Boligbygging i Oslo-regionen - Sintef

En bedrift grudde seg til Oslo ville praktisere utbyggingsavtaler. Eiendoms- ogbyfornyelsesetaten kommer til å ha ansvaret for dette, men det ble hevdet at etaten ikke haddekoordineringsansvar. Bedriften mente at dette ansvaret/denne oppgaven burde ha liggetsentralt i Rådhuset.Flere bedrifter mente at det hittil ikke hadde vært vanlig at krav til utbyggingsavtaler haddefått innflytelse på prisen på tomtegrunn, men trodde at dette ettervert ville bli et tema oginnarbeidet i tomteavtalene. Tomteprisen vil bli avhengig av hva kommunen forlanger iforbindelse med utbyggingsavtaler. Det vil da fort bli mer synlig hvor liten verdi enkeltetomter har. En bedrift nevnte at krav på rundt 100 000 kroner pr. bolig for eksempel påJessheim ville være umulig.Noen andre eksempler på utbyggingsavtaler ble gitt. En kommune forlangte et”forseringsbidrag” på 50 000 kroner pr. bolig for en enkel omregulering. Med 30 enheter villedette fordyre prosjektet med 1,5 millioner kroner. En annen kommune krevde 25 000 kronerpr. bolig til skoleformål.Noen hadde liten erfaring med utbyggingsavtaler og sa derfor at det ikke var vanlig forbedriften å dekke kostnader til sosial infrastruktur. Bedriften som stort sett kjøpte ferdigregulerte tomter ble i liten grad berørt av utbyggingsavtaler og fikk en mer forutsigbarplanprosess.Også boligbyggelag hadde erfaringer med utbyggingsavtaler. Det hadde blitt mer og mervanlig å stille krav i form av visst beløp pr. bolig. Et boligbyggelag mente kravene iutbyggingsavtalene burde framkomme når arealet ble merket med gult i kommuneplanen, dvs.før budgivningen på tomten startet. Fra intervjuene med utbyggerne fikk vi imidlertidinntrykk av at tomtekjøpene kunne gjøres lenge før gulfargen ble satt på kartet, i mangetilfeller da ved opsjonsavtaler.3.5.3 Kommunale krav og saksbehandlingNår det gjelder byggesaksbehandlingstid mente en utbygger at ingen kommuner kunne skiltemed kort tid. Generelt tok prosessen dobbelt så lang tid som den burde. Flere bedrifterframhevet Ullensaker som rask, også Skedsmo ble nevnt, mens Asker, Bærum, Oslo og tildels Lørenskog var trege. En bedrift hadde inntrykk av at Gardermoen kommunene i det sistehadde blitt tregere.En hadde inntrykk av at Oslo prøvde å prioritere saker, men hadde ikke generelt blitt bedre.En utbygger mente at Plan og bygningsetaten i Oslo skrøt av kortere saksbehandlingstid, menat de regnet tiden fra søknaden var i orden til den var ferdigbehandlet. Fra første gangshenvendelse til en ”korrekt” søknad tok det lang tid. Det var ikke bare utbyggers skyld atsøknaden var ”mangelfullt” utfylt, det var flere typer avklaringer som måtte gjøres av Plan ogbygningsetaten før de etter skjønn definerte søknaden som mottatt. Noen ganger kan innholdet34