Under Utdanning 1/2010 - Pedagogstudentene

Deltakerne på konferansen fikk flere gode opplevelser i løpet av helgen, både faglig og sosialt. Ikke bare fikk de delta på flere interessante foredrag,de ble også bedre kjent gjennom lokallagets gode bli-kjent-leker. Blir det like bra neste år, kan vi bare glede oss!«Læring og utvikling; kan skolen hente noe fra toppidretten?» Marit BreivikBreivik var første foredragsholder ut på lørdags morgen, og åpnet dette medå si at som lærer må man bidra til å utvikle andres egenskap, og lære demtil å lede seg selv. Vi er alle oppdratt til å sette grenser for oss selv og forandre, og man må derfor prøve å gå vekk fra disse holdningene. Man skalikke sette grenser for hva andre kan klare. Man skal ikke sette grenser forhva elevene kan klare.Som topptrener for en idrett er det viktig å kartlegge styrker og svakheter,fortalte Breivik. Dette gjøres blant annet i tre steg: Kartlegging avkompetanse; hva kan du? Kartlegging av kvalitet; hvor godt kan du det? Og,kartlegging av kapasitet; hvor mye orker du i øyeblikket og i øyeblikket overtid?Breivik fortsatte så med en setning som skulle definere så godt somhele hennes foredrag.”Ingen fortjener å være med i et bedre team enn det de er villig til åvære med på å skape selv” noe som også kunne overføres til alle settingerhvor man skal forholde seg til andre mennesker, og jobbe sammen meddem. For eksempel: «Ingen fortjener å være med i et bedre kollegium, enndet de er villig til å være med å skape selv.»Breivik sa videre at for å oppnå best mulig resultat må man være hundreprosent tilgjengelig for det som gagner saken i nuet. Man bør bruke sinenergi på det som gagner saken, og på de tingene man kan gjøre noe med.Man må tenke på hva man skal ta ansvar for, og ikke bruke tid og energi påå kritisere andre eller å være ufin. Dersom man blir for fokusert på noe somtapper en for energi, finnes det alternative måter å frigi denne energien på.Marit Breivik kalte dette for et pusteanker: Dra pusten godt ned i magenog pust rolig ut. Eller start en indre dialog med deg selv dersom du er i enstressende situasjon. Dialogen kalte Breivik for SOAL. Stopp, Observer,Aksepter og La det gå. Breivik kom også her med et eksempel som kanvære et problem i sporten; urettferdige dommeravgjørelser. Spillerne kanav og til bli for fokusert på dommerens avgjørelse, og glemme av kampende spiller. Dette gjør at de bruker energi på noe de ikke får gjort noe med,istedenfor å bruke energi på spillet. Dommeren kommer ikke til å forandreavgjørelsen ved at man skriker til ham eller kritiserer avgjørelsen. Man måderfor sette ting litt i perspektiv, sa Breivik. Stopp, og tenk over hvordandu håndterer ting du ikke kan få gjort noe med, og om det er bedre måterå håndtere dette på.Å gi tilbakemelding er også viktig, fortsatte Breivik. Det er tre typer tilbakemeldingsom funker best for å få noen til å yte sitt beste. Det er informativtilbakemelding, eller konstruktiv kritikk som det også kan kalles. Ros;hva var det som var bra med det som nettopp ble gjort, og anerkjennelse,eller det å se hele mennesket uavhengig av en prestasjon. Breivik påpekteogså at vi er oppdratt til å ikke ta imot ros, men å hele tiden finne noe negativtved en positiv kommentar. For eksempel dersom man har kjøpt en nybukse og noen sier ”åh, så fin bukse du har” så er det ofte man svarer ”Ja,men jeg kjøpte den på salg” eller ”Ja, men den er litt stor til meg” istedenforat vi sier ”Takk, jeg synes det samme og det var derfor jeg kjøpte den”.«God, Bedre eller best – lederens valg» Øyvind SørreimeNeste foredrag var ved skoleleder Øyvind Sørreime fra Stavanger. Han begynteforedraget med å sette fokus på hva vår ambisjon som lærere og skoleledereskal være: å yte vårt beste. Han forklarte at lærere er den viktigsteenkeltfaktoren for elevenes læring.Videre fortsatte Sørreime med å komme med en kommentar til den norskeskolen - dens mangler og styrker. I Norge er det blant annet underbrukav læringssituasjoner. Det er mye aktivitet i den norske skolen, men i altforliten grad blir disse aktivitetene omgjort til læringssituasjoner. Norge harogså økt fokus på tidlig innsats og trenger flere og flere lærere med kompetansei begynneropplæring. Mange elever får ikke god nok informasjon omhvordan de ligger an i forhold til læreplanens mål, og får et urealistisk bildeav egen kompetanse, mener Sørreime.Han fortsatte foredraget med å kommentere den konstante målingen avnorske elever og norske skoler som foregår. Ifølge Sørreime gir ikke målingenei seg selv bedre resultater, men det er måten man bruker dem på somkan være et hjelpemiddel. Målingen skal være en kartlegging av hva som erfungerer bra og hva elevene og skolen må jobbe mer med. Når man brukermålinger, som for eksempel den nasjonale prøven, på en slik måte, kan denhjelpe skoler med å bli bedre. Når man derimot bruker nasjonale prøverog andre målinger som en konkurranse skolene og lærerne i mellom, ermålingene til ingen hjelp, sa Sørreime. Offentliggjørelse av resultatene medpåfølgende rangering, vil reprodusere forskjeller, redusere kvaliteten påområder som ikke blir målt og hindre barnehage og skole i å bli en lærendeorganisasjon. Nasjonale prøver kan derfor være både bra og dårlig. De erfungerer godt når de brukes korrekt, nemlig for å utvikle og bedre det somfungerer mindre godt. De blir derimot dårlige når de bare brukes til rangering,fordi dette ofte resulterer i at skolene driller elevene i det de trenger åvite til de nasjonale prøvene, og kun dette.under utdanning 1 • 201014