FLAGGSKIP ME To miljøaktivister blir til i stål. De er gassdrevne søsterskip og får lastebåtnæringas reineste ånde! 22 <strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 Foto: Gasnor AS
D FRISK PUST MILJØ SKIPSFART • GASSMOTORER TEKST: Svein Tønseth KONTAKT: Per Magne Einang, MARINTEK TLF: 930 59 823 E-POST: per.einang@marintek.sintef.no Drosjen fra Bergen tar meg forbi storslåtte bolighus i høstkledde, gylne hager. I blekt sollys går turen gjennom forsteder som har huset mer enn én skipsreder. Vi stanser <strong>på</strong> tunet foran en gammel sveitservilla. Velholdt, mørkebrun og ærverdig. Vegg i vegg ligger et lavt og moderne kontorbygg i rødmalt tre: fødestue 1 i landet som snart skal sette tidenes første gassdrevne lastebåter til verden. Vordende avkom er to søsterskip, med Bergens-bydelen Paradis som postadresse. Verdensnyheter før de er født! Duoen skal vise at det er praktisk mulig å gjøre handelsflåtens utskjelte eksosutslipp mye reinere, ved å gå fra olje til naturgass som drivstoff. Villaen er representasjonslokaler for rederimiljøet som har stått for unnfangelsen. Mellom brystpanel av eik, med utskårne motiv fra sagatida, får jeg se datagrafikk av fartøyene slik de skal bli. I design signert Rolls Royce! Ennå er søstrene <strong>på</strong> fosterstadiet. De vokser gradvis, ved et verft i India. Ferdige skal skipene inngå i RoRo-familien («roll-on-roll-off»). I 2011 blir det dåp – av to barn som altså ikke blir helt som de andre i klassen. FRASPARK PA PROPELLEN • Rett nok har Norge, og bare vi, alt en liten gassdrevet kystflåte: ni ferger, fire supply-skip, en kystvaktbåt og en tanker som frakter flytende nedkjølt naturgass (LNG). Men de to RoRo-skipene blir først i verden med gassmotor koblet rett <strong>på</strong> propellen. Det gir mindre utslipp til luft enn om de fikk gasselektrisk framdrift som gassfergene (gassmotor gir el, elektromotor driver ferga fram) og de andre pionerbåtene. Søsterskipene er også de første som bygges for å gå <strong>på</strong> naturgass i vanlig godstrafikk. Her er vilkårene andre enn for pionerene: Fergene, for eksempel, er subsidiert av staten. Dessuten må lasteskip i større grad enn pionerskipene ta ut full effekt av motoren hele tiden. God driftsøkonomi <strong>på</strong> lastebåter krever god utnyttelse av drivstoffet. Det oppnås når man unngår å gå via el-motor. Og søstrene blir ikke alene i sin art med norsk flagg. Det får du se når du blar om. REINERE UTPUST • Til framdrift får duoen hjerter og lunger i form av hver sin norskproduserte gassmotor. I kjølvannet følger flere miljøgevinster: Utslippet av miljø- og helseskadelige nitrogenoksider (NOx) (se faktarute <strong>på</strong> side 25) blir fattige ti prosent av det de oljedrevne venninnene puster ut. Mens de oljebaserte konkurrentene slipper ut svovelgasser og partikler, er disse utslippstypene tilnærmet lik null når gass er drivstoff. Og ikke NOx med det. Gevinst blir det også <strong>på</strong> klimagassida. Netto CO2-utslipp fra disse gassdrevne skipene blir rundt 15 prosent lavere enn fra oljedrevne skip. Dette ifølge forskere som har tatt høyde for utslipp av uforbrent metan (aggressiv klimagass) fra pipa <strong>på</strong> gassskip. Med naturgass unngås dessuten sotutslippet som oljeforbrenning gir. Sot bidrar ifølge miljøeksperter til oppvarming i nordområdene fordi sorte partikler tar opp varme når de havner <strong>på</strong> is og snø. Like fullt: I sin tømmervilla sitter opphavet til de to RoRo-skipene og vet at miljøbevegelsen ikke er helt fornøyd. MER FAMILIE • Båtene får jo fortsatt et utslipp av klimagasser. – Men det beste må ikke bli det godes fiende. Vi får bukt med tre av de fire komponentene i luftforurensning fra skip, og den fjerde krymper vi, sier skipsreder Johan Hvide over møtebordet av gyllent tre, side om side med kollega Ole Sævild. Sistnevnte er sjef i Sea-Cargo, rederiet som skal operere de to gassdrevne båtene i sin RoRo-fart i Nordsjøbassenget. Hvide er sammen med Lars Helge Kyrkjebø reder i morselskapet Seatrans, den største eieren i Sea- Cargo. Vertene mine sier de ser gassdrift som den mest fornuftige framtidsveien handelsflåten kan velge. Ikke bare for miljøets del. Men også med tanke <strong>på</strong> bunnlinja i regnskapet bare om noen få år. Ifølge Sævild ønsker Sea-Cargo etter hvert å erstatte hele dagens flåte <strong>på</strong> sju RoRo-skip med gassdrevne fartøy. Og makkerne Hvide/ Sævild deler raust æren med andre for de første gasskipene. Her er det ytt viktig fødselshjelp fra Sjøfartsdirektoratet og Veritas gjennom utvikling av regelverk, <strong>på</strong>peker de to. Jeg får også høre om grønne gener i maskinrommet, levert av Rolls Royce Marine i Bergen. Og om barselpenger fra Næringslivets NOx-fond. – Hva var starten <strong>på</strong> det hele? – En telefon fra Per Magne Einang ved MARINTEK. Han ville ha oss med i programmet BigLNG som Forskningsrådet støttet og som han koordinerte. Det var sånn alt dette kom i gang, sier skipsreder Johan Hvide, som legger til at Seatrans fikk lederansvaret i BigLNG. Dermed over til Per Magne Einang i Trondheim. Tydeligvis skipenes bestefar! UTHOLDENDE FARFAR • Fra SINTEF-instituttet MARINTEK har sunnmøringen vært med <strong>på</strong> å utvikle motoren de to skipene skal ha. Han fikk utfordringen gassmotorer i fanget som fersk maskiningeniør og forsker alt i 1980. Sammen med motorfabrikkene Bergen Diesel (seinere Ulstein Bergen, nå Rolls Royce Marine) og finske Wärtsilä har Einang utviklet flere gassmotortyper som i dag brukes til kraftproduksjon offshore og <strong>på</strong> land, pluss til framdrift i LNG-tankskip. Han og kolleger ved MARINTEK satte også sitt preg <strong>på</strong> gassdrevne bussmotorer som Volvo og Scania fikk introdusert rundt om i verden. I tillegg har Einang sin del av æren for Norges gassferger. – Vi så tidlig for oss gassmotorer også i lasteskip. Grunnet lav oljepris <strong>på</strong> 90-tallet ga vi ideen «timeout». Men ved MARINTEK bestemte vi oss for å holde ut. Einang brukte tida blant annet til å lage en utredning for Enova som viste at LNG kan leveres kostnadseffektivt langs kysten. Uten gass, ingen gassdrevne lasteskip! Studien bidro til at småskala distribusjon av LNG er i gang <strong>på</strong> norskekysten. Og så: Grunnet høy oljepris fikk MARINTEK sjansen til å jobbe for gassdrevne lasteskip. <strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009 23 w
Change language