gemini på pdf - NTNU

More documents

Recommendations

Info

Foto: Scanpix ■ TEMA: KLIMAPOLITIKK som kan gi CO 2 -kutt som monner fram til 2020, den såkalte ENKL-planen: • Fase ut all oljefyring. • Elektrifisere 20 prosent av bilparken. • Elektrifisere 25 prosent av olje- og gassvirksomheten på sokkelen. • Installere karbonfangst og lagring på seks industrielle punktutslipp. • Intensivere arbeidet med energieffektivisering. Disse tiltakene vil til sammen gi et kutt på 16 millioner tonn CO 2 innen 2020, i tråd med kravene i Stortingets klimaforlik. Tiltakene vil kreve økt produksjon av fornybar energi. Aam, Bysveen og Randers foreslo også tiltak for betydelig økning av fornybar energi, både strøm, varme og biodrivstoff. Dessuten en kraftig økning i produksjon av vann- og vindkraft til eksport. – Men dersom planen skal gjennomføres, krever det at politikerne er villige til å bruke statlige påbud og finansiering. De må for eksempel vedta et forbud mot oljefyr fra et eller annet tidspunkt, og gi påbud om elektrifisering for nye anlegg og store ombygginger på sokkelen. Påbud og forskrifter er også nødvendig for å få opp tempoet i energieffektivisering i bygg og industri. Den samlede kostnaden for å realisere planen vil ligge rundt én prosent av BNP. Det burde være overkommelig. Og det kan fort bli langt dyrere å vente og se, sier Aam. – Norge burde ha spesielle forpliktelser i forhold til teknologiutvikling, vi som har tjent oss søkkrike på olje og gass, legger han til. TIDA MÅ NED • Mye av forskningen nå går ut på å få ned prisen og øke anvendeligheten av nye energiformer, for både sol-, vind- og 2. generasjons bioenergi. GA GODE RÅD – MEN DYRE Erik Lindeberg og kolleger ved SINTEF foreslo alt for 20 år siden en rekke konkrete og smarte tiltak for å redusere norske utslipp. De færreste er satt ut i livet – først og fremst av økonomiske årsaker, mener forskeren. – Det haster med å få ting ut, korte ned tida fra labversjoner til demoversjoner i full skala, sier Aam, og høres utålmodig ut. Men han synes heller ikke det er rart at det har tatt tid. – Når ble folk flest virkelig oppmerksomme på klimatrusselen? De siste par årene? Det er nok bare det politiske presset nedenfra som duger, at politikerne føler press på at de ikke blir valgt hvis de ikke gjør noe med klimatrusselen. Kanskje 20 år ikke er så lang tid for at dette spørsmålet skal modne? «POLITISKE TEKNOLOGIER» • CenSES-professor Marianne Ryghaug advarer mot å tro at det bare er å pøse på med mer teknologiutvikling. Klimaproblemet krever nytenkning om samfunnsutviklingen. Og da bør samfunnsvitere, også andre enn økonomene, kjenne sin besøkelsestid. For det er også et spørsmål om hvilke politiske teknologier som må til. – Klimaproblemet viser nødvendigheten av å tenke nytt i forhold til virkemidler. De tradisjonelle verktøyene innenfor økonomifaget har ikke vist seg særlig egnet til å løse problemet. Det er heller ikke nok å satse ensidig på teknologiutvikling. Også samfunnsvitere må 36 gemini • nr. 4 • desember 2009 på banen med nye oppfinnelser. Kall dem gjerne «sosiale innovasjoner» eller «politiske teknologier» som gjør det mulig å utvikle kunnskap om hvordan gode teknologier kan brukes i utviklingen av et bedre og mer miljøvennlig samfunn, sier Ryghaug. Politiske teknologier i denne sammenhengen kan være framgangsmåter for dialoger, høringer, framtidsverksteder og lignende prosesser for å synliggjøre motforestillinger og få en mer konstruktiv debatt. Motstanden mot mange vindkraftprosjekter er et typisk eksempel på hva som kan skje når befolkningen ikke tas med på råd, mener hun. – Befolkningen må involveres i teknologiutviklingen. De skal høres, deres stemme skal telle. Det er en forutsetning for at den skal bli vellykket, sier Marianne Ryghaug. MÅNELANDINGEN • Vi kommer ikke utenom månelandingen som statsminister Jens Stoltenberg lanserte i sin nyttårstale i 2007: et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO 2 på Mongstad. Etter planen skal det stå ferdig i 2014. Fangst og lagring av CO 2 , forkortet CCS, er det store unntaket fra de markedsbaserte virke- KVOTER ER BIG BUSINESS I EU ble det i fjor omsatt kvoter tilsvarende 1600 millioner tonn CO 2, til ca. 30 euro per tonn. Effekten av systemet undergraves av gratiskvoter til forurensende industri. Det er også vanskelig å sikre at kvoter som selges fra utviklingsland uten utslippsforpliktelser, fører til reelle utslippskutt. Foto: Thor Nielsen
midlene i klimapolitikken. Regjeringen går inn og satser et til nå ukjent antall milliarder kroner på et stort teknologiprosjekt med usikker effekt, for å utvikle en teknologi som kan ha stor global betydning, først og fremst for verdens mange kullkraftverk. Meningene om milliardsatsingen er delte. SINTEF-forsker Audun Ruud er ikke særlig entusiastisk. – Det blir lett en motsetning mellom å være klimapådriver og samtidig storeksportør av olje og gass. Kanskje vi må våge å ta et valg, og redusere utvinningstakten. I stedet forsøker vi å få til begge deler gjennom CCS. Men det er en end of pipe-løsning, en renseteknologi som skal legitimere fortsatt oljeproduksjon. Fornybar energi kan da lett bli svekket. CCS betyr å satse på feil hest, på fossilt brennstoff. Det viktigste er å komme over på energikilder som varer evig, mener Ruud. Knut Alfsen fra Cicero er enig i at CCS for så vidt er en end of pipe-løsning. – Men se på Kina. I løpet av de nærmeste tiårene skal landet bygge mer urban infrastruktur enn det som er gjort i hele menneskehetens historie til nå. Det betyr et enormt behov for stål og sement – og energi. Jeg ser ingen annen måte å få det til på, enn med CCS, sier Alfsen. – Månelandingen på Mongstad blir dyr. Vanvittig dyr, om en ser på prisen per tonn lagret CO 2 . Men her er det snakk om teknologiutvikling. Skal en lære noe, må en også tørre å feile. Og er det noen som har råd til å prøve og feile, er det Norge. Erik Lindeberg fra SINTEF ser heller ikke noen vei utenom fangst og lagring av CO 2 . Tvert imot, CCS vil stå for så stor del av de nødvendige utslippskuttene at det vil danne referansepris for andre CO 2 -tiltak, mener han. – De tiltakene som er billigere enn fangst og lagring, vil selvfølgelig komme først. Men de har begrenset kapasitet på kort sikt. Vi vil trenge betydelige reduksjoner allerede de neste tiårene dersom vi skal nå klimamålet om å begrense den globale temperaturøkningen til to grader. Lagringskapasiteten er imidlertid tilstrekkelig til å utgjøre hovedløsningen på klimaproblemet gjennom det som er igjen av den fossile æra. Det vil si flere hundre år, påpeker Lindeberg. KLIMAKUR 2020 • Så hva må til for å kutte utslippene, ikke bare på papiret, men også i virkeligheten? Det skal Stortinget diskutere til neste år. Da skal regjeringen komme tilbake med en vurdering av om klimapolitikken duger til å nå målene i klimaforliket, eller om det trengs sterkere virkemidler. Klimakur 2020 er et samarbeid mellom Statens forurensningstilsyn (SFT), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Vegdirektoratet, Oljedirektoratet og Statistisk sentral- byrå. Dette skal gi regjeringen det faglige grunnlaget for vurderingen. Arbeidet ledes av SFT. Gruppen skal først og fremst vurdere behovet for nye eller endrede virkemidler i norsk klimapolitikk, men også utviklingen i kvoteprisen fram til 2020. – Vi regner med at kvoteprisene vil kunne stige til rundt 40 euro i 2020, og øke kraftig i årene etterpå. Men for å nå målene i klimaforliket trenger vi tiltak som er dyrere enn den kvoteprisen vi kan forvente fram til 2020, sier Audun Rosland. Han er prosjektleder for Klimakur 2020 og for øvrig et sentralt medlem av den norske forhandlingsdelegasjonen i de internasjonale klimaforhandlingene. Han minner om at 2020 er en mellomstasjon. – Skal verden unngå de farligste klimaendringene, må vi trolig ned på to tonn CO 2 per innbygger innen 2050. Den nye teknologien vi trenger for å komme dit, vil ha oppstartkostnader som ligger betydelig høyere enn kvoteprisene. PARTNERSKAP MED INDUSTRIEN • Rosland ser behovet for flere virkemidler enn et kvotesystem. I industrien kan for eksempel kvotesystemet kombineres med teknologikrav og klimafond, der industrien forplikter seg til å nå bestemte mål. Samtidig må staten inn med midler for å støtte teknologi med betydelige oppstartkostnader, for eksempel CO 2 -håndtering. Veitrafikken er et annet problembarn. – I et rikt land som Norge er betalingsvilligheten for å få kjøre bil stor. Vi trenger derfor styringseffektive virkemidler, både for å redusere transportbehovet og øke andelen elbiler og biodrivstoff. Bygningssektoren bør regne med langt strengere reguleringer av energiforbruk. – Skal vi nå klimaforlikets mål, vil det i 2020 høyst sannsynlig ikke lenger være aktuelt å bruke fossil energi til oppvarming, sier Rosland. Han var medansvarlig for SFTs første klimaplan, som kom i 1990. Utfasing av oljefyr ble allerede da ført opp som ett av de billigste og mest effektive tiltakene for å få ned utslippene. Men det var ikke politisk vilje til å gjennomføre tilstrekkelig styringseffektive virkemidler på 90-tallet, konstaterer han. – Skal vi kunne nå klimamålene, må vi nok være villige til å snu alle steiner, også vurdere kombinasjoner av avgifter og påbud. Kanskje vi ikke skal være så redde for dobbeltreguleringer. Vi trenger virkemidler som virker, på toppen av og i tillegg til kvotesystemet, sier Rosland. Klimakur 2020 skal legge fram sin utredning i februar. Den vil ikke inneholde klare anbefalinger med to streker under, understreker Rosland. – Vi skal presentere ulike menyer og klar- KUTT SOM MONNER ENKL-planen foreslår fem konkrete tiltak før år 2020: Fase ut all oljefyring Elektrifisere 20 prosent av bilparken Elektrifisere 25 prosent av olje- og gassvirksomheten på sokkelen Installere karbonfangst og lagring på seks industrielle punktutslipp Intensivere arbeidet med energieffektivisering Disse elementene var også sentrale i et felles forslag NTNU og SINTEF la fram for politikerne i høst. Her ble det foreslått å bruke ti milliarder kroner årlig fram til 2020, på klimatiltak, forsking og utdanning, og etablering av klimateknologipiloter. gjøre alternativene, inkludert hvor høy kvoteprisen må være. Så blir det opp til politikerne å avgjøre, sier han. Da får vi også se om Stortinget tar sitt eget klimaforlik mer alvorlig enn tidligere vedtatte mål. Eller om norsk klimapolitikk fremdeles skal styres etter mønster av Peer Gynt: «Ja, tenke det; ønske det; ville det med, – – men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke!» ■ gemini • nr. 4 • desember 2009 37
Page 1 and 2: NR. 4 • DESEMBER 2009 FORSKNINGSN
Page 3 and 4: DROPP DET INNHOLD ■ Slipp et tils
Page 5 and 6: Kapitalisme skaper fred En åpen ø
Page 7 and 8: som brukes til oppdrett, er at de h
Page 9 and 10: ut av SINTEF og etablerte bedriften
Page 11 and 12: BRENNENDE IS? Nei, dette er ikke is
Page 13 and 14: YNGEL STARTFÔR • AKVARIER • OP
Page 15 and 16: Foto: Thor Nielsen Skal man lykkes
Page 17 and 18: gemini • nr. 4 • desember 2009
Page 19 and 20: PÅ RMER Nattsvermerens hjerne er m
Page 21 and 22: Mikroskopbilde av nattsvermer med b
Page 23 and 24: D FRISK PUST MILJØ SKIPSFART • G
Page 25 and 26: eder Lawrence Falkeid. Eidsvaag fra
Page 27 and 28: Å SNO SEG det fanst passive damer.
Page 29 and 30: FRA ORD TIL HAMMER BYGG TEKNISKE FO
Page 31 and 32: es limakur gemini • nr. 4 • des
Page 33 and 34: TROR PÅ «RØYKELOVER» - Folk sp
Page 35: opp og eksportere mer norsk naturga
Page 39 and 40: Kraftrefseren ENERGIFORSKER AUDUN R
Page 41 and 42: Gassmolekylene avgir energi i form
Page 43 and 44: Foto: Thor Nielsen/SINTEF Ny oljeut
Page 45 and 46: flere celler og risikerer mindre av
Page 47: Foto: Geir Mogen B-blad Returadress

gemini på pdf - NTNU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?