Angstlidelser – kliniske retningslinjer for utredning og ... - Helsetilsynet

Utredningsserien 4:99Differensialdiagnostikk og komorbiditetPanikkanfallenes somatiske karakter får ofte pasienten til å søke hjelp i detsomatiske helsevesen. Differensialdiagnostikk kan gjelde kardiovaskulære (veddebut med hjertebank i høyere alder bør man nøye overveie somatisk sjukdom),nevrologiske (svimmelhet og uvirkelighetsfølelse dominerer ikke sjeldenopplevelsen av panikkanfall), gastrointestinale (panikkanfall kan manifestereseg i form av kvalme, brekninger og diare), luftveis- og endokrine sykdommer.Ved anfall med uklare somatiske symptomer hos yngre mennesker, bør manvurdere diagnosen panikklidelse.Man bør tenke på andre angstlidelser, både som differensialdiagnoser og somkomorbide lidelser. Risikoen for å rammes av depresjoner er høy.Differensialdiagnostisk bør man også være oppmerksom på andre psykiskelidelser der angst inngår i symptombildet, for eksempel depresjon, hypokondri,somatiseringslidelse, dramatiserende eller emosjonelt ustabilpersonlighetsforstyrrelse, psykotiske lidelser, hyperkinetiske forstyrrelser, samtangst i tilslutning til misbruk.Panikklidelse er ikke knyttet til noe spesifikt personlighetsmønster, menprognosen er dårligere og behandlingen er vanskeligere å gjennomføre dersompasienten også har personlighetsforstyrrelse.BehandlingTilnærmingsmåteSpesielt innledningsvis oppleves panikkanfall ofte som tegn på alvorligkroppslig sykdom. Angstens irrasjonelle karakter er i seg selv angstskapende.Pasienten har derfor mye å vinne på å få kunnskap om lidelsen og densbehandling. En lyttende tilnærmingsmåte gjør det lettere for pasienten å giuttrykk for sin uro og sine tanker om hva som kan ligge bak angsten. En dialogbør føres om hvordan det generelle i lidelsen veves in i pasientens livshistorie.Når utløsende faktorer kan identifiseres, bør disse bearbeides. Dette er spesieltviktig om man kommer til relativt kort tid etter at symptomene startet. Om detforeligger misbruk av stoff, medikamenter eller alkohol, må pasienten i førsteomgang få dette noenlunde under kontroll.Hva kan pasientene gjøre på egen hånd:Fysisk trening kan medføre en forbigående stigning i angstnivå, men sjeldenpanikkanfall. For motiverte pasienter kan regelmessig fysisk aktivitet,kombinert med en nøye gjennomgang av de kroppslige reaksjoner undertrening, være en nyttig selvhjelpsstrategi, spesielt med tanke på de kroppsligeangstsymptomene.Kosthold: For pasienter med høyt inntak av kaffein (kaffe, te, Cola m.m.) kanreduksjon av dette være av stor verdi.Psykologisk behandlingAnvendt avslapping (applied relaxation)Tradisjonell progressiv avspenning kan ikke så lett tilpasses ved hurtigoppstående panikkanfall. Derfor har man utviklet en teknikk kalt anvendtavslapping, der pasienten lærer seg å slappe raskt av mentalt og muskulært vedførste tegn på angstanfall.13