gemini på pdf - NTNU

FØL FORMENE
Geometrien brukast til å beskrive flater og rom. Men han
kan òg gi blinde barn betre forståing av fysiske omgivnader.
MATEMATIKK GEOMETRI • SYNSHEMMING
TEKST: Lars Martin Hjorthol
KONTAKT: Oliv Klingenberg, Matematikksenteret, NTNU
TLF: 73 55 11 23
E-POST: oliv.klingenberg@matematikksenteret.no
Tenk deg at du kjem inn i eit stupmørkt
rom. Du ser korkje veggar eller
tak. Likevel har du eit slags indre bilete
av korleis rommet sannsynlegvis
ser ut, kva for ei grunnform det har.
Du kan «føle» forma, ut frå tidlegare erfaringar.
Men ein som er født blind, har ikkje dei
same erfaringane.
Å FORSTÅ ROM • Oliv Klingenberg har mange
års praksis som lærar for blinde og svaksynte.
Ho har særleg undervist i matematikk, og dermed
også i geometri. Nå pendlar ho mellom
jobb ved Tambartun kompetansesenter for
synshemma i Melhus og doktorgradsstudium
ved NTNU.
– Vi har heile tida høyrt at geometri er altfor
vanskeleg å lære for blinde. Eg har stilt meg
spørsmålet om det kanskje er motsett. Kanskje
vi tvert om kan bruke geometrien for å hjelpe
blinde til å forstå rom og former i det verkelege
livet, og dermed gjere det lettare for dei å orientere
seg, seier hun.
– Eg veit frå min eigen praksis at barn som er
født blinde, har vanskeleg for å forstå rom. Dei
kan lære at eit ark papir er rektangulært. Men å
overføre det til å forstå at det rektangulære
også er grunnforma for eit rom, kan vere vanskelig.
DEI VANSKELEGE PREPOSISJONANE • Betre
forståing av rom og former gjer det lettare for
blinde å orientere seg. Men det vil òg auke
språkforståinga, meiner Klingenberg.
– Berre tenk på preposisjonsbruk. Vi seier
«ved enden av bordet», «bak pulten», «rundt
hjørnet». For blinde kan det vere vanskeleg å
16
forstå kor ein gjenstand er i forhold til ein annan,
når djupn, distanse og retning er vage omgrep,
forklarar ho.
Ho illustrerer med å fortelje om ein blind
kollega som hadde vanskeleg for å godta uttrykket
«bak på tastaturet». For det er jo ulogisk
at det er «bak» når han granngiveleg måtte
strekke armane fram for å komme dit.
Og ho fortel om blinde, skoleflinke «Maria»,
som hadde punktskriftbøkene sine i ei eiga
hylle. Ho henta sjølv bøker i hylla nesten kvar
time. Ein gong skulle dei ut og ake, og læraren
fortalte klassen at akebretta sto i ei kasse ved
enden av Marias hylle.
– Eg såg på Maria, og så at ho ikkje skjønte
kor det var. Då eg spurte kvifor, svara ho
med å seie at hylla har jo så mange kantar.
Reaksjonen kan vere typisk for mange blinde,
som har vanskeleg for å forstå grunnforma til
ein gjenstand. Dermed har hylla berre mange
kantar og berre framsider.
BRUKTE HEILE KROPPEN • Arbeidet med geometri
og romsans starta på Tambartun for eit
par år sidan, med eit elevkurs i matematikk for
elevar på fjerde og femte trinn, 10–11 år gamle.
Dei hadde matematikk om føremiddagen og
gymnastikk om ettermiddagen.
– Aktivitetane var planlagt slik at elevane
skulle hjelpast til å forstå eigenskapane til former,
seier Klingenberg.
– Vi laga oppgåver med fokus på å få ungane
til å forstå linjer. Parallelle linjer, kryssande
linjer, linjer som danna vinklar. Den siste
dagen på kurset tok vi ungane med i gymsalen
og ga dei beskjed om at dei var matematikarar.
Dei skulle gå inn i rommet, beskrive
gjenstandane og seie kva slags geometrisk figur
det var.
– Dei flinkaste brukte heile kroppen til å utforske
gjenstandane. De omfamna gjenstandane,
sklei på skråformer, fann vippepunkt og
balanserte, låg på gjenstandane og imiterte
forma med kroppen. Det var akkurat som om
gemini • nr. 4 • desember 2009
dei kunne kjenne forma inni kroppen, fortel
forskaren.
DET VESLE OG DET STORE ROMMET • Hjerneforsking
syner at det er ulike område i hjernen
som er knytt til mikrorommet og til makrorommet,
til det vesle og til det store formatet.
Eller sagt på ein annan måte: den modellen eller
figuren eleven har føre seg på pulten, og dei
same formene i det verkelege livet.
– Hos sjåande bidreg synet til å binde saman
hjernens arbeid med det store og det vesle formatet,
til å kjenne igjen dei små formene også i
det store rommet, og forstå grunnformene.
Men hos blinde må vi jobbe bevisst med å binde
saman dei to formata.
– Mitt arbeid handlar om å få dei til å forstå
overgangen frå det vesle formatet til det store.
Oppleve former, skjønne eigenskapane og definere
samanhenger.
FJERNT FRÅ VERKELEGHEITA • Klingenberg
viser til forsking som syner at det er viktig å
jobbe systematisk med denne samanhengen
også for sjåande elever. Systematisk arbeid
med å forstå eigenskapar ved former både i det
vesle og i det store formatet gir eit godt grunnlag
for ein meir teoretisk geometri på ungdomstrinnet
og vidaregåande nivå. Det gjer
geometrien lettare å begripe.
– Det er fleire forskarar som meiner at for
mykje av geometriundervisninga går føre seg i
det vesle formatet, på pulten, seier Klingenberg.
Og det er jo litt paradoksalt for ein vitskap
som opphavleg ble utvikla som ein metode for
oppmåling av jordstykke, for måling av flater
og rom. Dei figurane elevane har føre seg på
pulten, blir så abstrakte at de opplevast som
fjernt frå den verkelegheita dei ein gong vart
laga for å beskrive.
Oliv Klingenberg trur det blir lettare å forstå
geometrien, både for blinde og for sjåande, dersom
den også vert teken tilbake til det store
rommet. ■