leser - Moelven Industrier ASA

More documents

Recommendations

Info

Göteborg: Ett av Göteborgs største gatekryss; Korsvägen, har fått et nytt landemerke. Den tre etasjers limtre-fasaden skiller seg klart ut både fra den moderne glassfasaden på Hotel Gothia og de mange teglsteinbygningene som preger denne delen av Göteborg sentrum. De 600.000 besøkende som årlig ventes å passere inngangen til opplevelsesbygget Korsvägen Vetenskapscenter etter at det står ferdig i juni 2001, vil bli imponert over det spektakulære inngangspartiet. Et 16-17 meter langt utspring i limtre fra Moelven Töreboda Limträ AB, er løst med en skjult bærekonstruksjon som Moelven i flere år nå har benyttet i bygging av store trebroer. 8. juni neste år klipper Hans Kungliga Höghet Carl Gustaf snoren. For Moelven Töreboda Limträ AB føyer Korsvägen Vetenskapscenter seg inn i rekken av svært mange prosjekter som limtrefabrikken ved Göta Kanal har på samvittigheten siden fabrikken startet i 1919. Selskapet har også langt flere større prosjekter å vise til enn dette; 950 kubikkmeter limtre er riktig nok en stor ordre. Og en jobb til SEK 15 mill. er isolert sett også et betydelig 26 Limtregruppen Spennende bygg: Korsvägen Vetenskapscenter skiller seg ut i sitt nærmiljø, både hva arkitektur og byggematerialer angår. Limtre skal prege Korsvägen Vetenskapscenter Signalbygg: Opplevelsesbygget Korsvägen Vetenskapscenter, sentralt beliggende vis-a-vis Liseberg fornøyelsespark, vekker oppsikt med sin moderne arkitektur sentralt i Göteborg. Illustrasjon: Wingårdh Arkitektkontor AB. oppdrag. Det er heller ikke det som påkaller oppmerksomheten, snarere byggets særpreg. - Ved siden av bygging av det nye biblioteket i Linköping er nok dette det mest spektakulære og uvanlige vi har gjort, sier teknisk direktør Lennart Axelsson. Rent teknisk er ikke konstruksjonene avanserte. Men det er noen «voksne» bjelker det er snakk om; de største er 23 meter lange og måler 500 x 1700 m.m. i høyde og bredde. - Hele tiden har vi hatt et godt og nært samarbeid med vårt norske søsterselskap Mocon, Moelven Limtre. En av våre største utfordringer nå, er å korte ned på leveringstidene mest mulig. Det er et problem så lenge vi ikke kan øke volumet på grunn av produksjonskapasiteten, forteller Axelsson. Materialvalget har det svenske Wingårdh Arkitektkontor AB i Göteborg stått for. Skjønt helt fritt stod de vel ikke. I følge prosjektleder Christer Petersson var det bevilget 50 statlige millioner kroner til prosjektet for å bygge det så miljøvennlig som mulig. - I løpet av perioden april til august 1998 gjennomførte oppdragsgiveren Korsvägen Vetenskapcentrum AB en arkitektkonkurranse. Juryen var enstemmig i sin dom, og valgte utkastet til Wingårdh Arkitektkontor Samarbeider: - Vi har utført mye montasjearbeid for Moelven Töreboda Limträ. Vi har god kontroll på framdriften, forsikrer Dan Esplund (th) i Töreboda Entreprenör AB, her sammen med Lennart Axelsson, Moelven Töreboda Limträ AB og Kenneth Larsson, TEAB. Magasinet Nr. 2-2000 som var de eneste som hadde valgt å bruke så mye tre i prosjektets hovedbygg, forteller han. Ideen med å bygge Korsvägen Vetenskapscenter er å stimulere barn og unge mennesker til studier innenfor naturvitenskap. Hele prosjektet har en kostnadsramme på SEK 350 mill. og er finansiert både gjennom statlige, kommunale og private midler. Prosjektet har latt seg realisere gjennom dannelsen av Korsvägen Vetenskapliga Center AB, som igjen eies av Stiftelsen Korsvägen, Göteborg Universitet, Chalmers Tekniska Högskola i Göteborg, Göteborg regionale kommunalforbund og næringslivet. - Målgrupper er barn og unge mennesker fra fem til 19 år. Bygget er også ment å være en inspirasjonskilde Magasinet Nr. 2-2000 for lærere, og en støtte og motivasjon i deres arbeid, forklarer Petersson. Bygget består av fem deler: Träskeppet, Glastrappan, Regnskogen, Stenkistan og Glasstaket. Fra foajeen vil det gå en skråbane opp til øverste nivå. Der vil man starte en vandring som skal følge vannets vei, fra en regnskur i høyfjellet, langs fjellbekken til vann, elv og videre til Østersjøen. Derfra går vandringen via den svenske vestkysten ut i de store havene, via verdens store floder og sjøer til regnskogene i Sør-Amerika. I byggets annen etasje skal det bygges en egen avdeling med muligheter til å gjøre fysikkeksperimenter og utforske moderne elektronikk. Med Liseberg som nærmeste nabo Vokser: I april og mai hadde Moelven Limtre en aktiv periode på byggeplassen. Her heises et nytt etasjeskille på plass. Limtregruppen Spennende bygg: Slik er tverrsnittet av Korsvägen Vetenskapscenter, sett fra syd. Illustrasjon: Wingårdh Arkitektkontor AB. Mye tre: - Oppdragsgiveren, Korsvägen Vetenskapliga Center AB valgte et utkast som la stor vekt på bruk av tre i prosjektets hovedbygg, forteller prosjektleder Christer Petersson (th), her sammen med Lennart Axelsson. blir nok Korsvägen «et must» for mange familier i framtidige ferieplaner. Laminated timber showcased at Korsvägen Vetenskapscenter Gothenburg: One of Gothenburg's largest intersections, Korsvägen, now has a new landmark. The three-storey laminated-timber faVade clearly distinguishes itself from both the nearby modern glass faVade of Hotel Gothia and the many brick buildings that are characteristic of this part of downtown Gothenburg. The 600,000 visitors who will pass through the entrance to the science centre (Korsvägen Vetenskapscentre) annually when it is completed in June 2001 will be impressed by the spectacular entryway. A 16 to17-metre-long projecting structure in laminated timber from Moelven Töreboda Limträ AB will be constructed using a concealed carrying structure that Moelven has used for several years now to build major wooden bridges. On 8 June next year, His Royal Highness Carl Gustaf will be responsible for the official ribbon cutting ceremony. 27
Sokna: - Med Moelven som ny eier opplever vi en helt annen fokus på trelast enn i Norske Skog hvor de valgte å satse mer og mer på papir. Det er selvfølgelig positivt for oss, men det har samtidig skapt en viss usikkerhet. Tidligere visste vi at vi hadde Norske Skogs solide egenkapital i ryggen. Situasjonen er ikke den samme i Moelven. Vi vet at Moelven er dyktige til å produsere trevarer, men vi lurer på om en ikke blir for kortsiktig i sine mål når det stilles så strenge krav til lønnsomhet i alle ledd fra første dag. Det er besluttet å legge ned vår komponentproduksjon. Den er ikke lønnsom i dag, men den kan kanskje bli det. Det svirrer en del spørsmål i matpausene, ja, forteller Bjørn Haukedalen og Jan Kristian Dalen. Begge er tillitsvalgte, henholdsvis i Lederne og i Fellesforbundet ved Moelven Soknabruket. Haukedalen og Dalen understreker likevel at eierskiftet ble godt mottatt på Soknabruket. - Det er ingen her hos oss som er særlig i tvil om at det var riktig at Moelven tok over treindustrien i Forestia. Men på den annen side; vi vet hva vi hadde, vi vet ikke sikkert hva vi får. I Moelven er det en voldsom fokus på at vi skal tjene penger på alt vi gjør med en gang. Vi vet at produksjonen av vinduskomponenter ikke er lønnsom nå, og at man derfor ønsker å avvikle denne avdelingen. Problemet er at folk da begynner å føle seg utrygge. Og er det helt sikk- 28 Timber Navneskiftet: Nye skilt viser at Forestia-epoken er over, også ved Soknabruket. – Moelven Soknabruket skal «på pallen»! ert at det som ikke er lønnsomt i dag, ikke er det i morgen? spør de. Fabrikksjef Bjørn Sorteberg har allerede brukt mye tid på å forsøke og forklare hva det innebærer for Soknabruket å få ny eier. - Jeg ser at det er behov for å gå grundig inn på dette. Det er viktig at vi har de ansatte med oss i den endringsprosessen vi nå går inn i. Som de tillitsvalgte selv sier, blir vi nå nødt til å stå på egne bein. I Moelven vektlegges at ansvar og myndighet skal ligge der resultatene skapes. For oss innebærer det økt fokus på merverdi, verdiskapning og foredlingsverdi framfor volum og kubikk. Med andre ord stikk imot tidligere praksis. Ved Soknabruket - som ved andre store sagbruk - har man innarbeidet sine vaner. Det er klart en må regne med at det kommer en del spørsmål når «På pallen»: Bjørn Sorteberg har ansvaret for Norges nest største sagbruk, og vet at det stilles store krav til Moelven Soknabruket. - Målet vårt er å komme «på pallen» og bli blant de tre beste, sier han. det plutselig kreves omstillinger. Det vi alle må være forberedt på, er at Moelven Soknabruket ikke kommer til å se ut slik det har sett ut de siste årene. Alle ansatte må mentalt innstille seg på forandringer, så blir det opp til oss i fellesskap og hver for oss å takle det på best mulig måte. Først og fremst handler det om å bevisstgjøre oss og skape de rette holdninger. Målet vårt er å komme «på pallen» og bli blant de tre beste blant sagbrukene i Moelven Timber, sier Sorteberg. Moelven Soknabruket er ingen hvem som helst i sagbruks- Norge. Bare Moelven Våler er større, målt i produsert volum. Med en årlig produksjon på 130.000 kubikkmeter saget virke står selskapet for cirka fem prosent av norsk trelastproduksjon, og har en årsomsetning på cirka 230 millioner kroner (NOK). Av sel- Magasinet Nr. 2-2000 Riktig investering: Fabrikksjef Bjørn Sorteberg og produksjonssjef Bjarne Hamar slår fast at den nye delesaga til 5,2 millioner kroner, og som er innkjørt på rekordtid, var riktig investering til rett tid. skapets 105 ansatte er 40 av dem fagarbeidere. Gjennomsnittsalderen er 40 år. Moelven Soknabruket har en teknisk og bygningsmessig standard som ligger langt over gjennomsnittet, og selskapet bør ikke ha grunn til å frykte at Moelven vil redusere investeringer til cirka 60 prosent av tidligere nivå. Likevel mener de tillitsvalgte at beslutningen om å legge ned komponentproduksjonen er et direkte resultat av nettopp dette. - På mange måter har vel de ansatte på Soknabruket vendt seg til et høyere investeringsnivå enn det som er vanlig. Moelven Soknabruket vil fortsatt være et av de mest moderne og fleksible sagbruk i Norge, mener Sorteberg. Flere tiltak er satt på dagsorden for å bedre lønnsomheten ved sagbruket, cirka tre mil nord for Hønefoss. Det ene justerverket er nedlagt, det er gjennomført reduksjoner i administrasjonen, det er investert 5,2 millioner kroner i ny moderne delesag som både skal bedre nøyaktigheten og øke skurutbyttet. Det skal bygges opp en ny markedsorganisasjon og utarbeides ny markeds- og tømmerstrategi. Dessuten skal interntransporten Magasinet Nr. 2-2000 Mange spørsmål: Bjørn Haukedalen (tv), tillitsvalgt i Lederne og Jan Kristian Dalen, tillitsvalgt i Fellesforbundet, har mange spørsmål til fabrikksjefen rundt de nye kravene som nå stilles til selskapet. effektiviseres, og det vil bli innført tre skift i vedlikeholdsavdelingen for å utnytte kapasiteten bedre. Dessuten har selskapet satt i gang et storstilt forskningsprosjekt på tørking av trevarer som er delfinansiert av Norges Forskningsråd. I løpet av 2002 skal Moelven Soknabruket under ledelse av produksjonssjef Bjarne Hamar, og med faglig støtte fra Norsk Treteknisk Institutt (NTI) og Norsk Institutt for Skogforskning (NISK) legge fram resultatet av hva som skjer med trevarer etter tørking. - Soknabruket har en godt utstyrt laboratorietørke som gir oss unike muligheter til å forske videre på det vi allerede vet om interaksjonen mellom ved- og vannmolekylene i trevirke, opplyser forstkandidat Peder Gjerdrum i NISK. Hele prosjektet har en kostnadsramme på fem millioner kroner. Den ene halvparten dekkes av Norges Forskningsråd, den andre er definert som egeninnsats. Arbeidet er delt i fire. Under ledelse av dr. scient Knut Magnar Sandland skal man kartlegge sprekkdannelser i kvist under tørking. I Sverige setter man i gang et eget prosjekt på furu, mens Gjerdrum skal lede et arbeid om trevirkets dynamiske fuktutvikling, det vil si endringer i fuktighet etter tørking og fram til varene leveres hos kundene. Siste delprosjekt er selve implementeringen. - Vi vet at det oppstår store variasjoner etter tørking. Målet er å skaffe oss tallmessige sammenlikninger over alle variabler, slik at vi til en hver tid, og under ulike klimatiske og fysiske forhold, med størst mulig presisjon kan anslå varens fuktighetsprosent så nøyaktig som mulig overfor kundene, sier Gjerdrum. Timber Fakta om Moelven Soknabruket • Moelven Soknabruket ble bygget i to trinn: I 1972 og 1975. Eieren var Skogeiernes Impregneringsverk (SI), som i 1949 etablerte en rundtvirkesavdeling med impregnering på Hen. SI var heleiet av daværende Drammensdistriktets Skogeierforening (DS). • I 1969 overtok virksomheten Kirkemoen Sag m/Botne Trelast i Vestfold, og i 1970 Sokna Dampsag m/Ringerike Trelast i Hole. • I løpet av 70-tallet ble virksomheten utvidet med Vikersund Sag & Høvleri, Gol Sag, Land Sag og Dokka Fabrikker. • I 1979 ble Soknabruket et 100 prosent eiet selskap i Norske Skogindustrier, for så å bli innlemmet i Forestia AS i 1998. • I januar 2000 ble Soknabruket overtatt av Moelven. • Moelven Soknabruket har i dag 105 ansatte, produserer 130.000 kubikkmeter saget virke og omsetter for 230 millioner kroner (NOK). • Selskapet ligger på Sokna, i Ringerike kommune, cirka tre mil nord for Hønefoss. Soknabruket joins the bandwagon Sokna: "With Moelven as our new owners, we're seeing a much sharper focus on timber operations than with Norske Skog, who were increasingly focusing on paper. Of course we welcome this, but it has also generated a degree of uncertainty. We know that Moelven are good at producing timber products, but we're concerned that they might be too short-term in their objectives, in imposing such stringent requirements for profitability at all stages from day one." That's the view of Bjørn Haukedalen and Jan Kristian Dalen, the trade union representatives of the management and workforce respectively at Moelven Soknabruket. "At Moelven, the priority is to assign responsibility and authority to the place where profits are generated," explained Bjørn Sorteberg, plant manager. "For us, that means greater focus on value added, rather than on volume and capacity. All our employees must prepare themselves mentally for changes, then it will be up to us, individually and collectively, to tackle the situation as best we can. Primarily it's a question of raising awareness and creating the right attitudes. Our aim is to join the bandwagon and become one of Moelven Timber's three best sawmills." 29
Page 1 and 2: Moelven Industrier ASA er et norsk
Page 3 and 4: Moelv: Anført av kronprins Haakon
Page 5 and 6: Karlskoga: - Moelvens erverv av For
Page 7 and 8: Røst: Du kryper (bokstavelig talt)
Page 9 and 10: Brumunddal: - Alle her var innforst
Page 11 and 12: Trollhättan: I midten av september
Page 13: Det er ingen hos Biong Arkitekter A
Page 17 and 18: Brøttum: I 1990 solgte Moelven Tre
Page 19 and 20: Koppang: Vi er i begynnelsen av jun
Page 21 and 22: 40 Moelven-konsernet Øker vi-føle

leser - Moelven Industrier ASA

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?