Verdistrek_2018

46
47
– Det er et flott grunnlag å begynne arbeidet på, mener
Solhaug.
– Vi er mer ydmyke enn før, mener barnevernansatt Geir
Morten Sæther.
– Det er nok den største forandringen jeg har opplevd i
mine ti år i barnevernet. Før var det mange flere konflikter.
Nå er vi flinkere på å treffe mennesker der de er. Jeg
prøver hele tiden å være bevisst på at jeg er et menneske
oppi det hele, og da er dette en ypperlig mulighet til å
utfordre seg selv enda mer på hva slags menneske man
er i møte med andre, sier han.
Stemningen og tankene når første dag er over, viser at de
ansatte begynner å glede seg til fortsettelsen.
På Lifjell måtte gjengen blant annet jobbe med «historien
sin», om hvorfor de selv ønsket å jobbe i barnevernet.
– Det er aldri et ubevisst valg. Alle har på et tidspunkt
tenkt at «dette skal jeg gjøre», og den historien vil vi at
skal komme fram i bevisstheten til de som jobber der,
forteller Ruben Gausdal.
– Vi mener den vil hjelpe dem i det daglige arbeidet, og å
finne motivasjonen til å stå i det de må stå i.
Oppgaven satte i gang en flom av ettertanke hos flere.
“Det er hardt og slitsomt å gå inn i sin
egen historie. Men det er viktig. Jeg tar
disse dagene med meg, både profesjonelt
og personlig.”
Eva Kohlmayer
“Om vi skal forvente at barna og
familiene skal åpne seg opp for oss, må
vi orke og tørre å se på hvem vi er når vi
møter dem.“
Sinclair-Sannes, Eva Kohlmayer og Heidi Lauritzen deler
noen tanker med hverandre etter en lang dag.
– Det er nødvendig at vi ser på oss selv i et kritisk lys hvis
vi skal klare å gjøre jobben vår bra.
Hun ble spesielt glad da leken ble løftet fram som viktig.
At de voksne må tørre og ville leke ga gjenklang hos den
drevne barnevernansatte.
– Det er i leken det læres best, og hjelper både barna og
oss å være mer tilstede. Jeg ble glad for å høre at dette er
noe vi må ha i fokus, forteller hun.
Eva Kohlmayer syntes det var fint å få mulighet til å
reflektere over hvem hun vil være som person.
“Jeg vil være en god person når jeg
møter andre. Jeg vil tørre å stille meg
sårbar, for de jeg møter er også sårbare.
Hvis jeg møter dem med knapphet eller
avvisning kan jeg ikke forvente at de vil
møte meg igjen, eller tør å dele og åpne
seg for meg.”
Tekst og foto: Siri L. Thorkildsen
Vi blir oss selv
og noe mer enn oss selv
– sammen.
Odd Kenneth Hillesund