Forsvarsbygg årsrapport 2005

Forsvarsbygg årsrapport 2005www.forsvarsbygg.no/arsrapportDette er en utskrift av Forsvarsbyggs webbaserte årsrapport

Dette er ForsvarsbyggHovedtall» Les mer...Konsernledelsen» Les mer...OrganisasjonenForsvarsbygg er eit integrerteigendoms- og rådginingsselskapunderlagt Forsvarsdepartementet.» Les mer...MåloppnåelseForsvarsdepartementetsiverksettingsbrev (IVB)for 2005 konkretiserermål og resultatkrav forForsvarsbygg. Denne artikkelenangir i hvilken grad Forsvarsbygghar klart å etterkomme kravene.Måloppnåelse på miljøområdet erdekket i miljørapporten.» Les mer...3

OrganisasjonenForsvarsbygg er eit integrert eigendoms- og rådginingsselskap underlagtForsvarsdepartementet.Forsvarsbygg er Forsvarets leverandør av:EigedomsutviklingUtbygging/anskaffingarForvaltningDrift, vedlikehald og serviceSalForsvarsspesifikk rådgivingVerksemda er ein viktig bidragsytar til moderniseringa av Forsvaret gjennomkostnadseffektive bygg og anlegg, sal av forsvarseigedom og rådgivingstenester.Forsvarbygg består av sju forretningsområder: Eigedom, Utvikling, Utleige, Nasjonalefestningsverk, Skifte Eigedom, Rådgiving og Fellestenester.Forsvarsbygg er til for Forsvaret og skal bidra til at Forsvaret når sine mål.Styret i ForsvarsbyggStyret i Forsvarsbygg har ansvar for at forvaltings- og driftsoppgåvene er forsvarlegorganiserte. Styret skal også syte for effektiv gjennomføring av heile verksemda iforhold til Forsvarsbyggs formål og hovudoppgåver som står i Forsvarsdepartementetsiverksetjingsbrev.Styret har ansvar for tilsyn og kontroll av verksemda og skal leggje fram årsmelding ogrekneskap.Styreleiar er Åge Danielsen, og i 2005 blei det halde 7 styremøter i tillegg til årsmøtetmed Forsvarsdepartementet. Styret er oppnemnt av, og rapporterar tilForsvarsdepartementet.- Les meir om styret og oppgåvene til styret- Årsmelding frå styretLeiinga i ForsvarsbyggForsvarsbygg blir leidd av ein administrerande direktør som blir tilsett av styret ograpporterer til dette. Administrerande direktør er ansvarleg for den daglege verksemdaog for at planar og forhold som normalt krev styrebehandling, blir lagde fram for styret,og at administrasjonen set styrevedtaka ut i livet.Administrerande direktør har ei funksjonstid på seks år med tilgang til fornya tilsetjingein gong. I tillegg til administrerande direktør består toppleiinga i Forsvarsbygg avdirektørane for forretningsområda Eigedom, Utvikling, Utleige, Skifte Eigedom,Rådgiving og Fellestenester, dessutan direktør for økonomi og finans, direktør forkommunikasjon, direktør for organisasjonsutvikling og direktør for internkontroll ikonsernstab. Kvart av forretningsområda har eit sjølvstendig resultatansvar, og driv utfrå forretningsmessige prinsipp innanfor dei rammene som Forsvarsbygg er underlagt.Krav til verksemdaIverksetjingsbrevet er Forsvarsdepartementets verktøy for å konkretisere dei mål ogresultatkrav som blir stilte til Forsvarsbygg gjennom året. Basert på dei vedtaka somStortinget har treft, går iverksetjingsbrevet gjennom mål og styringsparametrar for heileforsvarssektoren, dessutan formaliserer det Forsvarsbyggs økonomiske ramme ogtildelinga av ressursar for året.Gjennom heile 2005 har Forsvarsbygg hatt ein god dialog med Forsvarsdepartementetnår det gjeld styring og resultatoppnåing.Dette har ført til at Forsvarsbygg, gjennom "Iverksettingsbrev til Forsvarsbygg for 2006"i større grad enn tidlegare blir styrt etter resultat og sluttleveransar, i staden for deiinterne innsatsfaktorane og dei bakanforliggjande prosessane som leier fram til dette.5

Vidare er iverksetjingsbrevet strukturert med tanke på å etablere eit styringsmessigskilje mellom forsvarssektoren sine eigedommar, bygg og anlegg (eigedomsstyring) ogForsvarsbygg som etat (styring av verksemda). Endringane resulterer i betrerolleforståing, riktig merksemd for leiarane, betre styring og dessutan betre incentiv forå utvikle tenestene med optimal pris og kvalitet.Risikostyring og kontrollRegelverket for økonomistyring i staten stiller krav om risikostyring og intern kontroll istatlege verksemder. Gjennom etatsstyringa si har Forsvarsdepartementet pålagtForsvarsbygg å syte for at det eksisterer forsvarleg risikostyring og internkontroll iverksemda.Forsvarsbygg har organisert internkontrollen sin gjennom ei einin g for ivaretaking av deisamla internkontrollfunksjonane i konsernet. I tillegg er det etablert eininternkontrollfunksjon i dei respektive forretningsområda. Styret har også tilsett eineigen internrevisor.Internkontrollaktivitetane skjer samanhangande gjennom året som ein del av det samlaansvaret til linjeleiarane. Aktivitetane er sette i system gjennom konsernet sin strategiogforretningsplan for internkontroll. Behandlinga av risiko i mål- og resultatstyringaskjer som ein planmessig og integrert aktivitet som er sett i system gjennom leiinga sinstyrings- og rapporteringsstruktur.Forsvarsbygg har formålstenlege styrings- og kontrollmekanismar som balanserer risikoog relevans, kontroll og kost/nytte.6

KonsernledelsenAdministrerende direktørFrode SjursenFrode Sjursen er utdannet ved Krigsskolen i 1976 ogtjenestegjorde i Ingeniørvåpenet til 1982. Fra 1982 til1987 var han ansatt i Astrup Høyer sompersonalkonsulent, organisasjonssjef og sist som direktørfor stab og fellestjenester. I årene 1987 til 1991 drevhan «management for hire», blant annet. somadministrerende direktør i Fagbygg AS og Norsk CementImport AS. Fra 1991 og fram til 2004 var han i det som idag er Aker Material Handling Ltd (et selskap i Aker RGIASA) i stilling som visekonsernsjef og konsernsjef. Hantiltrådte som administrerende direktør i Forsvarsbygg 1.oktober 2004.EiendomsdirektørHilde BarstadHilde Barstad er utdannet jurist fra universitetet i Oslo oghar også Master of Management fra BI i Oslo. Hun harbakgrunn fra Utlendingsdirektoratet,Samferdselsdepartementet og har arbeidet sominformasjonsrådgiver i Woldsdal & Partnere. Hun kom tilForsvarsbygg i februar 2004 fra Oslo kommune hvor hunfra 2000 var byråd med ansvar for Miljø og samferdsel.Direktør Forsvarsbygg UtviklingOlaf DoblougOlaf Dobloug er utdannet sivilingeniør ved NTH iTrondheim 1972. Han har hatt mange ledende stillinger iprivat og offentlig virksomhet, bla storeentreprenørfirmaer, Statens vegvesen, LOOC. Dobloughar hatt prosjektleder- og byggeansvar for flere størreprosjekter, blant annet Mjøsbrua, OL-hallene på Hamarog Rena leir. Ansatt i Forsvarets bygningstjeneste ogderetter Forsvarsbygg fra 1994.Direktør Forsvarsbygg UtleiePål BenjaminsenPål Benjaminsen er utdannet ved Krigsskolen, ogkommer fra stilling som daglig leder ved Preferred GlobalHealth, med hovedansvar for utvikling av organisasjonog markedsstrategi i elleve land. Før dette var han ni år iZürich Forsikring. Denne perioden inkluderte tre år vedkonsernets hovedkontor i Sveits med lederansvar forstabsfunksjonen i privatmarkedet globalt. Han hartidligere innehatt stillinger som direktør livsforsikring,markedsdirektør og skadedirektør i Storebrand, samt toår som administrerende direktør for et av Storebrandsdatterselskaper i Sverige.Direktør Skifte EiendomRoger JenssenRoger Jenssen er utdannet jurist fra Universitetet iTromsø, med garantirett som spesialfag. Han hartidligere arbeidet som juridisk saksbehandler,førstekonsulent og fagsjef/rådgiver i daværendeForsvarets bygningstjeneste (FBT). I perioden 1999 -2004 har han innehatt stillinger som seniorkonsulent og -rådgiver i ulike prosjekt innen Grunn- og rettighetsvervog Plan, miljø og eiendom i ForsvarsbyggUtbyggingsprosjekt. Den siste perioden før han bledirektør i Skifte Eiendom, var Jenssen direktør iForsvarsbygg Utbyggingsprosjekt Østerdalen.7

Direktør Forsvarsbygg RådgivningRagnar BjørgaasRagnar Bjørgaas er utdannet ved Sjøkrigsskolen,Sjøforsvarets stabsskole og fortifikasjonslinjen vedMilitärhögskolan i Stockholm. Fra 1990 til 2000 arbeidethan i Forsvarets bygningstjeneste (FBT) i ulike stillingerpå fortifikasjonssiden, blant annet med overordnetansvar for forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU). Iperioden 2000 - 2002 arbeidet Bjørgaas somkommandørkaptein ved Forsvarshögskolan i Stockholmmed ansvar for omlegging av skolens utdanningsprogramknyttet til beskyttelse og overlevelse i framtidensstridsmiljø.Direktør nasjonale FestningsverkKristen Grieg BjerkeKristen Grieg Bjerke er utdannet sivilarkitekt ogbyplanlegger. Han har jobbet i Miljøvern- ogutviklingsdepartementet i Edinburgh, hvor han blantannet var engasjert i større kulturvern- ogrehabiliteringsprosjekter. Han har jobbet som arkitekt ogreguleringssjef i Ski kommune før han gikk over somdaglig leder i arkitektkontoret Platou Arkitekter og i egetfirma, ArkiForum. Fra 1998 overtok han somgeneralsekretær i Fortidsminneforeningen, med spesieltansvar for forvaltningen og utviklingen av en rekkesentrale kulturminner, blant disse 8 stavkirker. KristenGrieg Bjerke startet som sjef for Nasjonale Festningsverki 2003.Direktør Fellestjenester (fung.)Jack Ketil HolmJack Ketil Holm er utdannet Bachelor of Science inBusiness Administration ved California State University,Sacramento. Han kom til Forsvarsbygg mai 2002, ogkom fra kontorsjefstilling i skoleetaten i Ringsakerkommune. Han ble da tilsatt som distriktssjefFellestjenester Hamar, deretter som lederRegnskapstjenester, inntil han overtok som leder avFellestjenester høsten 2005.ØkonomidirektørRonny WikerRonny Wiker er siviløkonom fra Norges Handelshøgskolemed videreutdannelse innen ledelse, logistikk og strategifra BI/NHH. Han har bakgrunn fra økonomilederjobber iPrior, Felleskjøpet og Statnett. Wiker begynte iForsvarsbygg i april 2006.Direktør Strategi og utviklingSteinar LieSteinar Lie er utdannet statsviter fra Universitetet i Oslo.Han har erfaringer fra Televerket/Telenor i perioden1985-1997 der han arbeidet i ledende posisjoner medomstillingen fra forvaltningsetat til konkurranseutsattbedrift. I 1991-1992 var han ansatt i Arbeids- ogadministrasjonsdepartementet der han arbeidet medetatsstyring og virksomhetsplanlegging. Fra 1997 til hantiltrådte sin stilling i Forsvarsbygg i 2003 var hankonsulent i Hartmark Consulting, med omstilling avstørre offentlige virksomheter som sitt område.8

KommunikasjonsdirektørNina EidemNina Eidem har en bred kommunikasjonsfaglig bakgrunnog kommer fra stillingen som kommunikasjonssjef iSkifte Eiendom. Eidem overtok ansvaret somForsvarsbyggs kommunikasjonsdirektør desember 2005.Før det har Eidem 10 års erfaring somkommunikasjonsrådgiver i både Burson- Marsteller ogGeelmuyden Kiese. I perioden 1994 - 1998 arbeidet huni NRK 1, og som redaktør i NRK To. Under OL påLillehammer var Eidem leder for produksjonsselskapetsom gjennomførte den Olympiske Kulturfestival. Eidemhar også arbeidet som prosjektleder innenfor utstillingerog events.Direktør InternkontrollDag WestbyDag Westby er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen.Han har tidligere arbeidet tre år som lensmannsbetjent iulike deler av landet, jobbet som jurist i daværendeForsvarets bygningstjeneste (FBT), og har i perioden1989-1995 forskjellige stillinger innenfor tjenestefelteteiendommer, bygninger og anlegg. Han arbeidet somj uridisk rådgiver i FRG-prosjektet, og senere utviklet hanj uridisk seksjon i FBT til å kunne utøveadvokatvirksomhet. Han overtok ledelsen av prosjektRegionfelt Østlandet våren 2000, og har fra sommeren2001 vært prosjektdirektør i ForsvarsbyggUtbyggingsprosjektet, Østerdalen, før han ble direktør ikonsernledelsen i Forsvarsbygg i 2004.9

MåloppnåelseForsvarsdepartementets iverksettingsbrev (IVB) for 2005 konkretiserer mål ogresultatkrav for Forsvarsbygg. Denne artikkelen angir i hvilken grad Forsvarsbygg harklart å etterkomme kravene. Måloppnåelse på miljøområdet er dekket i miljørapporten.Sikre effektiv utøvelse av departementets eieransvarI 2005 ble det brukt 60 kroner per kvadratmeter til vedlikehold og eierstyrt utvikling(lov- og forskriftsmessig utvikling), mot et krav i IVB 2005 på 78 koner. Det laveforbruket skyldes at 50 millioner kroner, midler som i hovedsak var satt av tilvedlikehold, ble brukt til å fylle opp igjen reguleringsfondet.Det er gjennomført tilstandskontroll på i overkant av én millioner kvadratmeterbygningsmasse, noe over kravet i IVB 2005. Gjennomført kontroll er mer detaljert ennde tidligere kontrollene i 1999 og 2004. Dette gjør sammenligning vanskelig. Kontrollen i2005 gir et riktigere bilde av etterslepet, og viser bedring i forhold til 2004, men en litennedgang i forhold til 1999.Gjennomsnittelig oppgraderingskostnad for den analyserte bygningsmassen er beregnettil 660 kroner per kvadratmeter.Gjennom konkurransedyktige leveranser å bidra til eiendom, bygg og anleggsom gir effekt i form av et mer relevant og anvendbart forsvarForsvarssektorens kostnader til eiendom, bygg og anlegg utgjorde i 2005 en beregnetandel på 11,5 prosent av sektorens totale økonomiske ramme. Andelen inkludererbrukerstyrt utvikling som er bestilt gjennom Forsvarsbygg.Konkurransedyktige husleiepriser og driftskostnaderMed en gjennomsnittelig husleie på 182 kroner per kvadratmeter over holdtForsvarsbygg rammen som var satt i IVB for husleiepriser for 2005.Dagens husleiemodell er basert på nøkkeltall ut fra beregnede gjennomsnittskostnaderfor forskjellige byggtyper, med lik pris for samme byggtype uansett geografiskplassering og kvalitet. Forsvarsbygg har som mål å gå vekk fra nøkkeltall, og vil fra2007 innføre differensiert husleie basert på byggets reelle tilstand og faktiske kostnaderved drift, vedlikehold og utvikling. Dette vil gi en riktigere og mer "rettferdig" leie.Kostnader til renhold var i 2005 gjennomsnittlig 138 kroner per kvadratmeter. Detteinnenfor rammene gitt i IVB 2005.Redusere kostnadene ved investering i nye eiendommer, bygg og anlegg.Konkurransedyktige kostnader ved investeringerUtbyggingsoppgavene ble i 2005 gjennomført med godt resultat og god kvalitet.Forsvarsbygg er pålagt å bidra til å redusere investeringskostnadene med 200 millionerkroner i perioden 2005-2009 i forholdt til kostnadsnivået i 2004. De største bidragenefor å oppnå målet er reduksjon av kostnadene ved prosjektledelse ogprosjektadministrasjon, og økt arealeffektivitet for nye prosjekter. Resultatene i 2005 ertilfredsstillende i forhold til kravene.Forsvarsbygg vil imidlertid være varsom med å senke ambisjonsnivået for egenoppfølging av prosjektene ytterligere. Dette ville kunne svekke både kvalitet ogsikkerhet.Optimalisert avhending av eiendom, bygg og anleggStyringsparameter for arealreduksjon er fulgt opp gjennom hele 2005. Resultatet er 475081 kvadratmeter registrert avhendet i Helhetlig eiendomsregister. Våren 2005 varprognosen 510 000 kvadratmeter, som ble styringsmålet for 2005. I tillegg til avhendetareal registrert i Helhetlig eiendomsregister var det ved årsskiftet inngått kontrakter omavhending av ytterligere 103 000 kvadratmeter.Målkravet "Netto kontant resultat" var 402 millioner kroner, endelig resultat ble 406millioner kroner.10

Mer effektiv administrasjon og støttefunksjonerDet ble i gjennomsnitt brukt 36 kroner per kvadratmeter til forvaltning, et beløp som er isamsvar med kravet i IVB 2005. Nøkkeltall for administrasjon ligger også innenfor gittekrav.Ha hensiktsmessige virksomhets- og styringsformerBortsett fra Riksrevisjonens dokument 3:9 (2004-2005) "Riksrevisjonens undersøkelseav avhending av eiendom, bygg og anlegg i Forsvaret" og spesielle merknader angåendesalget av Lista flystasjon, har det ikke vært riksrevisjonsmerknader av betydning i 2005.Det er ikke registrert feil i økonomisystemet Agresso, derimot ble det registrert etmindre antall feil i Helhetlig eiendomsregister, der aktivering av nybygg og innleideiendom, bygg og anlegg er gjort for sent i forhold til Forsvarsbyggs rutiner.Ha en personellstruktur med kompetanse tilpasset Forsvarsbyggs behovForsvarsbygg reduserte bemanningen med 266 årsverk i løpet av 2005. Ved årsskiftet2005-2006 var bemanning på totalt 1249 årsverk, fordelt på i alt 1328 medarbeidere.Av disse var 103 midlertidig ansatt. Bemanningen var godt innenfor kravet ommaksimalt 1320 årsverk ved utgangen av 2005.Av medarbeiderne var 446 renholdere og 462 ansatt innen drift og vedlikehold. Restenvar teknisk, juridisk eller administrativt personell. Kjønnsfordelingen totalt sett erforholdsvis god, med en kvineandel som utgjør 42,9 prosent. Innenfor ulikemedarbeiderkategorier er det imidlertid store forskjeller. Av renholderne er hele 97,3prosent kvinner, mens det blant drifts- og vedlikeholdspersonell er 95,5 prosent menn.Kvinneandelen blant ledere er på 15 prosent.Ved utgangen på 2005 opphørte ordningen med avgangsstimulerende tiltak (AST).Totalt har Forsvarsbygg inngått i overkant av 370 avtaler innenfor ordningen, medsluttvederlag og førtidspensjonering som mest benyttede tiltak. Inngåtte avtalerinnebærer at Forsvarsbygg har fremtidige forpliktelser på 170,6 millioner kroner frem tilutgangen av 2011.2006 2007 2008 2009 2010 2011 Totalt57,4 37,3 26,9 22,7 15,9 10,4 170,6Gjennomsnittsalderen for ansatte i Forsvarsbygg har gått betydelig opp som følge avbemanningsreduksjonen, og var ved årsskiftet på 48 år. 558 ansatte er i aldersgruppen50-59 år, mens bare 135 er 60 år eller eldre. Forsvarsbygg vil dermed ha svært litennaturlig avgang i de nærmeste årene.Være en kundetilpasset tjenesteyterKundetilfredshetsundersøkelse er i forståelse med Forsvarsdepartementet ikke avholdt i2005.Faktureringsgraden registreres stort sett bare i forbindelse med vårerådgivningsoppdrag, og ligger på 76,2 prosent. Dette er innenfor gitte krav på 75prosent.Oppfølging av riksrevisjonssaker"Handlingsplan for Riksrevisjonssaker" ble opprettet i 2004 for å forbedre rutiner ogprosesser i regnskaps- og økonomiforvaltningen. Planen er i 2005 fulgt opp gjennommånedlig rapportering internt og overfor Forsvarsdepartementet. I første halvår lyktesForsvarsbygg i å lukke eller iverksette korrigerende tiltak i de vesentligste av sakene derRiksrevisjonens hadde merknader til regnskaps- og økonomiforvaltningen for 2003. Iannet halvår 2005 ble også de vesentligste sakene som medførte merknader for 2004lukket, og ved årsskiftet gjensto ingen betydelige saker fra tidligere regnskapsår.Av de mindre sakene som gjenstår vil oppfølgingen av riksrevisjonsmerknader knyttettil økonomistyring i 2006 bli integrert i konsernets samlede virksomhetsstyring. Dettegjelder særlig på områder der prosessene er av mer langsiktig karakter.11

Styrets årsberetningUtvikling og måloppnåelse i 2005Forsvarsbygg ble etablert i 2002 som et forvaltningsorgan med eget styre, underlagtForsvarsdepartementet. Hovedkontoret er i Oslo og virksomheten er spredt på fleresteder i landet. Organisasjonen er, innen gitte rammebetingelser, utviklet til en komplettog profesjonell eiendomsvirksomhet for Forsvaret. Kundene har fått en mer pålitelig ogkonkurransedyktig leverandør av totalløsninger innen eiendommer, bygg og anlegg(EBA). I 2005 har arealbruk, husleie og driftskostnader blitt ytterligere redusert, og enhar lykkes i å bringe kostnadsstrukturen mer i overensstemmelse med eierens krav omen kostnadseffektiv utvikling og ivaretakelse av eiendomsmassen. Lederfokuset ergradvis flyttet over fra å redusere og effektivisere til å utvikle bedriften kvalitetsmessiggjennom blant annet et ambisiøst lederutviklingsprogram og en strategiprosess medbred involvering fra de ansatte.Nye bygg og anlegg er utført i henhold til oppdrag og budsjett. Forhandling om oginngåelse av ny rammeavtale med Forsvarets militære organisasjon har lagt et godtgrunnlag for bedre samhandling med hovedkunden. Forsvarsbygg nådde inntektskravetved salg av eiendommer selv om avhendet areal ble noe lavere enn kravet. Forbedrederutiner og økt kvalitet i avhendingsprosessene er innført for å unngå negativoppmerksomhet og begrensning i salgsfullmaktene, som preget deler av 2005.Forsvarsbygg har utvidet sitt engasjement i forbindelse med internasjonale operasjoner.Styret mener at ledelsen og de ansatte over tid og gjennom målbevisst arbeid ogorganisasjonsutvikling, har gjennomført betydelig forbedring av organisasjonen, og nåddForsvarsdepartementets vesentligste resultatkrav.ResultatregnskapetForsvarsbygg avlegger to atskilte internregnskap i samsvar med god regnskapsskikk ogregnskapslovens bestemmelser. I tillegg rapporteres et samlet kontantregnskap tilstatsregnskapet. Forvaltningsenheten (Forsvarsbygg som virksomhet) fikk et ordinærtresultat på kr 57,2 millioner. I 2004 var resultatet på kr 147,5 millioner. Det ordinæreresultatet for Eiendomsenheten (eiendommene Forsvarsbygg forvalter) før overføring avresultat til eier, ble kr 486,8 millioner. I 2004 var resultatet kr 412,9 millioner. Deutestående fordringene overfor Forsvaret er i løpet av året nær bortfalt.Disponering av resultat - overføring til eierKontantmessig resultat fra salg av eiendommer og kapitalelementet i husleien skal ihenhold til krav (i parentes) i iverksettingsbrev overføres eieren:Driftsresultat (eks. resultat Skifte Eiendom) kr 719,3 mill (489,0)Resultat Skifte Eiendom (salg) kr 405,8 mill (402,6)Avsatt til reguleringsfond - kr 230,3 mill (50,0)Overføres eier kr 894,8mill (891,6)Personell, likestilling og arbeidsforholdPr. 01.01.2006 ble det utført 1249 årsverk i Forsvarsbygg, en nedgang på 266 årsverk iforhold til 31.12.2004. I all hovedsak ble nedbemanningen gjennomført uten bruk avoppsigelser. 143 årsverk (54%) sluttet som følge av avgangsstimulerende tiltak. Mangesluttet som følge av opphør av midlertidige ansettelsesforhold og noen ved tilfeldig ognaturlig avgang.Fordelingen mellom kvinner og menn er 43/57. Med en kvinneandel på bare 15% iledelsen, er det satt i gang et mentorprogram for å få flere kvinner til å kvalifisere se g tilledende stillinger i Forsvarsbygg.Forsvarsbygg ble en Inkluderende arbeidslivsbedrift (IA-avtalen) i 2004. Sykefraværet i2005 ble redusert med 0,7%-poeng til 6,5%.Det er i 2005 ikke rapportert tilfeller av yrkesrelaterte skader.12

Helse, miljø og sikkerhet. MiljøledelseForsvarsbyggs miljøhandlingsplan er revidert og representerer en viktig milepæl iarbeidet med Forsvarsbyggs miljøprofil. HMS- og miljøledelsessystemet er forenklet mednye rutiner og sjekklister etter lovverk og krav.Utsiktene for 2006Utvikling av Forsvarsbygg og Forsvarets eiendommer etter gjeldende langtidsplaninnebærer ytterligere effektivisering av tjenesteproduksjonen på 10% til og med 2008og vil ytterligere forbedre Forsvarsbyggs konkurransedyktighet. En enda sterkererasjonalisering av EBA-bruken i Forsvaret forventes også å komme i de nærmeste årene.Styret ser nå, for første gang muligheten til å redusere vedlikeholdsetterslepet og påsikt bringe det ned på et normalt nivå. Eierens krav til en kostnadseffektiv utvikling ogivaretakelse av eiendomsmassen vil dermed nås på en enda bedre måte. Tiden er ogsåinne for å utvikle bedriften Forsvarsbygg til en god, interessant og utviklendearbeidsplass med kompetente og innsatsvillige medarbeidere.Oslo, den 13. februar 2006Åge Danielsen (styreleder)Gunn OvesenSiri Hunnes BlakstadInge Nidar DolveRandi JørgensenAlf KaspersenFinn Øyvind LangfjellSvein Erik LysgaardEli Anne ØstengenFrode Sjursen (administrerende direktør)Les mer om styremedlemmene her.13

Adm. direktør har ordet- Til beste for ForsvaretForsvarsbyggs leveranser til Forsvaret blir stadig bedre. I 2005 leverte vi viktige bidragtil å skape resultater for våre militære kunder. Samtidig oppnådde Forsvarsbygg goderesultater også for egen del, enkelte omdømmemessige utfordringer til tross.Administrerende direktør Frode Sjursen.I 2005 har Forsvarsbygg konsentrert seg om å løse Forsvarets behov for eiendom, byggog anlegg på en måte som bidrar mest mulig effektivt i omstillings- og effektiviseringsprosessensom Forsvaret er inne i. Vi har gjennomført en rekke interne forbedringer, vihar skjerpet vårt kundefokus ytterligere, økt kostnadsbevisstheten og fortsatt arbeidetmed å heve kvaliteten i våre leveranser. Slik har vi vist at Forsvarsbygg er enprofesjonell eiendomsforvalter som leverer verdifulle bidrag til at Forsvaret når sine mål.Jeg vil oppsummere 2005 som året der Forsvarsbygg: hevet kvaliteten på leveranser og prosesser ytterligere økte styringen av økonomi og leveranser forbedret dialogen med Forsvaret og andre samarbeidspartnere videreutviklet kompetansen for å fortsatt kunne være en god rådgiver for Forsvaret ieiendomsfaglige spørsmål fokuserte sterkere på samfunnsansvaret som følger av rollen som forvalter avForsvarets eiendommer og bidragsyter til moderniseringen av Forsvaret utviklet et sunnere arbeidsmiljø med lavere sykefravær, og forsterket satsingen på åfå frem kvinnelige talenter og ledereVi skal utøve ansvarlighet i alt vi gjørForsvarsbygg er en landsomfattende forvalter av offentlige verdier, og er avhengig avtillit til at vi opptrer som ansvarlig samfunnsaktør. Riksrevisjonens merknader sammenmed Stortingets og medienes fokus har ført til at vi har innført nye rutiner og bedrekvalitetssikring i avhendingssaker.I 2005 har vi lagt stor vekt på å forbedre dialogen og innføre nye prosesser i forhold tiloffentlige instanser med interesser i avhendingssaker, blant annet gjennom et tettsamarbeid med fylkeskommuner, kommuner og Direktoratet for Naturforvaltning.Krevende bygningsmasseForsvarsbygg forvalter en stor og krevende eiendomsportefølje. Til enhver tid vil detvære bygninger i alle tilstandsgrader: Noen er helt nye, mens andre har utspilt sin rolleeller er kommet til et punkt der de er modne for rehabilitering. Et av Forsvarsbyggsviktigste organisatoriske grep i 2005 var å opprette forretningsområdet Forsvarsbygg14

Eiendom, som skal sikre at vi til enhver tid kan tilby våre militære kunder envelfungerende og kostnadseffektiv bygningsmasse tilpasset skiftende behov. Å prioriterede riktige byggene, prosjektene og invest eringene gjøres i et tett samarbeid medForsvaret.Nye markeder utenfor landets grenserI 2005 har Forsvarsbygg nedlagt et omfattende arbeid i å styrke organisasjonens evnetil å støtte Forsvaret også utenfor Norges grenser. Blant annet signerte vårt kontor forinternasjonale operasjoner en kontrakt med NATOs logistikkorganisasjon NAMSA, deroppdraget er å utføre ingeniørtjenester ved utbyggingen av flyplassen i Herat iAfghanistan.Dette er et oppdrag som viser at Forsvarsbygg har tillit når det gjelder evnen til åutnytte høyt utviklet kompetanse på en ny arena. Prosjektet vil gi oss verdifull erfaring,og bidrar til at vi utvikler oss ytterligere.Forandring er viktig og nødvendigForandring har sine omkostninger. Nye prosesser, endringer i oppgaver, ansvarfunksjoner fører til at medarbeidere blir overtallige og må slutte. Vi har vært sværtopptatt av å legge til rette for at dette skal kunne skje på best mulig måte, ogForsvarsbygg gikk inn i 2006 med en trimmet organisasjon som står i forhold til kravenesom kunde og eier setter til virksomheten.På god vei til å bli en konkurransedyktig aktørVi er stolte over å ha kommet langt i å utvikle Forsvarsbygg til en moderne ogprofesjonell eiendomsaktør. Med basis i kundens behov vil vi forsette å videreutvikle ogforedle virksomheten. Vårt mål er å bli en konkurransedyktig virksomhet på linje med debeste i bransjen - og vierpå god vei.15

ForretningsområdeneForsvarsbyggEiendomSikrer riktigbygningsmassefor ForsvaretI 2005 ble Forsvarsbygg Eiendomopprettet som et nyttforretningsområde i Forsvarsbygg.Oppgaven er å utøveForsvarsdepartementets eieransvarfor eiendommer, bygg og anlegg,og å sørge for at Forsvaret tilenhver tid har tilgang til envelfungerende og kostnadseffektivbygningsmasse.» Les mer...ForsvarsbyggUtleieForsvarsbygg Utleie ertotalleverandør avutleie- og eiendomstjenester tilForsvaret, og har som viktigsteoppgave å bidra til redusertekostnader for Forsvarsbyggskunder.» Les mer...NasjonaleFestningsverkNasjonale Festningsverk skal bringefestningene inn i en ny tid og bevarederes egenart og historie gjennom åutvikle festningene til attraktivearenaer for kultur, næringsliv ogopplevelser.» Les mer...ForsvarsbyggUtviklingSmartebyggeløsningerfor fremtidens ForsvarForsvarsbygg Utvikling støtterForsvarets operative virksomhetved å levere et godt arbeids- ogbomiljø for ansatte i Forsvaretgjennom effektive leirstrukturer ogsmarte byggeløsninger forfremtidens Forsvar.» Les mer...SkifteEiendomModerniseringen avForsvaret betyr redusertbehov for eiendom, bygg og anlegg(EBA). Skifte Eiendom er detforretningsområdet i Forsvarsbygg somhar ansvaret for å avhende EBAForsvaret ikke lenger har behov for.Slik spares unødvendigeeiendomskostnader, samtidig som detgenereres salgsinntekter som gårdirekte til moderniseringen avForsvaret.» Les mer...ForsvarsbyggRådgivningForsvarsbygg Rådgivinghar utvikla eit uniktrådgivarmiljø med spisskompetanseinnanfor forsvarsspesifikkeeigedommar, bygg og anlegg (EBA) ogmed nedslagsfelt innanfor heiletotalforsvarssektoren.» Les mer...16

Forsvarsbygg EiendomSikrer riktig bygningsmasse for ForsvaretI 2005 ble Forsvarsbygg Eiendom opprettet som et nyttforretningsområde i Forsvarsbygg. Oppgaven er å utøveForsvarsdepartementets eieransvar for eiendommer,bygg og anlegg, og å sørge for at Forsvaret til enhvertid har tilgang til en velfungerende og kostnadseffektivbygningsmasse.Forsvarsbygg Eiendom skal utøveForsvarsdepartementets eierrolle for eiendommer, byggog anlegg på en måte som tilfredsstiller Forsvaretslangsiktige brukerkrav til fleksibilitet, relevans ogkostnadseffektivitet. Enheten skal gi vesenlige bidrag tilat eiendommene opprettholder teknisk verdi og se til ateiendommenes balanseverdi utvikles positivt. Dettebetyr at Forsvarsbygg Eiendom skal ha en overordnet,strategisk og koordinerende rolle, og ikke ha et dagligoperativ ansvar for løpende oppgaver.Forsvarsbygg Eiendom ledes av direktør Hilde Barstadog er en liten, strategisk enhet på totalt firemedarbeidere.Forsvarsbygg Eiendom skal sikre båderiktig bygningsmasse ogeiendomsverdiene for Forsvaret.17

Forsvarsbygg UtviklingSmarte byggeløsninger for fremtidens ForsvarForsvarsbygg Utvikling støtter Forsvarets operativevirksomhet ved å levere et godt arbeids- og bomiljø foransatte i Forsvaret gjennom effektive leirstrukturer ogsmarte byggeløsninger for fremtidens Forsvar.Forsvarsbygg Utvikling leverer effektive leirstrukturer somgir Forsvaret en betydelig arealreduksjon, mindre husleieog lavere driftskostnader. Smarte byggeløsninger bidrar tillavere levetidskostnader og økt levetid på Forsvaretsmateriell. Dette frigir ressurser som i stedet kan benyttestil den operative kjernevirksomheten.- I vårt arbeid søker vi også å etablere trivelige arbeids- o gbomiljøer for de ansatte, noe som igjen skaper trivsel,motivasjon og rekruttering, sier direktør Olaf Dobloug.Miljøtiltak for enhel byI Bodø varforlengelsen avrullebane ut mot havetet av de største miljøtiltakeneForsvaret gjennomførte i 2005. Åflytte jagerflyene vestover mothavet har ført til redusert støy forde fleste innbyggerne i Bodø.» Les mer...Nærhet til kundenVirksomheten er organisert etter kundens behov medtilstedeværelse i alle Forsvarets kraftsamlingsområder.- Forsvarsbygg Utviklings arbeid er basert på en nær dialogmed kunden og tverrfaglig teamjobbing. Engasjement hosvåre medarbeidere er høyt. Vår styrke er bidrag i helhetligplanlegging, alternativstudier, prosjektutvikling oganskaffelser, sier direktør Olaf Dobloug.Kunnskapsoverføring til lokalsamfunnForsvarsbygg Utvikling bidrar til store positiveringvirkninger gjennom oppdrag til lokal bygg- oganleggsbransje. Dette skaper et betydelig antallarbeidsplasser og gir viktig kunnskapsoverføring til små ogstore lokalsamfunn.OmsetningNØKKELTALL 2005 2004 2003 2002Sum omsetning 1 502 2 030 2 702 2 460A lle beløp i millioner kroner.18

Miljøtiltak for en hel byI Bodø var forlengelsen av rullebane ut mot havet et av destørste miljøtiltakene Forsvaret gjennomførte i 2005. Åflytte jagerflyene vestover mot havet har ført til redusertstøy for de fleste innbyggerne i Bodø.Rullebanen i Bodø er forlenget med 600 meter i vest, slik at jagerfly kanstarte 600 meter lenger mot vest enn tidligere. Dette betyr at jageflyene kansvinge sørover tidligere og dermed flyttes støykilden bort fra bebygdeområder.- Løsningen med å forlenge rullebanen er et miljøtiltak somkommer stort sett alle beboeren til gode. Iplanleggingsprosessen kom vi fram til at ved å forlengerullebanen ville vi skape miljøfordeler for hele byen og ikkebare for dem som var mest berørt. Dette har gjort at detikke har vært nødvendig å støyisolere så mange boligersom først antatt og dermed har vi redusert ulempen vedbyggearbeider i og på boligene til folk. Dette har igjen gittbetydelig reduksjon i prosjektkostnadene. Størremiljøgevinst for færre penger, forteller prosjektsjef Geir-Tony Andreassen i Forsvarsbygg Utvikling Nord.- Prosjektet er unikt. Vi har samarbeidet i nær dialog medBodø kommune, Nordland fylkeskommune, Forsvaret,Forsvarsdepartementet, entreprenører og Avinor. I tillegghar vi benyttet oss av forskningsmiljøet med Sintef ogNorsk Geotekniske Institutt, sier prosjektsjef Geir-TonyAndreassen. Han legger til at Forsvarsbygg også har tattlærdom av internasjonale støyprosjekter i blant annetSverige.Forsvarsbygg er nå halvveis i støyisoleringen av boliger. Tilnå er det gjennomført støyisolering på 55 av 115 boliger. Iforkant av dette arbeidet har ca 1600 boliger fått kartlagtinnendørs støynivå.Fakta: I 1997 fastsatte Miljøverndepartement forskriften omgrenseverdier for lokal luftforurensning og støy. Forskriftenpålegger eiere av blant annet veier, jernbane og flyplasserå kartlegge miljøtilstanden og gjennomføre tiltak i deområdene der grenseverdiene overskrides. Støyprosjektet i Bodø har som målsetning å oppfyllekravene i Grenseverdiforskriften. Dette innbefatterstøyisolering av til sammen 115 boliger og leiligheter.Målsetningen er at ingen i Bodø skal ha en beregnetinnvendig støynivå høyere enn 40 dBA fra flytrafikk vedutgangen av neste år.19

Rullebanen i Bodø er forlenget med 600 meter i vest,slik at jagerfly kan starte 600 meter lenger mot vest enntidligere. Dette betyr at jageflyene kan svinge sørovertidligere og dermed flyttes støykilden bort fra beby gdeområder.20

Forsvarsbygg UtleieForsvarsbygg Utleie er totalleverandør av utleie- ogeiendomstjenester til Forsvaret, og har som viktigsteoppgave å dekke Forsvarets behov for eiendom, bygg oganlegg.Forsvarsbygg Utleie er en moderne eiendomsforvalter medfokus på konkurransedyktighet innenfor følgende områder: Utleie avproduksjonseffektiveforsvarseiendommer Verdibevarende drift ogvedlikehold Salg av vertskapstjenestertil våre leietakereForsvarsbygg Utleie ertotalleverandør av utleie- ogeiendomstjenester tilForsvaret.Forretningsområdet leier ut,drifter og vedlikeholder 3,8millioner kvadratmeterbygningsareal i ca. 14 500bygninger, og forvalter ca. 1 300 000 dekar grunnareal.Driftstekniker Erik Bjerke leverer blantannet verdibevarende drift ogvedlikehold (foto: Ove Helset).Forsvarsbygg Utleie genererer størstedelen avForsvarsbyggs driftsinntekter, med utleie og salg aveiendomstjenester som inntektskilder. Bruttodriftsinntekter var totalt 1 859 millioner kroner i 2005.Virksomheten skjer gjennom ti markedsområder, hvert avdem er en betydelig eiendomsforvalter i sitt nærområde.Nedgang iForsvaretsleiekostnaderEn viktig oppgave forForsvarsbygg Utleie erå bidra til å redusere kostna denefor forretningsområdets militærekunder. Gjennom bedre arealbrukog mer effektiv drift er kostnadeneredusert med 435 millioner kronersiden 2003. Forsvaret har fåttgevinsten.» Les mer...Ny organiseringtilpasset kundensbehovForsvarsbygg Utleie eri tett dialog med sinemilitære kunder for å sikre atorganiseringen møter deres behovogså i fremtiden. Derfor ble det i2005 gjennomført en omfattendeomorganisering som resulterte idagens Forsvarsbygg Utleie.» Les mer...Fire strategiskesatsningsområderFor å bli en merlønnsom leverandør tilForsvaret harForsvarsbygg Utleie definert firestrategiske områder forutviklingen av virksomheten.» Les mer...21

Nedgang i Forsvarets leiekostnaderEn viktig oppgave for Forsvarsbygg Utleie er å bidra til åredusere kostnadene for forretningsområdets militærekunder. Gjennom bedre arealbruk og mer effektiv drift erkostnadene redusert med 435 millioner kroner siden2003. Forsvaret har fått gevinsten.Forsvarsbygg har synliggjort de økonomiskekonsekvensene av arealbruken i Forsvaret. Dette har gittresultater: Forsvaret har redusert bygningsarealet fra 5,8til 3,8 millioner kvadratmeter fra 2003 og frem til 1.j anuar 2006, noe som gir en besparelse på 279 millionerkroner. I tillegg har mer effektive arbeidsprosesser innenforvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og renhold gittvirksomheten som drives av Forsvarsbygg Utleie enreduksjon i antall årsverk, fra 1496 i 2002 til 965 i dag.Siden 2003 har dette gitt ytterli gere 156 millioner kroner ireduserte husleiekostnader for de militære kundene.Totalt betyr dette at Forsvaret har fått redusert sinehusleiekostnader med 435 millioner kroner.Kvadratmeteren som Forsvaret i 2003 betalte 217 kronerfor per år, vil i 2006 koste 178 kroner - en reduksjon på18 prosent.Leiekostnader er kuttet ved blantannet hjelp av mer effektiv drift (foto:Ove Helset).22

Ny organisering tilpasset kundensbehovForsvarsbygg Utleie er i tett dialog med sine militærekunder for å sikre at organiseringen møter deres behovogså i fremtiden. Derfor ble det i 2005 gjennomført enomfattende omorganisering som resulterte i dagensForsvarsbygg Utleie.Før 1995 var det rundt 300 enheter som forvalteteiendom, bygg og anlegg innenfor Forsvaret. I 1995 bledisse slått sammen til 47 lokaleforvaltningsmyndigheter (LFMer). Ved opprettelsen avForsvarsbygg i 2002 ble de 47 LFMene omgjort til 21markedsområder fordelt på fire markedsdistrikter.I 2005 etablerte Forsvarsbygg Utleie en ny ogkundedrevet organisasjon, tilpasset de militærekundenes planer og behov for leiearealer ogeiendomstjenester i fremtiden. Fra 1. januar 2006 erforretningsområdet organisert i ti markedsområder ogde to landsdekkende resultatområdene Utleietjenesterog Eiendomstjenester. Resultatområdet Utleietjenester er ansvarlig forutleie på landsbasis. Den landsdekkendekundekontakten på grenstabsnivå håndteres gjennomForsvarsbygg Utleies porteføljeforvaltere. Resultatområdet Eiendomstjenester har etlandsdekkende ansvar for drift, vedlikehold, utleie ogservice (DVUS), og sørger for at Forsvarsbygg harenhetlige systemer, metoder og rutiner for å utføredette. Hvert av de ti markedsområdene er ansvarlig forgjennomføring av virksomheten innenfor utleie, drift,vedlikehold og renhold av eiendommer innen sittgeografiske område.Anveig Pettersen jobber i MO Oslo, et av de10 markedsområdene (foto: Ove Helset).23

Fire strategiske satsningsområderFor å bli en mer lønnsom leverandør til Forsvaret harForsvarsbygg Utleie definert fire strategiske områderfor utviklingen av virksomheten.De fire områdene har fått betegnelsene Kunde- ogmarkedsorientere, Forenkle og standardisere,Produktifisere og Utvikle allianser.Kunde- og markedsorientereForsvarsbygg Utleie opprettet i 2005 et landsdekkendekundesenter for de militære kundene. Kundesenteretbidrar til bedre service og en mer kostnadseffektivbehandling av innmeldte behov. Forretningsområdet vil i2006 etablere et moderne servicetorg på internett forytterligere å øke tilgjengelighet og service for militærekunder over hele landet.Forsvarsbygg Utleie vil i 2006 innføre service- ogleveranseavtaler for utleie- og eiendomstjenestene, ogdessuten gjennomføre månedlige servicemålinger. Detteskal bidra til at Forsvarsbygg Utleie innfrir avtalteforventninger til rask service og konkurransedyktigekostnader.Forsvarsbygg Utleie har startet arbeidet med å innføreen ny leiemodell i Forsvaret fra 2007. Dagenshusleiemodell er basert på en beregning avgjennomsnittskostnader for ulike byggtyper (nøkkeltall).Det betyr lik pris for samme byggtype uansettgeografisk plassering og kvalitet på byggene.Den nye differensierte leiemodellen baseres derimot påbyggets reelle tilstand, samt behov for drift, vedlikeholdog utvikling. Dermed reflekteres de faktiske kostnadene,og det legges et grunnlag for en riktigere og mer"rettferdig" fordeling av leien.Forenkle og standardisereInnføringen av en landsdekkende ordreprosess var enmilepæl i å forenkle og standardisere virksomheten iForsvarsbygg Utleier. Alle bestillinger og ordre frakundene håndteres nå målbart og effektivt etter sammemønster.Det ble i 2005 innført felles innkjøpssystem oginnkjøpsrutiner for å profesjonalisereinnkjøpsfunksjonen. Dette gir bedre utnyttelse avstordriftsfordeler, færre leverandører, standardiserin g avprodukter og en forenklet bestillingsfunksjon.Forsvarsbygg Utleie har arbeidet med å innføre bestepraksis for de ulike arbeidsprosessene. Innføring avBeste praksis renhold har vært en suksess, og har gittkundene betydelig rimeligere og mer miljøvennligrenhold. I 2006 skal det utvikles tilsvarende bestepraksis innen drift og vedlikehold.ProduktifisereKundene skal oppleve at utleie- og eiendomstjenesteneleveres med lik kvalitet over hele landet. Derfor startetForsvarsbygg Utleie i 2005 arbeidet med å standardisereForsvarsbygg Utleie satser på blant annetkunde- og markedsorientering (foto: OveHelset).24

og produktifisere tjenestene, med et tjenestespektertilpasset kundenes behov. Målet er å skape enlandsomfattende identitet og entydige forventninger tilhvordan tjenestene skal utføres.I 2006 vil Forsvarsbygg Utleie også prissette tjenestenepå en måte som gjør at kundene kan sammenligne medandre aktører. Slik synliggjøres konkurranseevnen forforretningsområdets tjenester, og man får et grunnlagfor sammen med kunden å vurdere avvikling avulønnsomme tjenester og tilbud.Utvikle allianserFor å kunne levere det kundene etterspør måForsvarsbygg Utleie inngå samarbeidsavtaler med andreaktører. Flere slike samarbeidsavtaler kom på plass i2005, og forretningsområdet vil i 2006 ytterligere styrkeog supplere tilbudet der det selv ikke erkonkurransedyktig. Målet er at Forsvarsbygg Utleie skalvære en foretrukket leverandør av tjenester innenforeiendom, bygg og anlegg til Forsvaret, og i stand til åtilby kundene alle de tjenestene kundene melder behovfor.25

Skifte EiendomModerniseringen av Forsvaret betyr redusertbehov for eiendom, bygg og anlegg (EBA). SkifteEiendom er det forretningsområdet iForsvarsbygg som har ansvaret for å avhende EBAForsvaret ikke lenger har behov for. Slik sparesunødvendige eiendomskostnader, samtidig somdet genereres salgsinntekter som går direkte tilmoderniseringen av Forsvaret.Skifte Eiendoms oppgave er å tilrettelegge eiendommene forsivil bruk, sikre miljøopprydding og gjennomføre heleprosessen frem til ny eier har overtatt. I spesielle tilfeller erdet nødvendig å rive bygg eller anlegg, enten fordi sivil bruker uaktuell, eller for å gjøre plass for nye og mer modernebygninger. Skifte Eiendom har ansvaret for heleriveprosessen og legger da spesiell vekt på miljømessigbehandling av bygningsavfallet.Budsjettkravet nåddSkifte Eiendom nådde Stortingets budsjettkrav for 2005 på402 millioner kroner. Endelig netto kontantresultat for åretvar 405,9 millioner kroner. Totalt ble det avhendet 475 000kvadratmeter bygningsmasse, som er noe under målet på510 000 kvadratmeter. Primært skyldtes dette atgjennomføringen av riveprosjekter på ca. 10 000kvadratmeter ble utsatt til 2006, mens avklaringsbehovmedførte at salget av den 25 000 kvadratmeter storeeiendommen Elvenes i Salangen kommune først kansluttføres i 2006. Totalt ble det i løpet av året avhendet 274prosjekter. Det ble solgt 174 boliger. (I noen tilfeller utgjøret prosjekt flere boliger.)Endredefullmakter -bedrekvalitetssikringAvhending av statlig eiendomkom i offentlighetens søkelys iførste halvår av 2005.Riksrevisjonen gjennomgikkSkifte Eiendoms virksomhetgenerelt og salget av Listaflystasjon spesielt. Det ble stiltspørsmålstegn ved flere forholdsom fikk stor oppmerksomhetbåde politisk og i mediene.» Les mer...Splittflagget firtfor siste gangForsvaret tok envemodig avskjedmed Lahaugmoen 1.juli 2005. Men nå er leiren igjenfull av liv. Nye eiere harovertatt, og nye aktiviteter er påplass.» Les mer...Flyttevask iskjærgårdenInnbyggerne iKristiansand får enrengjort ogforurensningsfri skjærgårdsidyll iMarvika. Svabergene er allerederenset, og i 2006 stårhavbunnen for tur.» Les mer...Revet areal utgjorde ca. 6 prosent av totalt avhendet areal.Så langt det er mulig, ønsker Skifte Eiendom gjenbruk og nyvirksomhet i eiendommene. Dette har dobbelt miljøeffekt:Man unngår miljøbelastningene fra store mengderbygningsavfall ved riving, samtidig som gjenbruk betyrsparte ressurser i forhold til å bygge nytt.Ved inngangen til 2006 var det inngått kontrakter om salgav 100 000 kvadratmeter eiendom hvor overdragelsen blirgjennomført innen årets utgang.Haslemoen leir ble overtatt av Vålerkommune, Solør.Forkjøpsrett for kommunerPå bakgrunn av det såkalte"Bolærne-vedtaket" iStortinget i 2004, ble det i2005 innført nye retningslinjersom gir kommuner ogfylkeskommuner forkjøpsretttil forsvarseiendommer før delegges ut i markedet. Det erogså innført rutiner som skalsikre at allmennhetens behovfor friluftsliv blir ivaretatt nåregnede arealer skal selges.Dette har gitt Skifte Eiendommer forutsigbare26

ammebetingelser, mens interessen fra offentlige kjøpere erblitt større.I samarbeid med Kommunenes Sentralforbund og NorgesTakseringsforbund ble det i løpet av året innført rutiner sominnebærer at en takstnemnd sikrer en uavhengigverdifastsettelse av eiendommer som selges til kommunereller fylkeskommuner.Totalt ble 25 eiendommer til en verdi av 123 millioner kronersolgt til offentlige kjøpere i 2005. Skifte Eiendom stiller segpositivt til at offentlige interesser blir ivaretatt på dennemåten, og kan ikke se at dette har gått på bekostning avinntektspotensialet.Ny direktørRoger Jenssen overtok som direktør for Skifte Eiendom iapril 2005 etter Sverre Tiltnes. I løpet av året har SkifteEiendom vært gjennom en omfattende prosess for åanalysere organisasjonen og finne forbedringspotensial.Denne prosessen fortsetter inn i 2006, blant annet medgjennomføring av forbedringene.27

Endrede fullmakter - bedrekvalitetssikringAvhending av statlig eiendom kom i offentlighetenssøkelys i første halvår av 2005. Riksrevisjonengjennomgikk Skifte Eiendoms virksomhet generelt ogsalget av Lista flystasjon spesielt. Det ble stiltspørsmålstegn ved flere forhold som fikk storoppmerksomhet både politisk og i mediene.Skifte Eiendom tar Riksrevisjonens vurderinger ogkonklusjoner svært alvorlig, og har iverksatt flere tiltakfor å bedre kvaliteten i avhendingsprosessene.Ved behandlingen av Riksrevisjonens rapporter vedtokStortinget i juni 2005 å trekke tilbakeForsvarsdepartementets fullmakt til å selgeforsvarseiendommer til private kjøpere. Alle slike salg blei resten av 2005 fremlagt for Kongen i statsråd forgodkjenning før de kunne sluttføres.På bakgrunn av dette ble det i samarbeid medForsvarsdepartementet innført omfattende rutiner forkvalitetssikring. I tråd med disse rutinene, ble 104 salgfremlagt for godkjenning av Kongen i statsråd. Dettearbeidet har vært krevende for hele organisasjonen, mengode kontrollrutiner medførte at ingen av salgene bleunderkjent.I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet vedtokStortinget å gjeninnføre fullmaktene i 2006. SkifteEiendom vil imidlertid utnytte de gode erfaringene medkvalitetssikringsarbeidet, og har i samarbeid medForsvarsdepartementet og juridisk kompetansesenter iForsvarsbygg utviklet rutiner for å videreføre dette inn i2006.Salget av Kryddermoen 12 A blegodkjent av Kongen i statsråd.28

Splittflagget firt for siste gangForsvaret tok en vemodig avskjed med Lahaugmoen 1. juli2005. Men nå er leiren igjen full av liv. Nye eiere harovertatt, og nye aktiviteter er på plass.Over 250 år med militær historie ble avsluttet dasplittflagget ble firt for siste gang på Lahaugmoen. 1. julible leiren formelt overlevert til Anthon B. Nilsen Eiendom,som skal forvalte arven videre.Øvelser for politi- og brannmannskapFør salget leide Forsvarsbygg eiendommene ut tilforskjellige offentlige aktører innenfor sikkerhet, beredskapog redning. Den nye eieren har overtatt disse kontraktene,noe som bidrar til at det fortsatt er betydelig virksomhet ileiren. Politi og brannvesen bruker deler av den tiløvingsformål, og Forsvaret leier midlertidig lagerplass. Itillegg leier entreprenørfirmaer med prosjekter i nærhetenforlegninger til sine bygningsarbeidere.Militært område siden 1700-talletDet som opprinnelig var Lahaug gård fikk militærbetydning allerede på begynnelsen av 1700-tallet.Beliggenheten ved Oldtidsveien og Gamle Trondhjemsveivar strategisk, og det ble etablert både ekserserplasser o gtelthus. Her lå også den siste av sju varder som varsletAkershus festning om Karl den 12.s angrepsforsøk i 1716.Mot slutten av århundret hadde det SkedsmodskeDragonkompani fast tilhold på Lahaugmoen, som i tillegg tilmilitære aktiviteter rommet gjestgiveri, poståpneri, handelog skysstasjon. Under den andre verdenskrig ble leirenunderlagt det tyske flyvåpenets etterretnings- ogsambandsavdeling, og ved krigens slutt var det fortsatt3000 tyske soldater i leiren. Leiren falt imidlertid utenkamp. I 1992 var det slutt på den militære aktiviteten,etter at Forsvarets sanitet som siste bruker flytte t ut.Under krigen hadde imidlertid tyskerne utvidet leiren itradisjonell norsk byggestil i unik blanding med tyskebygningstradisjoner. Riksantikvaren har derfor vernet flereav bygningene som krigsminner. Også traseen forOldtidsveien/Kongeveien gjennom leiren er vernet. Etteravhendingen av eiendommen er disse landemerkenemerket og på ny tilgjengelige for publikum, og leiren erblitt et naturlig utgangspunkt for turer i Skjettensmarka.Salgssummen for leiren ble 82 millioner kroner.Splittflagget overrekkes kjøper.En av garasjene i leiren.29

Flyttevask i skjærgårdenInnbyggerne i Kristiansand får en rengjort ogforurensningsfri skjærgårdsidyll i Marvika. Svabergene erallerede renset, og i 2006 står havbunnen for tur.Skifte Eiendom byttet ut 4 000 kubikkmeter jord påMarvika marinebase i 2005, og i 2006 skal sjøbunnenutenfor basen renses. Arbeidet skjer som etsamarbeidsprosjekt mellom kommunen, Fylkesmannen,Kristiansand havn og de store industribedriftene i byen, ogmålet er å forbedre miljøet i hele Kristiansands skjærgård.Dette er et storstilt prosjekt som gir forurenserne sjansentil å rydde opp i gamle synder.Stor jobbMarvika, som er en nedlagt orlogsstasjon, ligger sentraltøst for Kristiansand sentrum på en stor, grønn halvøy medlang strandlinje og flotte svaberg. Halvøya er ypperligturområde, og svabergene kan lokke mange badegjester.Men det gikk ikke an å la barn leke i strandkanten ogbikinikledde innta svabergene før Skifte Eiendom haddegjennomført en betydelig ryddejobb.- Det er Forsvarets politikk å rydde etter seg, noe vi gjørmed glede. Områdene i Marvika var preget av årevis medforsvarsvirksomhet. For 30-40 år siden brutke man storemengder kjemikalier uten å vite hvor skadelige de var nårde rant ned i grunnen og videre ut i sjøen, forteller EgilDanielsen, prosjektleder i Skifte Eiendom Vest.Nå ligger imidlertid de helseskadelige jordmassene medtungmetaller, PCB og PAH trygt forvart i et spesialdeponi.Fjorden skal rensesMiljøgiftene som i årtier ble sluppet ut i naturen samlet se gopp i levende organismer, og i høyere konsentrasjon jolenger opp i næringskjedene man kommer. Dette har førttil at fisk fanget i Kristiansandsfjorden er for forurenset til åselges. Men snart er forhåpentligvis denne sørgeligetilstanden historie.- Nå er områdene på land helt trygge. Der vi ikke harkunnet bytte ut jorden, hovedsakelig under bygninger, erdet gjort omfattende målinger for å kontrollere atforurensningen holder seg der den er, sier Danielsen.Opprenskingen har til nå kostet 8,5 millioner kroner, ogbetydelige kostnader gjenstår i forbindelse med mudringog rensing av 50 000 kvadratmeter havbunn utenfor dentidligere basen.I tillegg til friarealene skal deler av eiendommen i Marvikautvikles til boligformål. Kommunen har også planer om etnytt fotballstadion for Kristiansands stolthet, Start.Marvika - en skjærgårdsidyll30

Nasjonale FestningsverkNasjonale Festningsverk skal bringefestningene inn i en ny tid og bevare deresegenart og historie gjennom å utviklefestningene til attraktive arenaer for kultur,næringsliv og opplevelser.2005 var et begivenhetsrikt år for NasjonaleFestningsverk. Tilbudet og aktiviteten på deforskjellige festningsverkene har aldri vært større ogmer variert. Besøket på festningene var rekordstort,og undersøkelser har vist at gjestene har vært sværtfornøyd.Nasjonale Festningsverk styrket også i 2005fagkompetansen betydelig ved atKulturminneseksjonen i Forsvarbygg ble innlemmet iorganisasjonen. Dette har gjort den til en av landetsstørste kulturminneenheter, med et faglig eierskap tilLandsverneplanen og verneplanene for hvert enkeltfestningsverk.Grensefestningene og1905-markeringenSom et ledd ihundreårsmarkeringen forunionsoppløsningen i 1905iverksatte Nasjonale Festningsverk etomfattende prosjekt for å gjøregrensebefestningene tilgjengelige forpublikum. En viktig del av dette arbeidetbesto i å rydde, sikre og skilte områdene.» Les mer...Den nest best besøkteturistattraksjonen iAkershusOscarsborg Festning er dennest best besøkteturistattraksjonen i Akershus.» Les mer...Det er en spennende og viktig oppgave NasjonaleFestningsverk har fått i oppdrag å utføre. Fagmiljøetforvalter, ivaretar og utvikler festningsverkene,militære kulturminner og arkeologiske kulturminnerpå Forsvarets grunn. I tillegg gir NasjonaleFestningsverk kulturminnefaglige råd og driverholdningsskapende arbeid i Forsvaret og samfunnetfor øvrig. Festningsverkene skal forbli i statlig eie.For Nasjonale Festningsverk er det også en ambisjonå bringe festningene inn i en ny tid og bevare deresegenart og historie. Dette gjøres gjennom å utvikleanleggene til attraktive og etterspurte arenaer forkultur, næring og opplevelser. Det er årlig omkring 1250 000 besøkende, og Nasjonale Festningsverk hargjennom å legge forholdene til rette frigjort storearealer med strandsoner og andre attraktive områderfor allmennheten.Nasjonale Festningsverk skal ikke selv stå forforretningsmessig drift av tilbud og aktiviteter, mentilrettelegger for samarbeidspartnere og leietakeresom ivaretar disse funksjonene. Alle leietakere ellertilbydere av aktiviteter til de nasjonalefestningsverkene må fylle kravene til verdig ogverdibevarende bruk.Stortinget har i St.meld. nr 54 (1992-93) definert 14nasjonale festningsverk med et samlet bruttoareal påi overkant av 350 000 kvadratmeter:Akershus festning (Oslo)Austrått fort (Ørland, Sør-Trønderlag)Bergenhus festning (Bergen, Hordaland)Fredrikstad festning (Fredrikstad, Østfold)Fredriksten festning (Halden, Østfold)Fredriksvern verft (Stavern, Vestfold)Hegra festning (Stjørdal, Nord Trønderlag)31

Karljohansvern verft (Horten, Vestfold)Kongsvinger festning (Kongsvinger, Hedmark)Kristiansten festning (Trondheim, Sør Trønderlag)Møvik fort (Kristiansand, Vest-Agder)Oscarsborg festning (Drøbak, Akershus)Trondenes fort (Harstad, Troms)Vardøhus festning (Vardø, Finnmark)32

Grensefestningene og 1905-markeringenSom et ledd i hundreårsmarkeringen forunionsoppløsningen i 1905 iverksatte NasjonaleFestningsverk et omfattende prosjekt for å gjøregrensebefestningene tilgjengelige for publikum. Enviktig del av dette arbeidet besto i å rydde, sikre ogskilte områdene.I årene før 1905 ble det bygget en rekke stillinger ogfestninger langs grensen mot Sverige. De spilte enrolle i forbindelse med unionsoppløsningen, men harforlengst utspilt sin militære rolle. I dag er de fleste avanleggene fredet, og forvaltes av NasjonaleFestningsverk - som samarbeider med kommuner oglokale lag og foreninger for å sikre at anleggenefortsatt holdes i hevd.De fleste grensebefestningene ligger i Østfold, menogså Akershus, Hedmark og Trøndelag har slikefestninger. Grensebefestningene har stort sett ikkevært i bruk siden 1920-tallet, selv om noen avanleggene ble benyttet under felttoget i 1940. Den 6.mai 2004 ble samtlige grensebefestninger fredet. Defleste anleggene eies av Staten vedForsvarsdepartementet, og forvaltes av NasjonaleFestningsverk. Enkelte av dem er overdratt kommunereller private, men alle har de stor verneverdi og utgjørspennende turmål i skog og mark.Lokalmiljøene ved grensefestningene har alltid følt etsterkt eierskap og ansvar for anleggene, og mangefrivillige har engasjert seg gjennom flere år. Østfoldfylkeskommune og de fleste vertskommunene harogså vist stor interesse og har samarbeidet omrydding og informasjonstavler. Likevel var det nånødvendig med en ekstra innsats, gjennomført i nærtsamarbeid mellom Nasjonale Festningsverk,vertskommunene og lokale lag og foreninger. Det erinngått samarbeidsavtaler som gir kommuneneadgang til å benytte anleggene mot å påta segettersyn og oppfølging, mens lokale lag og foreningerenkelte steder har inngått avtaler der de påtar segvegetasjonsrydding og vedlikehold de neste 10 årene.Nasjonale Festningsverk står som ansvarlig forvalter,og bistår kommuner og frivillige i arbeidet.Det er satt opp informasjonsskilt ved alle anleggene,og i samarbeid med INTERREG-pros jekt Kongeveien erdet er utgitt et hefte som presenterer samtlige anlegg.Ravneberget Fort i Sarpsborg kommune.Fortet stod ferdig i 1910 og bestod avkanonstillinger i brønn, fjellanlegg,ammunisjonsnisjer, lagerbygninger ogforlegning.Inne i Høytorp Fort som er hovedfortet iGlommalinjen. Fortet er svært godt bevartog festningsanlegget, leirområdet ogforterrenget utgjør et viktig militærtkulturlandskap. Ligger i Eidsberg kommune.Urskog Fort ligger i Aurskog-Høland oghadde plass til 15 kanoner, mitraljøser ognærforsvarsstillinger. Fortet viser i dagtydelig et moderne festningsanlegg anno1905.33Langenes Brogalleri i Spydeberg kommune.Brogalleriet er delvis utsprengt medoppmurte mitraljøsestillinger som skullebeskytte jernbanebroen over Glomma.

Den nest best besøkte turistattraksjoneni AkershusOscarsborg Festning er den nest best besøkteturistattraksjonen i Akershus.Bare TusenFryd har bedre besøk enn Oscarsborgsommersesongen 2005. Dette kom frem i en undersøkelsegjort Akershus Reiselivsråd.- Dette er vi veldig stolte av sier Kristen Grieg Bjerke,direktør i Nasjonale Festningsverk. Ambisjonen har heletiden vært å få stadig bedre besøkstall, men dette må aldrigå på bekostning av den kvaliteten vi leverer påOscarsborg.Også de andre festningene har opplevd et rekordbesøk i2005. I alt har over 1,4 millioner besøkt festningene i 2005Oscarsborg Festning.34

Forsvarsbygg RådgivningForsvarsbygg Rådgiving har utvikla eitunikt rådgivarmiljø med spisskompetanseinnanfor forsvarsspesifikke eigedommar,bygg og anlegg (EBA) og med nedslagsfeltinnanfor heile totalforsvarssektoren.Kjerneområda er vern og sikring, ytre og indre miljødessutan juridiske tenester. K valiteten i leveransanevåre blei i 2005 sikra ved eigen spisskompetanseinnanfor kjerneområda og gjennom nær dialog medkundar og samarbeidspartnarar.Rådgivingsleveransar i 2005 var primærtinnanfor områda:Kartlegging, utgreiing og analyseUtvikling og testingAlternativstudiar og løysingarFagleg bistand og støtte i praktisk gjennomføringKurs og opplæringKompetansesenter MiljøKompetansesenter Miljø medverkar til effektiveløysingar på miljøutfordringane i Forsvarsbygg ogForsvaret. Spesialkompetanse og kunnskap omForsvarets verksemd er utgangspunkt for aktivrådgiving innanfor naturforvaltning, grunn- ogsjøforureining, støy- og luftforureining og helse,miljø og sikkerheit.16 medarbeidarar med kompetanse på høgskule-,universitets- og doktorgradsnivå gjennomførerrisikoanalysar, kartlegging, overvaking og miljøtiltak.Kompetansesenter Beskyttelse og sikringKompetansesenteret har, og utviklar vidare, denkompetansen som gjer det mogleg for Forsvaretsverksemd å ha tilgang på riktige løysingar for åverne infrastrukturen sin i Noreg og utanlands.Løysingar når det gjeld vern, er fysiske,"organisatoriske" (funksjonsmessige, planmessige)og elektroniske tiltak som skal syte for at ein gitttrussel utgjer ein akseptabel risiko.Nytt liv på Møringa iHortenEtter å ha fungert somhoveddeponi og fyllplass forMarinen og andre lokaleaktører i årtier, er nå Møringa påKarljohansvern i Horten friskmeldt. Engrundig faglig utredning fra Forsvarsbyggsside reduserte kostnadene formiljøtiltakene med nesten 30 millionerkroner.» Les mer...SikringshandbokaSikringshandboka har allereiefått status som eit nasjonal thovudverk innanfor fagområdetfysisk og elektronisk sikring, oghar på kort tid blitt eit etterspurt v erktøylangt utanfor Forsvarsbygg.» Les mer...InternasjonaleoperasjonarI2005 har Forsvarsbygg gjorteit kvantesprang framover iarbeidet med å gjereorganisasjonen i stand til å støtteForsvaret også utanfor Noregs grenser. Vihar utvikla ein innsatsplan, etablert eistyringsgruppe, etablert eit eige INTOPSkontorog laga forslag til organisasjonsplansom vi har presentert for og diskutert medForsvarets militære organisasjon ogForsvarsdepartementet.» Les mer...Feltlager forammunisjonI internasjonale operasjonarmå ofte små ammunisjonslagerplasserast inne i leirområde derdet kan vere vanskeleg å oppfylle krava tilsikringsavstandar rundt lageret. Isamarbeid med Forsvaretslogistikkorganisasjon (FLO) harForsvarsbygg utvikla eit lagringskonseptbasert på containerar med eintakkonstruksjon dekt med jord.» Les mer...Kompetansesenter Forsking og utvikling (FoU)Utviklar nye løysingar og metodar. Forskings- ogutviklingsmiljøet i Forsvarsbygg får mykjeinternasjonal påskjønning for arbeidet sitt knytt tilutvikling og testing av verneutstyr ogammunisjonslager.Kompetansesenter FoU har hovudansvaret for FoUarbeideti Forsvarsbygg, og har i 2005 fokusert påprosjekt innanfor ammunisjonslager, terrorvern avbygningar, internasjonale operasjonar og støy fråForsvarets aktivitetar. Kompetansesenteret støttarogså Forsvaret med instrumenteringstenester isamband med forsøk og testar.35

Juridisk kompetansesenterJuridisk kompetansesenter arbeider landsdekkjandemed kontor i Oslo og Harstad. Størsteparten avoppdraga i året som gjekk, har vore juridiskrådgiving internt i Forsvarsbygg.Ein annan viktig del av oppdraga tilkompetansesenteret i 2005 var behandling avklagesaker reiste for Klagenemnda for offentlegeinnkjøp (KOFA) o gbistand til Forsvarsdepartementetog Regjeringsadvokaten i rettslege prosessar.Kompetansesenteret har også halde kurs ientrepriserett og offentlege innkjøp i tillegg tilenkelte spesialkurs.36

Nytt liv på Møringa i HortenEtter å ha fungert som hoveddeponi og fyllplass forMarinen og andre lokale aktører i årtier, er nå Møringa påKarljohansvern i Horten friskmeldt. En grundig fagligutredning fra Forsvarsbyggs side reduserte kostnadenefor miljøtiltakene med nesten 30 millioner kroner.Det 40 dekar store området ytterst ute på Karljohansverner nå dekket av 10 000 kubikkmeter ren fyllmasse.Prislapp: ca. 4,5 millioner kroner.Tiltakene ble satt i gang etter at Møringa i 2003 ble pektut som én av over hundre A-listelokaliteter av SFT.- A-listingen innebar at miljøproblemene ble vurdert somstore, og medførte et pålegg om avbøtende tiltak innenutgangen av 2005. Dette pålegget er det Forsvarsbyggsom har forvaltet på vegne av Forsvarets militæreorganisasjon, forteller Harald Bjørnstad i ForsvarsbyggRådgivning.10 000 kubikkmeter. Det er fylt oppmed en halv meter ren masse over det40 dekar store deponiet. T il våren skalområdet sås til med gress.Modellert i tusenårsperspektivMøringa ligger ytterst ute på Karljohansvern i Horten, ikkelangt fra Den Norske Løve, og har siden før 1900 værthoveddeponi for Marinen og andre lokale aktører somHorten Verft - og ironisk nok SFTs oljevernavdeling, somhar benyttet Møringa som fyllplass og deponi for spillolje,sveiseslagg, blåsesand og rivningsavfall. Deponeringenhar skjedd ved at avfall er fylt fra land utover motstrandkanten, og deretter utover i sjøen etterhvert somområdene er blitt fylt opp.I utgangspunktet ønsket Statens forurensningstilsyn(SFT) å grave opp og flytte deponiet, der det blant annetligger 70 000 kilo olje, 130 000 kilo sink, 56 000 kilokobber og 35 000 kilo bly.- Vi gjennomførte imidlertid en såkalt "modellering" isamarbeid med Jordforsk, det vil si at vi bruker enmatematisk modell og prøver fra jordsmonnet til åberegne lekkasjene i et tusenårsperspektiv. Modelleringenviste at det er minimal lekkasje fra deponiet, faktiskmindre enn fra de fleste kommunale fyllinger, fortellerBjørnstad.Den grundige faglige dokumentasjonen viste atforurensningsproblemet kunne løses ved å dekke områdetmed en halv meter ren masse. På bakgrunn av detteomgjorde SFT ønsket om oppgraving.- Vi har også plastret rundt deponiet mot sjøsidene, ogbygd opp sidene med stein som vi har funnet på området.Totalt har prosjektet kostet ca. 4,5 millioner kroner. Detteinnebærer at vi sparte nesten 30 millioner kroner i forholdtil oppgraving, forteller Bjørnstad fornøyd.Som en parkVåren 2006 skal det oppfylte arealet sås til med gressplen.Forsvarsbygg har dessuten tatt godt vare på verdifulletrær i området, og til sommeren vil området vil bli som enpark.- Det vokser flere vernede tresorter på Mørninga, herfinnes blant annet Norges største bestand av fagerrogn ogsølvsalvie. I tillegg vokser det en hel del misteltein iområdet, en art som er totalfredet, forteller HaraldBjørnstad.Godt tettet: Langs sjøsiden erdeponiet plastret inn, og stein er lagtinntil for å gi området en finavslutning mot strandkanten.Sjeldne trær. På Møringa er mangetrær bevart, blant annet sjeldne sortersom fagerrogn og sølvsalie. I tillegg erdet en hel del misteltein iområdet.

SikringshandbokaSikrar riktige sikrings- og vernetiltak forForsvaretSikringshandboka har allereie fått status som eitnasjonalt hovudverk innanfor fagområdet fysisk ogelektronisk sikring, og har på kort tid blitt eitetterspurt verktøy langt utanfor Forsvarsbygg.Gjennom det siste halvåret er det distribuert over500 eksemplar, og det har vore halde kurs for over200 personar i bruk av boka.Sikringshandboka blir brukt i undervisninga påForsvarets skule i sikkerheits- ogetterretningsteneste, og ho inngår i pensum på BIsine kurs i sikkerheitsleiing, der Forsvarsbyggsmedarbeidarar føreles på begge stadene.Sikringshandboka har fått status som eitnasjonalt hovudverk innenfor fagområdet fysiskog elektronsikk sikring.Grunnen til at Sikringshandboka har blitt einsuksess, er at ho gir konkrete løysingar påsikringsbehov, mellom anna som følgje av krav gitti sikkerheitslova, og ho forklarer korleis ein kanberekne omfanget av sikringsbehovet.38

Internasjonale operasjonarEin viktig aktør ved internasjonale operasjonar(INTOPS)I 2005 har Forsvarsbygg gjort eit kvantesprangframover i arbeidet med å gjere organisasjonen istand til å støtte Forsvaret også utanfor Noregsgrenser. Vi har utvikla ein innsatsplan, etablert eistyringsgruppe, etablert eit eige INTOPS-kontorog laga forslag til organisasjonsplan som vi harpresentert for og diskutert med Forsvaretsmilitære organisasjon og Forsvarsdepartementet.Signala er eintydig positive, og forholda ligg nogodt til rette for at Forsvarsbygg skal kunne bidramed kompetanse og EBA-tenester til støtte forForsvarets internasjonale innsatsar. På grunnlag avresultata frå den spørjeundersøkinga vi haddeblant dei tilsette ihaust, kan vi seie at interessafor deltaking er stor, og at kompetansen er god.Forsvarsby gg teikna sommaren 2005 kontrakt medNATOs logistikkorganisasjon (NAMSA) om utføringav ingeniørtenester i samband med utbygging avflyplassen i Herat i Afghanistan. Oppdraget bleiutført andre halvår 2005 med to til fire avingeniørane våre på plass i Herat.Oppdraget har vore ei uvurderleg første erfaringfor Forsvarsbygg som aktør på den internasjonalearenaen.Oppdraget blei gjennomført med god støtte fråFMO. Særleg logistikk i form av transporttenester,stabsstøtte frå den norske kontingentsjefen iKabul, dessutan administrativ støtte frå Hærensstyrkar på Elverum, har vore avgjerande for ei godløysing av oppdraget.Forsvarsbygg teikna sommaren 2005 kontraktmed NATOs logistikkorganisasjon (NAMSA) omutføring av ingeniørtenester i samband medutbygging av flyplassen i Herat i Afghanistan.39

Feltlager for ammunisjonI internasjonale operasjonar må ofte små ammunisjonslager plasserast inne ileirområde der det kan vere vanskeleg å oppfylle krava til sikringsavstandar rundtlageret. I samarbeid med Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har Forsvarsbyggutvikla eit lagringskonsept basert på containerar med ein takkonstruksjon dekt medj ord.Konseptet er utvikla med tanke på å redusere konsekvensane o grisikoen i leirområdetav ein utilsikta eksplosjon i ammunisjonscontaineren, samanlikna med eksisterandelagringskonsept.Sommaren 2005 gjennomførte Forsvarsbygg sprengingsforsøk av konseptet på Hjerkinn,med ein vidare ambisjon om å fullskalateste ei slik løysing i 2006.Dette prosjektet er ein del av Kompetansesenter FoUs arbeid med å utvikle og tilrå godevernesystem for Forsvarets internasjonale operasjonar.Isamarbeid med FLO har Forsvarsbygg utvikla eit lagringskonsept basert på containerar med eintakkonstruksjon dekt med jord.40

Organisasjon- og kompetanseutviklingStrategiskutvikling» Les mer...Verdiar ogarbeidsmiljø» Les mer...41

Strategisk utviklingEi felles retningForsvarsbygg starta på slutten av 2004 ein grundigorganisasjonsutviklingsprosess som skulle utvikleForsvarsbygg til å bli ei ryddig og effektiv verksemd, istand til å innfri eigarens og kundenes ønskjer samt vereein god arbeidsplass for medarbeidarane.Ei breitt samansett arbeidsgruppe fant mange utfordringarå ta tak i, men for å kunne ta tak i utfordringane blei detutforma ein "mission" - ei semje kva som var mål ogmeining med verksemda.Forsvarsbygg mission er:Forsvarsbygg er eit integrert eigedoms- ogrådgivingsselskap.Vi er Forsvarets leverandør av:EigedomsutviklingUtbygging og innkjøpForvaltingDrift, vedlikehald og serviceSalForsvarsspesifikk rådgivingRydding i struktur og funksjonarSom eit resultat av denneorganisasjonsutviklingsprosessen, blei den overordnaorganisasjonsstrukturen for Forsvarsbygg endra.Forsvarsbygg består i dag av seks forretningsområder ,noko som reflekterar dei tenestene Forsvarsbygg leverersom eigedoms- og rådgivingsselskap.Dette har fleire fordelar, både økonomisk og strategisk,men noko av det viktigaste er at roller og ansvar mellomforretningsområda har blitt tydelegare. Det er bedresamhandling og kommunikasjon internt, som gir eitkraftfullt samarbeid mot felles kunde.Forsvarsbygg er i ferd med å snu merksemda meir motutvikling av verksemda, mellom anna utvikling av leiarane,langsiktig kompetanseutvikling og produkt- ogmarknadsutvikling. Vi gjer dette for å bli ein endå betreleverandør for forsvarssektoren.ForretningsstrategiHausten 2005 utarbeidde Forsvarsbyggforretningsstrategiar og -planar for alle forretningsområda.Forretningsstrategiane fokuserer på ei langsiktig utviklingav forretningsområda. Her blir hovudutfordringar, mål,strategiske val og utvikling av langsiktigekonkurransemessige føremoner beskrivne.Forretningsplanen er ei konkretisering ogoperasjonalisering av forretningsstrategien - einhandlingsplan som skal omsetje strategien i konkretehandlingar. Arbeidet med forretningsstrategi og -planar hari tillegg til eiga utvikling gitt eit solid grunnlag forForsvarsbyggs styringsdialog med Forsvarsdepartementet.42

Med Forsvarsdepartementet inn i 2006Ved utgangen av 2005 tok Forsvarsbygg initiativ til einstrategiprosess saman med Forsvarsdepartementet for åutvikle Forsvarets EBA-leveransar ytterlegare.Hovudmerksemda i denne strategiprosessen ligg påorganiseringa av Forsvarets EBA-verksemd, dessutan påetableringa av optimale rammevilkår for denne sektoren.Dette inneber utvikling av ansvar, roller og samhandling,dessutan etablering av best moglege rammevilkår forstyring og utvikling av Forsvarets eigedomsportefølje ogeffektiv tenesteproduksjon.Bemanningsutvikling 20052005 har vore eit år prega både av effektivisering ognedbemanning. Gjennom året er talet på årsverk blittredusert frå 1515 til 1249 - ein reduksjon på 266 årsverk.Som ei følgje av Forsvarets pågåande omstilling vil einlikevel måtte vente ytterlegare bemanningsreduksjonar itida som kjem. Nedbemanninga i 2005 har i all hovudsakblitt gjennomført utan bruk av oppseiingar. Ein stor del avreduksjonen kjem som resultat av ein omfattande bruk avavgangsstimulerande tiltak (AST).I tillegg har det vore ein del tilfeldig avgang, altså tilsettesom sjølve har valt å seie opp stillinga si, og sjølvsagt erdet ein viss naturleg avgang gjennom pensjonering. Taletpå mellombels tilsette er også redusert gjennom året.Ved utgangen av 2004 var 242 årsverk tilsette gjennommellombelse tilsetjingskontraktar. Ved inngangen til 2006var dette redusert til 103. Innanfor denne gruppa harsvært mange slutta som følgje av at kontraktane ikkje harblitt forlengde, men det er også forholdsvis man ge som harfått fast stilling i verksemda som følgje av at oppgåvenedei var tilsette for å løyse, har blitt permanente.43

Verdiar og arbeidsmiljøImplementering av Forsvarsbyggs verdiarForsvarsbygg lever etter følgjande fire verdiar:FokusertGjensidig tillit og respektHeilskapleg mangfaldNytenkjandeFor å gi alle tilsette i Forsvarsbygg kunnskap og kjennskaptil verdiane blei det hausten 2005 utvikla eit verdispel.Verdispelet er eit engasjerande spel basert pååtferdsbeskrivingar knytte til verdiane som Forsvarsbygglever etter, og fungerer som eit verktøy som skal medverketil at vi blir bevisste på korleis vi er både overfor kollegaerog overfor kunden vår.Spelet har som formål å skape debatt og dialog og åidentifisere forbetringsområde. I linjeleiarprogrammet harleiarar fått høve til å spele Verdispelet, for deretter å speledet i eiga avdeling. Implementeringa av verdiane skalfølgjast opp vidare i eit verdi-/kulturprogram.Likestilling i ForsvarsbyggPersonalpolitikken i Forsvarsbygg legg vekt påmenneskelege verdiar som omsorg, gjensidig respekt ogmoglegheit for personleg utvikling. Det skal visast respektfor fagleg dugleik og det mangfaldet som finst blant deitilsette i verksemda.Forsvarsbygg skal ved rekruttering, kompetanseutvikling ogtilrettelegging av nødvendige rutinar følgje opp forbodet iarbeidsmiljølova mot diskriminering.I samband med rekruttering og stillingsannonsering leggForsvarsbygg vekt på utforminga av annonsane, og at detikkje blir brukt kravformuleringar som kan verkeekskluderande på kvinnelege søkjarar. I tillegg har einprøvd å beskrive verksemda sitt ønske om ei balansertkjønnsfordeling på ein positiv måte. Forsvarsbygg ergenerelt bevisst på å framstille verksemda som einarbeidsplass for begge kjønn, mellom anna gjennom brukav bilete i profilering og informasjon.Arbeidsmiljøet blir teke på alvor iverksemda. Forsvarsbygg er i utviklingog omstilling, derfor er det ekstraviktig at arbeidsmiljøet står i sentrum.KjønnsfordelingForsvarsbygg er ei verksemd med relativt lik fordelingmellom kjønna. I hovudsak er det innanfor drifts- ogreinhaldssida der ein finn dei fleste kvinnene i verksemda.44

Sjølv om langt dei fleste i Forsvarsbygg arbeider iheiltidsstillingar, er det 213 personar som arbeider deltid iulike stillingsprosentar, og av desse utgjer kvinner 180personar. Det er innanfor reinhald kvinner utgjermajoriteten, og dei arbeider meir deltid enn menn.Kjønnsfordeling i stillings- og yrkeskategoriar per 31.12.05:Totalt Av desse kvinner Av desse mennLeiarar 100 15 85Teknisk/adm. personell 352 115 237Driftspersonell 462 19 441Reinhald 446 434 14Sum totalt 1360 583 777Talet på tilsette i Forsvarsbygg per 31.12.05 var 1 360p ersonar, og av desse utgjorde kvinner 583 personar. Detteutgjer ein kvinnedel på 42,9 prosent.Kvinner i leiingaRegjeringa har sett eit måltal om at det skal vere minst 40prosent representasjon av begge kjønn til leiarstillingar istatleg sektor innan 01.07.06.Forsvarsbygg hadde 15 prosent kvinner i leiande stillingarper 31.12.05. Mentorprogrammet skal syte for at dette taletblir auka i åra framover.LønnsprofilForskjellen i snittlønna mellom menn og kvinner iverksemda utgjer tolv lønnstrinn (lønnstrinn 34 mot 46).Denne forskjellen er i hovudsak ein konsekvens av ein storkvinnedominans i låglønnsgruppene, spesielt innanforreinhald.Ser ein isolert på enkeltgruppene, er snittlønnsforskjellanemellom kvinnelege og mannlege leiarar stor (lønnstrinn 57mot 70). Den store forskjellen kjem i hovudsak av at detprimært er på lågare leiarsjikt at kvinnene er representerte.Innanfor gruppa drift og vedlikehald, der kvinner utgjer einstor del, utgjer forskjellen åtte lønnstrinn i kvinnene sindisfavør (lønnstrinn 29 mot 37).Forsvarsbygg har eit mål om at eventuelle kjønnsavhengigelønnsforskjellar skal opphevast, slik at kvinner og menn fårlik lønn for likt arbeid og lik arbeidsinnsats. Tiltak for dettevil bli utarbeidde i samband med operasjonaliseringa avverksemda sin lønnspolitikk.Mentorprogram for kvinner i ForsvarsbyggRegjeringa vedtok i 2002 at kvinner skal fylle minst 40prosent av leiande stillingar i statleg sektor innan 01.07.06.Konsernleiinga i Forsvarsbygg vedtok derfor å setje i gangeit internt mentorprogram for kvinner i Forsvarsbygg, someit ledd i å auke talet på kvinnelege leiarar i verksemda.Formålet til mentorprogrammet er å motivere og stimulerefleire kvinner til å søkje leiande stillingar i Forsvarsbygg, ogå støtte kvinner i å utvikle leiarskap. Gjennom programmetfår seks kvinnelege leiarkandidatar kvar sin interne mentor,som møter til samlingar, rettleiing og samtalar.45

ToppleiarprogrammetToppleiarprogrammet blei sett i gang i september 2005, oger planlagt over fire modular fram til våren 2006.Programmet har som hovudformål å forsterkeutviklingsprosessen i Forsvarsbygg og tydeleggjere rolla tiltoppleiaren i denne prosessen. I modulane vil toppleiingamellom anna fokusere på felles forståing av verdiane tilverksemda.LinjeleiarprogrammetHausten 2005 blei eit linjeleiarprogram etablert. Her erhovudformålet å skape ei felles plattform for leiarskap,basert på verksemda sin "mission", målsetjingar og verdiar.I linjeleiarprogrammet skal alle leiarar med resultatansvardelta. Tema i programmet spenner frå eiga leiarrolle, vialeiaren sitt personal- og informasjonsansvar, tiløkonomiforståing.Rapporten frå kundetrivselsmålinga i 2004 vil veregrunnlaget for ein av modulane som dreier seg omkundeorientering. Alle leiarane skal ha gjennomførtprogrammet i 2006.Systematisk fokusering på arbeidsmiljø iForsvarsbyggArbeidsmiljøet blir teke på alvor i verksemda. I desember2005 blei det halde ein arbeidsmiljøkonferanse iForsvarsbygg. Konferansen var ein del av utviklinga av einny arbeidsmiljøpolitikk - eit arbeid som begynte tidlegaredenne hausten.Målet med konferansen var å innleie utforminga avarbeidsmiljøpolitikken ved å forankre han i verdiane somForsvarsbygg lever etter. Dessutan var dette ein god arenafor å få faglege innspel på korleis eit godt arbeidsmiljø kanutviklast, og korleis arbeidsmiljøutvala (AMU) kan bli einviktig bidragsytar i dette arbeidet.I tillegg var målet med arbeidsmiljøkonferansen å sikre atarbeidsmiljø blir eit naturleg fokuseringsområde for leiinga.Forsvarsbygg er i utvikling og omstilling, derfor er detekstra viktig at arbeidsmiljøet står i sentrum.PERSONALSTATISTIKKPer31.12.05Per31.12.04Per31.12.03Per31.12.02Gjennomsnittsalderen i Forsvarsbygg var 48 år per31.12.05.*) Tal tilsette per 01.01.06 var 1 249.Per01.01.02Sum årsverk 1287* 1516 1773 1838 1859Tal på tilsette 1360 1591 1882 1985 2051Inkluderande arbeidslivForsvarsbygg gjorde avtalen om eit inkluderande arbeidsliv(IA) den 16. april 2004. Avtalen omfattar i all hovudsakførebyggjande arbeid knytt til HMS-arbeidet vårt. Så langthar Forsvarsbygg konsentrert seg om å reduseresjukefråværet. Avtalen forpliktar både Forsvarsbygg, kvarenkelt medarbeidar og Trygdeetaten til å ha ein aktiv dialogmed kvarandre.46

Forsvarsbygg og samfunnetMellom forvaltning og forretningForsvarsbyggs virksomhet skal ivareta viktigesamfunnsmessige hensyn og samtidig møteforretningsmessige krav. Vi må ta hensyn til mange og tildels kryssende forventninger. Dette er en oppgave vimøter med stort alvor og bevissthet om at vår virksomhethar stor betydning for mange enkeltpersoner,lokalsamfunn og samfunnet som helhet.Forsvarsbygg har som hovedoppgave å bidra til Forsvaretsomstilling og skape merverdi for Forsvaret. Samtidig erForsvarsbygg en betydelig samfunnsaktør som både skaperog ivaretar økonomiske, kulturelle og sosiale verdier: Vi er en lokal aktør med ansvar og oppgaver somberører mange lokale arbeidsplasser og lokalsamfunn Vi er en landsomfattende eiendomsforvalter medForsvaret som kunde Vi er en profesjonell eiendomsaktør som må mestremarkedets logikk Vi bærer ansvar for viktige kulturminner Vi er en forvaltningsaktør som skal løse politiskeoppgaverVi må ha tillit i samfunnetFor å mestre disse oppgavene er vi avhengige av tillit. Vimå ha tillit hos både eier, kunder, egne medarbeidere og isamfunnet generelt. Forsvarsbygg må derfor lytte til råd oginnspill fra samarbeidspartnere og interessenter for å løsevåre oppgaver på en god måte. I tillegg til godekvalitetssikringssystemer for all vår virksomhet, er åpenhetog redelighet om virksomhetens arbeid en grunnleggendeforutsetning. Omdømmeerfaringer vi har gjort oss, gjør atForsvarsbygg søker en åpen, transparent og troverdigkommunikasjon i alle prosesser.Åpen og troverdig kommunikasjonForsvarsbygg må forholde seg til de regler som gjelder foroffentlige virksomheter når det gjelder kommunikasjon, ogpraktiserer prinsippet om meroffentlighet. Kommunikasjoner dessuten et viktig ledelsesverktøy, og benyttesstrategisk for å bygge relasjoner i en kompleks omverden.Kommunikasjonsarbeidet drives proaktivt og bidrar til åøke kunnskapen og oppmerksomheten om Forsvarsbyggsviktige rolle både innen bransjen, på miljøsiden og somsamfunnsaktør. Samtidig er det viktig å synliggjørebetydningen av den verdiskapnin gsprosess Forsvarsbygg eren del av.Vi skal bidra til verdiskapning i ForsvaretForsvarsbygg er en del av det omfattendemoderniseringsprosjektet som pågår i Forsvaret og ioffentlig sektor. Vårt overordnede mål er å bidra tilverdiskapning i Forsvaret, slik at det kan frigjøres ressursertil operative formål. Ved salg av eiendommer Forsvaretikke lenger trenger, er vi pålagt å oppnå optimalt resultatfor Forsvaret. Dette gjelder ikke bare den totaløkonomiskegevinsten for Forsvaret. Det gjelder også Forsvaretsomdømme. Kulturelle og miljømessige hensyn skalivaretas. Vi arbeider med saker av stor offentlig interesse,48

og det kreves derfor at vi samarbeider nært medkommuner, fylker og lokalt næringsliv for å komme til debeste løsningene.Vi finner gode løsningerI 2005 hadde for eksempel Oscarsborg festning hele 58000 besøkende. 29 Forsvarseiendommer er sikret forfriluftsformål, etter et nært samarbeid mellom SkifteEiendom og Direktoratet for Naturforvaltning. De siste 30av i alt 49 pålegg fra Statens forurensingstilsyn (SFT) ble i2005 sluttført. Flere av prosjektene ble avsluttet medoppryddingstiltak, og ved enkelte av lokalitetene der SFThar krevd opprydding har Forsvarsbygg funnet godeløsninger uten kostbare oppryddingstiltak, for eksempelved Møringa i Horten .Krevende oppgaverVi har mange krevende oppgaver, og skal ha høy kvalitetpå vårt arbeid. Ved salget av Lista flystasjon klarte vi ikkeå leve opp til de kvalitetskrav vi ønsker skal assosieresmed vår virksomhet. Da Riksrevisjonen i 2005 kritisertegjennomføringen av salget, var dette noe Forsvarsbygg tokmeget alvorlig. Vi gikk grundig inn i saken fordi vi så atsalget ikke var gjennomført på en tilfresstillende måte.Stortinget endret de formelle fullmaktene for salg tilprivate kjøpere i lys av Riksrevisjonens rapport. Dette førtetil en forbedring av kvalitetssikringsrutinene, rutiner somer videreført etter at fullmaktsinndragelsen ble tilbakeført i2006.Forsvarsbygg er en organisasjon i stadig læring. Vi gjørvårt ytterste for å bli en stadig bedre samfunnsaktør, iskjæringspunktet mellom forvaltning og forretning.49

MiljørapportMiljøhandlingsplanForsvarsbygg skal forvalteForsvarets eiendomsmasse på enmiljøriktig måte, og være enmiljøbedrift med godt omdømme.» Les mer...Kjemikalier,avfall oggjenvinningForsvarsbygg utarbeidet i 2005 isamarbeid med Forsvarets militæreorganisasjon et enhetlig system forkildesortering.» Les mer...Energiledelsegir goderesultaterI 2005 er det innført energiledelseved fire av ti markedsområder iForsvarsbygg.» Les mer...Utslipp60 000 liter F44jetdrivstoff rant ut iOfotfjorden. Det akutteutslippet skjedde ved overføring avdrivstoff mellom tankbil ogtankanlegg. Årsaken var feilpåkobling som medførte at oljenble pumpet direkte til oljeutskillerog videre ut i sjøen.» Les mer...Internasjonaltsamarbeid innenbærekraftigbyggingForsvarsbygg arrangerte i sluttenav september 2005 seminaret"NATO/CCMS - Sustainable buildingfor military infrastructure" i Oslo.» Les mer...Forsvaretsvirksomhet iTromsProsjektet "Langtidsvirkninger pånaturmiljøet av Forsvaretsvirksomhet i Troms" ble fullført i2005.» Les mer...Kartleggingav biologiskmangfoldKartleggingen av biologiskmangfold i skyte- og øvingsfelt påland, ved flystasjoner,marinebaser, nasjonalefestningsverk og viktigenærøvingsområder på land blesluttført i 2005.» Les mer...Fremstillingav øvingskartfor ForsvaretKompetansesenter Miljø har påoppdrag fra Forsvaretshovedkommando (FOHK)utarbeidetmiljøkonsekvensanalyser forøvelsen "Cold Response 2005".» Les mer...Skyte- ogøvingsfeltForsvarsbygg finansiererForsvaretsforskningsinstitutts (FFI) arbeidmed å videreutvikle og optimaliseretiltaksløsninger for bruk til åredusere avrenning avtungmetaller fra skytefelt.» Les mer...StøyDet er gjennom 2005utført betydelige tiltakfor å reduserestøybelastningen rundt flyplasseneBanak, Bardufoss, Andøya, Bodø ogØrland.» Les mer...50

MiljøhandlingsplanForsvarsbygg skal forvalte Forsvaretseiendomsmasse på en miljøriktig måte, og være enmiljøbedrift med godt omdømme.Å være en miljøbedrift innebærer at miljøhensyntas av alle ansatte og er integrert i alle prosesser.Miljøprestasjonene tallfestes og inngår som en delav Forsvarsbyggs suksesskriterier.Miljøhandlingsplanen for Forsvarsbygg beskriver 11hovedsatsingsområder, og ble revidert i 2005.Handlingsplanen med sin konkrete handlingsliste ernå et sentralt verktøy for den overordnedeoppfølgingen av miljøledelse i Forsvarsbygg, og erunder implementering i organisasjonen.Les mer om hovedmålene i Forsvarsbyggsmiljøhandlingsplan.HMS og miljøledelseI desember 2005 ble et betydelig arbeid medoppdatering og revidering av Forsvarsbyggs HMSsystemfullført.Miljøhandlingsplanen beskriver 11hovedsatsingsområder og e r et sentralt verktøyfor den overordnede oppfølgingen av miljøledelsei Forsvarsbygg.Systemet er forenklet og har fått nye rutiner ogsjekklister i henhold til lover og regelverk. I tillegger miljøledelse innarbeidet som en del av det nyeHMS- og miljøledelsessystemet i Forsvarsbygg.51

Kjemikalier, avfall og gjenvinningForsvarsbygg utarbeidet i 2005 i samarbeid medForsvarets militære organisasjon et enhetlig systemfor kildesortering.KildesorteringForsvarsbygg utarbeidet i 2005 i samarbeid medForsvarets militære organisasjon et enhetlig system forkildesortering. Dette består av enhetlig merkesystemog kildesortering etter NS 9431 der dette er praktiskmulig. Systemet er nå etablert i store deler avForsvarsbygg.I løpet av året arrangerte en rekke av Forsvarsbyggsmarkedsområder "Hold Norge rent-dager".Arrangementenes hovedfokus var å skape størrebevissthet om kildesortering i hverdagen.Databanker for materialer og kjemikalierForsvarsbygg har valgt å knytte seg til databasenECOproduct, som er utviklet av Norsk byggtjenesteoda AS. ECOproduct benyttes for vurdering avprodukters miljøegenskaper. Verktøyet tarutgangspunkt i produsentenes miljødeklarasjoner ellertilsvarende informasjon, og vurderer produktene innenfire hovedområder: Ressurser, drivhusgasseffekt,helse- og miljøskadelige stoffer, og innemiljø.Bruken av verktøyet skal bidra til at Forsvarsbygg nårmålet om i minst mulig grad å benytte materialer ogprodukter som kan gi negative konsekvenser forbrukere og/eller ytre miljø. Dessuten skalmaterialbanken bidra til at ressurseffektivebyggematerialer og produkter prioriteres.Forsvarsbygg har ogsåetablert et elektroniskstoffkartotek, ECOonline,som er tilgjengelig viaForsvarsbyggs intranett.Stoffkartoteket gir enoversikt over alle helseogmiljøfarligekjemikalier som finnesog brukes ivirksomheten. Vedårsskifte var det lagt innca. 1200 produkter ikartoteket, men noearbeid gjenstår påenkeltemarkedsområder. Fokusfor 2006 errisikokartlegging.Utskifting av PCB-holdigekondensatorer: Prosjektet ble startet i2005 etter pålegg fra SFT, og skalfullføres i løpet 2007. Utskiftingen avover 200.000 kondensatorer skjer iregi av markedsområdene iForsvarsbygg og Skifte Eiendom.Satsingen er omfattende.Utskifting av PCB-holdige kondensatorer ilysarmaturProsjektet ble startet i 2005 etter pålegg fra SFT, ogskal fullføres i løpet 2007. Utskiftingen av over200.000 kondensatorer skjer i regi avmarkedsområdene i Forsvarsbygg og Skifte Eiendom.Satsingen er omfattende.Forsvarsbygg utarbeidet i 2005 i samarbeidmed Forsvarets militære organisasjon etenhetlig system for kildesortering.52

Energiledelse gir gode resultaterI 2005 er det innført energiledelse ved fire av timarkedsområder i Forsvarsbygg.Energiledelse dreier seg om energireduserende tiltakog holdningsskapende informasjon og motivasjon tilen effektiv energibruk.Ved blant annet Rena leir er det jobbet medenergiledelse i ca. ett år. I løpet av 2005 reduserteleiren strømforbruket av fastkraft med 3 prosent(420.000 KWh) og det totale energiforbruket med0,5 prosent (150.000 KWh). Dette er gode tall, dadet i samme periode både ble tilført 10.000kvadratmeter ny bygningsmasse og bemanningen ileiren økte kraftig.Forsvarsbygg ønsker å utvide innføringen avenergiledelse til å gjelde alle markedsområderi Forsvarsbygg i løpet av 2006.Eksempler på konkrete tiltak er reduksjon avdriftstimer og pådrag (hastighet) på ventilasjons- ogvarmeanlegg. Dette utføres i vesentlig grad fra SDanleggethos driftsavdelingen og vi bestreber åtilpasse temperatur og luftmengder til bruk ogbehov.Andre tiltak er montering eller forbedring avlysstyringsautomatikk og justering av vannmengder iservantbatterier og dusjhoderForsvarsbygg ønsker å utvide innføringen avenergiledelse til å gjelde alle markedsområder iForsvarsbygg i løpet av 2006.53

Utslipp60 000 liter F44 jetdrivstoff rant ut iOfotfjorden. Det akutte utslippet skjedde vedoverføring av drivstoff mellom tankbil ogtankanlegg. Årsaken var feil påkobling sommedførte at oljen ble pumpet direkte tiloljeutskiller og videre ut i sjøen.Evenestangen60 000 liter F44 jetdrivstoff rant ut i Ofotfjorden.Det akutte utslippet skjedde ved overføring avdrivstoff mellom tankbil og tankanlegg. Årsakenvar feil påkobling som medførte at oljen blepumpet direkte til oljeutskiller og videre ut isjøen.SINTEF ble engasjert for å modellere spredningav oljen og vurdere miljøkonsekvenser for deåpne vannmassene. Det ble konkludert med atover 90 prosent av oljen hadde avdampet ellervar innblandet i sjøvannet etter 48 timer.Skadene på miljøet var begrenset, og oljennådde ikke de nærliggende strendene.Rygge flystasjonOnsdag 5. januar ble det oppdaget en lekkasjefra en oljetank på brannøvingsfeltet på Ryggeflystasjon. Frostskader på rørsystemet foroljetanken har medført at ca. 6000 liter F34j etdrivstoff rant ut i grunnen.For å stanse spredning av oljen ble det lagt utlenser i en tilstøtende bekk, gjennomførtmasseutskiftning og pumpet opp drivstoff frabrønner og avskjærende grøfter. Utslippet blebegrenset til den øvre delen av den lokalebekken.Det arbeides med en plan for gjennomføring avlandsdekkende kartlegging av potensielle kildertil oljeutslipp, samt utarbeidelse av tiltaksplaneri løpet av første halvår 2006.Det arbeides med en plan for gjennomføring avlandsdekkende kartlegging av potensielle kilder tiloljeutslipp, samt utarbeidelse av tiltaksplaner i løpetav første halvår 2006.54

Internasjonalt samarbeid innen bærekraftig byggingForsvarsbygg arrangerte i slutten av september 2005 seminaret "NATO/CCMS -Sustainable building for military infrastructure" i Oslo.Seminaret er det tredje som er arrangert med bærekraftig bygging som tema. Målet var å dele mestmulig tilgjengelig informasjon om temaet med partnere i NATO- og EAPC-land.55

Forsvarets virksomhet i TromsProsjektet "Langtidsvirkninger på naturmiljøet av Forsvarets virksomhet i Troms" blefullført i 2005.Det overordnede målet med prosjektet var å undersøke i hvilken grad Forsvaretsøvingsvirksomhet i Troms og tilstøtende områder i Nordland har påvirket naturmiljøet iforhold til terrengslitasje og biologisk mangfold.Gjennom feltarbeid og fjernanalyser av satellitt- og flybilder har prosjektet vist atødelagte, skadde eller influerte områder utgjør vel 70 kvadratk ilometer av et totalarealpå 9380 kvadratkilometer innenfor studieområdet. I hovedsak omfatter skadenekjørespor i skyte- og øvingsfeltene Mauken/Blåtind og Setermoen.Det er med andre ord bare begrensede lokale områder som er sterkt påvirket, og da påen måte som ikke er av stor betydning for det biologiske mangfoldet innenfor detsamlede studieområdet. Likevel påpekes at det er viktig at Forsvaret forvalterøvingsområdene på en miljøvennlig måte, slik at de negative virkningene innenforenkeltområder reduseres ytterligere i fremtiden. Dette gjelder i første rekke innenfor destore skyte- og øvingsfeltene, der spesielt myrområder og vadefugl som lever her ernegativt påvirket.Gjennom feltarbeid og studier har prosjektet vist at det bare er begrensede,lokale områder som er sterkt påvirket av Forsvarets aktivitet, og da på enmåte som ikke er av stor betydning for det biologiske mangfoldet innenfor detsamlede studieområdet.56

Kartlegging av biologisk mangfoldKartleggingen av biologisk mangfold i skyte- ogøvingsfelt på land, ved flystasjoner, marinebaser,nasjonale festningsverk og viktige nærøvingsområderpå land ble sluttført i 2005.Egen rapport fra hvert av de 75 kartlagte områdene erdistribuert til sentrale aktører i Forsvarsbygg ogForsvarets militære organisasjon. Rapportene kan ogsålastes ned fra Forsvarsbyggs nettsider og Miljøreferanserpå FIS/BASIS.Forsvarsbygg har også utviklet et overvåkingsoppleggfor biologisk mangfold med tittelen Forsvaretsoppsynssystem for biologisk mangfold. Systemetgjør det mulig å følge egen sektors påvirkning på viktigelokaliteter for biologisk mangfold. Det er også utarbeidetrutine og fem instrukser for miljøvennlig forvaltning avbiologisk mangfold. Disse veiledende dokumentenefinnes også på Forsvarsbyggs intranettsider.Med dette har Forsvarsbygg utviklet grunnlaget for etkunnskapsbasert forvaltningssystem for biologiskmangfold i bruks- og øvingsområder. Dermed harbrukerne fått et relativt enkelt verktøy for miljøvennligforvaltning.Kartleggingen av biologis k mangfold vedforsvarsanlegg ble sluttført i 2005.57

Fremstilling av øvingskart forForsvaretKompetansesenter Miljø har på oppdrag fraForsvarets hovedkommando (FOHK) utarbeidetmiljøkonsekvensanalyser for øvelsen "ColdResponse 2005".Det ble samlet inn et omfattende datagrunnlagfra sivile myndigheter, blant annet omnaturverdier, kulturminner, sårbare områder oginfrastruktur. Informasjonen ble så innarbeidet iForsvarets øvingskart.Informasjonen har blitt bearbeidet av ettverrfaglig team. I vurderingene er miljøfagligeinteresser sterkere vektlagt enn økonomiskeinteresser. Med slike kart kan Forsvaret øve pået trygt grunnlag.Forsvarsbygg har på oppdrag fra Forsvaretshovedkommando (FOHK) utarbeide tmiljøkonsekvensanalyser for øvelsen "ColdResponse 2005".58

Skyte- og øvingsfeltForsvarsbygg finansierer Forsvarets forskningsinstitutts(FFI) arbeid med å videreutvikle og optimaliseretiltaksløsninger for bruk til å redusere avrenning avtungmetaller fra skytefelt.Tiltaksplaner for å redusere avrenning avtungmetaller fra skytefeltForsvarsbygg finansierer Forsvarets forskningsinstitutts(FFI) arbeid med å videreutvikle og optimaliseretiltaksløsninger for bruk til å redusere avrenning avtungmetaller fra skytefelt. FFI har blant annet utviklet etmobilt feltlaboratorium som gjør det mulig å teste rensingav vann fra ulike skytefelt i ulike typer filtermaterialer.Fra Mjølfjell skyte- og øvingsfelt.Forsvarsbygg og FFI har sammen vurdert muligetiltaksløsninger for en feltskytebane i Karlstadskogen, påoppdrag av Hærens styrker i Midt-Troms. FFI hargjennomført tester i laboratoriet og jobber med åkonstruere en renseenhet som skal installeres i felt i 2006.Forsvarsbygg har gjennomført en kartlegging av hvittfosfor i skytefeltene Blåtind, Mauken og Setermoen i Midt-Troms. Prosjektet er gjennomført på oppdrag av Hærensstyrker med bistand fra FFI og NIVA. Basert på resultateneble det gjennomført risikovurderinger for mennesker ogdelvis for dyr, samt forslag til videre undersøkelser ogtiltak.Ved avhendin g av skytefelt saneres deponerte tungmetalleri fangvoller ned til et nivå satt blant annet ut fra fremtidigarealbruk. I utgangspunktet vil vi fjerne all forurensningslik at det ikke er behov for overvåkning i ettertid.Ved noen felt vil en ikke kunne fjerne forurensningene. Hervil det gjøres tiltak som i størst mulig utstrekningbegrenser tungmetallavrenning og gi et begrenset behovfor overvåkning. Lokal omplassering og sikring avforurensede masser kan være et alternativ til kostbarmasseutskiftning og levering til fjerntliggende mottak.Dette er spesielt aktuelt i områder der det vil bli liggendeigjen betydelige restforurensninger som må kontrolleres.59

StøyDet er gjennom 2005 utført betydelige tiltak for åredusere støybelastningen rundt flyplasseneBanak, Bardufoss, Andøya, Bodø og Ørland.Mer enn 80 bolighus i nærområdene er støyisolert,og på Bodø flystasjon er rullebanen forlenget med600 meter. Flytrafikken er lagt om for å reduserestøybelastningen.I løpet av 2005 har Forsvarsbygg produsert enrekke støyberegninger og støyrapporter. Disse eroversendt de berørte kommunene, som dermedkan ta hensyn til støyforholdene i fremtidigarealplanlegging.Forsvarsbygg var også med på å starte et størreforsknings- og utviklingsprogram innenfor støy ogvibrasjoner fra skyte- og øvingsfelt. Programmetomfatter også isolering av lavfrekvente støykilder.Tunge forskningsinstitusjoner som Forsvaretsforskningsinstitutt (FFI), Norges GeotekniskeInstitutt (NGI) og SINTEF er involvert i detteprosjektet, som vil strekke seg over tre år.Iløpet av 2005 har Forsvarsbygg produsert enrekke støyberegninger og støyrapporter, blantannet ved flyplassene Banak, Bardufoss,Andøya, Bodø og Ørland.60

Regnskap ForvaltningInternregnskapet (regnskapslovens prinsipper)Forsvarsbygg fører regnskap i henhold til to prinsipper: Internregnskapet i henhold tilregnskapsloven, og eksternregnskapet (til statsregnskapet) som føres i henhold tilkontantprinsippet.Økonomisk fremstillingForsvarsbygg deler den økonomiske fremstillingen av virksomheten i to enheter:Forvaltningsenheten og Eiendomsenheten. Eiendomsporteføljen er å anse som enseparat økonomisk enhet, atskilt fra virksomheten til Forsvarsbygg som forvaltereiendommene. Forsvarsbygg Forvaltningsenheten produserer og fremlegger regnskapfor Eiendomsenheten som et oppdrag for Forsvarsdepartementet, som på vegne avstaten står som eier av eiendommene.I rapporteringen til statsregnskapet rapporterer Forsvarsbygg kontantresultatet for de toenhetene samlet.ForvaltningsenhetenForvaltningsenheten oppnådde et samlet årsresultat på kr 57,2 millioner kroner (2004:147,5). Enheten består av syv forretningsområder hvorav forretningsområdet Utleie erdet største.Overskuddet skyldes i hovedsak lavere kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold ogutvikling kombinert med mersalg av tilleggstjenester.EiendomsenhetenEiendomsenheten oppnådde et årsresultat på 486,8 millioner kroner (2004: 412,9).Eiendomsporteføljen er inndelt i tråd med Forsvarsbyggs organisering: Utleie, NasjonaleFestningsverk, og Skifte Eiendom. Utleieporteføljen endte på et underskudd på 120,7millioner kroner (2004: 127,3), som følge av at avskrivninger på infrastruktur ikkedekkes av husleien. Salg av eiendom gjennom Skifte Eiendom fikk et overskudd på607,0 millioner kroner (2004: 589,4).Resultatregnskap(tall i 1.000)Forsvarsbyggs internregnskap føresi samsvar med regnskapslovensbestemmelser. Internregnskapethar full sporbarhet motkontantregnskapet somrapporteres til statsregnskapet.» Les mer......Balanse(tall i 1.000)» Les mer...Noter» Les mer...61

Resultatregnskap(tall i 1.000)Forsvarsbyggs internregnskap føres i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.Internregnskapet har full sporbarhet mot kontantregnskapet som rapporteres tilstatsregnskapet.NOTE DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER 2005 2004Honorarinntekter 297 302 228 5121 Leieinntekter 194 197 205 087Inntekter driftsavtaler 917 486 922 732Forvaltningsinntekter 737 410 882 1021 Inntekter investeringsprosjekter 1 478 142 1 663 9481 Gevinst ved salg av eiendeler 2 355 9122 Sum driftsinntekter 3 626 891 3 903 2933 Vare- og tjenestekjøp investeringer & FDVU 2 042 870 2 305 313Leiekostnader innleide bygg 190 637 192 2364 , 5 Lønnskostnad 620 632 684 6351 , 6 Avskrivninger 18 517 20 889Energikostnader 460 808 409 572Annen driftskostnad 235 970 142 7072 Sum driftskostnader 3 569 432 3 755 351Driftsresultat 57 458 147 941FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADERAnnen renteinntekt 0 181Annen finanskostnad 288 574Netto finansresultat -288 -393ÅRSRESULTAT 57 171 147 549OVERFØRINGER1 , 9 , 12 Overført til annen egenkapital 57 171 147 549Sum overføringer 57 171 147 54962

Balanse(tall i 1.000)NOTE EIENDELER 2005 2004Varige driftsmidler1 , 6 Eiendeler, utstyr og inventar 50 727 60 5201 , 10 Andel omstillingsmidler 170 600 280 000Sum anleggsmidler 221 327 340 520OmløpsmidlerFordringer1 , 7 Kundefordringer 32 173 166 476Andre fordringer 14 255 165 6658 Mellomværende Eiendommene 861 969 373 873Sum fordringer 908 397 706 014Sum omløpsmidler 908 397 706 015SUM EIENDELER 1 129 723 1 046 535EGENKAPITAL OG GJELDEgenkapitalInnskutt egenkapitalInnskutt egenkapital -14 984 -65 638Sum innskutt egenkapital -14 984 -65 638Opptjent egenkapitalOpptjent egenkapital 547 097 489 925Sum opptjent egenkapital 547 097 489 9259 , 12 Sum egenkapital 532 113 424 287GjeldAvsetning for forpliktelser1 , 5 Pensjonsforpliktelser 79 563 78 6561 , 10 Avsetning for omstillingskostnader 170 600 280 000Sum avsetninger for forpliktelser 250 163 358 656Kortsiktig gjeldLeverandørgjeld 114 274 65 0861 , 11 Mellomværende eier 147 456 0Skyldige offentlige avgifter 106 9 004Annen kortsiktig gjeld 85 611 189 501Sum kortsiktig gjeld 347 447 263 591Sum gjeld 597 610 622 247SUM EGENKAPITAL OG GJELD 1 129 723 1 046 53563

Regnskap EiendomInternregnskapet (regnskapslovens prinsipper)Forsvarsbygg fører regnskap i henhold til to prinsipper: Internregnskapet i henhold tilregnskapsloven, og eksternregnskapet (til statsregnskapet) som føres i henhold tilkontantprinsippet.Økonomisk fremstillingForsvarsbygg deler den økonomiske fremstillingen av virksomheten i to enheter:Forvaltningsenheten og Eiendomsenheten. Eiendomsporteføljen er å anse som enseparat økonomisk enhet, atskilt fra virksomheten til Forsvarsbygg som forvaltereiendommene. Forsvarsbygg Forvaltningsenheten produserer og fremlegger regnskapfor Eiendomsenheten som et oppdrag for Forsvarsdepartementet, som på vegne avstaten står som eier av eiendommene.I rapporteringen til statsregnskapet rapporterer Forsvarsbygg kontantresultatet for de toenhetene samlet.ForvaltningsenhetenForvaltningsenheten oppnådde et samlet årsresultat på kr 57,2 millioner kroner (2004:147,5). Enheten består av syv forretningsområder hvorav forretningsområdet Utleie erdet største.Overskuddet skyldes i hovedsak lavere kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold ogutvikling kombinert med mersalg av tilleggstjenester.EiendomsenhetenEiendomsenheten oppnådde et årsresultat på 486,8 millioner kroner (2004: 412,9).Eiendomsporteføljen er inndelt i tråd med Forsvarsbyggs organisering: Utleie, NasjonaleFestningsverk, og Skifte Eiendom. Utleieporteføljen endte på et underskudd på 120,7millioner kroner (2004: 127,3), som følge av at avskrivninger på infrastruktur ikkedekkes av husleien. Salg av eiendom gjennom Skifte Eiendom fikk et overskudd på607,0 millioner kroner (2004: 589,4).Resultatregnskap(tall i 1.000)Forsvarsbyggs internregnskap føresi samsvar med regnskapslovensbestemmelser. Internregnskapethar full sporbarhet motkontantregnskapet somrapporteres til statsregnskapet.» Les mer......Balanse(tall i 1.000)» Les mer...Noter» Les mer...64

Resultatregnskap(tall i 1.000)Forsvarsbyggs internregnskap føres i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.Internregnskapet har full sporbarhet mot kontantregnskapet som rapporteres tilstatsregnskapet.NOTE DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER 2005 2004Honorarinntekter 55 810 21 7691 Leieinntekter 1 269 262 1 368 523Inntekter driftsavtaler 3 471 4311 Inntekter investeringsprosjekter 168 132 162 7761 Gevinst ved salg av eiendeler 820 152 860 9332 Sum driftsinntekter 2 316 827 2 414 432Vare- og tjenestekjøp investeringer & FDVU 114 851 79 701Leiekostnader innleide bygg 1 039 7441 , 3 Avskrivninger 608 358 617 304Energikostnader 13 246 98 350Annen driftskostnad 1 092 934 1 205 9562 Sum driftskostnader 1 830 428 2 002 056Driftsresultat 486 399 412 376FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADERInntekt på investering i datterselskapAnnen renteinntekt 372 544Annen finanskostnad 0 30Netto finansresultat 372 514ÅRSRESULTAT 486 771 412 890OVERFØRINGER1 , 8 , 9 Overført til/fra egenkapital 486 771 412 890Sum overføringer 486 771 412 89065

Balanse(tall i 1.000)NOTE EIENDELER 2005 2004AnleggsmidlerVarige driftsmidler1 , 3 Tomter 2 523 732 2 715 2181 , 3 Bygg, anlegg og infrastruktur 17 469 351 16 637 2381 , 3 Stridsanlegg 2 191 389 2 823 6921 , 3 NATO 4 959 646 6 068 2831 , 4 Anlegg under utførelse nasjonale 1 981 508 2 353 0371 , 4 Anlegg under utførelse NATO 1 759 451 1 635 9271 , 3 Eiendeler, utstyr og inventar 2 747 2 901Sum anleggsmidler 30 887 823 32 236 294OmløpsmidlerFordringer1 , 5 Kundefordringer 249 480 293 4376 Mellomværende Eier 354 496 39 806Sum fordringer 603 976 333 243SUM EIENDELER 31 491 799 32 569 537EGENKAPITAL OG GJELDEgenkapitalInnskutt egenkapitalInnskutt egenkapital 22 117 380 21 311 115Sum innskutt egenkapital 22 117 380 21 311 115Opptjent egenkapitalOverskudd/udekket underskudd 482 241 -4 529Sum opptjent egenkapital 482 241 -4 5291 , 8 , 9 Sum egenkapital 22 599 621 21 306 586GjeldLangsiktig gjeld1 , 10 Gjeld til staten vedrørende stridsanlegg 1 277 579 2 886 9471 , 10 Gjeld til NATO 6 709 756 7 642 025Annen langsiktig gjeld 0 20 000Sum langsiktig gjeld 7 987 335 10 548 972Kortsiktig gjeldSkyldige offentlige avgifter 80 0Annen kortsiktig gjeld 42 795 340 1067 Mellomværende Forvaltning 861 969 373 873Sum kortsiktig gjeld 904 844 713 979Sum gjeld 8 892 178 11 262 951SUM EGENKAPITAL OG GJELD 31 491 799 32 569 53766

KontantregnskapEksternregnskapet (kontantregn skapet)Regnskapstallene viser at Forsvarsbygg leverer et resultat på kapittel 1710, post 24 på719,3 millioner kroner, målt etter kontantprinsippet.Av dette er kr 489 millioner overført til Forsvarsdepartementet i løpet av året, ogbenyttet til investeringer i Forsvaret. Resterende er satt av i et reguleringsfond, som isamråd med Forsvarsdepartementet disponeres til prioriterte formål i og utenfo rForsvarsbygg i 2006.Forsvarsbygg leverer også tall i henhold til krav på de øvrige 2 tildelingspostene: Kap1710, post 47 - Investeringer i EBA, kap 4710, post 47 - Salg av EBA.Disponering av resultat - overføring til eier:Driftsresultat (eks. resultat Skifte Eiendom)Resultat Skifte Eiendom (salg)Avsatt til reguleringsfondOverføres eier2005kr 719,3 millkr 405,8 millkr 230,3 millkr 894,8 millForklaringer til Statsregnskapet 2005Vedlagte oppstillinger viser Forsvarsbygg resultat pr. 31.12.2005 etterkontantprinsippet, sammenholdt med Forsvarsdepartementets krav, kommunisert i IVBm/følgende presiseringer, endringer og tillegg (PET).Kapittel 1710/post 24Forsvarsbyggs kontantresultat, kapittel 1710/driftspost 24, viser pr 31.12.2005 etoverskudd på kr 719,3 mill, målt mot resultatkrav på kr 489 mill, ref IVB for 2005.Forsvarsbyggs styringsmål i løpet av 2005 var skjerpet til kr 709 mill, basert på IVB for2005, PET nr 1; kapitalelementet i husleien, kr 489 mill, tillagt kr 170 mill i inngåendebalanse kundefordringer, og kr 50 mill til reetablering av reguleringsfond.Forsvarsdepartementet videreførte imidlertid i forbindelse med omgrupperingen 2005opprinnelig resultatkrav på kr 489 mill, ref PET nr 3 til IVB for 2005, og på dennebakgrunn har Forsvarbygg nå tilført reguleringsfondet kr 230,3 mill. Forsvarsbygg er idialog med Forsvarsdepartementet rundt størrelsen på, og disponeringen av fondet.Resultatet reflekterer effektiviseringsgevinster i FBs organisasjon, men også redusertaktivitet i forhold til budsjett innenfor enkelte områder, hvor vedlikeholdssiden nevnesspesielt. Videre har Forsvarbygg lykkes i å drive inn utestående krav fra 2004 (kr 170mill, relatert til post 24), og total fordringssaldo ved årsskiftet relatert til post 24 utgjørnå i underkant av kr 9 mill. Motsvarende leverandørgjeld ved årsskiftet utgjør kr 95 mill,som vurderes å være et normalt nivå, omsetningen tatt i betraktning.Kapittel 1710/post 47Forsvarsbyggs kontantresultat, kapittel 1710 / investeringspost 47, viser pr 31.12.05 etresultat på kr 1.269,8 mill, mot en ramme på kr 1.394,8 mill, ref IVB/PET nr 3.Forsvarsbygg har i 2005 styrt mot en ramme på post 47 på kr 1.224 mill, etter enreduksjon ifht St prp 1 på kr 135 mill, ref IVB/PET nr 1. Gjenanskaffelse av EBA har i enperiode vært noe lavt prioritert, til fordel for øvrige prioriterte omstillingsprosjekterinnen sektoren. I forbindelse med omgrupperingen 2005 fant man imidlertid rom for åøke rammen med kr 170 mill. til kr 1.394 mill, slik at investeringsbehov for å bedretilstanden og sammensetningen i bygningsmassen kan møtes.Styrkingen av post 47 i omgrupperingen kom for sent til at Forsvarsbygg kunne omsettealle ressursene i 2005 på en planmessig god måte. Mindreforbruket på kr 125 mill søkesderfor overført til gjenanskaffelsestiltak i regnskapsåret 2006.Kapittel 4710/post 47Forsvarsbyggs kontantresultat, kapittel 4710 / inntektspost 47, viser pr 31.12.05 et67

esultat på kr 405,8 mill, mot et krav på kr 402,6 mill.Resultatkravet på kr 402,6 mill er opprettholdt gjennom året, og Skifte Eiendomsprognose har vært i samsvar med dette. Tett oppfølgning av risiko og likviditet ienkeltprosjektene gjennom året, og spesielt de siste par månedene sørget for atresultatet ble oppnådd. Utestående forfalte fordringer ved årsskiftet utgjør kr 2,5 mill.Resultatoppstilling (tall i 1.000)KAP 1710/24 DRIFTSINNTEKTER IVB m/PET 2005 2004Honorarinntekt 195 062 240 880Leieinntekter 1 500 176 1 605 101Inntekter driftsavtaler 550 040 519 189Inntekter renhold 170 298 200 359Inntekter tilleggstjenester 238 044 225 692Inntekter investeringsprosjekter 346 538 290 178Gevinst ved salg av eiendeler* 2 293 911 040Totalt driftsinntekter 3 002 453 3 992 439KAP 1710/24 DRIFTSUTGIFTERVare- og tjenestekjøp investeringer 361 172 628 722Leie av eiendommer 187 523 189 324Vare- og tjenestekjøp FDVU 595 300 779 911Lønnskostnad 642 421 729 584Annen driftskostnad 651 750 596 206Netto belastning/godskrift andre poster* -155 296 518 875Netto Finansresultat 280 -127Totalt driftsutgifter 2 283 152 3 442 495Driftsresultat 489 000 719 301 549 944Avsatt til reguleringsfond (50 000) 230 301 0KAP 1710/24 Resultat til overføring FD 489 000 489 000 549 944KAP 1710/47 NYBYGG OG NYANLEGG 1 394 800 1 269 826 1 520 096KAP 4710/47 SALG EBA 402 600 405 804 518 875*) Endret regnskapsprinsipp. Salg EBA føres ikke via post 24 i 2005.KonklusjonTallene viser at Forsvarsbygg i 2005 har levert kontantresultater i tråd med krav på alleposter. Rapporteringen gjennom året har vist at organisasjonen har etablertvelfungerende systemer og rutiner for den løpende økonomioppfølgningen, som har gittseg utslag i stabil styring mot de forutsatte mål.68

EiendomsstatistikkEiendommer, bygg og anleggStørste etablissementEiendommer, bygg og anlegg (per 31.12.05) fordelt på markedsområderBygningsmasse (kvm BTA, per 31.12.05), fordelt på markedsområder og EBA-kategoriArealstatus og utviklingBygningsmasse per EBA-kategoriBygg etter størrelseByggeår (kvm BTA)Avhendet areal69

Eiendommer, bygg og anleggNeste »2005 2004 EndringerEtablissementEtablissement med bygg og anlegg 1223 stk 1 339 stk -116 stkEtablissement uten bygg og anlegg 680 stk 705 stk -25 stkEtablissement, totalt 1 903 stk 2 044 stk -141 stkGrunneiendommerEide eiendommer 375 141 daa 386 394 daa -11 253 daaLeide eiendommer 897 757 daa 980 466 daa -11 253 daaEiendommer, totalt1 272 898 daa 1 366 860 daa -93 962 daaBygg og anleggBygg 14 448 stk 15 664 stk -1 216 stkBygg og anlegg 20 427 stk 21 943 stk -1 516 stkBrutto bygningsmasse 4985 605 m 2 5408 427 m 2 -422 822 m 270

Største etablissement« Forrige Neste »Areal (m 2 BTA)HAAKONSVERN 184 140RENA LEIR 167 097SETERMOEN 164 330BODØ HOVEDFLYSTASJON 164 057BARDUFOSS 139 628RYGGE HOVEDFLYSTASJON 117 551ØRLAND HOVEDFLYSTASJON 116 033ANDØYA FLYSTASJON 106 978KARLJOHANSVERN 95 424AKERSHUS FESTNING 91 920HEGGELIA/RUSTA 90 257EVENES FLYPLASS 88 270SESSVOLLMOEN 84 929VÆRNES GARNISON 84 762SKJOLD 82 993KJELLER/LFK 79 711ELVEGÅRDSMOEN 74 186PORSANGMOEN 74 138KOLSÅS 71 292HEISTADMOEN 65 00471

« Forrige Neste »Eiendommer, bygg og anlegg (per 31.12.05) fordelt på markedsområderFMO egenforvaltningNajonalefestningsverkAntallmed byggEtablissement Grunneiendom ByggAntalluten byggAntalltotaltEid (m 2 ) Leid (m 2 ) Totalt (m 2 ) Antall Totalt Herav utrangert(m 2 )57 50 54515 12 27 4 432 121 5 000 4 437 121 342 145 383 611MO Finnmark 112 38 150 8 300 884 376 594 215 384 895 098 1 312 240 452 70 541MO Midt-Troms 140 839 273 205 44 963 759 134 611 649 179 575 408 2 168 817 127 152 628MO Hålogaland 83 44 127 38 721 291 7 726 006 46 447 296 1 171 474 153 111 365MO Bodø 96 51 147 19 319 483 584 481 19 903 964 795 313 433 29 102MO Stavanger 153 62 215 23 911 743 33 328 886 57 240 629 1 303 336 504 80 581MO Bergen 86 71 157 11 282 175 69 729 109 81 011 284 1 344 411 928 60 080MO Trøndelag 227 154 381 27 274 276 52 697 719 79 971 995 1 692 539 930 114 408MO Oslo 51 6 57 2 404 051 9 635 2 413 686 595 376 298 19 488MO Østlandet 71 43 114 132 298 400 166 466 686 298 765 086 1 273 422 276 43 568MO Oslofjord 189 134 323 62 233 514 56 003 347 118 236 861 2 396 857 578 220 349Sum 1 223 680 1 903 375 141 696 897 756 733 1 272 898 429 14 448 4 985 605 902 72172

« Forrige Neste »Bygningsmasse (kvm BTA, per 31.12.05), fordelt på markedsområder ogEBA-kategoriMarkedsområde Totalt Adm- og Velferds- og Forlegningerstabsanlegg fritidsanlegg og messerFMO egenforvaltningNajonalefestningsverkBoligerLager ogvedlikeholdsanleggBasisanlegg UtdanningsogøvingsanleggStrids- ogforsvarsanlegg50 545 29 629 0 0 0 2 903 694 812 8 394 8 113145 383 13 688 12 413 34 476 6 880 29 052 659 14 513 14 997 18 705MO Finnmark 240 452 23 109 14 656 48 753 45 853 60 509 2 658 7 474 33 579 3 861MO Midt-Troms 917 127 68 554 16 119 161 903 93 327 266 251 27 238 13 414 163 707 6 613MO Hålogaland 474 153 39 591 11 790 72 666 36 311 125 704 8 615 4 290 167 851 7 335MO Bodø 313 433 22 145 3 347 37 109 32 402 72 607 3 281 5 019 129 146 8 377MO Stavanger 336 504 40 507 15 012 78 702 26 414 70 684 5 134 13 880 82 040 4 131MO Bergen 411 928 47 698 10 015 56 169 26 217 103 661 14 281 38 116 109 836 5 935MO Trøndelag 539 930 50 999 11 876 78 236 25 716 243 634 1 740 13 215 102 592 11 922MO Oslo 376 298 146 038 9 582 80 142 42 530 35 995 6 656 23 233 16 061 16 062MO Østlandet 422 276 55 786 9 891 75 596 32 590 163 712 940 44 369 28 153 11 239MO Oslofjord 857 578 100 957 17 185 126 358 62 420 347 381 9 504 29 833 110 182 53 758Sum 4 985 605 638 701 131 886 850 110 430 659 1 522 093 81 399 208 168 966 538 156 051AndreEBA73

Arealstatus og utvikling« Forrige Neste »31.03.2005 30.06.2005 30.09.2005 31.12.2005Hær 638 685 614 687 595 043 593 880Luft 414 244 397 358 391 719 390 856Sjø 183 408 187 542 191 449 175 959HV 305 237 289 137 232 084 225 197FLO 1 753 609 1 745 154 1 717 449 1 692 906FOHK 151 302 172 510 136 404 152 766Øvrig FMO 496 795 484 478 474 445 461 476SUM FMO 3 943 280 3 890 865 3 738 593 3 693 040FD 13 938 13 938 13 938 13 938FFI 34 915 34 915 35 084 35 084NSM 5 066 5 066 5 066 5 066SUM Øvrig Forsvar 53 919 53 919 54 088 54 088Felles infrastruktur 22 145 21 315 21 033 21 027Utleid Sivilt 31 582 33 576 34 769 32 609SUM UTLEID 4 050 926 3 999 675 3 848 484 3 800 764FB Egen Bruk 76 516 77 555 75 204 72 368MO Under rehabilitering 25 830 34 079 25 784 27 558MO Ledig Areal 12 671 5 938 3 236 15 748FBU Prosjekt 3 867 3 867 3 867 3 867SUM Forvaltet, ikke utleid 42 368 43 883 32 886 47 172SUM FORVALTET 4 169 810 4 121 113 3 956 573 3 920 304Nasjonale Festningsverk 132 724 132 911 156 804 162 580Skifte Eiendom 1 064 427 1 036 059 1 142 063 902 721SUM Utrangert 1 197 151 1 168 970 1 298 867 1 065 301SUM TOTALT 5 366 961 5 290 083 5 255 440 4 985 60574

Bygningsmasse per EBA-kategori« Forrige Neste »EBA-kategori Antall BA Areal (m² BTA) AndelAdministrasjons- og stabsanlegg 930 638 701 12,8 %Velferds- og fritidsanlegg 299 131 886 2,6 %Forlegninger og messer 811 850 110 17,1 %Boliger 2 329 430 659 8,6 %Lager- og vedlikeholdsanlegg 3 517 1 522 093 30,5 %Basisanlegg 4 005 81 399 1,6 %Utdannings- og øvingsanlegg 856 208 168 4,2 %Strids- og forsvarsanlegg 5 968 966 538 19,4 %Andre EBA 1 712 156 051 3,1 %Total 20 427 4 985 605 100,0 %75

Bygg etter størrelse« Forrige Neste »Størrelse m 2Antall bygg=10 000 2914 44876

Byggeår (kvm BTA)« Forrige Neste »Byggeår Antall bygg m 2 BTAFør 1800 118 88 7891800-1850 62 42 6261851-1900 242 135 2751901-1920 269 87 4541921-1940 857 291 8501941-1960 3 391 1 305 1371961-1980 4 181 1 091 0881981-2000 4 595 1 654 716Etter 2000 402 231 388Ukjent 331 57 28114 448 4 985 60577

Avhendet areal« Forrige2005 2004Antall BA m² BTA Antall BA m² BTAFMO egen forvaltning 3 394MO Finnmark 31 5 346 169 5 845MO Midt-Troms 128 33456 198 51 136MO Hålogaland 58 20867 223 14 938MO Bodø 43 9 068 115 35 757MO Stavanger 82 13 688 317 59 936MO Bergen 85 17 114 170 18 294MO Trøndelag 166 83 728 238 61 666MO Oslo 25 33 576 29 9 154MO Østlandet 277 73 731 100 5 796MO Oslofjord 500 161 621 404 122 086Sum 1 395 452 195 1 966 385 00278