13.07.2015 Views

Nr. 1 – Mars 2007 – Årg. 27 Utgitt av pensjonister ... - Pensjonist-nytt

Nr. 1 – Mars 2007 – Årg. 27 Utgitt av pensjonister ... - Pensjonist-nytt

Nr. 1 – Mars 2007 – Årg. 27 Utgitt av pensjonister ... - Pensjonist-nytt

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

med meg å gjøre. Nå har du en nymulighet i din karriere i en annen by,så du og de skal flytte til en leilighethvor det ikke er tillatt med husdyr.Du har tatt den rette beslutning fordin familie, men det var en tid da jegvar din eneste familie.Jeg var kjempeglad for bilturen(akkurat som starten på vårt forhold),helt til vi kom frem til kennelen.Det luktet hund og katt, redsel oghåpløshet. Du skrev under på et papirog sa: «Jeg vet dere vil finne et godthjem til henne.» De ristet på hodet ogga deg et anstrengt blikk. De vissteat for en middelaldrende hund, selvmed papirene i orden, var det nestenumulig.Du var stiv og anstrengt, rykketdin sønns hender fra min pels menshan skrek: «Nei pappa!!! Vær så snill,ikke la dem ta hunden min!!!»Og du ble urolig for ham, oghvilken grusom erfaring du nettopphadde gitt ham, angående lojalitet,vennskap og respekt for liv! Du gameg et lett klapp på hodet, unngikk åse meg i øynene. Du <strong>av</strong>slo høflig å fåmed deg mitt halsbånd og lenke. Duhadde en tid du måtte passe, og nå harjeg også det. Da du hadde gått, sa desnille jentene at du sikkert hadde vissti lang tid at jeg måtte omplasseres, ogat du kunne brukt tiden til å finne etgodt hjem til meg. De ristet på sinehoder og sa: «Hvordan kunne du?» Deer så snille mot oss som deres tr<strong>av</strong>letid tillater. De mater oss, naturligvis,men jeg har mistet appetitten for fleredager siden. I begynnelsen når noenpasserte mitt bur, kilte det i magenog jeg tenkte og håpet at alt dettebare var en vond drøm og at du komtilbake for å hente meg hjem igjen.Ellers så håpet jeg at det var noen somskulle bry seg og noen som kunneredde meg.Da jeg forsto at jeg ikke klarte å taopp konkurransen med de små søtevalpene, g<strong>av</strong> jeg opp og satte meg i ethjørne og ventet…. Jeg hørte fottrinni korridoren, da hun kom til meg påslutten <strong>av</strong> dagen, og jeg fulgte lydigmed henne gjennom korridoren tilet annet rom. Et ubehagelig stilleog tomt rom. Hun satte meg på etbord og koste med ørene mine og satil meg at jeg ikke måtte være redd.Hjerte mitt dunket <strong>av</strong> forventningog spenning for hva som skulle skje,men det var også en følelse <strong>av</strong> lettelse.«Fange <strong>av</strong> Kjærligheten» var nå gåttmot slutten.Jeg var også urolig for henne, sliker jeg bare <strong>av</strong> natur. Byrden veidetungt for henne, og det kjente jeg til,på samme måte som jeg kjente til alledine sindstemninger. Forsiktig bandthun et bånd rundt mine frampoter,samtidig som tårene begynte å rennenedover kinnene hennes. Jeg slikkethennes hånd på samme måte somjeg pleide å trøste deg for mange årsiden.Dyktig stakk hun nålen inn imine årer. Da jeg kjente stikket, ogden kalde væsken fór gjennom minkropp, la jeg meg trett ned, så inni hennes vennlige øyne og mumlet:«Hvordan kunne du?» Kanskje forstohun mitt hunde-språk for hun sa «Jeger så lei meg». Hun holdt rundt megog forklarte at det var hennes jobb å setil at jeg kom til en bedre verden, derjeg aldri mer skulle bli ignorert, slått,overgitt eller behøve å forsvare megselv – en plass med kjærlighet og lys,så veldig annerledes enn denne plassenpå jorden.Og med den siste lillekraften jeg hadde, forsøkte jeg å visehenne ved å logre med halen at mitt«Hvordan kunne du?» ikke var rettetmot henne.Det var deg, min elskede eier,jeg tenkte på. Jeg glemmer deg aldriog kommer til å vente på deg i allevighet. Måtte alle i ditt liv forsette åvise deg så mye lojalitet.Vårens programmerU3A12. aprilRie Bistrup:«Portrett <strong>av</strong> kjente kunstnere»3. maiMagne Skjæråsen:«Einar Skjæråsen – min far»Formiddagstreffen15. marsHarald Lorentzen:«Fotografier <strong>av</strong> eldre bygninger iDrøbak»Bernhard Magnussen: «Bygningeneshistorie»«Det gjelder å få andre til å betale for seg»Ville det ikke være fint hvis vi betaler faste regninger for degtil rett tid, samtidig som du har kontroll over utbetalingene?Med AvtaleGiro er det nettopp det som skjer. I god tid før forfallsender vi deg forhåndsmelding om hvem du skal betale til, nårdu skal betale og hva det gjelder. Du kan bruke Kontofonen hvisdu vil utsette betalingen <strong>av</strong> en bestemt regning. Oversikt overalle betalte regninger står påkontoutskriften din hver måned.Den gjelder som kvittering.Stikk innom og spør oss om AvtaleGiro. Vi hjelper deg i gang,sådu kan glemme de faste regningene dine.AvtaleGiro20 PENSJONIST-NYTT 1/<strong>2007</strong>PENSJONIST-NYTT 1/<strong>2007</strong> 21

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!