lettere å snakke om det de har opplevd.Fortell barna at det er greit å snakkeom det som skjer hjemme. Vold i hjemmeter ofte en godt bevart hemmelighet. Barn er sværtlojale. De er “verdensmestere” i å beskytte sine foreldreog holde på familiehemmelighetene. For barn erdet både slitsomt, ensomt og skadelig å bære på slikevonde opplevelser. Barna trenger derfor å få tydeligbeskjed fra deg som forelder: Det er lov å snakke omdet som skjer hjemme.Fortelle barna at volden ikke er deresskyld. Mange barn tror at volden skjer på grunn avdem. For barn er dette en måte å skape mening i detsom skjer. Ved å passe på å ikke gjøre noe galt, trorbarnet at det kan forhindre volden. Når Andreas pååtte år sier: “Hadde jeg bare ikke sølt det melkeglassetved bordet, hadde ikke pappa blitt så sinna og slåttmamma”, trenger han å få høre at det ikke er hansskyld. Det er pappas problem at han ikke klarer åslutte å bruke vold.Disse fem rådene kommer fra barn som har erfaringmed vold. Alle fem er viktige, men barna vi møtersier det aller viktigste er å få slutt på volden. Det erførste skritt for å skape et trygt hjem, og sørge for atbarna dine ikke får varige problemer på grunn av vold.15

Små vitner til voldOppgjør med voldenJulie 9 år.16

Små vitner til voldOppgjør med voldenSamlivsbruddog kriseEn sikkerhetsplan for deg ogbarna bør inneholde:Hvem du og barna kan dra til hvis det blir farlig.Ha alltid en telefon tilgjengelig, med nummer tilpoliti, krisesenter osv.Oppbevar en bag med det nødvendigste av klær ogutstyr for deg og barna på en plass bare du vet om.Du må vite hvor passet til deg og barna er.Vurder å søke om voldsalarm.Er det noen tegn som kan hjelpe deg til å senår det er fare for ny vold?!Et forhold som brytes opp kan skape sterke følelser –både hos voksne og barn. I forkant av bruddet vilofte spenningen øke, og det kan gjøre volden meralvorlig. 50 prosent av menn som bruker vold motmor, bruker også vold mot barna direkte. I sammenhengmed et samlivsbrudd lar mange menn avmektigheten,skuffelsen og sinnet gå utover barna.I denne situasjonen vil sikkerhet for mor og barnvære et viktig tema. Fedre kan fortsette å true morog barn i årevis etter et brudd. Barn forteller oss omepisoder der pappa skremte og truet dem, eller tokkontakt til tross for besøksforbud. I slike situasjonervil politiet være en viktig samarbeidspartner.For mange er det uutholdelig å møte sin ekspartneri retten. Det kan gi sterk angst. Retten kan føles somen arena hvor man er maktesløse i forhold til ekspartnerensom kanskje er veltalende og svært godtil å presentere sin sak. Mange mødre kjemper en desperatkamp for om mulig å beskytte barna sine motmer vold. Samtidig som de frykter konsekvensenefor hva de sier i hans påhør. I en slik situasjon er detviktig å søke hjelp, slik at du kjenner dine rettigheterog muligheter i rettsapparatet.En sikkerhetsplan for deg og barnaMange kvinner som utsettes for alvorlig vold kvierseg for å bryte ut av forholdet, eller er redde for atny vold kan skje. De opplever ofte at de er i stor fare.Det finnes imidlertid flere hjelpe- og sikkerhetstiltaksom kan hjelpe deg og barna ut av volden. Politieter en viktig samarbeidspartner for å finne godeløsninger som ivaretar deg og barnas sikkerhet. Barnevernetkan også spille en viktig rolle på veien ut avet voldelig forhold. Et viktig første skritt er å lage ensikkerhetsplan for deg selv og barna.Selv om du klarer å bryte ut av forholdet, er det farefor at volden fortsetter. Enten ved at du og barnatrues, eller ved voldelig atferd under samvær medbarna. Erfaring viser at samlivsbrudd gir spesielthøy risiko for vold, gjerne i sammenheng med hentingog bringing av barn ved samvær. Derfor er detsvært viktig at du lager en sikkerhetsplan.17

Små vitner til voldOppgjør med voldenGi barnatryggheten tilbake- Barn som har opplevd vold trenger at pappa tar ansvar og slutter å gjøre demutrygge, sier Kristian som selv har erfaring som voldsutøver.18

Små vitner til voldOppgjør med voldenHar du et voldsproblem?Hvis du kan svare ja på etteller flere av disse spørsmålene,har du muligens et voldsproblem:Blir du lett sinna og oppfarende?Slår du?Har du vanskelig for åkontrollere aggresjon?Gjør du menneskenerundt deg redde?Truer du partneren eller barnadine til å gjøre noe de ikke vil?Sier du stygge eller krenkendeord til dem rundt deg?Lar du sinnet ditt gå utoverting (knuser, slår i bordet osv.)??Kristian vet hva han snakker om. Han har selv bruktvold mot sin ekskone mange ganger. Det som gjørKristian spesiell er hvordan han har jobbet seg utav problemene. Ekskona fikk ham til å søke hjelphos Alternativ til Vold, hvor han i dag går i terapi påandre året. Det er snart tre år siden han utøvde voldsist, noe også hans ekskone og tre barn bekrefter.I dag bor han for seg selv, men har jevnlig samværmed barna. Opplevelsene hans gir et viktig bilde avhva en voldsutøver tenker.- Hvilke råd vil du gi til fedre som utøvervold mot mor generelt?- Det må bli slutt på volden. For at du som far skalfå det til, må du ta ansvar for din egen vold. Du kanikke legge skylden på kona, eller på jobben eller påandre ting, men innse at det er du selv som faktiskmå slutte å slå, true og krenke de du er glad i. Voldskader ikke bare partneren din, men også barnaalvorlig. Jeg har etter hvert forstått at barna mine harfått med seg mye mer av volden enn jeg trodde dajeg først kom til ATV. Da terapeuten min her spurtemeg for første gang om dette, var jeg overbevist omat barna ikke ble skadet av at jeg slo moren deres.Dypt inni meg var jeg nok ganske bekymret for dettelikevel, men det turte jeg knapt si til meg selv. Nå vetjeg at barna var ekstremt utrygge når jeg ble voldelig,og i lang tid etterpå. Selvsagt var de det. Når jegtenker på hvor “vill” jeg ble under voldsepisodeneog all skrikingen og knusingen av ting, er det lettå forstå at de var vettskremte. Men hvor skulle derømme? Hvem skulle de snakke med? Mora deresvar jo også livredd, og hadde vel nok med seg selv.Jeg er fortsatt veldig trist over at de skulle bli utsattfor dette. Desto bedre er det at jeg faktisk har klartå ta imot hjelp slik at barna ikke fortsatt utsettes foren pappa som skremmer dem.- Hvordan merket du at barna dineble påvirket av volden?- Før jeg fikk hjelp var jeg mest opptatt av kona mi.Jeg opplevde at det var hun som krenket meg, ogvar lite bevisst min egen voldsbruk. Kanskje medunntak av like etter voldsepisodene. Da bare gråt jegog håpet at hun ville tilgi meg. Barna var jeg ikkeså oppmerksom på. Men når jeg tenker tilbake vardet endel ting jeg la merke til. Jeg kommenterte engang til min eldste sønn, “hvorfor ser du så skremt19

Små vitner til voldOppgjør med volden“Jeg har bedt barna mine om unnskyldning,for alt det er verdt. Jeg tror at det viktigstefor dem er at jeg har sluttet å slå og mistekontrollen.”ut når jeg kommer inn i rommet?”. Da forsto jeg ikkesammenhengen med volden, men jeg ser det klarerenå. Jeg merket også at barna holdt seg unna meg ogvar mye nærmere sin mor enn meg. Hun prøvde engang å si at de ikke var trygge på meg. Det opplevdejeg som kritikk og resultatet ble en ny voldsepisode.Nå ser jeg klarere at barna var tilstede hele tidenmens volden pågikk. De var redde, triste og innesluttet.De ble utrygge og klarte ikke å snakkeom hvordan de hadde det. Sønnen min hadde detvanskelig på skolen i den tida. Jeg er glad for atekskona klarte å si til dem at volden ikke var deresskyld. Det klarte ikke jeg, eller jeg tenkte ikke på deti det hele tatt. Når du spør meg om dette nå kjennerjeg at tårene presser på. Jeg vokste selv opp med enfar som var voldelig mot min mor, så jeg vet noe omhvordan det kjennes. For det er ikke bare volden…hvordan skal jeg si det… det er det å se forvandlingen,som når min far mistet all kontroll. Det er hele væremåten,blikket, kroppsholdningen – i tillegg til ordeneog slagene – som er totalt overveldende og skremmende.De episodene sitter i ryggmargen hos megennå, og det er vondt å tenke på at barna mine kanskjeogså kjenner det slik.- Hvordan reagerte barna dine når demerket at stemningen var trykket?- Jeg tror faktisk de tenkte det var deres skyld atjeg ble sint og slo. Det er heller ikke så vanskelig åforstå fordi jeg noen ganger slengte noen gloser tildem som absolutt ikke var bra. De reagerte forskjellig.Dattera og yngste sønnen ble bare stille, og sa minstmulig. Eldste sønnen reagerte motsatt. Han bleveldig urolig og sprang rundt. Det hisset meg opp.Jeg tror at de to minste barna prøvde å få meg til åroe meg ned ved å være stille og nesten usynlige.Han eldste vet jeg ikke – kanskje han bare ble reddog stresset. Han sier selv at han den dag i dagkan kjenne seg veldig urolig når han hører noener sinna. Og at han kan bli kvalm og uvel i sånnesituasjoner.- Hvordan var du som omsorgspersonnår du brukte vold?- Det sier seg vel mest selv, at jeg ikke var denperfekte pappa. Veldig langt fra det. Selv om jeg ogsåopplevde og gjorde mye fint sammen med barnamine, tror jeg volden gjennomsyret alt. De haddedet vel sånn som jeg hadde det med min far, at de20

Små vitner til voldOppgjør med voldenSom voldsutøver må du…Innse at du har et voldsproblemTa ansvar for voldenSlutte å bruke voldOppsøke hjelp for å jobbemed voldsproblemetSe konsekvensene av voldsbrukenVåge å se at barna blirredde for degGi barna god tid til å opparbeidetrygghet igjen!aldri var helt trygge på meg. Når du gjør barna dineutrygge, da skader du dem. Dette våget jeg ikkeå tenke på den gangen. Om jeg ikke hadde søkthjelp, men vært som før, tenker jeg at de hadde hattdet bedre uten meg. Hva er poenget hvis du ikkeklarer å gjøre barna dine trygge på deg? Trengerde deg da?- Vil barn som har opplevd vold i familiennoen gang kunne bli hundre prosenttrygge igjen på den som har utøvd volden?- Det er et tøft spørsmål du stiller der. Jeg håperdet, men det går ikke bare av seg selv. De vil trengemye tid og tålmodighet for at de skal bli trygge påmeg. Jeg har ikke oppskriften på hvordan detteskal gjøres, men jeg ser at barna har blitt tryggerepå meg. En viktig grunn til det er at jeg har klart åsnakke med dem om volden. Jeg har også fortalt atjeg går i terapi på ATV, og hvordan jeg jobber medmeg selv. Barna har også snakket med en terapeutpå et familiekontor. De sier at det var ok. Jeg tror atde merker at stemningen mellom meg og moren erbedre. Jeg vet at de er glad i meg, selv om de fortsatter merket av det som har skjedd.– Hvordan snakker du til dem omvolden i dag?– Kanskje jeg ikke snakker nok om det, men de siernoen ganger – “må du mase om det der igjen?”.Det er vel et bra tegn? Jeg har bedt barna mine omunnskyldning, for alt det er verdt. Jeg tror at detviktigste for dem er at jeg har sluttet å slå ogmiste kontrollen. Ved hjelp av timene på ATV harjeg gradvis forstått at volden er mitt og bare mittproblem. Jeg har også lært at det er viktig å si dettetil barna. Noe i meg er livredd for at jeg skal blivoldelig igjen. Jeg vil at de skal vite at jeg stadigarbeider for at det ikke skal skje igjen.21

Små vitner til voldOppgjør med volden- Sønnenmin stråler nåEtter at norsk-pakistanske “Zainab” brøt med sin voldelige ektemann, merkethun hvordan sønnen på tre år forandret seg. - Han er blitt roligere og gladere.Selv om han kjeder seg, er han ikke konstant urolig som da faren bodde samme med oss.22

Små vitner til voldOppgjør med volden“Vi er heldige som får hjelp. Tidligerekunne jeg aldri planlegge å tenke fremover.I dag ser jeg en fremtid!”Den norsk-pakistanske kvinnen “Zainab” levde mangeår i et forhold hvor alvorlig vold var en del av hverdagen.Hun greide til slutt å bryte med mannen – kontaktepolitiet og skaffe seg voldsalarm. Da så hun tydeligerehvordan volden hadde påvirket sønnen hennes.- Først nå begynner jeg å skjønne ting. Guttenmin er tre år og ligger halvannet år etter sinejevnaldrende i utvikling. Han prater ikke, er ikkesterk motorisk og prøver ikke ut ting. Han har nåbegynt å søke trygghet hos voksne igjen, men dethar tatt flere måneder. Han ville aldri hjem når vivar ute tidligere.- Hva skjedde når dere kom hjem?- Det var verre enn når en fisk blir tatt opp av vannet.Gutten min var vettskremt og klamret seg fast imeg. Sønnen min har vært vitne til mye alvorligvold, og har også selv blitt slått av sin far. Da han varen liten baby gråt han og var livredd. Det å se et barnvære vitne til eller bli utsatt for vold er det sterkestevi voksne kan oppleve. Jeg kunne ikke tro at en litenbaby kunne reagere slik. Det gikk ikke an å roe ham.Det var en annen type gråt, helt forferdelig, den kominnenfra med mye smerte!- Da han ble eldre enn ett år, klamret han seg fasttil meg og sa “nei, nei, nei”, mens jeg ble slått. Noenganger har jeg tenkt at gutten min er sterkere ennmeg. Når jeg var lei meg og gråt, prøvde han å fåmin oppmerksomhet og få mammaen sin vekk fradet vonde. Jeg har så dårlig samvittighet for at jegikke klarte å beskytte ham. Jeg sa til min eksmann“meg gjør du hva du vil med, men du rører ikke mittbarn!”. Allikevel fortsatte han å slå.- Ut fra din erfaring, hva tenker du atbarn som opplever vold trenger?- De trenger et trygt nettverk rundt seg. Hvis de kansnakke trenger de psykologhjelp. Barn trenger å føleseg trygge. Det er blitt mye roligere hjemme etterat faren flyttet, det virker på gutten, det merker jeg.Gutten min kan ikke snakke ennå, men jeg tror hanforstår hvorfor pappa ikke kan bo hos oss.- Hvordan ser du det?- Ved at han er blitt roligere og gladere. Selv om hankjeder seg så er det ikke den konstante urolighetensom plaget ham før. Sønnen min stråler nå. Han ertrygg. Han trenger ikke være redd hele tiden.- Hvordan har det skjedd?- Fordi jeg har gått fra faren hans.- Hva gjorde volden med deg som mor- Jeg var lei meg og kunne ikke gi ham den oppmerksomhetenhan trengte. Han fikk mat, nye bleier også videre – men jeg klarte ikke å gi ham trygghetenhan trengte fordi jeg hadde den ikke selv. Barnetmitt var i forsvar hele tiden.23

Små vitner til voldOppgjør med volden!Hva trenger du som blir utsatt for voldBeskyttelse for deg og barna dine.Søke hjelp for å få slutt på volden.Noen å snakke med som forstår din situasjon,og som tror på deg.Fred og ro til å sortere følelser, tanker og minner.Se barnas reaksjoner i lys av volden de har levd med.Tenke sikkerhet for deg selv og dine barn.Å vite at volden er utøvers ansvar.Å få informasjon om dine rettigheter.Få saklig informasjon om vold.For eksempel at volden kan blir verre over tid.Å lære å forstå dine egne reaksjoner,lære om normalreaksjoner etter vold.Akseptere at det tar tid å bearbeide traumer, og tidtil å finne styrke. Du må være tålmodig med deg selv.- Hva gjorde det med deres forhold?- Selv når jeg og gutten min lekte sammen, opplevdejeg at han hadde “spente” følelser. Når man har etmareritt, vet man at det er en drøm. Når man hargjenopplevelser, vet man at det er virkelighet.- Hvordan forholdt du deg til guttendin mens volden pågikk?- Jeg tok rundt ham, prøvde å beskytte ham, og tokhan vekk mens volden pågikk. Men jeg kunne ikketa bort smerten hans. Jeg tenkte hver gang at hanikke skulle oppleve volden igjen. Men det var ikkeså lett. Kulturen gjorde det vanskeligere. Deler avfamilien var på hans side. Tidligere hadde foreldrenemine sagt: “Gå tilbake, prøv igjen”. Når mamma ogpappa etter hvert støttet meg ble de utstøtt fra miljøet.- Hvilke råd vil du gi til en mor som eri samme situasjon?- Søk hjelp. Ta kontakt med omverdenen. Bytt ut nettverketditt. Jeg gikk til legen, men det tok tid før jegturte å snakke om volden. Jeg fortrengte og prøvdeå glemme alt for å overleve. Jeg trengte å høre fra enpsykolog på et familievernkontor: “Jeg tror deg!”Når man lever med vold blir sannheten vrengt på.Det var ganger jeg trodde at det var min feil.- Be også ham om å søke hjelp. Om det ikke går,forlat ham. Man bør ikke vente lenge. Da ødeleggerman bare seg selv og barnet sitt. Barna kan bli merødelagt, de har ikke det “normale” grunnlaget.For dem har en barndom preget av vold blitt detnormale. Du må jobbe for å finne grensen i deg selv.Det er vanskelig å ta skrittet. Men han “hjalp” meg,fordi han slo meg så mye. Det fikk meg til å ringepolitiet. Nå ville jeg ha besøksforbud! Det var etsjokk for ham. Jeg fikk voldsalarm.- Hvordan klarte du det?- Siste gangen han slo var det livstruende.- Hva tenker du om framtiden nå?- Livet mitt er ødelagt, men jeg vil få det bedre utenham. Det vil sønnen min også. Vi har det roligere,jeg kan tenke meg å studere, vi får hjelp og har etstøtteapparat rundt oss. Vi er heldige som får hjelp.Tidligere kunne jeg aldri planlegge å tenke fremover.I dag ser jeg en fremtid!24

Små vitner til voldOppgjør med voldenHer kan du få hjelpVi som arbeider med vold ser at det nytter å søkehjelp. Barna må få snakke om det de har opplevd.Foreldrene på sin side må ta et oppgjør med volden,og lage et trygt hjem for sine nærmeste. Hvis du ermotivert og ønsker å få til et samarbeid finnes detmange muligheter for å få hjelp her i Norge. Her eren liste over kontorer du kan kontakte. Du finner delokale adressene i telefonkatalogen, på Internett ellerved å ringe til den kommunen du bor i. Hvis du harnoen som hjelper deg – spør hvordan du kommer ikontakt med de forskjellige instansene.Senter for krisepsykologi (SfK)Senter for krisepsykologi (SfK) i Bergen har sammenmed ATV utviklet et tilbud til barn som er utsatt forvold. De tilbyr samtaler og behandling av barn og utsatteforeldre, og du trenger ikke legehenvisning forå få hjelp her. Du kan lese mer om SfK på nettsiden:www.krisepsyk.noAlternativ til vold (ATV)ATV tilbyr behandling til personer bosatt i OsloKommune, Drammen og omegn, Telemark fylkeog Vestfold fylke. Du trenger ikke henvisning for åkomme til behandling hos ATV. Vi har et eget barneprosjekti samarbeid med Senter for Krisepsykologi iBergen, med behandling av barn som lever med voldi familien. Du kan lese mer om ATV på nettsiden:www.atv-stiftelsen.noPolitiHos politiet kan du søke hjelp når du er utsatt forvold eller redd for at ny vold kan skje. Alle politidistrikti Norge har en egen kontakt som jobber medvold i familien og politiets håndtering av slike saker(voldskoordinator). Du kan ringe til politiet for akutthjelp i en krisesituasjon på telefon 112. Du kan kontaktepolitiet og søke om voldsalarm og besøksforbud. Dukan anmelde en voldsutøver til politiet. Politiet kanselv anmelde en voldsutøver. På denne nettsidenfinner du mer informasjon om politiet: www.politiet.no25

Små vitner til voldOppgjør med voldenKrisesenterNorge har i dag ca. 50 krisesentre fordelt over helelandet. Krisesentrene er åpne 24 timer i døgnet, oger gratis. De hjelper kvinner og barn som er utsattfor vold eller mishandling. På et krisesenter jobberdet kvinner som har erfaring med å møte mennesker ikrise. Du kan ringe krisesenteret og snakke anonymtom din situasjon. Du kan komme til samtale på krisesenteret.Du og barna dine kan bo på krisesentereten periode. Du kan få informasjon om dine rettigheter,f.eks ved samlivsbrudd.Du kan få hjelp og veiledning til å ordnepraktiske ting som advokat, søknader osv.Krisesenteret kan skaffe tolk.Krisesenteret har taushetsplikt.Krisesenteret har hemmelig adresse.På disse nettsidene finner du mer informasjonom krisesentre i Norge: www.krisesenter.com ogwww.norskkrisesenterforbund.noPå denne nettsiden finner du mer informasjon omBarnevernet: www.bufetat.no og www.regjeringen.noFamilievernDu kan dra til et familievernkontoret for å få råd,veiledning og terapi hvis det er vanskeligheter ifamilien. Det er gratis, og du må gjerne kommealene. Det finnes 64 familievernkontor spredtover hele Norge. Familievernkontorene gjennomførerobligatorisk megling etter brudd der hvor deter barn under 16 år. Du eller din partner kan be omseparat megling. På denne nettsiden finner du merinformasjon om Familievernet: www.bufetat.noBarnevernBarnevernet skal sørge for at barn får en tryggoppvekst uten vold. Deres viktigste oppgave er åbeskytte barna, helst i samarbeid med familien.Barnevernet kan sammen med sosialkontorethjelpe til med å skaffe ny bolig.Barnevernet kan hjelpe til med å få barnehageplass.Barnevernet kan skaffe leksehjelp og oppfølging avfritidsaktiviteter for barna.Barnevernet kan gi økonomisk støtte for å hjelpefamilien.Barnevernet kan skaffe barna et besøkshjem.Barnevernet kan føre tilsyn ved samvær.Barnevernet kan bestemme at barna ikke fårbo sammen med en voldsutøver.BUP(Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk)Barn og ungdom som har det vanskelig i sin livssituasjonkan få behandling hos Barne og ungdomspsykiatriskpoliklinikk (BUP). For å komme til BUPtrenger man en henvisning fra lege eller skolehelsetjenesten.På denne nettsiden finner du mer informasjonom BUP: www.norge.no26

Sinnemestringsprogram på BrøsetSinnemestringsprogrammet er for menn som ervoldelige i nære relasjoner. Behandlingen foregåri grupper, og er et tilbud til menn med voldsdom.Sinnemestringsprogrammet er et behandlingstilbudved Brøset regionale sikkerhetsavdeling i Trondheim.For mer informasjon se: www.broset.noFastlegeVold i nære relasjoner påvirker deg og barnas helse.Du kan snakke om volden med din fastlege. Han/hunkan henvise deg videre, for eksempel til voksenpsykiatrien(VOP) eller barne og ungdomspsykiatrien (BUP).PPT (Pedagogisk- Psykologisk Tjeneste)Pedagogisk Psykologisk tjeneste kan hjelpe barnetditt til å få et best mulig opplæringstilbud i skolen.I PP-tjenesten arbeider det spesialister som harkjennskap til ulike funksjonshemninger hos barn,fagvansker (for eksempel lese- og skrivevansker),vansker knyttet til atferd, vansker knyttet til språk ogtale. På denne nettsiden finner du mer informasjonom PPT: www.norge.noBarnehageDet kan være lurt å fortelle barnehagen om hva barnetditt har opplevd. Slik kan personalet bedre forståhvordan barnet ditt reagerer i forskjellige situasjoner.Det er også mulig å diskutere en sikkerhetsplan medbarnehagen.Helsestasjons- og skolehelsetjenestenHelsestasjonen og skolehelsetjenesten skal fremmegod helse blant barn og unge. Ved flere skoler tilbysbarn og unge samtaler med helsesøster. På de lokalehelsestasjonene rundt i landet kan foreldre kommetil rådgivning og veiledning på helsestasjonene. Pådenne nettsiden finner du mer informasjon: www.nav.noSkoleBarn tilbringer mye av sin hverdag på skolen, ogopplevelsene de har hjemme påvirker skoleprestasjonene.Derfor er det viktig at skolen vet hva barnetditt har opplevd hjemme. Slik kan skolen gi best muligoppfølging, for eksempel gjennom sosiallæreren.

Design: COBRAPål 11 år.Alternativ til Vold Lilletorget 1, 0184 Oslo Tlf. +47 22 40 11 10 Fax: +47 22 40 11 11 post@atv-stiftelsen.no www.atv-stiftelsen.no

Små vitnertil voldInformasjonshefte om barn som lever med vold i familien